Redigerer NATO

{{Infoboks organisasjon}}
'''NATO'''{{efn|av [[engelsk]] ''North Atlantic Treaty Organization''; offisielt også [[fransk]] ''Organisation du traité de l’Atlantique nord'' (OTAN); [[norsk]]: '''Den nordatlantiske traktatsorganisasjon'''<ref>{{snl|NATO}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1951-09-20-1|tittel=Avtale om status for Den nordatlantiske traktats organisasjon, de nasjonale representanter og den internasjonale stab|utgiver=Lovdata|dato=1951-09-20|besøksdato=2022-04-20|språk=nb-NO}}</ref>)}} er en forsvarsorganisasjon<ref>{{Kilde www |url =https://snl.no/NATO |tittel =NATO |besøksdato = 2022-10-30 |verk =Store norske leksikon}}</ref> og allianse bestående av 31 land i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]]. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske [[Sovjetunionen]]. [[Atlanterhavspakten]], som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=NATO|url=http://snl.no/NATO|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-01-21|besøksdato=2022-03-25|språk=nb|fornavn=Camilla Guldahl|etternavn=Cooper}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1949-04-04-1
| tittel=Traktat for det nordatlantiske området
| utgiver=Lovdata
| dato=1949-04-04
| besøksdato=2022-04-16
| språk=nb-NO
| kommentar=NATOs stiftelsesdokument (norsk tekstversjon)
}}</ref>

[[Det nordatlantiske råd]] er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1955 | tittel = NATO | utgivelsessted = no# | forlag = Forsvarets pressetjeneste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062207034 | side = 1}}</ref>

Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_110496.htm|tittel=Collective defence - Article 5|besøksdato=2022-05-14|etternavn=NATO|språk=en|verk=NATO}}</ref> Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepene mot USA i 2001]], da den ble brukt som begrunnelse til [[Krigen i Afghanistan (2001–)|angrepet på Afghanistan]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_77926.htm|tittel=Press release: Statement by the North Atlantic Council on the occasion of the 10th anniversary of the invocation of article 5 on 12 September 2001|besøksdato=2022-03-25|dato=2011-09-11|etternavn=NATO|språk=en|verk=NATO}}</ref>

== Historie ==
===Begynnelsen===
NATO ble dannet i [[Washington, D.C.]] 4. april 1949 av tolv vestlige land. Bakgrunnen var frykt for [[Sovjetunionen]]s økende maktposisjon i Europa, spesielt etter [[Kommunisme|kommunistenes]] maktovertakelse i [[Tsjekkoslovakia]] i 1948. Kjernen av traktaten er artikkel V, som fastslår at et angrep på ett NATO-land er et angrep på hele alliansen.

[[Norge]] var en av statene som var med fra starten, noe som markerte et vendepunkt for norsk utenrikspolitikk. Samtidige forhandlinger om et skandinavisk forsvarsforbund måtte vrakes på grunn av en splittelse mellom Norge og [[Danmark]], som ønsket en vestlig sikkerhetsgaranti, og Sverige, som ville fortsette sin nøytralitetspolitikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/1814-NATO-medlemskap-og-blokkpolitikk.html|tittel=NATO-medlemskap og blokkpolitikk|besøksdato=2022-03-25|dato=2015-11-25|fornavn=|etternavn=Lange|fornavn2=Even|etternavn2=|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no|forlag=Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO}}</ref>

Med opptrappingen av [[den kalde krigen]] utover i 1950-årene og utbruddet av [[Koreakrigen]], ble [[Vest-Tyskland]] inkludert som medlem i 1955. [[Sovjetunionen]] svarte på dette med opprettelsen av [[Warszawapakten]] samme år.

===Den kalde krigen===
[[Fil:Nato awacs.jpg|miniatyr|NATO opererer med 17 overvåkningsfly av typen [[Boeing E-3 Sentry]], som her er støttet av amerikanske [[Lockheed Martin F-16 Fighting Falcon|F-16 fly]].]]
I 1966 trakk [[Frankrike]] seg ut av NATOs felles militære kommandostruktur fordi Frankrikes president [[Charles de Gaulle]] mente den felles militærkommandoen i for stor grad fremmet USAs interesser og hemmet Frankrike i å fremme sine egne nasjonale interesser. Frankrike fortsatte likevel som politisk medlem av NATO. Dette førte til at [[Supreme Headquarters Allied Powers Europe]] (SHAPE) ble flyttet fra [[Paris]] til [[Mons]] i [[Belgia]]. Først i 1993 ble Frankrike fullverdig medlem igjen.

