Redigerer Nøstvetkulturen

[[Fil:Kärnyxa av flinta, Nordisk familjebok.jpg|thumb|Typisk nøstvetøks]]
[[File:Nøstvet.JPG|thumb|Funnstedet som ga navnet til nøstvetkulturen. Stedet er skiltet, og ligger rett vest for kjøpesenteret på [[Vinterbro]] i [[Ås]].]]
'''Nøstvetkulturen''' er navnet på en [[jegere og samlere|jeger- og fangstkultur]] fra den eldre [[Steinalderen i Norge|steinalderen]] ([[mesolitikum]]) i Norge. Kulturen holdt hovedsakelig til i traktene mellom [[Gøteborg]] og [[Oslo]], og varte fra rundt 6300 til 4600 f.Kr. Kulturen fikk navn etter gården [[Nøstvet]] i [[Ås kommune|Ås]] i [[Akershus]], der det ble funnet rundt 300 nøstvetøkser.<ref name="forskning.no">[https://forskning.no/arkeologi-historie-kulturlandskap/steinalderkultur-under-lupen/953264 Ingunn Haraldsen: «Steinalderkultur under lupen», ''Forskning.no'' 12. november 2008]</ref> I dag er Nøstvet gård nedlagt, men stedet er skiltet, like vest for [[Vinterbro]]-senteret i Ås kommune. Selve steinalder[[boplass]]en lå egentlig på Sjøskogen, en [[husmannsplass]] under Nøstvet.<ref name="snl.no">Solberg, Bergljot: «Nøstvetkomplekset» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. november 2021 fra [https://snl.no/N%C3%B8stvetkomplekset]</ref>

I Sverige er kulturen kjent som ''Lihultkulturen''. Langs norskekysten er den kjent helt nord til [[Møre]] og [[Trøndelag]]. Flest boplasser fra denne fredelige perioden er det likevel ved utløpet av [[Glomma]] og [[Drammensvassdraget]].<ref name="nrk.no">[https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/nostvetkulturen-1.7201001 Knut Reidar Andreassen: «Nøstvetkulturen»,] [[NRK]]</ref> Husrester er ikke funnet, men ved utgravning på Mørekysten kom det for dagen en 10–12 kvadratmeter stor hyttebunn av [[bjørkenever]] og sivstrå.<ref name="snl.no"/>

Nøstvetkulturens flotteste kunstverk er [[helleristning]]en av en [[elg]] ved [[Ekeberg]] i Oslo, gjenoppdaget i 1915.<ref>[https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/oslo/listings-oslo/helleristningene-p%C3%A5-ekeberg/13106/ Elgen på helleristningen, Ekeberg]</ref> Bare ti helleristninger er kjent fra den tiden, og alle viser elger med et inntegnet [[labyrint]]mønster over kroppen. Selv om nøstvetfolkene levde av havet, har elgen rangert høyt i deres forestillingsverden.<ref name="nrk.no"/>

En spesiell type [[øks]], en såkalt kjerneøks, er typisk for nøstvetfunnene; en grovt tilhugget, [[hakke]]lignende steinøks av harde bergarter. Den har gjerne et trekantet [[tverrsnitt]]. Enkelte av dem er ikke bearbeidet på annen måte enn ved tilhugging, men ofte er eggpartiet slipt.

Rundt 4600 f.Kr. forsvant den typiske nøstvetøksen, erstattet av nye [[redskap]]er sørfra og påvirkning fra [[jordbruk]]ssamfunnene der, mens nøstvetkulturen hadde vært sentrert rundt båtliv og fiske fra [[kano]]er av uthulte trestammer. Havet stod den gang 50 meter høyere i [[indre Oslofjord]], så nåtidens åsrygger var den gang et [[skjærgård]]slandskap.<ref name="forskning.no"/> Det ble særlig jaktet på sel og småhval.

Den første forskeren som postulerte at det her var snakk om en egen fase, var [[Andreas M. Hansen]] i [[1904]]. [[Boplass]]er med visse karakteristika - ledetyper - omtales som nøstvetboplasser. Blant ledetypene finner vi nøstvetøksen, prikkhugget bergartsøks, samt mikro[[flekke]]r brukt som egg til pile- og [[spyd]]spisser, skrapere og enkelte ganger slipeplater av [[sandstein]].<ref name="snl.no"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=[[Håkon Glørstad|Glørstad, Håkon]]|utgivelsesår=2008|tittel=Nære ting fra en fjern fortid : samfunnsliv i steinalderen for 7600 år siden |utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget}}

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20140527213648/http://akershus.kulturnett.no/historieartikkel/n%C3%B8stvet Kulturnett Akershus side om Nøstvetkulturen, besøkt 26.05.2014]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Steinalderen i Norge]]
[[Kategori:Europeiske arkeologiske kulturer]]