Redigerer Númenoreanske herskere

{{Fiksjon}}
Dette er en liste over '''númenóreiske herskere''' i [[Ringenes Herre]]-bøkene.

==Oversiktsliste==
Følgende er ei liste over de tjuefem '''monarkene''' som regjerte over '''[[Númenor]]''', et øyrike i [[J.R.R. Tolkien]]s [[mytologi]]ske univers, [[Arda (Tolkien)|Arda]].

{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|-
!#
!Navn på [[quenya]]
!Navn på [[adûnaisk]]
!Noter
|-
|I
|[[Elros Tar-Minyatur]]
|Gimilzôr<ref name="adunaisk">[[Tar-Calmacil]] var den første som brukte et adúnaisk navn. Den númenóreiske adelen virker ikke å ha brukt adúnaisk i det hele tatt i løpet av de første par hundre åra. De fleste navna før Calmacil var dermed mest sannsynlig ikke fra samtida, men oppfunnet etter at númenóreerne slutta å ha kontakt med [[alv (Midgard)|alvene]].</ref>
|
|-
|II
|[[Vardamir Nólimon]]<ref>Da Elros døde tok ikke Vardamir imot scepteret fra faren, men abdiserte til fordel for sin sønn, [[Tar-Amandil]]. Han regnes likevel som Númenors andre hersker.</ref>
|Zimravati<ref name="adunaisk"/>
|
|-
|III
|[[Tar-Amandil]]
|Ar-Aphanuzîr<ref name="adunaisk"/>
|
|-
|IV
|[[Tar-Elendil]]
|Ar-Gimilzîr<ref name="adunaisk"/>
|
|-
|V
|[[Tar-Meneldur]]
|Ar-Minûlzûr<ref name="adunaisk"/>
|
|-
|VI
|[[Tar-Aldarion]]
| -
|
|-
|VII
|[[Tar-Ancalimë]]
| -
|Første [[regjerende dronninger av Númenor|regjerende dronning]]
|-
|VIII
|[[Tar-Anárion]]
| -
|
|-
|IX
|[[Tar-Súrion]]
| -
|
|-
|X
|[[Tar-Telperiën]]
| -
|Andre regjerende dronning
|-
|XI
|[[Tar-Minastir]]
| -
|
|-
|XII
|[[Tar-Ciryatan]]
|Ar-Balkumagan<ref name="adunaisk"/>
|
|-
|XIII
|[[Tar-Atanamir]] den store
| -
|
|-
|XIV
|[[Tar-Ancalimon]]
| -
|
|-
|XV
|[[Tar-Telemmaitë]]
| -
|
|-
|XVI
|[[Tar-Vanimeldë]]
| -
|Tredje regjerende dronning
|-
| -
|[[Herucalmo]] ''Tar-Anducal''<ref>Tronrøver, regnes ikke som rettmessig konge.</ref>
| -
|
|-
|XVII
|[[Tar-Alcarin]]
| -
|
|-
|XVIII
|[[Tar-Calmacil]]
|Ar-Belzegar
|
|-
|XIX
|[[Tar-Ardamin]]<ref>Tar-Ardamin nevnes ikke i lista i ''[[Ringenes herre]]'', men blir nevnt i ''[[Ufullendte fortellinger]]''. Navnet er omgått ved en feil.</ref>
|Ar-Abattarîk
|
|-
|XX
|Tar-Herunumen
|[[Ar-Adûnakhôr]]
|
|-
|XXI
|Tar-Hostamir
|[[Ar-Zimrathôn]]
|
|-
|XXII
|Tar-Falassion
|[[Ar-Sakalthôr]]
|
|-
|XXIII
|Tar-Telemnar
|[[Ar-Gimilzôr]]
|
|-
|XXIV
|[[Tar-Palantir]]
|Ar-Inziladûn
|
|-
| -
|[[Tar-Míriel]]<ref>Tar-Míriel var den rettmessige arvingen til Tar-Palantir, og burde blitt den fjerde regjerende dronninga, men ble tvunget til å gifte seg med sin fetter [[Ar-Pharazôn]], som tok tronen.</ref>
|
|-
|XXV
|Tar-Calion
|[[Ar-Pharazôn]]
|
|}

==Regjerende dronninger av Númenor==
I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] var de '''regjerende dronningene av Númenor''' noen av [[dúnedain]]s kvinner som regjerte over kongeriket [[Númenor]]. Av Númenors tjuefem [[liste over Númenors herskere|herskere]] var det bare tre som var kvinner, men bare det faktum at det fantes regjerende dronninger i Númenors lov var veldig bemerkelsesverdig i et samfunn og en verden som var dominert av mannlige herskere. De tre regjerende dronningene av Númenor var: [[Tar-Ancalimë]], [[Tar-Telperiën]] og [[Tar-Vanimeldë]]. I tillegg skulle [[Tar-Míriel|Míriel]], datter av [[Tar-Palantir]], ha blitt den fjerde regjerende dronningen, men hennes mann tok tronen.

Selv om kvinnene i Tolkiens skrifter generelt hadde mindre autoritet enn mennene, var lovene i Númenor langt foran sin tid i dette fiktive universet. Men ikke bare der, for det var for eksempel først i 1980 at det første landet i Europa ([[Sverige]]) innførte lik [[primogenitur]] for kvinner og menn.

I Númenors tidligste dager fulgte loven for etterfølgelse av kongetitler de gamle lovene; altså at tittelen ble videreført til den eldste mannlige etterkommer av kongen, og forbød etterfølgere som var kvinner eller som var (mannlige) etterfølgere av kvinner. Et liknende prinsipp ble også fulgt av Høyalvene av de [[noldo]]ske [[alv (Midgard)|alv]]ene, som edain fra Númenor hadde hatt en hel del å gjøre med.

[[Silmariën]] (født [[T.T.]] 521), opphavet til slektslinjen av herrene av [[Andúnië]] – fra hvor de senere [[konger av Gondor]] og [[Arnor]] stammet –  var det eldste barnet til kong [[Tar-Elendil]]. Ifølge loven på den tiden, kunne ikke kvinner regjerer, og derfor gikk tronen isteden til hennes yngre bror [[Tar-Meneldur]]. Likevel er Silmariën en av de kjente personene fra den Númenoreanske kongefamilien, siden hun later til å ha arvet både sverdet [[Narsil]] og [[Barahirs ring]] fra sin far, Tar-Elendil, siden disse har gått i arv til hennes etterfølgere, herrene av Andúnië, og senere kongene av Gondor og Arnor: det kan derfor antas at hennes far i det minste anså hennes krav til tronen som sterkt, kanskje også rettmessig. Silmariën ga også antakelig beskjed om at andre verdifulle arvestykker skulle lages, og noen av diss overlevde inni det [[fjerde tideverv]]et: Septeret av Andúnië, som etter Númenors fall ble kjent som  [[Annúminas septer]], og [[Elendils stjerne]] (en hvit edelstein), som også ble et symbol på kongeverdigheten i Arnor, hvor de ikke hadde noen krone, men bar denne steinen i en sølvpannebånd.

