Redigerer N.F.S. Grundtvig

{{Infoboks biografi|
| navn = Nikolai Frederik Severin Grundtvig
}}
'''Nikolai Frederik Severin Grundtvig''', best kjent som '''N.F.S. Grundtvig''', (født [[8. september]] [[1783]], død [[2. september]] [[1872]]) var en dansk [[prest]], [[forfatter]], [[filosof]], [[historiker]], salmedikter, folkeopplyser og [[politiker]]. 

Han er en av de mest betydningsfulle personer i dansk historie, og for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. I Norge er han særlig kjent som salmedikter og som mannen bak [[folkehøgskole]]n.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=folkehøyskole|url=http://snl.no/folkeh%C3%B8yskole|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-06-28|besøksdato=2020-01-20|språk=no|fornavn=Olbjørn|etternavn=Klepp}}</ref>

== Bakgrunn ==
Grundtvig var yngste sønn av sognepresten Johan Ottosen Grundtvig i Udby sogn ved [[Vordingborg]], og og hans kone Catherine Marie Bang. Grundtvig hadde tre brødre - Otto, Jacob og Niels - og en søster, Ulrikke Eleonora. Jacob (1775-1800) og Niels (1777-1803) døde begge kort etter ankomst til [[Fort Christiansborg]], den dansk-norske [[koloni]]en på [[Gullkysten]],<ref>[https://danmission.dk/photoarchive/area/ghana-guldkysten/ Grundtvigs brødre i Ghana, Gullkysten]</ref> mens Otto (1772-1843) ble prest i [[Gladsaxe]].<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/205901567/otto-grundtvig Otto Grundtvigs gravstein, Gladsaxe]</ref> Ulrikke Eleonora (1782-1805) døde av sykdom.<ref>[https://www.blumensaadt-ingemand.dk/TNG/getperson.php?personID=I9511&tree=tree1 Ulrikke Eleonora Grundtvig]</ref> Som niåring ble N.F.S. Grundtvig sendt til [[Vejle]] der han fikk privatundervisning som forberedelse til [[Aarhus Katedralskole|latinskolen i Århus]]. Han tok en god eksamen derfra<ref name=bjørn>Claus Bjørn: «Grundtvig og grundtvigianismen», ''Fra reaktion til grundlov'' (s. 271-82), ''Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie'', bind 10, 2003</ref> og tok deretter fatt på [[teologi]]studiet i København. Som student leste han mye, spilte iblant [[hasard]] og tok en utmerket [[embedseksamen]] uten å ha vist noen større interesse for faget. Hans fetter [[Henrik Steffens]] inspirerte ham til å skrive selv,<ref>Flemming Lundgreen-Nielsen: «Rød og hvid i Billedsalen. Grundtvigs døds- og mindedigte», i ''Grundtvig-Studier'', 1981</ref> og da Steffens døde mange år senere, priste Grundtvig sin fetter i en [[dråpa]] som «lynildsmannen» som hadde vekket hans åndelige bevissthet.<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-texts-grundtvig09val-shoot-workid64460] Grundtvigs [[dråpa]] om [[Henrik Steffens]], februar 1845</ref>

