Redigerer Næringsliv

[[Fil:Industry.jpg |thumb|Industribedrifter er en viktig funksjon i et moderne næringsliv.]]
[[Fil:Foodora messenger.jpg|thumb|[[Tertiærnæringer]] som matleveringstjenesten [[Foodora]] er i vekst.]]
'''Næringsliv''' er betegnelsen på summen av bedrifter og næringsdrivende som produserer varer og tjenester i et land. Næringslivet brukes språklig både om summen av [[bedrift]]ene i et land, og om summen av (ledende) ansatte i de produserende bedriftene. Begreper som «næringslivets krav» og «næringslivets interesser» vil normalt beskrive interessene til [[eierskap|eier]]ne i bedriftene og de selvstendig næringsdrivende, i motsetning til de ikke-eiende lønnstakerne i de samme bedriftene. Offentlige virksomheter som sykehus, skoler, osv., regnes heller ikke til næringslivet, med unntak av statseide bedrifter som ellers opererer i et marked. 

Næringsvirksomhet er etablering, utvikling og drift av en virksomhet ([[organisasjon]]) også kalt [[bedrift]], firma, foretak eller [[selskap]] som bruker ressurser for å frembringe et økonomisk resultat. Virksomheten kan være basert på utvinning eller bruk av [[naturressurser]], på [[produksjon]], [[handel]], [[håndverk]] eller andre [[Produkt (økonomi)|produkter]] eller [[tjeneste]]r. Mange virksomheter driver i tradisjonelle [[bransje]]r med produkter og tjenester som dekker daglige behov hos vanlige [[forbruker]]e, mens andre utvikler produkter eller forretningskonsept som er [[nisjeprodukt|nisjepregede]] eller oppdragsbaserte. All forretningsmessig virksomhet er avhengig av akseptable driftsbetingelser og [[næringsmiljø]].

Felles for de fleste virksomheter er at de orienterer seg mot produkter eller tjenester som er attraktive for kunder og potensielle kunder og ofte konkurrerer intensivt for å øke eller opprettholde markedsandeler. [[Virksomhet]]en krever økonomiske ressurser, organisering, kompetanse, kvalifikasjoner og tidshorisont sett i forhold til målene for virksomheten. Formelle, juridiske krav til måten næringsvirksomheten drives på fremgår av lover, forskrifter og bestemmelser om [[firma]], [[selskapsform]], [[regnskap]] og [[arbeidsmiljø]].

Formelt ledes alle virksomheter i det daglige av en [[daglig leder]] som kan ha tittel av [[administrerende direktør]], [[disponent]], daglig leder mv.

Næringsvirksomheten i verden er i en hurtig utvikling som fører til store forandringer. [[Teknikk]] som [[maskin]]er og [[databehandling]] gir radikalt nye praktiske betingelser på nesten alle områder, ikke minst i [[næringsliv]]et. Verden er i en [[teknologi]]sk revolusjon som hurtig endrer faktorer som [[infrastruktur]] og [[selskap]]srelasjoner. 

I det [[Det postindustrielle samfunn|postindustrielle samfunnet]] har tertiærnæringenes andel av [[BNP]] økt i en lang rekke land. I avanserte og urbane stater  som [[Singapore]] og [[Hongkong]] kan tjenestenæringene utgjøre mer enn 90 prosent av sysselsettingen. I tradisjonelle landbrukssamfunn som landene i [[Sahel]]-beltet, kan primærnæringene ofte utgjøre mer enn 90 prosent av sysselsettingen. [[Den industrielle revolusjon]] på [[1800-tallet]] innebar en sterk [[transformasjon]] av økonomien, ved at kapital og arbeidstakere forlot landbruket og fant nytt utløp i industrien. Med den såkalte andre industrielle revolusjonen på [[1900-tallet]] ble tjenesteyting ledende, anført særlig av finansnæringen, transport og reiseliv, og senere IKT-næringen. I [[etterkrigstiden]] har tjenesteytende næringer inntatt en ledende stilling i avanserte [[økonomi]]er.

== Klassifisering av næringsliv ==
Det er vanlig å klassifisere næringslivet i tre deler:<ref>[http://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/nace Standard for næringsgruppering 2009 (SSB)]</ref>
# [[Primærnæringer]] er næringer som fremstiller råvarer av jord og hav. Bedriftene og de næringsdrivende driver lite videreforedling av råvarene, denne foretas i industrien som er en del av sekundærnæringene. 
# [[Sekundærnæringer]] er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarene. Sekundærnæringene har det til felles at de foredler eller bearbeider fysiske varer, og ikke tjenester. Likevel regnes visse typer tjenesteyting til sekundærnæringene, dersom de i stor grad omfavner fysiske produkter. Det viktigste eksemplet er bygg og anlegg.
# [[Tertiærnæringer]], eller servicenæringer, er næringer som produserer og tilbyr tjenester. Disse tjenestene kan ytes overfor produsentene av råvarer eller industrivarer, eller de kan tilbys forbrukerne i form av varehandel eller distribusjon. De fleste tjenestenæringene tilbyr sine tjenester både overfor primær- og sekundærnæringenes bedrifter, og direkte overfor forbrukerne. 

I normal dagligtale vil ikke offentlig tjenesteyting regnes som «næringsliv». Begrepene brukes likevel også på andre måter, eksempel brukes begrepet [[maritim næring]] om skipsfarts- og verftsnæringene med tilhørende tjenester, mens den maritime næringen i statistisk sammenheng inngår i transportnæringen. 

