Redigerer NSB Biltrafikk

[[File:NSB Biltrafikk Vikersund 2004.jpg|thumb|Veteranbusser fra NSB Biltrafikk i forbindelse med togets dag på [[Vikersund stasjon]] i 2004.{{byline|Øyvind Berg}}]]
'''NSB Biltrafikk''' var den delen av [[Norges Statsbaner]], senere [[Vy|NSB BA]], som stod for rutebiltrafikk, det vil si person- og godstrafikk på vei, fra de første forsøksrutene Selburuten, Karmøyruten og Lågendalsruten i 1925 og fram til 2000, da busstrafikken ble videreført i [[Vy Buss|Nettbuss]], mens godstrafikken ble skilt ut i [[Nettlast]] og solgt til [[Posten Norge]]. Opp gjennom årene har det vært omtalt som blant annet Statsbanenes bildrift, Statsbanenes bilruter og NSBs bilruter, mens navnet NSB Biltrafikk ble formelt tatt i bruk 1. september 1988, da det ble skilt ut som egen divisjon. 1. desember 1996 ble divisjonen gjort om til eget aksjeselskap og underkonsern til NSB. I tillegg til egne geografiske underavdelinger, hadde NSB Biltrafikk etter hvert skaffet seg en del hel- og deleide datterselskaper rundt om og blitt det største rutebilkonsernet i landet.

==Historie==
===Foranledningen for statsdrevne bilruter===
På starten av 1920-tallet begynte staten å se etter alternativer til å bygge ut små sidebaner som ofte var dyre å bygge, hadde svakt trafikkgrunnlag og ga lite inntekt tilbake, og i [[Stortingets vei- og jernbanekomité|Stortingets jernbanekomité]]s innstilling av 10. desember 1921, «om revisjon av prinsippene for jernbanebygging», kom man fram til at i hvert enkelt tilfelle også skulle se på muligheten for å heller satse på bilruter.<ref name="st-prp-117-1922" /> Fra 1908 og fram til da hadde [[Norsk rutebilhistorie|bilruter]] blitt startet mange plasser i landet, både i privat, kommunal, interkommunal og fylkeskommunal regi. Men staten ønsket å skaffe seg erfaring med dette på egen hånd, og man omtalte det derfor som «forsøk med statsdrevne automobilruter».

Allerede fra 1. februar 1920 hadde Statsbanene skaffet seg erfaring med bildrift da det ble opprettet en avdeling for utkjøring av gods i [[Oslo]]. Men dette var ikke snakk om rutetrafikk. Tidligere hadde utkjøringen vært gjort av andre, men ordningen hadde ikke fungert og man hadde tatt seg av oppgavene selv. I tillegg til utkjøring av gods ble bilene også brukt til blant annet henting av gods hos kundene, kjøring av gods og reisegods mellom [[Oslo Ø]] og [[Oslo V]], interne transporter for jernbaneverkstedene og kjøreoppdrag for andre statlige virksomheter i Oslo.<ref name="st-prp-1-1927" /> I driftsåret 1928-29 hadde avdelingen totalt 29 bensindrevne biler, ni [[Elektrisk bil|elektrisk drevne biler]] og én motorsykkel.<ref name="st-med-14-1930" />

Den 12. februar 1923 ble det nedsatt et utvalg bestående av fire medlemmer; to fra Statsbanene og to fra [[Vegdirektoratet]], som skulle utrede på hvilken måte og på hvilke strekninger man kunne sette igang statlig prøvedrift. Noen av forutsetningene var blant annet at bilrutene, i likhet med jernbanen, skulle kunne ta både passasjerer og gods, og at de også skulle overta postbefordringen på de aktuelle strekningene. I tillegg var det ønsket å bruke etter datidens standard store biler, og at man helst ønsket å kjøre helårsruter. Siden ordningen var tenkt som en erstatning for jernbane, ble både utbedring av veiene og styrket veivedlikehold der det var nødvendig tenkt å være en del av bilrutenes budsjett. På den tiden var ikke alle veier av en sånn standard at det var forsvarlig å kjøre biler på dem uten betydelige utbedringer. Der det fra før av fantes privat rutebildrift, ville disse rutebileierne bli innløst og materiellet i størst mulig grad brukes videre i forsøksdriften.

Utvalget utredet mulighetene for forsøksdrift på følgende seks ruter:
*[[Fåberg]] ([[Lillehammer]]) – [[Østre Gausdal|Østre]] og [[Vestre Gausdal]], 89,5&nbsp;km (''Gausdalsruten'')
*[[Skollenborg]] ([[Kongsberg]]) – [[Hvittingfoss]] – [[Larvik]], 92&nbsp;km (''Lågendalsruten'')
*[[Haugesund]] – [[Skudeneshavn]], 40&nbsp;km (''Karmøyruten'')
*[[Vadheim]] – [[Førde]] – [[Sandane]] (''Sogn–Nordfjordruten'')
*[[Hell]] – [[Selbu]] – [[Tydal]], 90&nbsp;km (''Selburuten'')
*[[Åmot (Modum)|Åmot]] – [[Sigdal]] – [[Eggedal]], 62&nbsp;km (''Sigdalsruten'')
I tillegg hadde man sett for seg strekningen [[Byglandsfjord]] – [[Ose]] – [[Bykle]] (''Setesdalsruten''), men det ble ikke gjort noen befaring på denne strekningen. På strekningen mellom Ose og Bykle hadde [[Setesdal Bilruter]] startet rutebiltrafikk i januar 1920. Også strekningen [[Voss]] – [[Gudvangen]] er nevnt i forbindelse med utredningen.

Av de seks utredede strekningene ble alle vegmessig ansett å kunne startes relativt umiddelbart, og med utbedringer av veiene fullført i løpet av de første driftsårene, med unntak av mellom Vadheim og Sandane, der man ikke ville anbefale rutebildrift med store biler før veiene var blitt betydelig utbedret. Der var det uansett rutebiltrafikk fra tidligere, og i desember 1920 var et interkommunalt selskap, [[Firda Billag]], blitt stiftet for å ta seg av trafikken på denne strekningen og tilstøtende lokalruter.

Mens utvalgets representanter fra Statsbanene ønsket forsøksrutene organisert under NSB, ønsket Vegdirektoratets representanter at de skulle organiseres under [[Statens vegvesen]]. Man kom til slutt fram til at rutene skulle organiseres under NSB, siden de i utgangspunktet var tenkt som et supplement til og erstatning for jernbanedrift på de aktuelle strekninger.<ref name="st-prp-103-1923" />

===De første forsøksrutene===
Av de fem rutene man anså at kunne startes, valgte man å satse videre på de tre mest trafikksterke; Karmøyruten, Lågendalsruten og Selburuten. Rutene skulle startes i 1925 og forsøksdriften skulle vare i tre år, og deretter evalueres for videre drift, eller eventuell nedleggelse eller overdragelse til lokale aktører. Allerede våren 1925, før forsøkrutene var kommet igang, ble det fremmet forslag om å stanse de nylig påbegynte anleggsarbeidene på [[Flåmsbana]] for heller å bygge vei og satse på bilruter, men forslaget ble avvist.<ref name="st-med-6-1925" />

I løpet av november og desember 1925 ble alle tre rutene startet. Forsøksdriften later til å ha vært såpass vellykket at innen forsøksperioden var over hadde Statsbanene også startet rutebilkjøring med passasjertrafikk i Trondheim og Stavanger, og med godstrafikk i Kristiansand. I tillegg var det i 1927 blitt fremmet forslag om å utsette de allerede påbegynte arbeidene med [[Voss]]–[[Granvin|Eide]]banen ([[Hardangerbana]]) og [[Namsos]]–[[Grong]]banen ([[Namsosbanen]]) og heller satser på rutebil, men forslaget ble avvist av jernbanekomitéen.