Grundtvig var preget av [[opplysningstiden]]s kristendomsforståelse, men som [[huslærer]] på Egeløkke herregård<ref>[https://www.langeland.dk/langeland/planlaeg-din-tur/herregaarden-egeloekke-gdk612361 Egeløkke herregård]</ref> på [[Langeland]] i 1805 forelsket han seg så håpløst i husets frue, Constance Leth, at han åpnet seg for [[romantikken]]s filosofi og diktning, slik han hadde møtt den hos Henrik Steffens, [[Adam Oehlenschläger]], [[Goethe]] og [[Schelling]]. Han så for seg å vekke det danske folk ved hjelp av [[norrøn mytologi]] og kristendommen, som han jevnstilte: «''Høye [[Odin]], hvite Krist, slettet ut er eders tvist, begge sønner av Allfader''».<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 217), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref> I 1808 forlot han Egeløkke og dro til København der han arbeidet som lærer, skrev om norrøn mytologi, og ble kjent for innskriften på minnestøtten<ref>[http://www.navalhistory.dk/Danish/Mindesmaerker/Maerkerne/SlagetVedSjaellandsOdde_faellesg.htm Minnesmerket på Sjællands odde]</ref> på [[Sjællands Odde|Sjællands odde]] for de falne fra linjeskipet «Prinds Christian».<ref>[https://kalliope.org/da/text/grundtvig2002042702 Innskriften på minnestøtten på Sjællands odde]</ref> Da hans far ba ham bli hans [[kapellan]], måtte Grundtvig først ordineres, og det skjedde med prøveprekenen «''Hvi er Herrens ord forsvundet af hans Hus?''»<ref>Bjørn, Claus: «Fra Udby til Vartov» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 6. februar 2023 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Fra_Udby_til_Vartov]</ref> 17. mars 1810 stod han 26 år gammel i den nesten tomme [[Regenskirken]] i København og angrep samtidens prester for deres dårlige [[preken]]er. Det var ikke lenger Kristi ord som ble forkynt, bare «''forfengelig snakk om alskens småting på jord''». I stedet gjaldt det å «''mandigen svinge ordets kraftige [[sverd]] mot [[synd]] og vantro, uten å akte på tidens lettsindige [[hån|spott]]''». Etterpå utga Grundtvig prekenen, og vakte da slik oppsikt at en gruppe københavnske geistlige klaget ham inn for [[kanselli]]et for å ha kritisert prestestanden. Til sist måtte universitetets [[rektor]] gi ham en [[reprimande]] for den samme prekenen som sensor, professor P.E. Müller, hadde gitt karakteren «utmerkelse».<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 216)</ref> 

I alt dette oppstyret utsatte Grundtvig å dra hjem til foreldrene. Han ble hjemsøkt av eksistensielle spørsmål, «''som en hammer som knuser klipper''», om han selv var en kristen? Grundtvig var [[bipolar]] og fant seg snart fanget i [[angst]]anfall og [[hallusinasjon]]er som førte ham til randen av galskap. Venner sørget for at han kom hjem til Udby, der han gradvis gjenfant roen og troen. Denne krisen i 1810/11 ble et skille som sendte livet hans i en ny retning. I 1812 utga han ''Verdenskrønike'' der han kritiserte opplysningstiden som «''det ravgale'' (= sprøytegale) ''århundre''», der folk angivelig regnet det for «opplysning» å forkaste troen. Igjen vakte hans ytringer stor oppsikt og forårsaket en rekke feider. Det ble vanskeligere for ham å holde prekener, siden mange prester ikke ville se ham. Selv tok han avstand fra både [[pietist]]er og rasjonalistiske prester.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 217-19)</ref>  

Fra 1810 og frem til farens død i 1813 bodde Grundtvig som hans kapellan i sitt barndomshjem i Udby, i de rommene som i dag vises frem som hans minnestuer.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/kultur/grundtvigs-uforloeste-kaerlighed-forloeste-hans-digtekunst Louise Højmark: «Grundtvigs uforløste kjærlighet forløste hans diktekunst»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 16. juli 2016</ref>
[[Fil:Udby - Grundtvigs Mindestuer.jpg|thumb|Grundtvigs minnestuer i Udby, der han vokste opp og bodde flere år som voksen.]]
== Reformator ==
I økende grad viet Grundtvig seg til et kall der han opplevde seg selv som kirkens reformator. Sammen med to andre unge teologer, A.G. Rudelbach og J.C. Lindberg begynte han i mars 1825 å utgi ''Teologisk Maanedsskrift'', der kampen mot rasjonalismen og «opplysningens ukristelighet» er klart formulert. Grundtvig var skremt over at opplysningstiden var opptatt av menneskelivets og moralens verdi uten å se det fra evighetens synsvinkel. Han ville låse samtidens teologer fast til en holdning de var i ferd med å forlate, til fordel for rasjonalismen med sin tolkning av bibelske skrifter og kirkens dogmer så de lot seg forstå med [[fornuft]]en. Moralen ble ansett som forankret i religionen, men det ble også lagt vekt på «''Christendommens historiske Sandheder''», slik som [[apostel|apostlenes]] beretning om Jesu liv. Grundtvig selv hadde gjort «en makeløs oppdagelse», idet han hadde fått for seg at «kirken» var en realitet <u>før</u> Bibelen. Ut fra dette synspunktet kunne ikke han lenger vise til Bibelens ord som garantist kristendommens troverdighet.<ref>[https://tidsskrift.dk/grs/article/view/16273 Jens Rasmussen: ''Grundtvig og Rationalisterne'' (s. 95)]</ref>