Hierarkiet av næringer og bransjer kan framstilles slik, med hovedbasis i EU-standarden NACE (Nomenclature générale des Activités economiques
dans les Communautés Européenes)<ref>[http://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/nace Standard for næringsgruppering 2009 (SSB)]</ref>, men med betegnelsen «bransje» som erstatning for NACE-betegnelsen «næringsgruppe», og tilpasset bruken i norske næringsorganisasjoner:

{| class="wikitable"
|-
! 
! Næring
! Bransje
|-
| '''[[Primærnæringene]]'''
| [[Landbruk]]
| [[Jordbruk]], [[skogbruk]]
|-
|
| [[Fiske og fangst]] (fiskeri- og havbruksnæringen)
| [[Fiskeri]], [[havbruk]] (akvakultur)
|-
| '''[[Sekundærnæringene]]'''
| [[Industri]]
| [[Kjemisk industri]] (sementindustri, farmasøytisk industri, oljeraffinering), [[mekanisk industri]], [[maskinindustri]], [[byggevareindustri]], [[metallurgisk industri]], [[elektronikkindustri]], [[næringsmiddelindustri]], [[tekstilindustri]], [[skogsindustri]] (papirindustri, møbelindustri, trevareindustri), [[håndverk]]
|-
| 
| [[Bygg og anlegg]]
| [[Byggebransjen]], [[anleggsbransjen]]
|-
|
| [[Energinæringen]]
| [[Vann- og kraftforsyning]] (vannforsyning, renovasjonsvirksomhet, elektrisitetsproduksjon)
|-
|
| [[Bergverk]]
| [[Bergverk]], [[olje- og gassproduksjon]]
|-
| '''[[Tertiærnæringene]]'''
| [[Varehandel]]
|[[Dagligvarebransjen]], [[engroshandel]], [[lagervirksomhet]], [[elektronikkbransjen]], [[e-handel]]
|-
|
| [[Transportnæringen]]
| [[Veitransport]], [[lufttransport]], [[skipsfart]], [[bilbransjen]]
|-
|
| ([[Maritim næring]])
| [[Skipsfart]], [[verft|skipsbygging]]
|-
|
| [[Reiselivsnæringen]]
| [[Hotell og restaurant]] (HoReCa), [[reisebyråvirksomhet]], [[cruisevirksomhet]]
|-
|
| [[Informasjons- og kommunikasjonsnæringen]] (IKT)
| [[Informasjonsbransjen]], [[post]], [[forlagsvirksomhet]], musikkproduksjon, [[medievirksomhet]], [[telekommunikasjon]], [[IT-bransjen]] (maskinvare, programvare, IT-tjenester)
|-
|
| [[Finansnæringen]]
| [[Bankvirksomhet]], [[forsikringsbransjen]], [[finansmekling]], venturevirksomhet
|-
|
| [[Privat tjenesteyting]]
| [[Helsetjenester]], [[eiendomstjenester]] (eiendomsmekling, m.m.), [[renholdsbransjen]], [[sikkerhetsbransjen]], [[bemanningsbransjen]], [[konsulentvirksomhet]], forskning og utvikling
|-
|
| [[Offentlig tjenesteyting]]
|
|-
|}

===Kvartærnæringer===
Begrepet ''kvartærnæringer'' tas i økende grad i bruk som en samlende klassifikasjon for næringer som formidler kunnskap og informasjon.<ref>Brukt i artikkelen [http://folk.uio.no/sigurds/ideologier/klasse.html Ideologiske maktforhold i informasjonssamfunnet] av Sigurd Skirbekk og Per Bakke, Sosiologisk Tidsskrift 1/1997</ref>
Begrepet har ennå ikke blitt en del av den offisielle ''næringsgrupperingen'' som brukes av SSB. Disse næringene regnes der fremdeles som en del av tertiærnæringene.  Kvartærnæringer omfatter vekstområder som inkluderer IT, forskning og informasjonsformidling (f.eks. bibliotek, media).

==Norge==
[[Næringslivets hovedorganisasjon]] (NHO) er den største organisasjonen for bedrifter i Norge, mens de ansatte i næringslivet i stor grad er organisert i ulike forbund i [[Landsorganisasjonen]] («LO Privat»). Innenfor [[tjenesteyting]] har NHO sterk konkurranse av hovedorganisasjonen [[Virke]]. Men alt næringsliv er ikke organisert - en god del små og mellomstore bedrifter er ikke organisert i noen næringsorganisasjon, og mange næringer og bransjer har begrenset organisering av arbeidstakerne. Selvstendig næringsdrivende enkeltpersonforetak, gårdsbruk og mindre fiskefartøyer utgjør et grensetilfelle hvor det 

Næringslivet kan inndeles i ulike [[næring]]er, som igjen består av ulike [[bransje]]r. Disse begrepene er ikke presise. [[Statistisk sentralbyrå]] operer med den historisk vanlige tredelingen mellom [[primærnæringer]] (landbruk og fiske), [[sekundærnæringer]] (industri og håndverk), og [[tertiærnæringer]] (tjenesteyting). Det har vært foreslått å innføre en fjerde hovedgruppe av kvartærnæringer om næringer som formidler kunnskap og informasjon, men dette er ikke allment anerkjent. Hierarkiet av likeartede bedriftsgrupperinger i næringslivet er altså slik: Næringsliv - næring - bransje.

== Referanser ==
<references/>


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Næringsliv| ]]

[[de:Betriebswirtschaftslehre]]
[[et:Ettevõte]]
[[hi:व्यापार]]
[[pl:Przedsiębiorstwo]]
[[fi:Talous]]
[[zh:工商业]]