Forsøksdriften ble som planlagt avviklet etter tre år, og fra og med 1. desember 1928 ble alle tre rutene videreført med permanent drift på Statsbanenes budsjett, selv om Karmøyruten var den eneste som gikk med overskudd. Både Lågendalsruten og Selburuten gikk med underskudd, men anså det som en konsekvens av at man ikke hadde kommet fram til det rette materiellet eller den mest effektive driftsformen i løpet av forsøksperioden. Både i Lågendalen og Selbu var det opprinnelig anskaffet biler med firehjulsdrift. Disse hadde vist seg uegnede til å gå i rute, men godt egnet for snøbrøyting, noe som var en del av bilrutenes oppgaver. Man hadde også gjort forsøk med beltebil i rutetrafikk. Det ble også konkludert med at det materiellet man hadde overtatt fra tidligere drivere av rutene var ukurant for den driften man ønsket. I 1928-29 hadde forsøksrutene totalt 29 biler, mens de øvrige bilrutene ikke hadde flere enn ni.<ref name="st-med-14-1930" /><ref name="st-prp-88-1927" /><ref name="st-prp-69-1928" />

===Statsbanenes bilruter===
Hver geografiske enhet ble stort sett omtalt som en bilrute (i [[Singularis|entall]]), selv om den gjerne omfattet mange ruter og flere uavhengige stasjoneringssteder. De fleste fikk et navn som endte på «-ruten», mens noen bare ble omtalt som rutestrekningen den omfattet. Fra starten av 50-tallet ble navnene sentralt stort sett endret til «-ruta», selv om de nok lokalt hadde brukt det lenge. På midten av 1950-tallet la Statsbanene frem en større liste over bilruter de fant det naturlig å overta eller opprette, stort sett i sammenheng med bilruter de allerede hadde, eller i forbindelse med jernbanedriften.<ref name="st-prp-34-1955" /> Noen av dem ble senere overtatt, men mange ble også funnet urealistiske. Fra 1962 fikk alle enhetene navn som endte på «-rutene» (i [[Pluralis|flertall]]), unntatt Selburuta, Karmøyruta og Ålesundruta.<ref name="st-prp-1-1962-63" /> Bilrutene ble medlem av [[Norges Rutebileierforbund]] fra 1. juli 1972,<ref name="årsrapport1972" /> i forkant av samarbeidet rundt [[Linjegods]] som ble etablert 15. september samme år. Med unntak av Karmøyruta var enhetene underlagt de aktuelle jernbanedistriktene i området de opererte i.

===={{anchor|Selburuta}} Selburuten====
9. november 1925 ble Selburuten startet som den aller første statsdrevne bilruta.<ref name="st-prp-69-1928" /> I 1950 ble den utvidet fra Hell til Trondheim,<ref name="st-prp-71-1949" /><ref name="st-prp-1-1950" /> og fikk det året levert to beltebiler av typen [[Bombardier Snowmobile|Bombardier Snowmobile B12]] for bruk der det ikke var mulig å brøyte på vinteren.<ref name="bussbasen" /> Den geografiske enheten ble fra samme tid omtalt som ''Selburuta''. Senere gikk Selburuta inn i Trondheimsrutene.

===={{anchor|Karmøyruta}} Karmøyruten====
Karmøyruten startet 21. november 1925.<ref name="st-prp-69-1928" /> Det hadde egentlig siden 1915 vært planer om en 37,5&nbsp;km lang jernbane mellom Flotmyrområdet i Haugesund og Skudeneshavn, men som med mange andre sånne baneprosjekter ble det aldri noe av. Deler av ruta som Karmøyruten overtok var allerede drevet av selskapet ''Skudenes & Aakra Automobilselskab'' siden 1913.<ref name="havis1985-11-22" /> Fra rundt 1950 ble enheten omtalt som ''Karmøyruta''.

{{anchor|Haukeliruta}} 15. juni 1955 startet Karmøyruta opp godsrute mellom Haugesund og [[Bø stasjon|Bø]] i Telemark, kjent som ''Haukeliruta''.<ref name="st-prp-1-1956" /> Fra 10. oktober 1967 begynte man også å kjøre [[Container (transport)|container]]transport på strekningen.<ref name="årsrapport1967" /> Siden veien over [[Haukelifjell]] på den tiden ennå ikke var helårsvei, gikk ruta i stedet til [[Voss]] i vinterhalvåret.<ref name="s-tid-1597–1958" /> Veien over Haukelifjell ble i 1968 åpnet som helårsvei, som gjorde at Haukeliruta kunne drives hele året. I tillegg ble den utvidet med strekningen [[Odda]] – Bø fra 1. juli 1969.<ref name="st-prp-1-1968-69" /><ref name="årsrapport1969" />

Siden Karmøyruta ikke var naturlig knyttet til noe jernbanedistrikt hadde den organisasjonsmessig vært underlagt hovedadministrasjonen, men fra 1. januar 1973 ble den innordnet under Stavanger distrikt.<ref name="årsrapport1972" /> I 1989 ble Karmøyruta slått sammen med Stavangerrutene.

===={{anchor|Lågendalsruta|Lågendalsrutene}} Lågendalsruten====
19. desember 1925 kom også Lågendalsruten igang.<ref name="st-prp-69-1928" /> 26. mars 1945 fikk enheten en ny rute, ''Eikernruten'', som gikk fra Hvittingfoss langs [[Eikern]]s østside til [[Vestfossen]] og [[Drammen]].<ref name="st-prp-71-1949" /><ref name="eiker-digbib" /> I 1950 ble enheten utvidet med strekningene [[Hokksund]]–Åmot–[[Snarum]] og Hvittingfoss–[[Siljan]]–[[Skien]],<ref name="st-prp-71-1949" /><ref name="st-prp-1-1950" /> og ble siden da omtalt som ''Lågendalsruta''. Den ble fra 1951 utvidet med strekningene [[Rødberg]]–[[Geilo]], [[Hokksund]]–[[Skotselv]] og [[Kongsberg]]–[[Notodden]].<ref name="st-prp-1-1951" /> Fra 1962 er enheten omtalt som ''Lågendalsrutene''.

1. august 1968 overtok Lågendalsruta ''A/S Kongsberg Omnibusselskap'' med totalt 18 årsverk,<ref name="st-prp-1-1968-69" /><ref name="st-prp-1-1970-71" /> og samme året ''A/S Kongsbergruten'' med fire årsverk.<ref name="st-prp-1-1969-70" /> 1. juli 1975 ble Lågendalsrutenes ruter i Hallingdal på strekningen [[Ål]]–Geilo–Rødberg fusjonert inn i selskapet [[Hallingdal Billag]]. NSB fikk etter dette en eierandel på 19&nbsp;% mot at de overlot rutebilanlegg på Geilo og [[Dagali]], vognmateriell og annet til selskapet.<ref name="st-prp-174-1974-75" /><ref name="årsrapport1975" />

1. januar 1993 ble Lågendalrutene innlemmet i NSB Biltrafikk Drammen.

[[File:Rutebilstasjonen på Leütenhaven (1979).jpg|thumb|Buss fra Trondheimsrutene eller Selburuta på rutebilstasjonen på [[Leüthenhaven]] i Trondheim i 1979. Buss fra Hølonda Auto i bakgrunnen.]]
====Trondheimsrutene====
Den første av Statsbanenes bilruter i Trondheim ble startet 1. mai 1928 på strekningen Trondheim – [[Ranheim]]. I 1936 ble ruta utvidet østover til [[Vikhammer]] og senere til [[Malvik]]. Mot sør kjørte man i starten til [[Heimdal (tettsted)|Heimdal]], men utvidet i 1932 til [[Ringvål Statssanatorium]].<ref name="wikistrinda" /> Enheten overtok i 1950 ruta Sjøvoll–Trondheim fra rutebileier Enok Eide,<ref name="st-prp-1-1953" /> og i 1956 fikk man konsesjon på kjøring til Oppdal.<ref name="wikistrinda" /> I august 1974 ble noen av enhetens ruter i Trondheim overdratt til [[Trondheim Trafikkselskap]], med elleve busser og 34 sjåfører.<ref name="årsrapport1974" /> Senere ble Selburuta innlemmet i enheten.

===={{anchor|Stavangerrutene}} Bilruter i Stavanger distrikt====
De første av Statsbanenes bilruter i Stavanger ble opprettet på slutten av 1920-tallet. I 1935 ble rutene utvidet på [[Jæren]] med å overta ruta [[Undheim]]–[[Bryne]] og opprette rute Bryne–[[Sandnes]]–Stavanger via [[Kverneland]].<ref name="st-prp-1-1936" /> Videre utvidet man i 1951-53 med Stavanger–[[Egersund]], Egersund–Egerøy og Egersund–Tengsedal.<ref name="st-prp-1-1951" /><ref name="s-169-1955" /> Fra og med 1962 ble enheten omtalt som ''Stavangerrutene''.

1. mai 1975 ble en av enhetens ruter, ''Auklandruten'', med over i det nyoppstartede selskapet [[Stavanger og Omegn Trafikkselskap]] (SOT), som var en sammenslutning med fem andre busselskaper i byen. NSB bidro med fire busser og fikk en aksjepost i SOT på 3&nbsp;%.<ref name="årsrapport1975" /><ref name="st-prp-152-1975-76" /> I 1989 ble Karmøyruta innlemmet i enheten.