[[Tar-Aldarion]], den sjette herskeren av Númenor, hadde bare et barn: en datter ved navn [[Tar-Ancalimë|Ancalimë]]. Han forandret loven som bare tillot menn å herske, slik at det nå sto at det eldste barnet av den tidligere herskeren skulle overta styre, uavhengig av om dette var en gutt eller jente. Denne lovendringen blir det referert til i Ringenes herre, Tillegg A: ''Den sjette kongen etterlot bare et barn, en datter. Hun ble den første dronningen; for det ble på den tiden gjort til lov i kongehuset at eldste barn av kongen skulle arve scepteret, enten det var mann eller kvinne.'' Denne reviderte loven var først bare gyldig hvis datteren giftet seg og bar fram en arving før en viss alder, og hvis hun giftet seg med et annet medlem av kongefamilien (delvis for å forhindre nok en ekteskapelig katastrofe som den mellom Tar-Aldarion og [[Erendis]] – en katastrofe som Aldarion sa var grunnet hennes mangel på kongelig blod, og derav ble de kongeliges livsløp kortere; men også for å forhindre at kronen gikk videre til en annen familie). Den tidligere loven ble senere tilsidesatt; den sistnevnte varte til rikets undergang. Men de regjerende dronningene kunne også velge å ikke gifte seg i det hele tatt (se [[Tar-Telperiën]]).

==Ar-Adûnakhôr==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Ar-Adûnakhôr|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= Tar-Herunúmen|
originalnavn= Ar-Adûnakhôr|
født=2709 [[andre tideverv]]|
død=2962 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ringenes herre]]''|}}
I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden, beskrevet i blant annet ''[[Ringenes herre]]'' bøkene, var '''Ar-Adûnakhôr''' (2709–2962 [[A.T.]], r. 2899–2962 [[A.T.]]) den 20. herskeren av [[Númenor]]. Han gjorde opprør mot [[vala]]ene, og derfor ble hans offisielle navn gitt i det [[Adûnaisk]] språk istedenfor det tradisjonelle [[Quenya]] navnet fra Tar-Herunúmen. Navnet han valgte  ble av noen ansett som blasfemisk – i begge språkene betydde det ''Herre av Vesten'', en tittel som var reservert for [[Manwë]], Herre av Valaene.

Det er litt usikkert om Ar-Adûnakhôr etterfulgte sin far, [[Tar-Ardamin]], som konge, eller hans bestefar, [[Tar-Calmacil]], men i rekkene av herskere er nesten alltid Tar-Ardamin tatt med. Tar-Ardamin er riktignok ikke tatt med i tillegget i ''[[Ringenes herre]]'', men han er tatt med i kapittelet ''The Line of Elros'' fra ''[[Ufullendte fortellinger]]''.

Han ble etterfulgt av sin sønn, [[Ar-Zimrathôn]].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Ardamin]] (eller [[Tar-Calmacil]])|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=3033|Sluttår=3102 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Ar-Zimrathôn]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}

==Ar-Gimilzôr==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Ar-Gimilzôr|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= Tar-Telemnar|
originalnavn= Ar-Gimilzôr|
født=2960 [[andre tideverv]]|
død=3177 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ringenes herre]]''|}}
I [[J.R.R. Tolkien]]s [[fiktiv]]e verden, beskrevet i blant annet ''[[Ringenes herre]]'' bøkene, var '''Ar-Gimilzôr''' (2960–3177 [[A.T.]], r. 3102–3177 [[A.T.]]) den 23. herskeren av [[Númenor]], og etterfulgte sin far [[Ar-Sakalthôr]] som konge. I løpet av hans regjeringstid plaget Ar-Gimilzôr ''Alve vennene'' (Elendili), som ønsket å vende Númenoreanerne tilbake til [[vala]]enes og [[alv (Midgard)|alv]]enes veier. bruk av alvisk var forbudt i Númenor ved hans ordre i omtrent 3110 [[A.T.]]. Hans navn var er regnet for å være ''Tar-Telemnar'' (''Sølv flamme''), [[Quenya]] versjonen av navnet hans, som ikke skulle fornærme valaene.

Ar-Gimilzôrs kone, Inzilbêth, var i all hemmelighet en Alvevenn, og hun overførte sine verdier videre til deres sønn, [[Tar-Palantir]]. Hun var datteren av Lindórië, som var en etterfølger av [[Tar-Elendil]], den fjerde kongen av Númenor, og også av [[Tar-Calmacil]]. Deres andre sønn, [[Gimilkhâd]], gjorde motstand mot sin brors politikk.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Ar-Sakalthôr]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=3033|Sluttår=3102 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Palantir]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Ar-Pharazôn==
'''Ar-Pharazôn''' var en fiktiv person fra [[J.R.R. Tolkien]]s [[Midgard (Tolkien)|Midgard]]. Han var den siste, mektigste og stolteste kongen av det undergangende riket [[Númenor]]. Han var venn av [[Amandil]], [[Elendil]]s far. I året 3255, etter [[Tar-Palantir]]s død, tok han dennes datter til ekte, mot hennes vilje og Númenors lov, og kom dermed til makten. Da [[Sauron]] gjorde krav på tittelen som menneskenes konge, samlet Ar-Pharazon Númenors hær og seilte med sin flåte til Midgard, for å styrte Sauron. så stor var Númenors makt på den tiden at Sauron ikke engang kunne stole på sine sterkeste tjenere. Sauron ble brakt til Núnenor som fange, men der fikk han snart kongens tillit. Under innflytelse fra Sauron ble Ar-Pharazôn til den mektigste tyrannen som verden hadde sett siden [[Morgoth]]. I sin villelse og frykt for døden gikk han til slutt til og med imot [[vala]]ene og prøvde å ta fra dem hemmeligheten ved udødelighet. Men da han satte sin fot på [[Aman]], førte han til Númenors undergang. Ar-Pharazon og hans soldater ble begravet under de sammenstyrtende bergene mens de ventet på det siste slaget. Númenor ble slukt av havet og bare få unnslapp, og blant dem var Elendil og sønnene hans, [[Isildur]] og [[Anárion]].
{{-}}