I 1826 utga skriftteologen, professor [[H.N. Clausen]], verket ''Catholicismens og Protestantismens Kirkeforfatning, Lære og Ritus''. Clausen hevdet her at [[protestantisme]]n bygger på Bibelens ord som avdekker Jesu ånd, mens [[katolisisme]]n bygger på en kirkelig autoritetstro som Clausen tok avstand fra. Bare noen uker senere utga Grundtvig et tilsvar, ''[[Kirkens Gienmæle]]''. Egentlig interesserte han seg lite for Clausens verk, men så det som en anledning til å  presentere sitt eget prosjekt, å finne kirkens grunnvoll eller lære, slik han fant den i den [[apostoliske trosbekjennelse]]. Han skrev at den var «''et snurrig luft[[kastell]], den protestantiske kirke professor Clausen går fruktsommelig med, og så narraktig en tro har det neppe vært i verden, som at en bok på én gang kan være sine leseres kunnskapskilde og trosregel, og tillike kluten til å tørke sko med''». Grundtvig var dypt skuffet over at Clausen ikke tok en åndelig kamp mot ham, men i stedet anla [[injurie]]sak. Denne vant Clausen, og i oktober 1826 ble Grundtvig idømt bøte og fremtidig sensur. I mai samme år hadde han frasagt seg sin prestestilling, delvis i protest mot å måtte preke det han oppfattet som «falsk lære» i tråd med [[statskirken]]s rammer. Et avgjørende moment var også at han ikke fikk tillatelse til å bruke sitt eget sanghefte ved feiringen av den [[danske kirke]]s tusenårsfest i mai 1826.<ref>[https://tidsskrift.dk/grs/article/view/16273 Jens Rasmussen: ''Grundtvig og Rationalisterne'' (s. 98-102)]</ref>

Han fikk med årene flere tilhengere, og i 1831 sendte rundt 150 av dem søknad til kongen om å få opprette en [[frimenighet]] med Grundtvig som prest. Dette ble avslått, men Grundtvig fikk lov til å preke til [[aftensang]] i den da tyske [[Marmorkirken]]. Kirkelige handlinger fikk han ikke utføre.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 222)</ref>
[[Fil:NFS_Grundtvig_1820_01.jpg|thumb|Grundtvig, 1820.]]

== Frihet som livsbetingelse ==
I 1828 var Grundtvig i audiens hos [[Frederik VI|kong Frederik 6.]] som spurte hva han arbeidet med for tiden. Svaret var «ingenting», men han la til at han ingen planer hadde heller, om da ikke det behaget [[majestet]]en å sende ham til England for å granske [[angelsaksisk]]e [[håndskrift]]er med tilknytning til Danmarks oldtid. Kongen sørget for midler, og somrene 1829-31 tilbrakte Grundtvig i England. Han fikk stor sans for den engelske aktivitetstrangen som ga seg utslag i betydelig [[skipsfart]] og dampdrevne fabrikker. I dette så Grundtvig et utslag av «Nordens kjempeånd», og kanskje denne ånden også lot seg gjenopplive i Danmark? Han anså engelskmennenes personlige frihet som det utløsende for denne handlekraften, og stilte heretter krav om frihet på alle områder: [[Pressefrihet]], skolefrihet, kirkelig frihet:
:Frihet la være vårt [[passord|løsen]] i nord,
:frihet for [[Loke]] såvel som for [[Tor]].<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 223-24)</ref>