===={{anchor|Lillehammer–Vinstra|Lillehammer–Dombås}} Lillehammer–Ringebu====
I nedre del av [[Gudbrandsdalen]] slet jernbanen med å få passasjerer fordi traséen stort sett gikk på motsatt side av [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]] enn der bebyggelsen var, så for å bøte på det ønsket Statsbanene å opprette en bilrute mellom [[Lillehammer]] og [[Ringebu]]. Opprinnelig ønsket man å kjøre den selv, men det ble i stedet gjort avtale med et lokalt rutebilselskap. 15. september 1934 ble [[Gausdal Bilselskap]] tildelt konsesjon på ruta på vegne av NSB.<ref name="st-prp-1-1936" /><ref name="rutebil-gudbrand" /> I 1948 ble bilruta utvidet fra Ringebu til [[Vinstra]] og senere helt til [[Dombås]] i samarbeid med [[Ottadalen kommunale billag]].<ref name="rutebil-gudbrand" /><ref name="st-prp-1-1949" /> 1. juli 1960 ble denne ruta overlatt fullt og helt til de lokale selskapene, og var ikke lenger regnet som en av Statsbanenes bilruter.<ref name="st-prp-1-1961-62" />

===={{anchor|Horten–Tønsberg–Larvik|Vestfoldrutene}} Horten–Tønsberg====
I forbindelse med den vedtatte omleggingen fra smalspor til normalsport på [[Vestfoldbanen]] i samme trasé som tidligere, ble det våren 1938 foreslått fra ''Vestfold Reiseforening'' å opprette en direkte bilrute mellom [[Horten]] og [[Tønsberg]] for å gi de reisende mellom byene et bedre tilbud enn å måtte bytte mellom Vestfoldbanen og [[Hortenlinjen]] på [[Skoppum stasjon|Skoppum]]. Opprinnelig hadde enkelte forventet at Vestfoldbanen skulle flyttes og legges via Horten i forbindelse med ombyggingen. Ruta ble vedtatt, og startet mest sannsynlig opp samme år.<ref name="st-prp-86-1938" />

I 1950 ble den utvidet fra Tønsberg til [[Larvik]] og etter det omtalt som ''Horten–Tønsberg–Larvik''.<ref name="st-prp-71-1949" /><ref name="st-prp-1-1950" /> 1. juli 1959 ble ruta [[Skien]] – Larvik overtatt fra Halvor Halvorsen.<ref name="st-prp-1-1961-62" /> Fra og med 1962 ble enheten omtalt som ''Vestfoldrutene''. 1. juli 1965 overtok Vestfoldrutene ''Fredheim og Sundsaasens bilruter'' i [[Langangen]].<ref name="s-222-1965-66" />

1. januar 1980 ble det inngått avtale om at enheten skulle overta omtrent 60&nbsp;% av virksomheten til [[SH-Busslinjer]] i Drammensområdet. Mens den ene delen av virksomheten skulle gå inn i sammenslutningen [[Drammen og Omegn Busslinjer]], ble NSB tilbudt å kjøpe rutene langs [[Drammensfjorden]]. Det gjalt rutene til [[Sande (Vestfold)|Sande]] og [[Svelvik]] på vestsiden og [[Røyken]] og [[Hurum]] på østsiden.<ref name="st-prp-121-1979-80" /> Rutene ble overtatt 1. januar 1981, med 31 busser og 51 ansatte.<ref name="årsrapport1981" />

1. januar 1993 ble Vestfoldrutene innlemmet i NSB Biltrafikk Drammen.

===={{anchor|Odal-Eidsvollruten|Odal-Eidsvollruta|Odal-Eidsvollrutene}} Odalsruten====
I 1939 overtok Statsbanene driften av bilrutene mellom Oslo og [[Nord-Odal]], etter at de i flere år var drevet av private med sterke restriksjoner i konsesjonene for at de ikke skulle konkurrere mot jernbanen på strekningen mellom [[Skarnes]] og Oslo. Det hadde blant annet vært begrensning på fem passasjerer per tur, som tilsynelatende aldri ble overholdt.<ref name="s-154-1939" />

Stortinget hadde 22. juni 1938 vedtatt å etablere en statsdrevet bilrute mellom Oslo og [[Eidsvoll]] for å supplere [[Hovedbanen]], men at driften av ruta skulle kjøres på kontrakt av en privat rutebileier.<ref name="st-prp-87-1938" /> Ruta kom av forskjellige grunner aldri igang da, og fra 1. desember 1938 ble det i stedet startet prøvedrift med [[skinnebuss]] mellom Eidsvoll og [[Lillestrøm]]. På grunn av [[Norge under andre verdenskrig|krigen]] ble videre prøvedrift og igangsettelse av bilrute ikke prioritert, og først 25. november 1946 ble ruta startet opp av Statsbanene selv. Av praktiske årsaker ble etter hvert en av bussene på ruta stasjonert i Nord-Odal, og begynte å ta opp passasjerer også før Eidsvoll. Strekningen mellom [[Gullverket]] og Eidsvoll var fra før av trafikkert av rutebileier Arthur Olsen (''Eidsvold Rutebilsentral''), men siden bussen til Oslo ikke tok opp lokalt reisende var det ikke ansett som noe stort problem. Likevel kom man i 1947 fram til at det var best å innløse rutebileieren og overta denne strekningen alene. Da fikk man bilruter mellom Odalen og Oslo både via Skarnes og Eidsvoll, og man valgte å slå dem sammen til én enhet under navnet ''Odal-Eidsvollruten'',<ref name="st-prp-1-1947" /><ref name="st-prp-121-1947" /> fra rundt 1950 ''Odal-Eidsvollruta''. I juni 1953 ble det etter forhandlinger med den da avdøde rutebileierens etterlatte vedtatt å overta resten rutebileierens ruter i området og tilhørende rutebilanlegg på Eidsvoll.<ref name="s-239-1953" /> Overtakelsen fant sted 1. juli 1954.<ref name="st-prp-1-1955" />

I forbindelse med at Statsbanene overtok en del private bilruter i Kongsvingerområdet i 1957, overtok Odal-Eidsvollruta også en rute i Odal og en forpaktet rute i [[Nes (Akershus)|Nes]], del av ''Nes Forenede Bilruter'' (NFB).<ref name="årsrapport1958" /><ref name="årsrapport1959" /> Senere også et par andre ruter fra NFB, etter hvert omtalt som ''Dysterudrutene''.<ref name="st-prp-69-1959" /> Fra 1962 ble enheten omtalt som ''Odal–Eidsvollrutene''. 1. november 1975 gikk Odal–Eidsvollrutene og Hølandsrutene inn i kontraktskjøring for Oslo og Akershus' nystartede kollektivtrafikkselskap [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]].<ref name="årsrapport1975" />

1. januar 1992 ble Odal–Eidsvollrutene innlemmet i NSB Biltrafikk Lillestrøm.

===={{anchor|Aurskog–Hølandsbanens bilruter|Hølandsrutene}} Urskog–Hølandsbanens bilruter====
1. januar 1945 overtok NSB [[Urskog–Hølandsbanen]], og dermed også Urskog–Hølandsbanens bilruter,<ref name="st-prp-2-1946" /> Etter som NSB døpte om banen til ''Aurskog–Hølandsbanen'' i 1947, fulgte også bilrutene etter og ble hetende ''Aurskog–Hølandsbanens bilruter''. Stedet Urskog hadde endret navn til [[Aurskog]] i 1908. I starten av 1948 ble det vedtatt å utvide Urskog–Hølandsbanens bilruter med rute fra [[Rømskog]] og [[Setskog]] til Oslo, inkludert to sideruter.<ref name="st-prp-160-1947" />

Etter 1962 ble enheten omtalt som ''Hølandsrutene'', og 1. januar 1992 ble den innlemmet i NSB Biltrafikk Lillestrøm.

[[File:Volvo-NSB-Aandalsnes-AAlesund2-hh.jpg|thumb|1967 Volvo B57-60 kombibuss med [[T. Knudsen Karosserifabrikk|Knudsen]]-karosseri fra Ålesundruta.{{byline|Halvard Hatlen}}]]
===={{anchor|Ålesundruta}} Åndalsnes–Ålesund====
Våren 1946 ble det satt igang prøvedrift med en godsrute mellom [[Åndalsnes]] og [[Ålesund]].<ref name="st-prp-2-1946" /> I 1948 gikk den fra å være en forsøksrute med bare godstrafikk til å bli en fullverdig bilrute med både gods- og passasjertrafikk.<ref name="st-prp-51-1948" /> I 1951 fikk den overta ''Rypdal Auto A/S'' (''Tresfjordruta''), som hadde trafikk langs hovedruta.<ref name="st-prp-1-1951" /> Fra rundt 1952 ble det også kjørt en sommerrute mellom Åndalsnes og Dombås.<ref name="årsrapport1953" /> Siden 1962 var enheten kjent som ''Ålesundruta''.