[[Spania]] ble medlem i NATO i 1982, og fra slutten av 1990-årene ble en rekke nye medlemsland fra den tidligere [[østblokken]] med.

=== Etter den kalde krigen ===
Etter [[1991]] ble NATOs oppgaver i noen grad redefinert av medlemslandene. Et nytt konsept ble vedtatt som åpner for at NATO kan intervenere uten at noen av medlemslandene har vært utsatt for et direkte angrep, kalt «ikke-artikkel 5-krisehåndteringsoperasjoner». Konseptet har vært omstridt fordi det også åpner for intervensjoner uten et tydelig vedtak om inngripen fra [[FN]].{{tr}} I [[1995]] intervenerte NATO i [[Bosnia-krigen|krigen i Bosnia]] med bakgrunn i et FN-vedtak. I [[1999]] gikk NATO til krig mot [[Jugoslavia]] uten at det forelå et vedtak om inngripen fra FN, noe som er i strid med [[suverenitetsprinsippet]] i [[folkeretten]].<ref>[https://www.fn.no/Tema/Konflikt-og-fred/Folkerett Folkeretten] - [[FN-sambandet]]</ref>

=== Etter 11. september ===
[[Fil:NATO-2002-Summit.jpg|thumb|Bilde tatt under et NATO-møte i [[Praha]] i 2002.]]
Etter [[Terrorangrepet 11. september 2001|terroraksjonene i USA 11. september 2001]] aktiverte NATO for første gang artikkel 5. Grunnlaget kan likevel bestrides, siden ingen av kaprerne kom fra [[Afghanistan]] og [[Osama bin Laden]]s opphold et sted ikke innebærer et angrep fra dette landet.{{tr}} USA og Storbritannia valgte likevel å gå til krig mot Afghanistan. Etter at [[Taliban]]-regimet i Afghanistan var styrtet, tok NATO kommandoen over [[ISAF]]-styrken som har mandat fra FN til å være en stabiliseringsstyrke i landet.

Det har foregått en diskusjon i NATO om de NATO-ledede ISAF-styrkene skal delta mer aktivt i USAs krig mot Taliban og andre grupper som kjemper mot USA og den USA-støttede regjeringen i Afghanistan. I 2003 vedtok NATO å utvide operasjonsområdet til ISAF-styrkene fra hovedstaden [[Kabul]] og til hele Afghanistan. I første omgang ble styrkene utplassert i andre områder i nord som har vært forholdsvis rolige. Høsten 2005 begynte prosessen med utplassering av ISAF-styrker i de mer urolige sørlige områdene.

NATO var ikke direkte involvert da USA, sammen med en «koalisjon av villige», gikk til krig mot [[Irak]] våren 2003. I forkant av krigsutbruddet ble imidlertid artikkel IV, som fastslår et medlemslands rett til konsultasjoner og felles forsvarsforberedelser, aktivert av [[Tyrkia]], som fryktet at landet kunne bli utsatt for et motangrep fra Irak dersom USA benyttet landet som base for angrepet mot Irak. Situasjonen utløste en nær krise i NATO fordi Frankrike, [[Tyskland]], [[Belgia]] og [[Luxembourg]], som var sterkt imot USAs planer om å angripe Irak, lenge nektet å delta i felles forsvarsforberedelsene i situasjonen som forelå.{{tr}} Etter invasjonen har NATO hatt ansvar for trening av sikkerhetsstyrker for de nye USA-støttede myndighetene i Irak.

==Medlemmer==
=== Opprinnelige land ved dannelsen av NATO den 4. april 1949 ===
[[Fil:Map of NATO chronological.gif|thumb|350px|Animert kart over NATO–lands kronologiske medlemskap]]
{{columns-list|
*{{flagg|Belgia|lenke}}
*{{flagg|Canada|lenke}}
*{{flagg|Danmark|lenke}}
*{{flagg|Frankrike|lenke}}
*{{flagg|Island|lenke}}
*{{flagg|Italia|lenke}}
*{{flagg|Luxembourg|lenke}}
*{{flagg|Nederland|lenke}}
*{{flagg|Norge|lenke}}
*{{flagg|Portugal|lenke}}
*{{flagg|Storbritannia|lenke}}
*{{flagg|USA|lenke}}
}}