Som tidligere søkte han sine kilder i [[norrøn mytologi]], og mente her å finne svar på hva et menneske er. «Folkesjelen» var Grundtvigs romantiske motvekt til den borgerlige, opplysningspregede selvforståelsen med sin dyrkelse av [[fornuft]]en og [[Friedrich von Schlegel|Schlegels]] opphøyelse av «jeg»-følelsen. Det ble et kall for Grundtvig å formidle norrøn mytologi som del av folkets levende historie.<ref>[https://books.google.no/books?id=n6AfCAAAQBAJ&pg=PT103&lpg=PT103&dq=n.f.s.+grundtvig+folkesj%C3%A6len&source=bl&ots=L2lVLR1FaF&sig=ACfU3U1HAf5yFB_-QnjNOpjgzbhiHlcTzg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjR-I-s9YP9AhUiiIsKHc-eCWYQ6AF6BAghEAM#v=onepage&q=n.f.s.%20grundtvig%20folkesj%C3%A6len&f=false Lars Albinus: ''Studium Generale]</ref> Slik mennesket har sin livskraft i sin ånd, bindes et folkeslag sammen av «folkeånden» som uttrykkes i dette folkets særlige [[myte]]r, språk og historie. Myter var for Grundtvig ikke bare [[overtro]], men uttrykk for det folkets høyeste åndelige forestillinger, og for et livssyn der menneskelivet oppfattes som en kamp mellom det edle mot det usle. I ''Haandbog i Verdenshistorie'', der første bind utkom i 1833, presenterte han sitt nye menneske- og historiesyn. Historiens mål var for ham «forklaring av menneskelivet», et brudd med hans tidligere lutherske bibeltroskap. Nå mente han at menneskelivet hadde hatt verdi også <u>før</u> kristendommens komme, og at et sant menneskeliv er <u>forutsetningen</u> for å oppnå et kristent liv: «''Menneske først og kristen så''».<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 225)</ref> I ''Vartovbogen'' 1947 skrev biskop Henning Høirup (1909-95)<ref>Harding, Merete; Lindhardt, P. G.: «Henning Høirup» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 20. mars 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Henning_H%C3%B8irup]</ref> en [[avhandling]] kalt «Menneske først-. En Grundtvig-Holberg Studie» der han påviser at Grundtvig kan ha hentet dette fra [[Ludvig Holberg]], som i ''Moralske Tanker'' fra 1744 skrev at «''Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne''», noe Holberg trolig har lånt fra [[Hans Egede]]s bok ''Det gamle Grønlands Nye Perlustration'' fra 1741.<ref>[https://www.nb.no/items/e5e7ee03fd02efa1d767e78b257f0977 Hans Egede: ''Det gamle Grønlands nye perlustration]</ref> Egede skrev her med tanke på sin misjonsvirksomhet at «''Folk maa først giøres til fornuftige Mennisker, førend man kand giøre dem til Christne Mennisker''».<ref>[https://tidsskrift.dk/grs/article/view/16400 K.E. Bugge: «Menneske først - Grundtvig og hedningemissionen» (s. 118), ''Tidsskrift.dk]</ref>

== Salmene ==
Grundtvig var svært misnøyd med [[opplysningstiden]]s ''Psalmebog''. I anledning tusenårsfesten i 1826 for [[Ansgar]]s misjonsreise til Danmark, skrev han flere salmer, deriblant «[[Den signede dag]]», men disse ble vraket av biskop [[Frederik Münter]] som fant Grundtvigs salmer uforståelige og smakløse. Ifølge Grundtvig skal salmer være [[lovsang]]er som jubler over at vi «alt er gått fra døden til livet». Her prises ikke bare frelsen, men også dette jordiske livet. På 1830-tallet dukket stadig flere av salmene hans opp i hefter som ble brukt i grundtvigske menigheter. Da presten Gunni Busck (1798-1869)<ref>[http://gunnibusck.dk/pastorbusck.pdf Steen Busck: ''Præsten Gunni Busck]</ref> i 1835 hjalp Grundtvig økonomisk, kunne han leie seg et hus ved Strandvejen nordover fra København, der han trakk seg tilbake i ett år og skrev salmer. [[Hans Adolph Brorson|Brorson]] skrev julesalmer, [[Thomas Kingo|Kingo]] [[påske]]salmer, mens Grundtvig med sin lovprising av [[Helligånden]]s gjerning blant mennesker, er [[pinse]]ns dikter. I 1837 utkom første bind av ''Sangværk til den danske Kirke'', men først i 1856 ble Balles salmebok avløst av en salmebok som inneholdt 70 salmer av Grundtvig. Den danner grunnlaget for den nåværende danske salmeboken, der rundt en tredjedel av salmene er Grundtvigs.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 228-29)</ref>