1. januar 1985 ble enheten i Ålesund innlemmet i det nyopprettede [[Ålesund Bilruter]]. Samtidig ble det opprettet en ny godstransportenhet i Åndalsnes som videreførte godsdelen av den tidligere rutebilenheten.<ref name="årsrapport1985" />

====Ås–Drøbak====
Bilruten [[Ås stasjon|Ås]]–[[Drøbak]] hadde vært drevet på et løyve som utløp ved utgangen av 1945, men også den tidligere driveren av ruta ble arrestert for [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvik]], og da ble driften midlertidig overført til den mangeårige sjåføren. Men da materiellet brøt sammen høsten 1945 ble den midlertidig overtatt av [[Schøyens Bilcentraler]]. Fem forskjellige aktører hadde søkt om konsesjonen, deriblant Statsbanene og Schøyens Bilcentraler, og høsten 1946 ble den tildelt Statsbanene, blant annet fordi ruta fungerte som en forlengelse mellom Drøbak og [[Østfoldbanen]].<ref name="st-prp-93-1946" /> Rundt 1956 ble ruta innlemmet i Aurskog–Hølandsbanens bilruter.

[[File:Kombinert-NSBbil-hh.JPG|thumb|1964 Volvo B715-18 kombibuss med Larvik-karosseri fra Krøderenrutene.{{byline|Halvard Hatlen}}]]
====Krøderenrutene====
1. mars 1953 ble det opprettet bilrute på strekningen [[Vikersund]] – [[Krøderen]],<ref name="st-prp-1-1954" /> og tok etter hvert over all persontrafikken på [[Krøderbanen]]. I de kommende årene overtok enheten blant annet ruta [[Hønefoss]] – Veholt – Tyristranddelet fra Johan Glasrud,<ref name="s-177-1954" /> og Narverud – Hønefoss.<ref name="st-prp-1-1957" /> I 1971 overtok enheten rutene til Martin Vinnord i [[Prestfoss]].<ref name="årsrapport1971" /> 1. april 1975 overtok enheten ''P.O. Hermundsgårds bilruter'', og 1. januar 1976 ''Herbrand Haraldseths Bilruter''. Begge i nedre Hallingdal, og begge hadde ruter som gikk parallelt med enten NSBs bilruter eller med toget.<ref name="st-prp-55-1975-76" /><ref name="årsrapport1975" />

1. januar 1993 ble Krøderenrutene innlemmet i NSB Biltrafikk Drammen.

====Mysen–Ørjerutene====
1. januar 1956 ble ''Kværners Bilcentral'' i [[Ørje]] overtatt av Statsbanene. Selskapet hadde for det meste lokalruter i Ørjeområdet, men også en grensekryssende ekspressrute på strekningen Oslo – Ørje – [[Töcksfors]].<ref name="st-prp-1-1957" /> Enheten ble etter hvert innlemmet i Aurskog–Hølandsbanens bilruter,<ref name="st-prp-1-1961-62" /> men fra 1. mai 1961 ble rutene i [[Mysen]]- og Ørjeområdet innlemmet i det nyopprettede [[Østfold Bilruter]], der Statsbanene var majoritetseier.<ref name="st-prp-1-1962-63" />

====Jaren–Røykenvik–Hov i Land====
1. januar 1957 startet man bilruter på strekningen mellom [[Jaren]] og [[Røykenvik]] og videre til [[Hov (tettsted)|Hov i Land]], etter at persontrafikken på [[Røykenvikbanen]] ble lagt ned.<ref name="st-prp-1-1958" /> 1. mai 1959 ble ruta innlemmet i sammenslutningen [[Hadeland Bilselskap]], der NSB ble medeier.<ref name="st-prp-1-1961-62" /><ref name="årsrapport1959" />

[[File:Volvo-NSB-Flisa-hh.jpg|thumb|1963 Volvo B615-97 med [[T. Knudsen Karosserifabrikk|Knudsen]]-karosseri fra Kongsvingerrutene.{{byline|Halvard Hatlen}}]]
===={{anchor|Kongsvingerrutene}} Statsbanenes bilruter, Kongsvinger====
15. august 1957 ble en ny enhet opprettet på [[Kongsvinger]] under navnet ''Statsbanenes bilruter, Kongsvinger''. Den overtok flere tidligere private bilruter i Kongsvinger- og [[Solør]]området.<ref name="årsrapport1958" /> Fra 1962 ble enheten omtalt som ''Kongsvingerrutene''.

1. januar 1992 ble Kongsvingerrutene slått sammen med Elverumsrutene og senere innlemmet i NSB Biltrafikk Lillestrøm.

===={{anchor|Elverumsrutene}} Elverum Bilruter====
1. januar 1976 overtok Statsbanene alle aksjene i ''[[Elverum Bilruter]] A/S'',<ref name="st-prp-55-1975-76" /> som fra 1. januar 1977 ble fullverdig innlemmet under navnet ''Elverumsrutene''.<ref name="st-prp-111-1976-77" />

1. januar 1992 ble Elverumsrutene innlemmet i Kongsvingerrutene og senere i NSB Biltrafikk Lillestrøm.

===Biltrafikkdivisjonen===
I forbindelse med en større omorganisering av NSB ble NSB Biltrafikk skilt ut som en egen divisjon fra 1. september 1988. Biltrafikkdivisjonen omfattet all egen virksomhet med buss og lastebil, og eierinteresser i 11 aksjeselskaper.<ref name="årsrapport1988" /> Blant de viktigste aksjeselskapene Biltrafikkdivisjonen hadde eierinteresser i ved opprettelsen var [[Aust-Agder Trafikkselskap]], [[Bergen-Hardanger-Voss Billag]], [[Gauldal Billag]], [[Hadeland Bilselskap]], [[Skjeberg-Sarpsborg-Varteig Bilselskap]], [[Østfold Bilruter]] og [[Ålesund Bilruter]].<ref name="årsrapport1989" />

De forskjellige enhetene var nå ikke lenger underlagt jernbanedistrikter (som i sin helhet opphørte fire måneder senere), og med det ble de også slått sammen til enda større enheter.

====NSB Biltrafikk Vestlandet====
1. mars 1989 ble alle enhetene på sør- og vestlandet slått sammen til en større enhet som blant annet bestod av de tidligere Stavangerrutene og Karmøyruta. Enhetens hovedsete var i Stavanger.<ref name="årsrapport1988" />

I 1998 vant NSB Biltrafikk Vestlandet et anbud på strekningen [[Bryne]] – [[Sola]] – [[Ålgård]] for [[Rogaland fylkeskommune]] (senere [[Rogaland Kollektivtrafikk]]) med oppstart i 1999.<ref name="toi2006" /><ref name="bussanbud-rogaland" />

====NSB Biltrafikk Lillestrøm====
1. januar 1992 ble biltrafikkvirksomhetene i Akershus, Odal–Eidsvollrutene og Hølandsrutene, samlet i én enhet på [[Lillestrøm]]. Samtidig ble også enhetene i Hedmark, Elverumsrutene og Kongsvingerrutene, samlet til én enhet på Kongsvinger.<ref name="årsrapport1991" /> I 1993/94 ble også enheten på Kongsvinger slått sammen med Lillestrøm.<!-- Kongsvinger-enheten er nevnt i årsrapport for 1993, men ikke i den for 1994, så mest sannsynlig skjedde det ved årsskiftet. -->

I 1995 ble noen av de første bussanbudsrundene i Norge gjennomført, og NSB Biltrafikk Lillestrøm vant både den nyopprettede rute 364 [[Blystadlia]]–[[Helsfyr]] for [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] og [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]]–Solemskogen og Brekkekrysset–[[Maridalen]] for [[Oslo Sporveier]]. Alle disse hadde oppstart i 1996.<ref name="toi2006" /><ref name="årsrapport1995" /> To nye anbudskontrakter ble også vunnet i 1996.<ref name="årsrapport1996" />

====NSB Biltrafikk Drammen====
1. januar 1993 ble Lågendalsrutene, Krøderenrutene og Vestfoldrutene slått sammen til én enhet med hovedsete i Drammen.<ref name="årsrapport1992" /> Høsten 1992 gikk NSB inn for å overta tre mindre bilruter i Larvik; ''B.S.L. Bilruter Vest'', ''B.S.L. Bilruter Øst'' og ''Bilruter Østre Halsen–Rekkevik''.<ref name="årsrapport1992" /> Disse ble overtatt av NSB Biltrafikk Drammen i februar 1993.<ref name="årsrapport1993" /> I 1994 ble også ''A/S Modumsrutene'' overtatt.<ref name="årsrapport1994" />, mens ''Kjell Lindhjem Bilruter'' og ''Lindhjem Reiser'' i Larvik ble overtatt i mai 1998.<ref name="nho2014" />

====NSB Biltrafikk Trondheim====
NSB Biltrafikk Trondheim omfattet tidligere Trondheimsrutene og Selburuta. Disse var slått sammen en del tidligere.