=== Utvidelser under den kalde krigen ===
[[Fil:History of NATO enlargement.svg|thumb|350px|NATO–land markert etter det året de ble medlem]]
*{{flagg|Hellas|lenke}} (18. februar 1952)
*{{flagg|Tyrkia|lenke}} (18. februar 1952)
*{{flagg|Tyskland|lenke}} <sup>a</sup> (9. mai 1955)
*{{flagg|Spania|lenke}} (30. mai 1982)

<small><sup>a</sup> Den 3. oktober 1990 ble [[Tyskland]] gjenforent, og [[Den tyske demokratiske republikk|Øst-Tyskland]] ble en del av NATO</small>

=== Utvidelse med østblokken ===
Flere tidligere [[Østblokken|østblokkland]] og okkuperte nordeuropeiske land ble medlem av NATO etter avviklingen av den kalde krigen.
{{columns-list|
*{{flagg|Polen|lenke}} (12. mars 1999) <sup>a</sup>
*{{flagg|Tsjekkia|lenke}} (12. mars 1999) <sup>a</sup>
*{{flagg|Ungarn|lenke}} (12. mars 1999) <sup>a</sup>
*{{flagg|Bulgaria|lenke}} (29. mars 2004) <sup>a</sup>
*{{flagg|Estland|lenke}} (29. mars 2004) <sup>b</sup>
*{{flagg|Latvia|lenke}} (29. mars 2004) <sup>b</sup>
*{{flagg|Litauen|lenke}} (29. mars 2004) <sup>c</sup>
*{{flagg|Romania|lenke}} (29. mars 2004) <sup>a</sup>
*{{flagg|Slovakia|lenke}} (29. mars 2004) <sup>a</sup>
*{{flagg|Slovenia|lenke}} (29. mars 2004) <sup>d</sup>
*{{flagg|Kroatia|lenke}} (1. april 2009) <sup>d</sup>
*{{flagg|Albania|lenke}} (5. april 2009) <sup>e</sup>
*{{flagg|Montenegro|lenke}} (5. juni 2017)<ref>[https://www.theguardian.com/world/2017/apr/28/montenegro-ratifies-nato-membership-in-historic-shift-to-western-alliance «Montenegro ratifies Nato membership in historic shift to western alliance»], ''The Guardian'', 28. april 2017. Lest 27. mai 2017.</ref><ref>[http://www.nato.int/cps/en/natohq/news_144647.htm «Montenegro joins NATO as 29th Ally»], NATO. Lest 5. juni 2017.</ref> <sup>f</sup>
*{{flagg|Nord-Makedonia|lenke}} (27. mars 2020) <sup>d</sup>
}}

<small><sup>a</sup> Tidligere medlem av [[Warszawapakten]]</small><br/>
<small><sup>b</sup> Del av [[Sovjetunionen]] 1941-1991</small><br/>
<small><sup>c</sup> Del av Sovjetunionen 1941-1990</small><br/>
<small><sup>d</sup> Del av [[Jugoslavia]] 1918–1991</small><br/>
<small><sup>e</sup> Del av Warszawapakten frem til 13. september 1968</small><br/>
<small><sup>f</sup> Del av Jugoslavia 1918–2003, og deretter [[Serbia og Montenegro]] 2003–2006</small>

Republikken Makedonia lå opprinnelig i navnestrid med Hellas. De to nasjonene inngikk i 2018 en forsoningsavtale. Navnestriden ble løst da Republikken Makedonias president den 12.&nbsp;februar 2019 kunngjorde at republikken skiftet navn til Republikken Nord-Makedonia.<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://vlada.mk/node/16763?ln=en-gb|tittel=Announcement of the Government of the Republic of North Macedonia for entry into force of the Final Agreement, Constitutional Amendments and Constitutional Law for Implementation of Amendments|besøksdato=12. februar 2019|forfattere=|dato=12. februar 2019|forlag=Nord-Makedonias regjering|sitat=}}</ref> NATO bestemte at landet kunne inviteres til å bli medlem av alliansen etter at navnestriden var avgjort.<ref name=":02">[http://www.nato.int/cps/cs/natohq/topics_49212.htm «Enlargement»], NATO. Lest 27. mai 2017.</ref> Nord-Makedonia ble NATO-medlem den 27. mars 2020.<ref>[https://www.rferl.org/a/north-macedonia-officially-joins-nato/30513509.html North Macedonia Officially Joins NATO], rferl.org, 27. mars 2020, 16:49 GMT</ref>