==Ar-Sakalthôr==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Ar-Sakalthôr|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= Tar-Falassion|
originalnavn= Ar-Sakalthôr|
født=2876 [[andre tideverv]]|
død=3102 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ringenes herre]]''|}}
I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden, beskrevet i blant annet ''[[Ringenes herre]]''-bøkene, var '''Ar-Sakalthôr''' (2876 – 3102 [[A.T.]], r 3033 – 3102 [[A.T.]]) den 22. herskeren av [[Númenor]]. Han fulgte den kongelige tradisjonen som ledet bort fra [[vala]]ene. Han etterfulgte sin far [[Ar-Zimrathôn]] som konge, og regjerte i sekstini år, og ble ved sin død etterfulgt av sin sønn [[Ar-Gimilzôr]]. Den tradisjonelle [[Quenya]]versjonen av navnet var ''Tar-Falassion''. det betyr ''[[Kyst]] sønn'' eller ''Barn av kysten''.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Ar-Zimrathôn]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=3033|Sluttår=3102 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Ar-Gimilzôr]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Ar-Zimrathôn==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Ar-Zimrathôn|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= Tar-Hostamir|
originalnavn= Ar-Zimrathôn|
født=2798 [[andre tideverv]]|
død=3033 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ringenes herre]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s [[fiktiv]]e verden beskrevet i blant annet ''[[Ringenes herre]]'' bøkene var '''Ar-Zimrathôn''' (2798 – 3033 [[A.T.]], r. 2962 – 3033 A.T.) var den 21. herskeren av [[Númenor]]. Som sin far, [[Ar-Adûnakhôr]], gjorde også Ar-Zimrathôn opprør mot [[vala]]ene, og han tok navnet sitt i det [[Adûnaiske]] språket istedenfor i det tradisjonelle [[Quenya]]. Men Númenóreanske skriftlærde skrev navnet hans i Quenya som '''Tar-Hostamir''' for ikke å støte valaene. Navnet hans, på begge språkene, betyr ''Juvelsamler'', noe som kanskje henviser til hans grådige natur.

Ar-Zimrathôn regjerte over Númenor i syttien år, og ble etterfulgt av sin sønn [[Ar-Sakalthôr]].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Ar-Adûnakhôr]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=2962|Sluttår=3033 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Ar-Sakalthôr]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}

==Elros Tar-Minyatur==
I [[J.R.R. Tolkien]]s [[mytologi]]ske verden [[Arda]] var '''Elros Tar-Minyatur''' (født {{Første tideverv|525}}, død {{Andre tideverv|442}}) den første [[Liste over Númenors monarker|kongen]] av [[Númenor]]. Han var en [[halvalv]], sønn av [[Eärendil]] og [[Elwing]], og broren til [[Elrond]]. Da de Elros og Elrond fikk valget om å være menneske eller [[alv (Midgard)|alv]], valgte Elros å være menneske, og bli dødelig, mens Elrond valgte å bli alv.

Elros var 90 år gammel da han ble den første kongen av Númenor i {{Andre tideverv|32}}, landet som menneskene (edain) fikk av [[vala]]ene for å ha hjulpet til i striden mot [[Morgoth]] i [[første tideverv]]. Elros hadde fire barn, [[Vardamir Nólimon]] (arving), [[Tindómiel]], [[Manwendil]] og [[Atanalcar]]. Selv om Elros valgte å bli dødelig levde han lengre enn noen andre mennesker i Ardas historie. Han var 500 år gammel da han døde, og ingen andre mennesker før eller etter ham har klart å komme i nærheten av hans alder. Hans regjeringstid på 410 år er også den lengste blant herskere av menneskene. 

===Litteratur===
* [[J.R.R. Tolkien|Tolkien, J.R.R.]] og [[Christopher Tolkien|Tolkien, Christopher]], ''[[Silmarillion]]'', Oslo 1994. ISBN 82-10-03745-5
* Tolkien, J.R.R., ''[[Ringenes herre]]'', Oslo 2002. ISBN 82-10-04783-3
* Tolkien, J.R.R. og Tolkien, Christopher (red.), ''[[Ufullendte fortellinger om Númenor og Midgard]]'', Oslo 2004. ISBN 82-05-33118-9

===Eksterne lenker===
* [http://www.glyphweb.com/arda/e/elros.html The Encyclopedia of Arda]
{{-}}

==Herucalmo==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Herucalmo|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= Tar-Anducal|
originalnavn= Herucalmo|
født=2286 [[andre tideverv]]|
død=2657 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ufullendte fortellinger]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden, beskrevet i bl.a. ''[[Ringenes herre]]'' bøkene, var '''Herucalmo''' (2286–2557 [[A.T.]], r. 2637–2657 [[A.T.]]) gift med den 3. regjerende dronningen av [[Númenor]], [[Tar-Vanimeldë]]. Han var mye yngre enn sin kone. Tar-Vanimeldë hadde ikke stor interesse av å regjere, og det var Herucalmo som virket som hennes regent. Da hun døde, skulle tronen egentlig ha gått direkte til deres sønn, [[Tar-Alcarin]], men Herucalmo tok tronen med makt, og regjerte i 20 år (fra [[A.T.]] 2637 – 2657) under navnet '''''Tar-Anducal''''' (''Lys av Vesten'').

Etter Herucalmos død, kunne endelig sønnen Tar-Alcarin ta sin rettmessige plass på tronen. Siden Herucalmo ikke var lovlig konge av Númenor, blir han heller ikke regnet med i listen over konger i landet, og i oppramsinger blir vanligvis Tar-Vanimeldë etterfulgt av sin sønn.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Vanimeldë]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=2637|Sluttår=2657 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Alcarin]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}

==Tar-Alcarin==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn= Tar-Alcarin|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= |
originalnavn= Tar-Alcarin|
født=2406 [[andre tideverv]]|
død=2737 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Silmarillion]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] var '''Tar-Alcarin''' (2406 – 2737 [[A.T.]], r. 2657 – 2737 A.T.) den 17. herskeren av [[Númenor]]. Hans foreldre var den regjerende dronningen, [[Tar-Vanimeldë]], og hennes ektefelle, [[Herucalmo]]. Tar-Alcarin skulle ha etterfulgt sin mor som hersker av Númenor da hun døde, men Herucalmo ranet til seg tronen og holdt den i 20 år før han også døde, og Tar-Alcarin kunne få sin rettmessige plass på tronen.

I den perioden han styrte landet var en stille og for det meste fredelig en i Númenor, men i Midgard var det [[Sauron]] som styrte landene, og dermed falt skyggen også over øya Númenor. Herucalmos tron-raning ble av allmennheten sett på som en ond handling.

Tar-Alcarin regjerte i 80 år, og ble så etterfulgt av sin sønn, [[Tar-Calmacil]].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Vanimeldë]], [[Herucalmo]] (tronraner)|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=2657|Sluttår=2737 [[A.T.]]|Etterfølger=[[Tar-Calmacil]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}

==Tar-Aldarion==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Tar-Aldarion|
tittel= Konge av Númenor|
rase= menneske, [[dúnedain]]|
andrenavn=Anardil|
originalnavn=Tar-Aldarion|
født= 700 [[andre tideverv]]|
død= 1098 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ufullendte fortellinger]]''|}} 

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden, beskrevet i bl.a. ''[[Ringenes herre]]'' bøkene, var '''Tar-Aldarion''' (700–1098 [[A.T.]], r. 833-1075) den sjette kongen av [[Númenor]], og etterfulgte sin far, [[Tar-Meneldur]], i dette embetet. Tar-Aldarion giftet seg med [[Erendis]], en Númenoreansk kvinne som ikke var etterkommer av [[Halvalv]] slektlinjen til kong [[Elros Tar-Minyatur]], og derfor hadde et mye kortere liv enn Aldarion. Hans store kjærlighet til havet og sjøreiser, som kunne vare i år av gangen, skapte en permanent rift mellom dem. Historien om   deres ekteskap og deres fremmedgjørelse for hverandre overlevde Númenors fall som ''Aldarion og Erendis'' eller ''Sjøfarerens hustru''.