===NSB Biltrafikk AS===
Allerede 26. juni 1995 besluttet styret i NSB at NSB Biltrafikk skulle bli skilt ut som eget aksjeselskap fra 1. januar 1996, samtidig som [[NSB Reisebyrå]], men det lot seg ikke gjennomføre innen den datoen. Likevel opprettet man i 1995 navnet ''NSB Bussgruppen'' for å kunne markedsføre aktivitetene i NSB Biltrafikk og i datterselskapene samlet. En av hovedgrunnene for å gjøre NSB Biltrafikk til et aksjeselskap var for å ha mulighet til å delta i anbudskonkurranser på like vilkår som andre selskaper, både med norske og utenlandske eierinteresser.<ref name="årsrapport1995" />

1. desember 1996, samtidig med at det gamle NSB ble splittet til infrastrukturforvaltningsorganet [[Jernbaneverket]] og transportkonsernet [[Vy|NSB BA]], ble Biltrafikkdivisjonen skilt ut i ''NSB Biltrafikk AS'', som et eget datterselskap og underkonsern til NSB BA.<ref name="årsrapport1996" /> De geografiske enhetene var stort sett de samme som under Biltrafikkdivisjonen, mens utvidelser skjedde ved å kjøpe opp andre rutebilselskaper som stort sett ble værende som datterselskaper.

===Deltakelse i andre selskaper og trafikk===
I 1928 fremmet distriktssjefen i Bergen jernbanedistrikt forslag om at Statsbanene sammen med [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] (HSD) og eventuelle andre interessenter skulle etablere et aksjeselskap for rutebildrift på den nyåpnede fjellveien mellom [[Eidfjord]] og [[Haugastøl stasjon|Haugastøl]] for å tilby kombinerte reiser med [[Bergensbanen]] til turistene som kom med de «flytende hotellene» ([[cruiseskip]]ene) som hadde begynt å innta de vestlandske fjordene. Dette møtte sterk motstand lokalt, der man i nesten ti år hadde kjørt lokale bilruter med tap i påvente av at veien til Haugastøl skulle åpne. Statsbanene på sin side hevdet rett til å drive rutebildrift på veien siden den var statsfinansiert, og en tredjedel var finansiert av Statsbanene. Ved avstemning i Stortinget i 1929 ble forslaget ikke vedtatt.<ref name="dok2-1929" /> I 1931 kom distriktssjefen i Bergen igjen med et forslag om å opprette bilrute i forbindelse med en nybygd vei. Denne gangen var det strekningen mellom [[Garnes|Tunes]] og [[Trengereid]], en strekning der kun toget hadde trafikkert tidligere, som ble utbygd. Mens det tidligere hadde vært små bilruter som kjørte hver sin korte strekning, ønsket man å ha en sammenhengende rute helt fra [[Bergen]] til [[Norheimsund]] og [[Øystese]] i Hardanger. 22. juni 1933 ble aksjeselskapet [[Bergen-Hardanger Billag]] (BHB) etablert med NSB som største aksjonær med to tredjedeler av aksjene, mens den øvrige tredjedelen ble delt likt mellom HSD, ''Bergens Automobil-Vognmandsforening'' og ''Norheimsund-Øystese Bilcentral''. Ruten ble startet 1. juli samme år.<ref name="st-prp-63-1932" /><ref name="st-med-9-1935" /> I 1965 ble NSB også med på eiersiden i selskapet [[Bergen-Dale-Voss Billag]], og fra 1. januar 1978 ble all aktiviteten i dette selskapet, BHB og [[Voss-Stalheim-Gudvangen Automobillag]] overført til det nystartede selskapet [[Bergen-Hardanger-Voss Billag]] (BHV), der NSB fortsatt var største eier foran HSD. I mai 1997 solgte NSB alle sine aksjer i BHV til HSD.<ref name="nsb1997-05-15" />

I 1955/56 kjøpte Statsbanene 15 aksjer i ''Midtre Gauldal Billag A/S'', en av forløperne til [[Gauldal Billag]] som ble stiftet i 1964.<ref name="st-prp-1-1957" /> Aksjeposten ble solgt i løpet av 90-tallet. 1. mai 1959 ble NSB medeier i sammenslutningen [[Hadeland Bilselskap]], der ruta Jaren–Røykenvik–Hov i Land ble innlemmet.<ref name="st-prp-1-1961-62" /><ref name="årsrapport1959" /> 1. mai 1961 ble [[Østfold Bilruter]] opprettet som et nytt aksjeselskap med NSB som majoritetseier. Selskapet overtok NSBs ruter i Mysen- og Ørjeområdet og ''Indre Østfold Bilruter A/L''.<ref name="st-prp-1-1962-63" />

1. mai 1975 gikk NSB inn i det nystartede [[Stavanger og Omegn Trafikkselskap]] (SOT) med en av rutene i byen, og fikk med det en aksjepost i selskapet på 3&nbsp;%.<ref name="st-prp-152-1975-76" /><ref name="årsrapport1975" /> På et senere tidspunkt overtok NSB også en mindre aksjepost i [[Sokndal Bilruter]], men denne ble solgt i 1990.<ref name="årsrapport1990" /> Aksjeposten i SOT ble solgt noe senere. 1. juli 1975 fikk NSB en eierandel i [[Hallingdal Billag]] på 19&nbsp;% som kompensasjon for at man overlot noen ruter og rutebilanlegg i Hallingdal til selskapet.<ref name="st-prp-174-1974-75" /><ref name="årsrapport1975" /> I 1990 solgte NSB seg ut av selskapet.<ref name="årsrapport1990" />

1. januar 1985 ble [[Ålesund Bilruter]] etablert med rutene til Ålesundruta, Landes Rutebiler og Øvrevolls Rutebiler. I det nye selskapet eide NSB 50&nbsp;%, mens [[Ålesund kommune]] og [[Møre og Romsdal fylkeskommune]] eide 25&nbsp;% hver.<ref name="årsrapport1985" /> I 1986 gikk NSB inn som eier i [[Aust-Agder Trafikkselskap]], som var en videreføring av rutebilaktivitetene i det som fram til da var [[Arendals Dampskibsselskab]].

I andre halvdel av 90-tallet ble flere rutebilselskaper kjøpt opp og videreført som datterselskaper. I mai 1996 ble en eierandel på 95,4&nbsp;% i [[Helgeland Bilruter]] i [[Mosjøen]] overtatt,<ref name="årsrapport1996" />, i april 1997 ble [[Bjerkreim Bilselskap]] i [[Vikeså]] overtatt, i januar 1998 ble ''O. Johansens Bilruter AS'' i Horten overtatt, 1. mai 1998 ble [[Øst-Telemark Automobilselskap]] og [[TIMEkspressen]] på Notodden overtatt,<ref name="nsb1998-04-23" /> og i oktober 1999 ble [[Drammen og Omegn Busslinjer]] overtatt.<ref name="nho2014" />

[[Fil:N.S.B. buss FB-59-043-B1-07 01 1.jpg|mini|''Europabus'' med amfigulv i Trondheim i 1959. 1956 Scania-Vabis B71 med Lier-karosseri, opprinnelig levert til Urskog–Hølandsbanens bilruter.{{Byline|Klaus Forbregd}}]]
====Europabus====
Fra 1952 kjørte Statsbanene sommerruter under navnet ''Europabus'' i samarbeid med de svenske selskapene SJ Buss og Linjebuss. Europabus ble kjørt med flotte turbusser, ofte med amfigulv, sånn at alle kunne se framover. I tillegg hadde enkelte av dem av- og påstigning via dør helt bak i hekken, for å fungere både i Norge og i Sverige, hvor det fortsatt var [[venstrekjøring]]. De norske Europabus-rutene gikk på strekningene Oslo – Larvik og Oslo – [[Göteborg]] ([[Malmö]]), mens de svenske selskapene hadde ruter nedover på kontinentet.<ref name="årsrapport1953" /><ref name="årsrapport1954" /> Senere har det også blitt kjørt Oslo – [[Karlstad]] – [[Stockholm]] og Trondheim – [[Storlien]] – [[Östersund]] i samarbeid med SJ Buss.<ref name="årsrapport1960" /> Fra 1963 ble disse rutene tatt ut av Europabus.<ref name="årsrapport1963" />