=== Innlemmelse av tidligere nøytrale land ===
{{utdypende|Finland og NATO}}
Den 18. mai 2022, i kjølvannet av [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina]] den 24. april, søkte Sverige og Finland om medlemskap i alliansen.
* {{flagg|Finland|lenke}} (4. april 2023) – tidligere nøytralt land

=== Fremtidig utvidelse av alliansen ===
==== Sverige og Finland ====
{{utdypende|Sverige og NATO}}
[[Fil:Presidentti Niinistön ja pääministeri Marinin tiedotustilaisuus Ukrainan konfliktista 24.2.2022 (51901653160).jpg|thumb|[[Finlands president]] [[Sauli Niinistö]] og statsminister [[Sanna Marin]] holder pressekonferanse i forbindelse med [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina]] i 2022{{byline|Foto: Den finske regjering|24. februar 2022}}]]
Sveriges tiltredelsesprotokoll er ratifisert og deponert av 30 land. De venter ennå på ratifisering av Ungarn.

==== Membership Action Plan ====
NATOs ''Membership Action Plan''-program (MAP), er et stadium for land før de blir medlem av organisasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/docu/pr/1999/p99-066e.htm|tittel=NATO Press Release NAC-S(99)66 - 24 April 1999|besøksdato=2022-05-14|verk=www.nato.int}}</ref>

På et toppmøte i București i 2008 ble det enighet om at [[Georgia]] kunne bli medlem en gang i framtiden.<ref name=":02"/>

==== Bosnia-Hercegovina ====
[[Bosnia-Hercegovina]] ble i april 2010 invitert til å bli med i Membership Action Plan (MAP), men deretter ble det stillstand i prosessen på grunn av spørsmål knyttet til kontroll av forsvarsanlegg.<ref name=":3" /> I 2018 ble landet igjen oppført i MAP.<ref>{{Kilde www|url=https://osteuropa.lpb-bw.de/nato-gipfeltreffen#c28567|tittel=Welche Länder sind in der NATO? (Stand 2023)|besøksdato=11. juli 2023|dato=2023|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung, Baden-Württemberg}}</ref>

==== Ukraina ====
NATO har stilt seg positivt til en søknad fra [[Ukraina]], men fra 2010 søkte landet ikke aktivt medlemskap.<ref name=":02"/> Dette endret seg i 2017, da president [[Petro Porosjenko]] ytret ønske om en plan som skulle lede til medlemskap i 2020.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine wants membership plan talks, says Poroshenko|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-europe-40557477|besøksdato=2017-07-10|dato=2017-07-10|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=– Ukraina skal bli NATO-klart innen 2020|avis=ABC Nyheter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/ukraina/2017/07/10/195316480/ukraina-skal-bli-nato-klart-innen-2020|besøksdato=2017-07-10|etternavn=|fornavn=|dato=2017-07-10|side=|sitat=}}</ref>

I 2019 trådte en endring av den ukrainske grunnloven i kraft; endring åpnet for at Ukraina kunne søke om medlemskap i NATO, slik parlamentet hadde gått inn for i 2017.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_37750.htm|tittel=Relations with Ukraine|besøksdato=2022-03-25|dato=2022-03-11|etternavn=NATO|språk=en|verk=NATO|sitat=In June 2017, the Ukrainian Parliament adopted legislation reinstating membership in NATO as a strategic foreign and security policy objective. In 2019, a corresponding amendment to Ukraine’s Constitution entered into force. {{!}} In September 2020, President Volodymyr Zelenskyy approved Ukraine’s new National Security Strategy, which provides for the development of the distinctive partnership with NATO with the aim of membership in NATO.}}</ref> I september 2020 godkjente Ukrainas president [[Volodymyr Zelenskyj]] landets nye sikkerhetspolitiske strategi, som omfattet et mål om å inngå partnerskap med NATO med sikte på å bli tatt opp som medlem.<ref name=":3"/>

=== Samarbeid med tredjeland ===
[[Partnership for Peace]]-programmet (PfP) ble etablert i 1994. Det åpner for et praktisk samarbeid mellom NATO og europeiske land på individuelt grunnlag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natolive/topics_50349.htm|tittel=Partnership for Peace programme|besøksdato=14. mai 2022|forlag=NATO}}</ref> [[Det euro-atlantiske partnerskap]] (EAPC) er et forum for samarbeid med land som ikke er medlem av alliansen. EAPC ble opprettet i 1997 og erstattet [[North Atlantic Cooperation Council]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nato.int/docu/handbook/2001/hb0301a.htm|tittel=NATO Handbook: The Euro-Atlantic Partnership Council (EAPC)|besøksdato=2022-05-14|dato=2002-11-26|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2002-11-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20021126113934/http://www.nato.int/docu/handbook/2001/hb0301a.htm|url-status=unfit}}</ref>