== Folkehøgskolebevegelsen ==
I forordet til ''Nordens Mythologi'' lanserte Grundtvig høyskoleideen, som ble fulgt opp i en rekke skriv de neste tyve år. Han skilte mellom «vitenskap» og «dannelse». Vitenskap og lærdom er uansett for et fåtall, og latin, matematikk, [[katekisme]]pugg og eksamensjag, hele «guttevitenskapeligheten», var i Grundtvigs øyne en død skole som vil forklare livet før det er levd. Det som trengs, er tvert om en «''høyskole for folkelig vitenskap og borgerlig dannelse''», rettet mot ungdom som er fylt 18 år og på vei ut i samfunnet. Det handlet ikke spesielt om å lære noe yrke, men om å fokusere på [[morsmål]]et og [[fedreland]]ets historie som skulle lære ungdommen hva det betyr å tilhøre det danske folk, for å inspirere til fedrelandskjærlighet og praktisk handling. Religion er kirkens oppgave; det menneskelige er noe annet som skolen skal ta seg av. I praksis forsøkte Grundtvig å føre tankene ut i livet med et forslag om å omgjøre [[Sorø akademi]] til «Høiskolen i Soer», men det fikk han ikke igjennom. Derimot ble en høyskole opprettet i 1844 i [[Rødding (Vejen kommune)|Rødding]]. Denne skolen var imidlertid verken folkelig eller grundtvigsk de første årene,<ref>[https://www.torshammer.dk/artikler/1999/Januar%201999/uldum.htm Uldum høyskole om Rødding høyskole]</ref> og pga den [[dansk-tyske krig]] flyttet den til [[Askov højskole|Askov]] i 1865. I 1851 ble det stiftet en høyskole av [[Kristen Kold]], som i stor grad er de danske høyskolenes far. Grundtvig selv gikk videre med et forslag om opprettelse av et felles nordisk universitet i [[Göteborg]], der 200-300 nordiske vitenskapsfolk skulle samarbeide i et «makeløst gjestebud», som han kalte det.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 226-27)</ref>  

[[Folkehøgskole]]n er på mange måter [[Skandinavia]]s bidrag til verdenspedagogikken. Grundtvig selv kalles ofte for «folkehøgskolens far» (særlig i folkehøgskolebevegelsen), selv om han selv ikke grunnla noen skoler. Men han stod bak det tankegods som skolene ble etablert med som grunnlag. Den første folkehøgskolen ble etablert i Danmark i 1844, 20 år senere i Norge. I dag er det 80 folkehøgskoler i Danmark, like mange i Norge og 150 i Sverige.

Grundtvigs idé var en skole for livet, annerledes fra datidens [[latinskole]]. Han mente at menneskene skulle opplyses og var motstander av samtidens kirkefilosofi om at mennesket skulle ledes inn i lyset. Han mente at «opplysning» er noe annet enn «[[oppdragelse]]», og den nye skolen skulle ikke påtvinge elevene de ledende klassers kultur og synspunkter. For ham var samtalen det viktigste, kommunikasjonen ''mellom'' lærer og elev skulle være levende. Læreren ''vet'' mer enn eleven, men når det gjelder viten om det som er viktig for et menneskeliv, er elev og lærer likestilte.