====Norwegian Fjord Line====
Fra rundt 1960 kjørte man også en turistrute mellom Oslo og Bergen under navnet ''Norwegian Fjord Line'' i samarbeid med blant annet Bergen–Hardanger Billag, [[Voss-Stalheim-Gudvangen Automobillag]] og [[Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap]].<ref name="årsrapport1960" />

====Grenland Buss AS====
I 1993 kjøpte NSB 85&nbsp;% av aksjene i [[Ødegaardens Bilruter]] i [[Bamble]] med 33 busser og 44 ansatte.<ref name="årsrapport1993" /> I juni 1995 kjøpte NSB alle aksjene i ''Kjell Lindhjem AS'', som igjen hadde datterselskapet [[BO-bussene|BO-Bussene]] med trafikk i Skien og [[Porsgrunn]].<ref name="årsrapport1995" /> I januar 1996 ble resten av aksjene i Ødegaardens Bilruter kjøpt opp, og 15. november 1997 ble selskapet fusjonert med BO-Bussene til ''Grenland Buss AS''. I januar 1998 overtok Grenland Buss selskapet ''Ringsjø & Sønn Bilruter A/L'' i [[Langesund]].<ref name="nho2014" />

====Ringeriksbuss AS====
I 1994 kjøpte NSB 85&nbsp;% av aksjene i [[Engeseth Busslinjer]] på Hønefoss.<ref name="årsrapport1994" /> I juli 1996 kjøpte NSB resten av selskapet, og i januar 1997 også [[Valdresbussen]].<ref name="nsb1997-01-31" /> 1. juli 1998 fusjonerte selskapene til ''Ringeriksbuss AS''.<ref name="nho2014" />

===Buss- og godstrafikk skiller lag===
Fra 10. februar 2000 skilte buss- og godsdelene av NSB Biltrafikk lag. Bussdelen fikk navnet [[Vy Buss|Nettbuss]], mens godsdelen ble gitt navnet [[Nettlast]].<ref name="presse2000-02-09" /> Med en gang var det kun snakk om endring av navn og profilering, der de fleste datterselskapene fikk nye navn, men i løpet av våren/sommeren ble godsaktivitetene ført over i et eget selskap, som igjen ble solgt til [[Posten Norge]] 15. november 2000.<ref name="aftenbladet2000-11-15" />

===Organisasjonsstruktur før oppsplittingen===
<ref name="presse2000-02-09" />
;Geografiske enheter
*NSB Biltrafikk Vestlandet
*NSB Biltrafikk Lillestrøm
*NSB Biltrafikk Drammen
*NSB Biltrafikk Trondheim
;Datterselskaper
*[[Aust-Agder Trafikkselskap]]
*[[Bjerkreim Bilselskap]]
*[[Drammen og Omegn Busslinjer]]
*[[Fjerdingen Busstrafikk]]
*Grenland Buss
*[[Hadeland Bilselskap]]
**Hadeland Bilselskap Transport (HBS Trans)
*[[Helgeland Bilruter]]
**Helgeland Gods
*O. Johansens Bilruter
*Ringeriksbuss
*Sørvest Expressen
*Travel Service
*[[Øst-Telemark Automobilselskap]]
**[[TIMEkspressen]] Telemark
*[[Østfold Bilruter]]
*[[Ålesund Bilruter]]
I tillegg inngikk en del mindre eierandeler i blant annet driftsselskaper for rutebilstasjoner.

