Redigerer Nørdre Syndin

{{Infoboks innsjø
| navn = Nørdre Syndin
| bilde =Nordre syndin.jpg 
| bildetekst = 
| land = 
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Innlandet]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Vestre Slidre]], [[Vang (Oppland)|Vang]]
| vassdrag = [[Begna]]
| areal = 4,58
| areal_ref = <ref name="Innsjødatabase"/>
| høyde = 937
| høyde_ref = <ref name="Innsjødatabase"/>
| dybde = 
| nedbørfelt = 41,81
| nedbørfelt_ref = <ref name="Nedbørfelt"/>
| tilløp = 
| utløp = [[Ala (elv)|Ala]]
| koord utm = 32V 483640 6773582
| posisjonskart = Oppland
| breddegrad = 61.0967
| lengdegrad = 8.6967
| koordinatregion = NO-05
}}
'''Nørdre Syndin''' er en [[innsjø]] som ligger i kommunene [[Vestre Slidre]] og [[Vang (Oppland)|Vang]] i [[Innlandet]]. Nørdre Syndin er den nordligste av de tre innsjøene Nørdre Syndin, [[Midtre Syndin]] og [[Søre Syndin]].

Navnet Syndin kommer fra ordet «sund». Dette kommer av at vannene Nørdre og Midtre Syndin tidligere utgjorde ett enkelt vann, forbundet av et sund. Vannet hadde frem til 1690 utløp mot sør, via elva Hulja (Hylja) og Søre Syndin og videre ned til [[Ulnes]] ved [[Strondafjorden]]. I 1690 gravde bonden Hallvard Eriksson på gården Tørpe en kanal i nordenden av vannet slik at utløpet gikk via elva [[Ala (elv)|Ala]] som renner til [[Begna]]. I 1717 var det en stor flom som utvidet og senket kanalen noe som førte til at vannføringen i vassdragene sørover minket betydelig. Bonden ble dømt i retten til å tilbakeføre vannet, og en demning ble laget i 1719. I 1720 ble denne demningen ødelagt av en ny stor flom og denne førte til stor skade på gårder langs Ala.<ref name="Jahnsen"/>

Ifølge [[Stortinget]]s [[Verneplan I for vassdrag]] fra [[1973]] ble Nørdre- og Midtre Syndin vernet, men vedtaket åpner for en mulig tilbakeføring av vannene til Sundheimselva.<ref name=«verneplan»/>

Syndinvannene ligger i et åpent [[seter]]landskap, hvor setervirksomheten gjennom lang tid har medført at bjørkeliene er erstattet av [[lyng]]heier med [[einer]] og [[dvergbjørk]]. Berggrunnen består av lett forvitrelige bergarter. Av denne grunn er jordsmonnet rundt svært rikt med tilhørende planteliv. I 1930 ble et 35&nbsp;km² stort område mellom Syndinvannene og [[Helin]] fredet som botanisk plantenasjonalpark. I skiferura under fjellet [[Gilafjellet]] og langs Helin vokser flere sjeldne planter, blant annet [[urvalmue]] (''Papaver relictum'').

== Referanser ==
<references>
<ref name="Innsjødatabase">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase |dato=18. april 2015}}</ref>

<ref name="Jahnsen">{{Kilde bok |ref= |forfatter=Jahn Børe Jahnsen | redaktør= |utgivelsesår=2002 |artikkel= |tittel=Sagn i Valdres |utgivelsessted= |forlag=Topografisk forlag |side= |isbn=9788279810216 |url= }}</ref>

<ref name="Nedbørfelt">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet |dato=18. april 2015}}</ref>

<ref name=«verneplan»>{{Kilde www |url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/innlandet/012-24-nordre-syndin-og-helin/ |tittel=012/24 Nordre Syndin og Helin |verk=nve.no |utgiver=Norges vassdrags- og energidirektorat |dato=15. juni 2021 |besøksdato=17. oktober 2021}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Vang]]
[[Kategori:Innsjøer i Vestre Slidre]]