Tar-Aldarions rette navn, '''''Anardil''''', betyr ''Elsker av solen''. Han ble kalt '''''Sjøfareren'''''. Han likte skogene, og trærne, for trærne var nødvendige for å bygge skip, men han holdt også nøye øye med hva som ble felt. Hans første kjærlighet var havet, og han var allerede en stor utforsker før han ble konge. Han gjorde mange reiser til [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] og opprettet kontakt med [[alv (Tolkien)|alvefyrsten]] [[Gil-galad]] og hans rike i [[Gråhavnene]]. Han opprettet også en nødvendig havn i Midgard, ved navn [[Vinyalonde]] (Ny havn). Han bygget den store havnen Lond Daer ved elva [[Gwathló]], og under hans regjering begynte også avskogingen av [[Enedwaith]] og [[Minhiriath]].

Fordi han ble separert fra Erendis før hun gav han en mannlig arving, følte Aldarion tvunget til å sette sin eneste datter, [[Tar-Ancalimë|Ancalimë]], som sin arving til tronen, selv om dette brøt med både loven og tradisjonene i Númenor. Reglene for arverekken ble forandret, og prinsippet med at bare en mannlig arving kunne etterfølge sin far som konge ble byttet ut med en kjønnsnøytral [[primogenitur]]. Selv om Aldarion hadde levende slektninger som kunne ha fortsatt rekken av mannlige herskere ble deres rettigheter satt til side.

I håp om å spare sin etterfølger for de innbyrdes problemene han hadde opplevd, bestemte også Aldarion at i framtiden kunne arvingen til tronen kun gifte seg med en annen etterkommer av [[Elros]], noe som gjorde antall folk som var mulige ektefeller langt mindre, og det gjorde at Númenors aristokrater ville ha til felles et lengre liv enn vanlige borgere med den kongelige slektlinjen. Slik ble Ancalimë den første [[regjerende dronning av Númenor]]. Hvis loven ikke hadde blitt forandret vill tronen gått til Aldarions søstersønn, [[Soronto]], eller til [[Malantur]], en etterkommer i rett linje far Tar-Minyatur.

Historien om Aldarion og Erendis kan bli funnet i Tolkiens ''[[Ufullendte fortellinger]]'', (redigert av [[Christopher Tolkien]]). Selv om selve historien er ukomplett, gir boka hint til hvordan den fortsetter. Denne historien inneholder også de første hintene til Skyggens ([[Sauron]]s), tilbakekomst til Midgard.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Meneldur]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=833|Sluttår=1075|Etterfølger=[[Tar-Ancalimë]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Amandil==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Tar-Amandil|
tittel=Konge av Númenor|
rase=mann|
andrenavn=|
originalnavn=Tar-Amandil|
født={{Andre tideverv|192}}|
død={{Andre tideverv|603}}|
introdusert=''[[Ufullendte fortellinger]]''|}}

'''Tar-Amandil''' ([[A.T.]] 192 – 603, r. A.T. 442 – 590) var i [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] den 3. kongen av landet [[Númenor]]. Navnet hans betyr rett og slett ''[[Aman]]-elsker''. Han var lovlig sett den 3. kongen av Númenor, men i praksis var han bare den andre. Tar-Amandils far, [[Vardamir Nólimon]], avstod fra å ta over tronen da hans far, [[Elros]] (Tar-Minyatur), døde og dermed ble det Tar-Amandil som ble i praksis den andre kongen av landet, men Vardamir Nólimon er allikevel tatt med i listen over konger av Númenor, og omtales alltid som den andre kongen.

Tar-Amandil hadde to brødre ved navn [[Aulendil]] og [[Nolondil]] og en søster ved navn [[Vardilmë]]. 
Han hadde også tre barn: 
* sønnen [[Tar-Elendil]] (som var den eldste, og dermed tronarvingen)
* sønnen [[Eärendur (andre tideverv)|Eärendur]]
* datteren [[Mairen]].

Tar-Amandil frasa seg tonen i 590 [[A.T.]] og ble etterfulgt av sin sønn [[Tar-Elendil]]. Han døde i år 603 i det [[andre tideverv]] i en alder av 411 år.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Vardamir Nólimon]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=442|Sluttår=590 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Elendil]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Ancalimon==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn= Tar-Ancalimon|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= |
originalnavn= Tar-Ancalimon|
født=1986 [[andre tideverv]]|
død=2386 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ufullendte Fortellinger]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden beskrevet i blant annet ''[[Ringenes herre]]'' bøkene var '''Tar-Ancalimon''' (1986–2386 [[A.T.]], r. 2221–2386 [[A.T.]]) den 14. herskeren av landet [[Númenor]]. Han etterfulgte sin far, [[Tar-Atanamir]], som hadde hatt samme tittel.

Under Tar-Ancalimons styre oppsto det to motstridende sider blant Númenoreanerne: Alvevennene, eller ''[[Elendili]]'' (også kalt ''de trofaste''), som fortsatte å holde kontakten med [[alv (Midgard)|alvene]] og fortsatte å holde [[Vala]]ene høyt i ære, og den andre siden var de som kalte seg ''Kongsmenn'' som satte menneskenes uavhengighet og selvbestemmelse høyt, da de så at de hadde nådd høyden av sin makt. Dette splittet var et forvarsel om og førte med tiden til [[Númenors fall]].

Tar-Ancalimon ble etterfulgt av sin sønn [[Tar-Telemmaitë]].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Atanamir]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=2221|Sluttår=2386 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Telemmaitë]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Ancalimë==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Tar-Ancalimë|
tittel= Regjerende dronning av Númenor|
rase= menneske, [[dúnedain]]|
andrenavn=|
originalnavn= Tar-Ancalimë|
født=873 [[andre tideverv]]|
død=1285 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ufullendte fortellinger]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden, beskrevet i bl.a. ''[[Ringenes herre]]'' bøkene, var '''Tar-Ancalimë''' (873–1285 [[A.T.]], r. 1075–1280 [[A.T.]]) den syvende herskeren, og den første [[regjerende dronninger av Númenor|regjerende dronning]], av riket [[Númenor]]. Hun var datter av kong [[Tar-Aldarion]] og hans kone [[Erendis]]. 

