Redigerer Næringsfrihet

{{Refforbedre|dato=2020-06}}
'''Næringsfrihet''' i [[rettsfilosofi]]sk forstand er retten til å skaffe seg det som trengs til livsopphold uten å spørre noen om lov.  Begrepet oppstod på 1700-tallet og er fundamentalt innen økonomisk liberalisme. I [[økonomi|økonomisk forstand]] er næringsfrihet retten til å drive [[økonomisk]] virksomhet uten innblanding fra offentlige [[myndighet]]ers side. I de fleste land er det sterke begrensinger på næringsfriheten gjennom statlige monopoler, og lovgivning som gjelder konsesjoner og miljø. På menneskerettsområdet danner næringsfriheten grunnlaget for retten til fritt yrkesvalg. I [[Norge]] var næringsfriheten vernet av [[Grunnloven]]s paragraf 101, som ble opphevet ved Stortingsvedtak 13. mai 2014 og erstattet av en ny paragraf 101 som sikrer retten til å organisere seg i fagforeninger, samt forbyr bruken av militær myndighet mot befolkningen under gitte omstendigheter.<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-05-14-628 Lovdata: ''Kunngjøring av Stortingets vedtak 13. mai 2014 om endringer i Grunnloven]</ref>

Det var ifølge Grunnlovens §101 forbudt å gi privatpersoner eller firmaer varige privilegier med karakter av monopol. Håndverksfrihet ble gjennomført i 1839, og handelsfrihet ble gjennomført i 1842.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rettsfilosofi]]
[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]
[[Kategori:Menneskerettigheter]]