Grundtvig utarbeidet en plan for opprettelse av et skolesystem som skulle bestå av to adskilte institusjoner: Folkehøgskole og [[universitet]]. Bærebjelken for de to institusjonene skulle være henholdsvis ''Folket'' og ''Mænneskeslægten''.

== Grundtvigbevegelsen i Norge ==
{{Utdypende artikkel|Folkehøgskolebevegelsen i Norge|Norsk utdanningshistorie}}
Enkelte norske lærere og folkeopplysere gikk på seminar i Danmark og tok med seg Grundtvigs ideer til Norge. [[Ole Vig]] kom i kontakt med Grundtvigbevegelsen i [[Trøndelag]]. Sommeren 1851 fikk han mulighet til å besøke [[Sorø Akademi]] i Danmark, hvor han møtte Grundtvig. Senere reiste han rundt i norske bygder og talte om hans ideer, og han var med på å starte folkehøgskolebevegelsen i Norge.

Grundtvigs tanker preget åndslivet i Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Spesielt var Venstre pådriver for disse frilynte og folkelige ideene, og Venstres leder [[Viggo Ullmann]] arbeidet som lærer ved flere folkehøyskoler.

== Kulturkanonen ==
«De levendes Land» er tatt opp i den [[Danmarks kulturkanon|danske kulturkanonen]]s lyrikkantologi.<ref>{{Kilde www|url=http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |tittel=Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi |besøksdato=2015-10-29 |format=[[PDF]] |utgiver=[[Kulturministeriet]] |sider=132–133 |språk=dansk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |arkivdato=2013-10-23 |url-status=død }}</ref>

== Se også ==
* ''[[Danne-Virke]]''
* ''[[Danskeren]]''
* [[Nyaars-Morgen]]
* ''[[Kirkens Gienmæle]]''
* [[Grundtvigianismen]]

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
{{Wikikilden forfatter|Nikolai Frederik Severin Grundtvig}}
* [https://web.archive.org/web/20041102032318/http://grundtvigsiden.homepage.dk/ Grundtvig på nettet]
* [https://web.archive.org/web/20100106012117/http://www.nfs-grundtvig.dk/ Grundtvig-Byen]
* [http://www.kalliope.org/ffront.cgi?fhandle=grundtvig Kalliope: Grundtvigs originaldigte]
* [https://web.archive.org/web/20041010051107/http://ugle.dk/n_f_s_grundtvig.html Ugle.dk: Gamle Danske Sange – med tekst af N. F. S. Grundtvig]
* [http://www.torshammer.dk/hojskolen/Grundtvig/Hoejskolesangbog.htm Lønne Højskole: Grundtvig i Højskolesangbogen]
* [https://web.archive.org/web/20041010054654/http://fp.image.dk/fpeal1972/skriblerier/dkstil15.htm Arne Lægaard, 3g i 1991: Skolen for livet! om Grundtvig]
* [https://web.archive.org/web/20041010074012/http://www.journet.sdu.dk/~perjo02/indvandrerbaggrund.htm Grundtvig i den globale grøft] Sitat: «...Højskolerne brød med den traditionelle Grundtvig omkring 1945...siger Ole Vind...»
* [[Forskning.no]]: ''[http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216354 Grundtvig ble dømt til livsvarig sensur]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}''
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=25&sortBy=ranking&searchString=creator:grundtvig,n.f.s. Digitaliserte bøker av Grundtvig] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
* [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1429-grundtvigianismen-pa-norsk.html Grundtvigianismen på norsk], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
{{Den danske gullalder}}
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Danmark}}
{{STANDARDSORTERING:Grundtvig, Nikolai Frederik Severin}}
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Danske filosofer]]
[[Kategori:Danske historikere]]
[[Kategori:Danske lutherske prester]]
[[Kategori:Danske teologer]]
[[Kategori:Danske pedagoger]]
[[Kategori:Danske salmediktere]]
[[Kategori:Danske politikere]]
[[Kategori:Medlemmer av Den Grundlovgivende Rigsforsamling]]
[[Kategori:Den danske gullalder]]
[[Kategori:Grundtvigianere| ]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Personer fra Vordingborg]]