Hun giftet seg med adelsmannen [[Hallacar]], sønn av [[Hallatan]] av Hyarastorni. Både Tar-Ancalimë og Hallacar var femtegenerasjons etterkommere av kong [[Vardamir Nólimon]], og de giftet seg av politiske grunner mer enn kjærlighet. Dronningen ønsket å få en arving for å hindre at tronen etter henne skulle gå til hennes fetter [[Soronto]]. Etter fødselen av deres sønn, levde Hallacar og Tar-Ancalimë adskilt.

Tar-Ancalimë ble oppfostret av sin mor, Erendis. Hennes mors tragiske ekteskap kan ha hatt innflytelse på Tar-Ancalimë, og vært en av grunnene til hennes avviselse av mannen sin. Hun ble etterfulgt av sin sønn, [[Tar-Anárion]]. Hun døde i år 1285 i det andre tidevervet, i en alder av 412 år.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Aldarion]]|Hva= [[Liste over Númenors herskere|Dronning av Númenor]]|Startår=1075|Sluttår=1280 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Anárion]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Anárion==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn= Tar-Anárion|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= |
originalnavn= Tar-Anárion|
født=1003 [[andre tideverv]]|
død=1404 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Silmarillion]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] var '''Tar-Anárion''' (1003 – 1404 [[A.T.]], r. 1280 – 1394 [[A.T.]]) den åttende hersker av [[Númenor]], og etterfulgte sin mor, [[Tar-Ancalimë]], som var den første regjerende dronningen. Navnet hans betyr ''Sol-sønn'' eller ''Barn av solen''.

Det er lite som er kjent om Tar-Anárions styre. Hans to eldste barn var jenter, men ingen av dem fikk tronen etter sin far av ukjente grunner, og de mislikte og fryktet Ancalimë (deres bestemor), som ikke ville la dem gifte seg. Derfor ble Tar-Anárion etterfulgt av sin sønn [[Tar-Súrion]].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Ancalimë]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=1280|Sluttår=1394 [[A.T.]]|Etterfølger=[[Tar-Súrion]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Ardamin==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn= Tar-Ardamin|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= Ar-Abattârik|
originalnavn= Tar-Ardamin|
født=2618 [[andre tideverv]]|
død=2899 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ringenes herre]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] var '''Tar-Ardamin''' ([[A.T.]] 2618 – 2899, r. 2825 – 2899), '''Ar-Abattârik''' i [[Adûnaic]], noen ganger skrevet opp som den nittende herskeren av [[Númenor]] men er også noen ganger utelatt. Han var sønnen av kong [[Tar-Calmacil]], og når han blir tatt med i listene over Númenors herskere blir han regnet som den 19. herskeren. På Adûnaic betyr navnet hans ''Verdens pilar''; mens på [[Quenya]] betyr navnet hans ''Verdens første''.

Tar-Ardamin er ikke tatt med i listen over Númenors herskere i Tillegg A i ''[[Ringenes herre]]'', men han er tatt med i ''[[Ufullendte fortellinger]]''. J.R.R. Tolkiens sønn Christopher, som samlet sammen materialet til Ufullendte fortellinger av satte den sammen, spekulerer i en fornote i kapittelet ''The Line of Elros: Kings of Númenor'' om Tolkien kanskje hadde en grunn til å utelate navnet, men som han ikke utdypet.

Tar-Ardamins sønn, [[Ar-Adûnakhôr]], etterfulgte sin far og er regnet som den 20. herskeren.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Calmacil]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=2825|Sluttår=2899 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Ar-Adûnakhôr]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Atanamir==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn= Tar-Atanamir|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= ''den store''|
originalnavn= Tar-Atanamir|
født=1800 [[andre tideverv]]|
død=2221 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Silmarillion]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] var '''Tar-Atanamir''' (1800 – 2221 [[A.T.]], r. 2029 – 2221 A.T.), også kjent som '''Atanamir den store''', den 13. kongen av riket [[Númenor]]. Han etterfulgte sin far, kong [[Tar-Ciryatan]], som konge. Navnet hans betyr ''Mans juvel'' ([[engelsk språk|eng]]: Jewel of Man). Han var den første kongen av Númenor som nektet å dø frivillig og gi opp sitt septer; istedenfor tok døden han med makt og hans styre endte på den måten. Derfor gav heller ingen av de senere kongene opp sitt styre frivillig, ved unntak av [[Tar-Palantir]]. Han ble 421 år gammel, og er derfor det lengst levende mennesket etter sin stamfar Elros. 

Tar-Atanamir var også den først kongen til å tale mot [[Valaenes dom]], og til å støtte motstanden mot [[vala]]ene selv. Han var i tillegg den første kongen som var uvillig til å gi fra seg tronen før sin død, og dø mens han ennå var sterk i kropp og sjel. Derfor er også hans styre vanligvis ansett for å utgjøre begynnelsen på Númenors moralske nedgangstid (som etter hvert førte til dets fall).

Han ble etterfulgt av sin sønn [[Tar-Ancalimon]].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Ciryatan]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=2029|Sluttår=2221 [[A.T.]]|Etterfølger=[[Tar-Ancalimon]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Calmacil==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn= Tar-Calmacil|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= Ar-Belzagar|
originalnavn= Tar-Calmacil|
født=2516 [[andre tideverv]]|
død=2858 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ringenes herre]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] var '''Tar-Calmacil''' (2516–2858 [[A.T.]], r. 2737–2825 [[A.T.]]), var den 18. herskeren av [[Númenor]]. Han etterfulgte sin far [[Tar-Alcarin]] som konge. Hans navn betyr noe som ''Dyktig sverd'', som han tok som en bekreftelse av hans mange landerobrende seirene han hadde i [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] som en godt kjent kaptein av Númenor.

Han var også den første kongen som tok et navn på [[Adûnaic]] i tillegg: Ar-Belzagar. Dette signaliserte det voksende gruppen kjent som ''Kongs menn'' som gjorde opprør mot [[Vala]]enes dom.

Det er en uoverensstemmelse i Tolkiens tekster som det at Tar-Calmacils etterfølger var enten [[Tar-Ardamin]], sin sønn, eller [[Ar-Adûnakhôr]], sin sønnesønn. Spesifisert; i Tillegg A i ''[[Ringenes herre]]'', står Ar-Adûnakhôr som hans etterfølger, men i den mer utvidede ''Line of Elros: Kings of Númenor'' fra ''[[Ufullendte fortellinger]]'', blir han etterfulgt av Tar-Ardamin. [[Christopher Tolkien]] mener at dette var en tilfeldig ombytting.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Alcarin]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=2737|Sluttår=2825 [[A.T.]]|Etterfølger=[[Tar-Ardamin]], (eller [[Ar-Adûnakhôr]])|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Ciryatan==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn= Tar-Ciryatan|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= Ar-Balkumagân|
originalnavn= Tar-Ciryatan|
født=1624 [[andre tideverv]]|
død=2035 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ringenes herre]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden beskrevet i bl.a. ''[[Ringenes herre]]'' bøkene var '''Tar-Ciryatan''' (1624 – 2035 [[A.T.]], 1869 – 2029 A.T.), eller '''Ar-Balkumagân''' i [[Adûnaic]], var den 12. herskeren av [[Númenor]]. Han etterfulgte sin far, [[Tar-Minastir]], som konge.