==Referanser==
<references>
<ref name="st-prp-117-1922">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1922&paid=2&wid=b&psid=DIVL89&pgid=b_0013 |tittel=St. prp. nr. 117 (1922): Om anlegg av nye jernbaner |side=93 |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1922-06-16}}</ref>
<ref name="st-prp-103-1923">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1923&paid=2&wid=a&psid=DIVL1319&pgid=a_1125 |tittel=St. prp. nr. 103 (1923): Om igangsettelse av forsøk med statsdrevne automobilruter |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1923-08-31}}</ref>
<ref name="st-med-6-1925">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1925&paid=2&wid=a&psid=DIVL1416&pgid=a_1129 |tittel=St. med. nr. 6 (1925): Om Flåmsbanens byggemåte |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1925-05-08}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1927">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1927&paid=1&wid=b&psid=DIVL1183&pgid=b_0738 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1927): Statsbanenes drift |side=18 |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1927-01-05}}</ref>
<ref name="st-prp-88-1927">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1927&paid=2&wid=b&psid=DIVL604&pgid=b_0357 |tittel=St. prp. nr. 88 (1927): Om utsettelse av arbeidet på Voss–Eidebanen og Namsos–Grongbanen og om erstatning av disse sidebaner med automobilruter, veier m. v. |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1927-06-24}}</ref>
<ref name="st-prp-69-1928">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1928&paid=2&wid=a&psid=DIVL880&pgid=a_0655 |tittel=St. prp. nr. 69 (1928): Om fortsettelse av driften ved de av staten forsøksvis igangsatte automobilruter, Karmøyruten, Lågendalsruten og Selburuten |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1928-03-30}}</ref>
<ref name="dok2-1929">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1929&paid=5&wid=a&psid=DIVL73&pgid=a_0025 |tittel=Dokument nr. 2 (1929): Angående automobilrutetrafikk på strekningen Eidfjord–Haugastøl |utgiver=Statsbanenes hovedstyre |dato=1929}}</ref>
<ref name="st-med-14-1930">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1930&paid=2&wid=b&psid=DIVL940&pgid=b_0926 |tittel=St. med. nr. 14 (1930): Om beretning angående Statsbanenes drift i terminen 1928/29 |sider=10-11 |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1930-02-21}}</ref>
<ref name="st-prp-63-1932">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1932&paid=2&wid=a&psid=DIVL857&pgid=a_0749 |tittel=St. prp. nr. 63 (1932): Om avviklingen av biltrafikken på veistrekningen Bergen—Trengereid—Hardanger m. v. |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1932-05-21}}</ref>
<ref name="st-med-9-1935">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1935&paid=2&wid=a&psid=DIVL1632&pgid=a_1714 |tittel=St. med. nr. 9 (1935): Om beretning angående Statsbanenes drift i terminen 1933–1934 |side=16 |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1935-02-01}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1936">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1936&paid=1&wid=b&psid=DIVL1111&pgid=b_0782 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1936): Statsbanenes drift |side=26 |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1935-12-20}}</ref>
<ref name="st-prp-86-1938">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1938&paid=2&wid=a&psid=DIVL1274&pgid=a_1105 |tittel=St. prp. nr. 86 (1938): Om drift for statsbanenes regning av bilrute Horten—Tønsberg |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1938-04-29}}</ref>
<ref name="st-prp-87-1938">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1938&paid=2&wid=a&psid=DIVL1278&pgid=a_1111 |tittel=St. prp. nr. 87 (1938): Om statsbanenes igangsettelse av bilrute Oslo—Eidsvoll, til supplering av togordningen |utgiver=[[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] |dato=1938-04-29}}</ref>
<ref name="s-154-1939">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1939&paid=6&wid=a&psid=DIVL3003&pgid=a_1278 |tittel=Tillegg til budgett-innst. S. nr. 154 (1939): Om statsbanenes overtakelse av bilruten Oslo—Odal |utgiver=Stortingets vei- og jernbanekomité |dato=1939-06-05}}</ref>
<ref name="st-prp-2-1946">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=1&wid=c&psid=DIVL2381&pgid=c_1622 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 2 (1946): Statsbanenes drift |side=10 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1946-06-13}}</ref>
<ref name="st-prp-93-1946">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=2&wid=a&psid=DIVL1304&pgid=a_1097 |tittel=St. prp. nr. 93 (1945—46): Om statsbanenes overtakelse av bilruten Ås—Drøbak |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1946-09-27}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1947">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1947&paid=1&wid=a&psid=DIVL2756&pgid=a_2048 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1947): Statsbanenes drift |side=26 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1947-01-10}}</ref>
<ref name="st-prp-121-1947">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1947&paid=2&wid=a&psid=DIVL1675&pgid=a_1271 |tittel=St. prp. nr. 121 (1947): Om statsbanenes overtagelse av bilruten Eidsvoll—Gullverket og forlengelse av ruten til Nord-Odal |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1947-06-06}}</ref>
<ref name="st-prp-160-1947">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1947&paid=2&wid=a&psid=DIVL1929&pgid=a_1557 |tittel=St. prp. nr. 160 (1947): Om statsbanenes overtakelse av bilruten Rømskog—Setskog—Oslo med sideruter Tangen—Grasmo—Bolfoss og Setskog—Kolstadkrysset—Skogheim |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1947-10-17}}</ref>
<ref name="st-prp-51-1948">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1948&paid=2&wid=a&psid=DIVL806&pgid=a_0369 |tittel=St. prp. nr. 51 (1948): Om drift av bilrute for statsbanenes regning på strekningen Åndalsnes—Ålesund |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1948-04-02}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1949">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=1&wid=b&psid=DIVL1308&pgid=b_0832 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1949): Statsbanenes drift |side=24 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1949-01-07}}</ref>
<ref name="st-prp-71-1949">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=2&wid=a&psid=DIVL909&pgid=a_0569 |tittel=St. prp. nr. 71 (1949): Om forskjellige utvidelser av Statsbanenes bilrutedrift m. v. |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1949-03-31}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1950">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1950&paid=1&wid=b&psid=DIVL1276&pgid=b_0753 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1950): Statsbanenes drift |side=23 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1949-12-23}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1951">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1951&paid=1&wid=b&psid=DIVL1176&pgid=b_0625 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1951): Statsbanenes drift |sider=29-30 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1951-01-05}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1953">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1953&paid=1&wid=b&psid=DIVL1255&pgid=b_0662 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1953): Statsbanenes drift |side=36 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1952-12-19}}</ref>
<ref name="s-239-1953">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1953&paid=6&wid=aII&psid=DIVL1522&pgid=aII_0913 |tittel=Tillegg til bsj.innst. S. nr. 239 (1953): Om Statsbanenes overtagelse av avdød Arthur Olsens rutebildrift — Eidsvold Rutebilsentral |utgiver=[[Samferdselskomitéen]] |dato=1953-06-24}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1954">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1954&paid=1&wid=b&psid=DIVL1364&pgid=b_0697 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1954): Statsbanenes drift |side=33 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1953-12-18}}</ref>
<ref name="årsrapport1953">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154498 |tittel=Driftsberetning 1952 – 53 |side=35 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=mars 1954}}</ref>
<ref name="s-177-1954">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1954&paid=6&wid=a&psid=DIVL3277&pgid=a_1252 |tittel=Budsjett-innst. S. nr. 177 (1954): Innstilling fra samferdselskomitéen om bevilgning til statsbanenes drift for terminen 1. juli 1954—30. juni 1955 |side=4 |utgiver=[[Samferdselskomitéen]] |dato=1954-05-10}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1955">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1955&paid=1&wid=b&psid=DIVL1387&pgid=b_0767 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1955): Statsbanenes drift |side=35 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1954-12-17}}</ref>
<ref name="s-169-1955">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1955&paid=6&wid=a&psid=DIVL3459&pgid=a_1221 |tittel=Budsjett-innst. S. nr. 169 (1955): Innstilling fra samferdselskomitéen om bevilgning til statsbanenes drift for terminen 1. juli 1955—30. juni 1956 |side=4 |utgiver=[[Samferdselskomitéen]] |dato=1955-03-16}}</ref>
<ref name="st-prp-34-1955">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1955&paid=2&wid=a&psid=DIVL921&pgid=a_0373 |tittel=St. prp. nr. 34 (1955): Om Statsbanenes overtagelse av forskjellige bilruter innenfor jernbanens interesseområde m. v. |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1955-03-25}}</ref>
<ref name="årsrapport1954">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154497 |tittel=Driftsberetning 1953 – 54 |side=36 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=april 1955}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1956">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=1&wid=b&psid=DIVL1204&pgid=b_0600 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1956): Statsbanenes drift |side=34 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1955-12-22}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1957">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1957&paid=1&wid=b&psid=DIVL900&pgid=b_0567 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1957): Statsbanenes drift |sider=36-37 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1957-02-08}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1958">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1958&paid=1&wid=b&psid=DIVL1345&pgid=b_0632 |tittel=Kap. 1101. St. prp. nr. 1 (1958): Statsbanenes drift |side=36 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1958-02-14}}</ref>
<ref name="s-tid-1597–1958">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1958&paid=7&wid=a&psid=DIVL716&pgid=a_1739 |tittel=S.tid. 1597 (1958): Spørretime-spørsmål fra repr. Garbo om det er forsvarlig å fortsette med Statsbanenes godsbilrute Haugesund—Voss |utgiver=[[Stortinget]] |dato=1958-05-28}}</ref>
<ref name="årsrapport1958">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154493 |tittel=Driftsberetning 1957 – 58 |side=48 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=april 1959}}</ref>
<ref name="st-prp-69-1959">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1959&paid=2&wid=a&psid=DIVL1167&pgid=a_0783 |tittel=St. prp. nr. 69 (1959): Om tilleggsbevilgning på statsbudsjettet for budsjett-terminen 1958—59 under kap. 1201, Statsbanene, C. Kapitalutgifter ved bildriften, post 3, Overtaking og igangsetting av nye bilruter m. v. |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1959-04-29}}</ref>
<ref name="årsrapport1959">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154492 |tittel=Driftsberetning 1958 – 59 |side=42 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=juni 1960}}</ref>
<ref name="årsrapport1960">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154491 |tittel=Driftsberetning 1959 – 60 |side=48 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=oktober 1961}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1961-62">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1961-62&paid=1&wid=a&psid=DIVL2011&pgid=a_1580 |tittel=Kap. 2451. St. prp. nr. 1 (1961–62): Statsbanene |sider=12-13 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1961-04-15}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1962-63">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=1&wid=a&psid=DIVL2114&pgid=a_1569 |tittel=Kap. 2451. St. prp. nr. 1 (1962–63): Statsbanene |sider=13, 34 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1962-04-03}}</ref>
<ref name="årsrapport1963">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154488 |tittel=Driftsberetning 1963 |side=11 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=august 1964}}</ref>
<ref name="s-222-1965-66">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1965-66&paid=6&wid=a&psid=DIVL3336&pgid=a_0739 |tittel=Budsjett-innst. S. nr. 222 (1965–66): Bev. vedk. Statsbanene |side=5 |utgiver=[[Samferdselskomitéen]] |dato=1965-11-19}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1968-69">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1968-69&paid=1&wid=a&psid=DIVL2180&pgid=a_1599&vt=a&did=DIVL2196 |tittel=Kap. 2451. St. prp. nr. 1 (1968–69): Statsbanene |sider=32-33 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1968-03-16}}</ref>
<ref name="årsrapport1967">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154484 |tittel=Driftsberetning 1967 |sider=14–15 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=mai 1968}}</ref>
<ref name="årsrapport1969">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154482 |tittel=Driftsberetning 1969 |side=4 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=mars 1970}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1969-70">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1969-70&paid=1&wid=a&psid=DIVL2176&pgid=a_1697&vt=a&did=DIVL2192 |tittel=Kap. 2451. St. prp. nr. 1 (1969–70): Statsbanene |side=13 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1969-07-03}}</ref>
<ref name="st-prp-1-1970-71">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1970-71&paid=1&wid=a&psid=DIVL2685&pgid=a_1734&vt=a&did=DIVL2701 |tittel=Kap. 2451. St. prp. nr. 1 (1970–71): Statsbanene |side=36 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1970}}</ref>
<ref name="årsrapport1971">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154480 |tittel=Driftsberetning 1971 |side=10 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1972-05-02}}</ref>
<ref name="årsrapport1972">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154479 |tittel=Driftsberetning 1972 |sider=2-3, 19 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1973-05-02}}</ref>
<ref name="årsrapport1974">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154477 |tittel=Årsberetning og regnskap 1974 |side=28 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1975-04-01}}</ref>
<ref name="st-prp-174-1974-75">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=2&wid=b&psid=DIVL1125&pgid=b_0942 |tittel=St. prp. nr. 174 (1974–75): Om diverse samferdselssaker (bl.a. statsbanene) |side=8 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1975-05-16}}</ref>
<ref name="st-prp-55-1975-76">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1975-76&paid=2&wid=a&psid=DIVL973&pgid=a_0564 |tittel=St. prp. nr. 55 (1975–76): Om endring av bevilgning for terminen 1975 for kap. 1327, Deltakelse i internasjonale organisasjoner og kap. 2451, Statsbanene samt diverse andre samferdselssaker |sider=2-3 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1975-11-14}}</ref>
<ref name="årsrapport1975">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154476 |tittel=Årsberetning og regnskap 1975 |side=28 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1976-03-15}}</ref>
<ref name="st-prp-152-1975-76">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1975-76&paid=2&wid=b&psid=DIVL943&pgid=b_1060 |tittel=St. prp. nr. 152 (1975–76): Om diverse transportsaker og saker under Postverket og Televerket (bl.a. Norges statsbaner) |side=12 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1976-04-09}}</ref>
<ref name="st-prp-111-1976-77">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1976-77&paid=2&wid=a&psid=DIVL1200&pgid=a_0967 |tittel=St. prp. nr. 111 (1976–77): Om styrking av samferdselskontorene, avvikling av Statsbanenes engasjement i terminaldriften for Linjegods A/S samt diverse andre saker under vegvesenet og Statsbanene |side=5 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1977-02-18}}</ref>
<ref name="st-prp-121-1979-80">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1979-80&paid=2&wid=b&psid=DIVL1064&pgid=b_0949 |tittel=St. prp. nr. 121 (1979–80): Om endrede bevilgningsvedtak m.v. for 1980 vedrørende transportsubsidier, sivil luftfart, vegvesen og Norges Statsbaner |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1980-05-09}}</ref>
<ref name="årsrapport1981">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154470 |tittel=Årsrapport 1981 |side=22 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1982-04-01}}</ref>
<ref name="havis1985-11-22">{{kilde artikkel |tittel=60 år med Karmøyruta |utgiver=[[Haugesunds Avis]] |dato=1985-11-22}}</ref>
<ref name="årsrapport1985">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154466 |tittel=Årsrapport for Norges Statsbaner 1985 |side=21 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1986-04-02}}</ref>
<ref name="årsrapport1988">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154463 |tittel=Årsrapport for Norges Statsbaner 1988 |side=22 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1989-03-29}}</ref>
<ref name="årsrapport1989">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154462 |tittel=Årsrapport for Norges Statsbaner 1989 |side=24 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1990-04-27}}</ref>
<ref name="årsrapport1990">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154461 |tittel=Årsrapport for Norges Statsbaner 1990 |side=24 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1991-04-17}}</ref>
<ref name="årsrapport1991">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154460 |tittel=Årsrapport for Norges Statsbaner 1991 |side=40 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1992-04-07}}</ref>
<ref name="årsrapport1992">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154459 |tittel=Årsrapport 1992 |sider=39-40 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1993-04-05}}</ref>
<ref name="årsrapport1993">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154458 |tittel=Årsrapport 1993 |sider=6, 43 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1994-04-07}}</ref>
<ref name="årsrapport1994">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154457 |tittel=Årsrapport 1994 |sider=7, 40 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1995-04-05}}</ref>
<ref name="årsrapport1995">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154456 |tittel=Årsrapport 1995 |sider=36-37, 52-53 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1996-04-30}}</ref>
<ref name="årsrapport1996">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154455 |tittel=Årsrapport 1996 |sider=58-59 |utgiver=[[Vy|NSB BA]] |dato=1997-05-23}}</ref>
<ref name="nsb1997-01-31">{{kilde www |url=http://www.nsb.no/konsern/_nTueSep21218101997.html |tittel=NSB Biltrafikk AS har kjøpt AS Valdresbussen |utgiver=[[Vy|NSB]] |dato=1997-01-31 |arkivurl=https://web.archive.org/web/19990128192805/http://www.nsb.no/konsern/_nTueSep21218101997.html |arkivdato=1999-01-28}}</ref>
<ref name="nsb1997-05-15">{{kilde www |url=http://www.nsb.no/konsern/_nTueSep21328221997.html |tittel=NSB Biltrafikk AS selger sine aksjer i Bergen Hardanger Billag AS og Bergen Dale Voss AS |utgiver=[[Vy|NSB]] |dato=1997-05-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/19990129055541/http://www.nsb.no/konsern/_nTueSep21328221997.html |arkivdato=1999-01-29}}</ref>
<ref name="nsb1998-04-23">{{kilde www |url=http://www.nsb.no/konsern/_nThuApr231912291998.html |tittel=NSB Biltrafikk AS kjøper AS Øst-Telemark Automobilselskap og TIMEkspressen AS |utgiver=[[Vy|NSB]] |dato=1998-04-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20010210031604/http://www.nsb.no/konsern/_nThuApr231912291998.html |arkivdato=2001-02-10}}</ref>
<ref name="presse2000-02-09">{{kilde www |url=http://www.nsb.no/konsern/_npm-1200.htm |tittel=NSB Biltrafikk skifter profil |utgiver=[[Vy|NSB BA]] |dato=2000-02-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20000408173728/http://www.nsb.no/konsern/_npm-1200.htm |arkivdato=2000-04-08}}</ref>
<ref name="aftenbladet2000-11-15">{{kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/NSB-selger----Posten-kjoper-2674144.html |tittel=NSB selger - Posten kjøper |utgiver=[[Stavanger Aftenblad]] |dato=2000-11-15 |besøksdato=2015-11-08 |arkiv-dato=2015-11-14 |arkiv-url=https://archive.today/20151114043347/http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/NSB-selger----Posten-kjoper-2674144.html |url-status=yes }}</ref>
<ref name="toi2006">{{kilde www |url=https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=1827 |tittel=Kjøps- og kontraktsformer i lokal rutebiltransport (TØI-rapport 819/2006) |utgiver=[[Transportøkonomisk institutt]] |dato=januar 2006}}</ref>
<ref name="nho2014">{{kilde www |url=http://nho-transport.no/getfile.php/Filer/Bransjefakta/OPPKJ%C3%98P-FUSJONER%20PR.%2010.%20FEBRUAR%202014.pdf |tittel=Oppkjøp og fusjoner i bussbransjen 2014–1995 |utgiver=[[NHO Transport]] |dato=2014-02-10 |besøksdato=2015-11-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160127155537/http://nho-transport.no/getfile.php/Filer/Bransjefakta/OPPKJ%C3%98P-FUSJONER%20PR.%2010.%20FEBRUAR%202014.pdf |arkivdato=2016-01-27 |url-status=død }}</ref>

