Redigerer Nørholm

{{Infoboks geografi|zoom = 13
}}
'''Nørholm''', også kalt '''Nørholmen''', er en herregård i [[Grimstad]], i familien Hamsuns eie fra [[1918]]. Gården har [[matrikkel]]betegnelse gnr. 182, bnr. 1, og er på 58 dekar dyrket mark, 1167 dekar skog, totalt areal er 1578 [[dekar]].<ref>{{Kilde www|url=https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/4202/182/1/0?gardskartlayer=ar5kl7|tittel=Gårdskart - NIBIO|besøksdato=2021-03-12|verk=gardskart.nibio.no}}</ref> 

== Historie ==
Forfatteren [[Knut Hamsun]] (1859-1952) ervervet gården, og [[Nobelprisen i litteratur|Nobelprisen]] i [[1920]] gjorde det mulig for ham å gjøre den til et mønsterbruk, og ombygge og utvide hovedbygningen fra [[1830]] i [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] stil. Hamsun foretok omfattende oppdyrking av tidligere skogsmark og bygget et nett av driftsveier. Han ønsket å dyrke jorden slik som Isak Sellanrå i ''[[Markens Grøde]]'' som kom ut i 1917.

Gården tilhører i dag dikterens barnebarn Victoria Hamsun. Eiendommen forvaltes i samarbeid med Stiftelsen Nørholm og [[Ellinor Hamsun]]s Legat til Nørholms bevaring.

Nørholm er en gammel adelig [[setegård]]<ref>{{kilde www |url=http://www.vigerust.net/adel/adel_hyllinger.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-07-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090627143225/http://www.vigerust.net/adel/adel_hyllinger.html |arkivdato=2009-06-27 }}</ref>, og navnet synes å være påvirket av dansk.<ref>http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS137358%4031105=on</ref> Gården hadde antagelig opprinnelig navnet Narholmen. Ifølge ''Norske Gårdsnavne'' av Rygh er første ledd i daglignavnet rimeligvis en form av ordet «[[Knarr (kjølbåt)|knarr]]», som ble til «Nør-» da gården ble setegård for danske adelsmenn.<ref>{{kilde www |url=http://hamsun.org/1918.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110726141533/http://hamsun.org/1918.php |arkivdato=2011-07-26 }}</ref> Det er lange tradisjoner for båtbygging i Landvik og Eide, og at navnet tidligere refererte til [[viking]]enes handelsbåt, knarren, er ikke usannsynlig. I siste halvdel av det 16. århundre var Nørholm lenge eid av den norske adelmannen Pros Lauritssøn, som var [[lensherre]] i Nedenes fra [[1565]] til [[1571]]. Han satte etter tidens skikk gjerne «til Nørholm» etter navnet sitt når han omtalte seg selv på skrift. 

Gården gikk i arv til hans svigersønn, den [[De frisiske øyer|frisiske]] adelsmannen Knut Knutsøn (Wunkesen) som levde i 1580 og 1630<ref>Danmarks Adels Aarbog 1902: Wunkesen (u/ Leve). s 248.</ref>. Han drev stor [[trelasthandel]], og det er rimelig at han også solgte trelast fra Nørholm, som lå med sin skog like ned til sjøen og i et strøk som var meget søkt av utenlandske trelastkjøpere.

I [[1680]] ble Samuel Lauritzen, sønn av [[sogneprest]] i [[Vestre Moland]], Lauritz Nilsen, eier av Nørholm. Dermed var det slutt på Nørholms [[privilegium]] som setegård. Samuel Lauritzen var en driftig og dyktig mann som arbeidet seg fram til stor velstand, og endte som sognets mektigste mann.  Han la under seg en rekke gårder i Eide. Ved siden av sitt gårdsbruk drev han også skipsbygging, [[rederi]], [[mølle]] og [[sagbruk]].<ref>{{kilde www |url=http://hamsun.org/1918.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110726141533/http://hamsun.org/1918.php |arkivdato=2011-07-26 }}</ref> Samuel Lauritzen giftet seg i [[1644]] med Maren Nielsdatter, datterdatter av Helvig Nielsdatter Skade og Jacob Friis. Helvig Nielsdatter Skade var dansk, angivelig med aner tilbake til [[Ulvhild Olavsdatter]], datter av kong [[Olav den hellige]]. Nørholm eller Nørholmen kom i [[1749]] i den gamle Tjorefamiliens eie gjennom ekteskapet mellom Marie Kristine Sørensdatter Nørholmen (oldebarn av Samuel Lauritzen) og Tellef Nielsen Tjore.<ref>The History of Storegra Farm: From the Ice Age to the Present. Geir Åsen, Norsk Fortidsgranskning</ref>

== Hamsuns tid ==
[[1. august]] 1918 betalte Knut Hamsun kr 220.000 for Nørholm, tilsvarende årslønnen til de 58 [[folkeskole]]lærerne i distriktet.<ref>[[Anne Hege Simonsen]]: ''Kjærlighet og mørke'' (s. 157), forlaget Res Publica, Oslo 2018, ISBN 9788282 260718</ref> Hans kone [[Marie Hamsun]] følte ingen glede, og beskrev i erindringsboken ''Regnbuen'' «de fattigslige jordlappene mellom knattene med pisket [[furu]], den vesle kollete kua som plutselig heter ''ei kjyr'', som om hun var god for to, og de magre strendene og [[skjær]]ene, som alt sammen burde være ganske rimelig i innkjøp».

Familien fikk vite at det snart ville komme [[elektrisitet]] til distriktet, men i virkeligheten gikk det tre år. Hamsun bygde på huset, flyttet på rom, satte opp [[søyle]]r ved inngangen og lette etter den riktige dyprøde fargen til stueveggene. Han insisterte på [[empire]]møbler, og Marie som heller ville ha det praktisk og bekvemt, klaget over at familien hadde mye å sitte ''på'', men ingenting å sitte ''i''. Hamsun satte opp en liten skrivestue til seg selv i Hasseldalen, et kvarters gange unna, men flyttet det senere litt nærmere hovedhuset.<ref>Anne Hege Simonsen: ''Kjærlighet og mørke'' (s. 158-62)</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Norholm-foto.jpg|Nørholm er en [[herregård]] i [[Grimstad kommune]] like ved [[fylkesvei 420]]{{Byline|type=Luftfoto|2007}}
Knut Hamsun (1859-1952) ved siden av en uidentifisert mann på traktor, juni 1929.jpg|Forfatteren [[Knut Hamsun]] på gården i [[1929]].{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling / Gyldendals historiske portrettarkiv}}
Nørholm, Knut Hamsuns gård ved Grimstad.jpg|Nørholm i [[1939]]
Noerholm1.JPG|Hovedbygningen på Nørholm{{Byline|2006}}
Noerholm2.JPG|«Dikterstuen» på Nørholm{{Byline|2006}}
</gallery>

== Se også ==
* [[Hamsunstugu]]
* [[Hamsund gård]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20050112165255/http://www.hamsun.org/gullregnen_kap15.html Knut Hamsun og Nørholm – ''Under Gullregnen (utdrag fra bokens kapittel 13),''] ''[[Marie Hamsun|av M. Hamsun]]''
* [https://web.archive.org/web/20090806022202/http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/512686 Besøk på Nørholm, klipp fra NRK, 1943]
* {{Kulturminne|139347}}

{{Hamsun}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Knut Hamsun]]
[[Kategori:Norske kunstnerhjem]]
[[Kategori:Kulturminner i Grimstad]]
[[Kategori:Byggverk i Grimstad]]
[[Kategori:Gårder i Grimstad]]