Tar-Ciryatan var en stor skipsbygger, og han brakte krig til [[Midgard (Tolkien)|Midgard]], og brakte dets skatter tilbake til Númenor. Havnet hans betyr ''Skipsbygger'' (se også [[Círdan]]).

Han abdiserte i år 2029 [[A.T.]], og ble etterfulgt av sin sønn, [[Tar-Atanamir]].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Minastir]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=1869|Sluttår=2029 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Atanamir]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Elendil==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Tar-Elendil|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= Ar-Gimilzîr, Parmaitë|
originalnavn= Tar-Elendil|
født=350 [[andre tideverv]]|
død=751 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ringenes herre]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden, beskrevet i bl.a. ''[[Ringenes herre]]'' bøkene, var '''Tar-Elendil''' (350 – 751 [[A.T.]], r 590 – 740 [[A.T.]]) den fjerde kongen av landet [[Númenor]], og etterfulgte sin far [[Tar-Amandil]]. Han ble regnet for å være en mester i poesi og var en lærd mann. Han ble også kjent som ''Parmaitë'' (som kan tolkes som ''bokhendt''), fordi han selv skrev mange bøker. Navnet hans på Quenya kan bety enten ''Alve venn'' eller ''Stjerne elsker'': men det er ikke sannsynlig at han skulle fått navnet alvevenn i en tid da alle i Númenor var alvevenner. Navnet Stjerne elsker er på Adûnaisk ''Gimilzîr''.

Han giftet seg sent, og hans eldste barn var [[Silmariën]], en datter, og den nest eldste var [[Isilmë]], nok en datter. Silmariën ville ha blitt dronning ifølge prinsippet om at det eldste barnet skulle overta etter faren. Men denne loven var på den tiden forbeholdt menn, og derfor var det hans tredje barn, sønnen [[Tar-Meneldur]], som ble konge etter sin far.

Han er den direkte forfaderen til alle de senere [[Liste over Númenors herskere|Herskere av Númenor]] gjennom sin sønn. Men gjennom sin eldste datter er Tar-Elendil direkte stamfar til:

* [[Herrene av Andúnië]]
** [[Konger av Gondor|Kongene av Gondor]]
** [[Konger av Arnor|Kongene av Arnor]]
*** Kongene av [[Rhudaur]]
*** Kongene av [[Cardolan]]
*** Kongene av [[Arthedain]]
**** [[Høvdingene for Nordens Dúnedain]] 
***** Kongene av det ''Gjenforente riket av Gondor og Arnor''. 

Fra hans regjeringstid begynte Númenoreanerne å få kontakt med [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] oftere. Det var i år 600 [[A.T.]] at Vëantur, kapteinen av kongens skip, seilte fra Númenor til Midgard for første gang. Kong Tar-Elendil døde i 751 [[A.T.]], i en alder av 401 år.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Amandil]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=590|Sluttår=740 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Meneldur]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Meneldur==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Tar-Meneldur|
tittel= Konge av Númenor|
rase= menneske, [[dúnedain]]|
andrenavn=Írimon, Elentirmo, Ar-Minûlzûr|
originalnavn= Tar-Meneldur|
født= 543 [[andre tideverv]]|
død=942 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ufullendte fortellinger]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden, beskrevet i bl.a. ''[[Ringenes herre]]'' bøkene, var '''Tar-Meneldur''' (543–942 [[A.T.]], r. 740–883 [[A.T.]]) den femte kongen av [[Númenor]]. Hans opprinnelige navn var '''''Írimon''''', som betyr ''skarp'' eller ''villig'' på [[Quenya]]; men som den ivrige astronomen han var, tok han navnet Tar-Meneldur (''Elsker av himlene'') da han ble kronet. Han var også kjent som ''Elentirmo'' (Stjernekikkeren''). Hans kongenavn på [[Adûnaisk]] ville antakelig ha vært ''Ar-Minûlzûr''. Hans to eldre søstre var [[Silmariën]] og [[Isilmë]].

Han etterfulgte sin far, [[Tar-Elendil]], fordi lovene om hvem som skulle overta tronen etter kongen ennå ikke tillot en kvinne å regjere, eller at deres etterfølgere skulle ha et lovfestet krav til tronen. Hadde det ikke vært for denne loven, eller at den allerede var forandret, så ville det istedenfor Tar-Meneldur ha vært hans eldste søster Silmariën som hadde overtatt tronen etter deres far.

Tar-Meneldur giftet seg med [[Almarian]], og de fikk tre barn:
* 1.sønnen Anardil; senere kjent som [[Tar-Aldarion|Aldarion]] 
* 2.datteren [[Ailinel]] – som senere ble mor til [[Soronto]]. 
* 3.datteren Almiel 

I løpet av Tar-Meneldurs regjeringstid ble kontakten med menneskene i [[Eriador]] gjenopprettet, under veiledelse av [[alv (Midgard)|alv]]ene i [[Lindon]], og deres herre [[Gil-galad]]. Tar-Meneldur oppmuntret sjøfarerne, og tillot sin sønn Aldarion til å opprett en laug for sjøfarere. Denne laugen ble med tiden en av de mektigste organisasjonene i Númenor. Mange sjøreiser ble også foretatt langs kysten av [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] på denne tiden, og de første bosetningene ble også dannet der, om enn ikke permanent. Disse tidlige bosetningene ble senere kjernene til kongerikene [[Arnor]] og [[Gondor]]. Den gjenopprettede kontakten mellom Númenóreerne og deres fordums fjerne slektninger gjorde også at det Adûnaiske språket blandet seg inn i de innfødtes språk, og dette ble med tiden til [[Vestrønt]]. Dette skulle i senere tid vise seg å ha vært en av de største fordelene ved Númenors makt i Midgard.

Nær slutten av Tar-Meneldurs regjeringstid kom det rapporter om at ondskapen begynte å røre på seg øst i Midgard, og Gil-galad ba om hjelp fra Tar-Meneldur. Denne så at hans sønn Aldarion var mer klar over hvilke fare dette var, og var en mektig leder av menn, og derfor trådte til side for sin sønn lenge før det var ventet, og Tar-Aldarion overtok som [[Konge av Númenor]]. 

På familiefronten prøvde Meneldur, og hans kone Almarian, så godt de kunne å megle mellom deres sønn, Aldarion, og hans forlovede, [[Erendis]], som hadde glidd fra hverandre. For en tid greide de dette med hell, og Aldarion og Erendis ble gift, men så dro Aldarion til sjøs nok en gang. Det var i det lange fraværet i Midgard, at Erendis forlot hoffet og reiste til sitt eget hjem. Da Aldarion kom tilbake igjen, kunne selv ikke Meneldurs beste forsøk gjøre noe.

