Redigerer NOU 1992: 34, Rødseth-utvalget

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''NOU 1992:34 «Skatt på kraftselskap»''' er en [[Norges offentlige utredninger|norsk offentlig utredning]] (NOU) fra et utvalg som ble ledet av [[Asbjørn Rødseth]]. Utvalget blir gjerne referert til som '''«Rødsethutvalget»''' eller '''«Kraftskatteutvalget»'''.

[[Vannkraft]] er en av Norges viktigste [[naturressurs]]er, og produksjon av vannkraft kan gi [[grunnrente]]. I NOU 1992:34 definerte Rødseth-utvalget grunnrente som «[d]en kapitalavkastningen utover avkastningen i andre næringer som oppstår fordi det er en gitt tilgang på utbyggbare vassdrag, kalles grunnrente.»  Utvalget drøftet så ulike alternativer til skatt på grunnrente.

Om prinsipper for utforming av en særskilt skatt på grunnrente skrev flertallet av Rødseth-utvalget:  «Normalavkastninga til eit verk bør ikkje skattleggjast hardare enn normalavkastning i andre bedrifter. For at normalavkastninga skal vera friteken for grunnrenteskatt, må noverdien av dei summane som er fritekne minst vera lik investeringskostnaden.»

Flertallet i Rødseth-utvalget definerte grunnlaget for grunnrenteskatten som: «Bruttoinntekta [...] er lik brutto salsverdi med fråtrekk for driftsutgifter, eigedomsskatt og konsesjonsavgifter. [...] Skattegrunnlaget for bruttoskatten er lik bruttoinntekta med fråtrekk for ei friinntekt. Friinntekta skal skjerma normalavkastninga frå å bli ilikna grunnrenteskatt.»  Rødseth-utvalget skisserte så flere alternativer for å beregne friinntekten.

Ot.prp. nr. 23 1995-96, som var forarbeidet til kraftskattereformen, bygget på forslaget fra Rødseth-utvalget om innføring av skatt på grunnrente.

== Se også ==
* [[NOU 2019:18, Havbruksskatteutvalget|NOU 2019:18 «Skattlegging av havbruksvirksomhet» (Havbruksskatteutvalget)]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges økonomi]]
[[Kategori:Norges offentlige utredninger]]
[[Kategori:Vannkraft i Norge]]