==Oppbygging==

=== Organisasjonens ledelse ===
[[Det nordatlantiske råd]] er NATOs øverste organ. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret.<ref name=":0"/> Det har møter en gang i uken og ledes av generalsekretæren. Hvert medlemsland er representert med en representant. Vanligvis møter en fast representant, men stats-, utenriks- og forsvarsministre kan også møte. Noen ganger i året holdes toppmøter hvor høyere politisk ledelse møtes for å ta viktige beslutninger.

[[NATOs vitenskaps- og teknologiorganisasjon]] (NATO STO) hører inn under Det nordatlantiske råd. Organisasjonen leder forskningssamarbeid mellom NATO-nasjoner.

[[NATOs generalsekretær]] – leder ''NATOs sekretariat'' og forskjellige råd.

[[NATOs militærkomité]] er NATOs øverste militære organ og består av medlemslandenes forsvarssjefer. Militærkomiteen gir sine militære vurderinger og anbefalinger til Det nordatlantiske råd. Forsvarssjefene er ofte representert i komiteen med en av sine to- eller trestjerners generaler (eller tilsvarende). Island kan ha sivil representasjon. Lederen av militærkomiteen er lederen for NATOs militære operasjoner.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=NATO|url=http://snl.no/NATO|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-30|besøksdato=2020-05-03|språk=nb|fornavn=Camilla Guldahl|etternavn=Cooper}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.atlanterhavskomiteen.no/nettsider/dnak/ressurser/sikkerhetspolitikk/sikkerhetspolitiske-aktoerer/nato/hvordan-arbeider-nato|tittel=Hvordan arbeider NATO?|besøksdato=2020-05-03|språk=nb|verk=www.atlanterhavskomiteen.no|arkiv-dato=2020-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200926090403/https://www.atlanterhavskomiteen.no/nettsider/dnak/ressurser/sikkerhetspolitikk/sikkerhetspolitiske-aktoerer/nato/hvordan-arbeider-nato|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_49633.htm|tittel=Military Committee (MC)|besøksdato=2020-05-03|etternavn=NATO|språk=en|verk=NATO}}</ref>

=== Militær kommandostruktur ===
[[Allied Command Operations]], ACO (norsk: Den allierte operasjonskommando) har ansvaret for alliansens militære operasjoner. Hovedkvarteret (SHAPE) ligger nær [[Mons]] i Belgia. Under ACO ligger to operative hovedkvarter på andre kommandonivå som er ansvarlig for den direkte kommandoen av operasjonene, i henholdsvis Brunssum i Nederland og Napoli i Italia.

[[Allied Command Transformation]], ACT (norsk: Den allierte transformasjonskommando) med hovedkvarter i [[Norfolk (Virginia)|Norfolk]] i [[Virginia]], har ansvaret for transformering og utvikling av alliansens styrker. [[Joint Warfare Centre|Joint Warfare Center]] (Felles krigføringssenter) på [[Jåtten|Jåttå]] i Stavanger er en del av ACT.

Per 1. januar 2023 hadde NATO rundt 3,9 millioner yrkesaktive soldater totalt og cirka 8,2 millioner soldater totalt inklusive alle medlemslandenes tilleggsstyrker.{{tr}}

=== Utmelding ===
Ifølge artikkel 13 kan medlemslandene kan melde seg ut av NATO på følgende vilkår:

{{sitat|Etter at pakten har vært i kraft i tyve år, kan en part tre ut ett år etter at den har gitt varsel om det til Amerikas forente staters regjering, som skal underrette de andre parters regjering om deponeringen av ethvert varsel om oppsigelse.|Traktat for det nord-atlantiske område<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/official_texts_17120.htm?selectedLocale=no|tittel=Traktat for det nord-atlantiske område| besøksdato=27.12.2023|dato=4. april 1949|forlag=NATO}}</ref>}}

==Se også==
* [[Warszawapakten]]
* [[ANZUS]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{NATO}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:NATO| ]]
[[Kategori:Den kalde krigen]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]