Meneldur døde i 942 A.T., i en alder av 399 år.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Elendil]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=740|Sluttår=883 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Aldarion]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Minastir==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn= Tar-Minastir|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= |
originalnavn= Tar-Minastir |
født=1474 [[andre tideverv]]|
død=1873 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ringenes herre]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] var '''Tar-Minastir''' (1474 – 1873 [[A.T.]], r. 1731 – 1869 [[A.T.]]) den 11. herskeren av riket [[Númenor]]. Han var sønnen av [[Isilmo]] og etterfulgte sin tante (som ikke hadde barn), den [[regjerende dronning av Númenor]] [[Tar-Telperiën]], da hun døde. Han var selv sønnesønn av kong [[Tar-Súrion]]. Navnet hans betyr ''Tårn-våkter'', noe som kanskje betyr ''Den vaktsomme''.

[[Sauron]] invaderte [[Eriador]] far landområdet [[Calenardhon]] i år 1695 [[A.T.]] og riket [[Eregion]] falt. Sauron gikk videre mot [[Lindon]] og [[Kløvendal]]. I 1700 sendte Tar-Minastir en marinestyrke under [[Ciryatur]]s kommando for å hjelpe Lindon. Ciryaturs styrker stoppet Saurons hær ved elva [[Gwathló]]; og forsterkninger fra Lindon og [[Tharbad]] hjalp til med å slå Sauron i ''slaget ved Gwathló''. Sauron trakk seg tilbake til [[Mordor]] i 1701 [[A.T.]]. 

Fra ca.1800 A.T., begynte noen Númenóreanere å etablere bosettinger i [[Midgard (Tolkien)|Midgard]], blant annet i [[Umbar]].

Han abdiserte i 1869 [[A.T.]] og ble etterfulgt av sin sønn [[Tar-Ciryatan]].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Telperiën]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=1731|Sluttår=1869 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Ciryatan]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Míriel==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Míriel|
tittel= Dronning av Númenor|
rase= menneske, [[dúnedain]]|
andrenavn=Tar-Míriel, Ar-Zimraphel|
originalnavn=Míriel|
født= 3117 [[andre tideverv]]|
død=3319 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ufullendte fortellinger]]''|}} 

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden, beskrevet i bl.a. ''[[Ringenes herre]]'' bøkene, var '''Míriel''' (3117–3319 [[A.T.]]) datter (og eneste barn) av kong [[Tar-Palantír]], og derfor også den rettmessige arvingen til [[Númenor]]s trone.

Hun skulle ha blitt den fjerde av de [[regjerende dronninger av Númenor]], men hennes fetter [[Ar-Pharazôn]] tvang henne til å gifte seg med ham, slik at han selv kunne komme til kongemakten. Han tok også makten i Númenor da hennes far døde. Deres ekteskap var, ifølge Númenors lov, ugyldig, fordi Míriel og Ar-Pharazôn var for nært i slekt. Han forandret hennes navn til '''Ar-Zimraphel''' (som en regjerende dronning vill hun ha foretrukket [[Quenya]] formen ''Tar''-;, og ville derved vært '''Tar-Míriel'''). Da [[Eru Ilúvatar]] senket Númenor ned i havets dyp, prøvde Míriel å klatre opp på [[Meneltarma]], for å prøve å nå den hellige toppen (antakelig for å kontakte Eru og/eller [[vala]]ene i bønn). Dette rakk hun ikke før den store bølgen kom og slukte henne, så vel som hele det synkende kongeriket, og hun druknet før hun nådde toppen.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Palantír]]|Hva= Rettmessig [[Liste over Númenors herskere|dronning av Númenor]], hennes mann [[Ar-Pharazôn]] tok tronen fra henne|Startår=|Sluttår=regjerte aldri|Etterfølger=Ingen; Númenor falt|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Palantir==
{{Infoboks Midgardfigurer|navn= Tar-Palantir|tittel=Konge av Númenor|rase= mann|andrenavn=Ar-Inziladûn|originalnavn=Tar-Palantir|født=3035 [[andre tideverv]]|død=3255 [[A.T.]]|introdusert=''[[Silmarillion]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] var '''Tar-Palantir''' (3035 – 3255 [[andre tideverv]], r 3177 – 3255 [[A.T.]]) den 24. hersker av landet [[Númenor]]. Hans Adûnaiske navn var '''Ar-Inziladûn''', som betyr ''Blomst av Vesten'' ([[engelsk språk|eng.]]: ''Flower of the West'').

Tar-Palantirs far, [[Ar-Gimilzôr]], som han etterfulgte, var en motstander av [[vala]]ene og [[alv (Midgard)|alv]]ene. Men Inzilbêth, dronningen (og Tar-Palantirs mor), lærte opp sin sønn til å bli en alvevenn.

Ar-Inziladûn tok makten i en tid med stort mørke i Númenor; helt siden [[Tar-Atanamir]] hadde alle kongene av Númenor vært motstandere av valaene. Tar-Palantir på den annen side, ønsket å gjøre godt igjen sine forfedres handlinger; og han pleide det ''Hvite treet'' og fulgte gamle skikker. Til tross for dette var det ikke noe svar fra valaene; og Eressëa kunne ikke bli sett fra Tar-Minastirs tårn.

Et navn på [[Quenya]] var innskrevet i skriftrullene, som det var i gamle skikker. ''Palantir'' er Quenya for ''langt seende'', siden Palantir faktisk så at ødeleggelsen ville ramme Númenor hvis de fortsatte videre på den veien has nærmeste forfedre hadde styrt inn på. Hans datter, [[Tar-Míriel|Míriel]], var egentlig hans offisielle etterfølger og ville ha fulgt hans politikk videre, men hennes rettmessige plass som dronning av Númenor var ble røvet fra henne av hennes ektemann, [[Ar-Pharazôn]].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Ar-Gimilzôr]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=3177|Sluttår=3255 [[A.T.]]|Etterfølger=[[Ar-Pharazôn]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Súrion==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn= Tar-Súrion|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= |
originalnavn= Tar-Súrion|
født=1174 [[andre tideverv]]|
død=1574 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ringenes herre]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] var '''Tar-Súrion''' (1174 – 1574 [[A.T.]], r. 1394 – 1556 [[A.T.]]) den 9. herskeren av kongeriket [[Númenor]]. Han etterfulgte sin far [[Tar-Anárion]] som hadde hatt samme tittel. Tar-Súrion hadde to eldre søstere, men det ble sagt om disse at de ikke hadde noen interesse i å regjere, og derfor ble deres bror konge. Navnet hans betyr ''Vind-sønn''.