<ref name="rutebil-gudbrand">{{kilde www |url=http://arkivnett.ol.no/samferdsel/index.php?id=250 |tittel=Rutebilhistorie i Sør-Gudbrandsdalen |nettside=Samferdsel i Oppland |besøksdato=2015-09-30 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="eiker-digbib">{{kilde www |url=http://www.eiker.org/Arkiv-Oe/Litteratur/Avis/DTBB/DT-1945-register.htm |tittel=Drammens Tidende/Buskeruds Blad 1945 |nettside=Eiker Digitale Bibliotek |besøksdato=2015-09-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304123841/http://www.eiker.org/Arkiv-Oe/Litteratur/Avis/DTBB/DT-1945-register.htm |arkivdato=2016-03-04 |url-status=død }}</ref>
<ref name="wikistrinda">{{kilde www |url=http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Bilrutene_til_NSB |tittel=Bilrutene til NSB |nettside=WikiStrinda |besøksdato=2015-10-11}}</ref>
<ref name="bussanbud-rogaland">{{kilde www |url=http://www.bussanbud.no/Main/Anbudsdokumenter/Rogaland_kollektivtrafikk_fkf.htm |tittel=Rogaland Kollektivtrafikk FKF - Kolumbus |nettside=bussanbud.no |utgiver=[[Asplan Viak]] |dato=2007-11-22 |besøksdato=2015-11-07}}</ref>
<ref name="bussbasen">«Bussbasen» [[Rutebilhistorisk Forening]].</ref>
</references>

==Litteratur==
*{{kilde www |url=http://www.nb.no/idtjeneste/URN:NBN:no-bibsys_brage_42682 |tittel=Årsrapporter og driftsberetninger 1953–1996 |utgiver=[[Norges Statsbaner]]}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges Statsbaner]]
[[Kategori:Tidligere norske busselskaper]]
[[Kategori:Tidligere norske logistikkselskaper]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Trøndelag]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Rogaland]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Vestfold]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Oslo]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Akershus]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Buskerud]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Innlandet]]
[[Kategori:Norges samferdselshistorie]]