Ideen om å skape [[maktens ringer]] vokste fram i hans regjeringstid. Han ble etterfulgt av sitt eldste barn, datteren [[Tar-Telperiën]]. Gjennom sitt andre barn og eldste sønn, [[Isilmo]], var han farfar til [[Tar-Minastir]].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Anárion]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=1394|Sluttår=1556 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Telperiën]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}

==Tar-Telemmaitë==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn= Tar-Telemmaitë|
tittel= Konge av Númenor|
rase= mann|
andrenavn= |
originalnavn=Tar-Telemmaitë |
født=2136 [[andre tideverv]]|
død=2526 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Silmarillion]]''|}}
'''Tar-Telemmaitë''' (2136 – 2526 [[A.T.]], r. 2386 – 2526 [[A.T.]]) var, i [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden (beskrevet i bl.a. ''[[Ringenes herre]]'' og ''[[Silmarillion]]''), den 15. herskeren av landet [[Númenor]]. Han etterfulgte sin far, [[Tar-Ancalimon]], og ble i sin tid etterfulgt av sin datter, [[Tar-Vanimeldë]]. Navnet hans betyr ''Sølv-handet'', noe som mynter på hans grådighet for det verdifulle metallet [[mithril]].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Ancalimon]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=2386|Sluttår=2526 [[A.T.]]|Etterfølger=[[Tar-Vanimeldë]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Telperiën==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Tar-Telperiën|
tittel= Regjerende dronning av Númenor|
rase= menneske, [[dúnedain]]|
andrenavn=|
originalnavn= Tar-Telperiën|
født=1320 [[andre tideverv]]|
død=1731 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ufullendte fortellinger]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden, beskrevet i bl.a. ''[[Ringenes herre]]'' bøkene, var '''Tar-Telperiën''' (1320–1731 [[A.T.]], r. 1556–1731 [[A.T.]]) den tiende herskeren, og den andre [[regjerende dronninger av Númenor|regjerende dronning]]en, av riket [[Númenor]]. Hun etterfulgte sin far, kong [[Tar-Súrion]] (som var konge enten fordi hans to eldre søstre ikke ønsket å regjere, eller fordi de var blitt tvunget til å si fra seg sin rett til tronen i deres ungdom av [[Tar-Ancalimë]] (deres bestemor)). Hun var oppkalt etter [[Telperion]], [[Valinor]]s hvite tre.

Tar-Telperiën regjerte i 175 år. Det var i løpet av hennes regjeringstid at [[Maktens ringer]] ble skapt, og [[Sauron]] beseiret [[Eriador]]. Det later til at hun gjorde lite for å stoppe disse hendelsene, og reagerte heller ikke på dem. Tar-Telperiën nektet å gifte seg, og fikk heller ingen barn. Hun ble derfor etterfulgt av [[Tar-Minastir]], sønnen til hennes yngre bror, [[Isilmo]] (som antakelig var død allerede). Hun døde i år 1731 i det andre tidevervet, i en alder av 411 år.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Súrion]]|Hva= [[Liste over Númenors herskere|Dronning av Númenor]]|Startår=1556|Sluttår=1731 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Minastir]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Tar-Vanimeldë==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Tar-Vanimeldë|
tittel= Regjerende dronning av Númenor|
rase= menneske|
andrenavn=|
originalnavn= Tar-Vanimeldë|
født=2277 [[andre tideverv]]|
død=2637 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ufullendte fortellinger]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden, beskrevet i bl.a. ''[[Ringenes herre]]'' bøkene, var '''Tar-Vanimeldë''' (2277–2637 [[A.T.]], r. 2526–2637 [[A.T.]]) den 16. herskeren, og den tredje [[regjerende dronninger av Númenor|regjerende dronningen]] av landet [[Númenor]]. Hun var datter og arving til [[Tar-Telemmaitë]]. Hun var ikke særlig interessert i å regjere, og overlot derfor de dagligdagse kongelige pliktene til sin ektemann, adelsmannen [[Herucalmo]]. Hennes navn betyr ''Vakker Elskede''.

Tar-Vanimeldë regjerte i 111 år. Da hun døde i 2637 i det andre tidevervet, i en alder av 360 år, skulle kronen og makten ha gått videre til hennes sønn [[Tar-Alcarin]], men mannen Herucalmo ranet til seg tronen og regjerte i tjue år som kong Tar-Anducal. Hans regjeringstid er ikke regnet for å være legal, og er derfor ikke regnet med i de offisielle listene, hvor Tar-Vanimeldë blir etterfulgt direkte av sin sønn Tar-Alcarin.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Telemmaitë]]|Hva= [[Konge av Númenor|Hersker av Númenor]]|Startår=2526|Sluttår=2637 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Herucalmo]] (tronraner), [[Tar-Alcarin]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}
==Valdamir Nólimon==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Valdamir Nólimon|
tittel= Konge av Númenor|
rase= menneske, [[dúnedain]]|
andrenavn=Zimravrati|
originalnavn=Valdamir Nólimon|
født= 61 [[andre tideverv]]|
død= 471 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ufullendte fortellinger]]''|}}
'''Vardamir Nólimon''' (61 – 471 [[A.T.]], r 442 [[A.T.]]) er en fiktiv karakter fra [[J.R.R. Tolkien]]s litterære verk om [[Midgard (Tolkien)|Midgard]]. Hans første navn betyr ''Juvel av [[Varda]]'', og det andre navnet betyr ''Mest-lært''; formen ville vært ''Zimravrati'' i Adûnaisk. Han var det eldste barnet av [[Elros]] Tar-Minyatur, og var dermed arving til riket [[Númenor]] og var kjent som en eksepsjonell student som bare ønsket å studere og ikke å styre. Da Elros døde trådte Vardamir umiddelbart til side til fordel for sin sønn [[Tar-Amandil]]. Han blir regnet som den andre kongen av Númenor selv om han bare styrte i under ett år. Han døde i år 471 i det [[andre tideverv]]et, i en alder av 410 år.
Han hadde fire barn:
* [[Tar-Amandil]], den eldste sønnen som etterfulgte sin far 
* Vardilmë, datter 
* [[Aulendil]], sønn 
* [[Nolondil]], sønn 

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Elros]] Tar-Minyatur|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=442|Sluttår=442 [[A.T.]]|Etterfølger=[[Tar-Amandil]]|}}
{{Sluttboks}}

==Fotnoter==
<references/>

==Litteratur==
* [[J.R.R. Tolkien|Tolkien, J.R.R.]] og [[Christopher Tolkien|Tolkien, Christopher]], ''[[Silmarillion]]'', Oslo 1994. ISBN 82-10-03745-5
* Tolkien, J.R.R., ''[[Ringenes herre]]'', Oslo 2002. ISBN 82-10-04783-3
* Tolkien, J.R.R. og Tolkien, Christopher (red.), ''[[Ufullendte fortellinger om Númenor og Midgard]]'', Oslo 2004. ISBN 82-05-33118-9

==Eksterne lenker==
* [http://www.glyphweb.com/arda/k/kingofnumenor.html Encyclopedia of Arda: King of Númenor]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dúnedain| Númenoreanske herskere]]