Redigerer Mytologi

[[Fil:Burgtor Nimrud.JPG|miniatyr|En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr ([[lamassu]]), i [[Nimrud]] fra [[mesopotamisk mytologi]].]]
'''Mytologi''' (fra [[gresk]] μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde [[folkeminne]]r, [[myte]]r, [[sagn]] og [[legende]]r som ofte har [[overnaturlig]]e trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare [[universet]] og menneskeheten. Mytologi refererer også til en gren av kunnskapen som omhandler innsamlingen, forskningen og tolkningen av myter, også kjent som [[mytografi]]. Studiet av myter fra flerfoldige kulturer er kalt [[sammenlignende mytologi]], og inngår blant annet i [[vitenskap]]en om [[religionshistorie]], [[folkeminne]] og [[antropologi]].

== Begrepet ==
[[Fil:Aischylos Büste.jpg|miniatyr|[[Aiskhylos]] er et tidlig eksempel på en [[forfatter]] som har latt seg inspirere av mytologi i sitt forfatterskap.]]
Den greske sammensetning μυθολογία, ''mythología'', «en historiefortelling, en legendarisk lærdom» er avledet fra μυθολογείν, ''mythologein'', «å fortelle myter», «se myter i sammenheng», fra μύθος, ''mythos'', i betydningen «fortelling, tale, ord, fakta, historie» og λόγος, ''logos'', «tale, diskurs, sitat, historie, studie, årsak, argument».

Begrepet mytologi har vært i bruk siden [[1400-tallet]] og betyr «å forske på, studere, utrede eller forklare myter».<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/Mythology Mythology]</ref> Tilleggsmeningen «en samling myter» oppsto på slutten av [[1700-tallet]] i [[opplysningstiden]]. I sin utvidede bruk kan ordet mytologi også referere til kollektivt eller personlig [[ideologi]]sk eller sosialt konstruert kunnskap.

Mytologier har gitt en fyldig litteratur siden [[antikken]] med [[Aiskhylos]], og har vært inspirasjon for blant annet en rekke betydelige [[England|engelske]] poeter som [[Percy Bysshe Shelley]] og [[John Keats]], og en rekke moderne forfattere som [[William Blake]], [[James Joyce]], [[Franz Kafka]], [[J.R.R. Tolkien]] og [[Salman Rushdie]] har bevisst konstruert personlige myter ved å benytte eldre materiale og nyere symbolisme.

== Myter ==
Myter i vanlig bruk er ofte synonymt med legender, men en del forskere skiller skarpt mellom begrepene. Myter kan være [[Fabel|fabler]] som instruerer, årsaksfortellinger og folkelige fortellinger som primært skal være underholdende (se [[eventyr]]). Ikke alle tradisjonelle fortellinger er myter. I kontrast til legender eller folkefortellinger, er myter fortellinger som involverer det hellige, enten guder eller nesten-guder ([[helt]]er)<ref>Segal, Robert A.: ''Myth''. 2004</ref>, eller en fjern fortid, spesielt skapelsen av verden (se eksempelvis ''[[Skapelsesmyter]]'').

Myter kan bestå av en eller samtlige av disse hensiktene, men kan i tillegg spille en kritisk rolle i forhold til hvordan en kultur oppfatter begrepet tid. I denne forstand står myter i kontrast til historie som forholder seg til nyere, dokumenterte hendelser, og til poetiske [[epos]] og fortellende legender som omhandler en historisk person, et sted eller en begivenhet fra en fjern fortid. Generelt er en myte en fortelling som har skjedd i en tenkt, fjern, tidløs fortid, som forteller om opprinnelsen til menneskene, dyrene, verden og det overnaturlige.<ref>The Columbia Electronic Encyclopedia: [http://www.reference.com/search?q=Mythology Mythology] {{Wayback|url=http://www.reference.com/search?q=Mythology |date=20071028150917 }}. 2004</ref>
[[Fil:Damarri001.jpg|miniatyr|300px|Tradisjonell [[australsk mytologi]] forteller at flere ''skapere'' vandret rundt på jorden og skapte jorden slik vi kjenner den i dag. Da de var ferdige, ble noen av dem til landskapsformasjoner. Bildet viser skaperen ''Damari'' som har blitt til et fjell. Kroppen, som ligger på rygg og ser mot himmelen, har blitt risset rundt.]]
[[Aristoteles]] brukte begrepet ''mythos'' i ''[[Poetikken]]'' om handlingen, selve fabelen, sann eller oppdiktet, i [[drama]]et, [[komedie]]n og [[tragedie]]n. ''Mythos'' er den viktigste bestanddelen i tragedien, den første av seks bestanddeler, og må forstås som «tragediens sjel».<ref>Rizzoli, Renato: ''Representation and Ideology in Jacobean Drama; The Politics of the Coup De Theatre''. New York: The Edwin Mellen Press, 1999. Side 6.</ref> For tragedien er ''[[mimesis]]'' (etterligning), ikke av mennesker, men av handlingen og livet.<ref>Baxter, John: [http://www.phaenex.uwindsor.ca/ojs/leddy/index.php/phaenex/article/viewFile/221/228 ''The Soul of Tragedy: Some Basic Principles in Aristotle’s Poetics''] {{Wayback|url=http://www.phaenex.uwindsor.ca/ojs/leddy/index.php/phaenex/article/viewFile/221/228 |date=20090429040348 }}</ref>

I kristen tid hadde den gresk-romerske verden begynt å benytte begrepet «myte» (gresk μῦθος, ''muthos'') i betydningen «fabel», «fiksjon», «diktning», «løgn»; som et resultat benyttet de tidlige kristne forfatterne «myte» i denne betydning.<ref>Eliade: ''Myth and Reality'', 1968, side 162.</ref> Denne forståelsen av begrepet «myte» har siden gått inn i daglig bruk.<ref>Eliade: ''Myths, Dreams and Mysteries'', 1967, side 23.</ref>

Når ''mythos'' og ''logos'' settes sammen til ''mytologi'' betegner den ene delen en fase i et folks tenkesett, særlig i den greske, da bilder og fantasivirksomhet er folkets erkjennelse, mens den andre delen betegner den fasen da tanken og begrepene har avløst det mytiske tenkesettet. [[Friedrich Nietzsche]] mente at med [[Sokrates]] og [[Platon]] begynte avmystifiseringen som førte til den tanke at diktningen, «den edle løgn», var et forstadium for [[filosofi]]en.<ref>Zuckert, Catherine H.: [http://books.google.com/books?id=nc6jdAc6v7gC&pg=PA10&lpg=PA10&dq=Nietzsche+%2B+Platon+%2B+mythos&source=bl&ots=EmdQIVjHFA&sig=6pVRU9Wt_XSin6HTRXcD1CnLsrs&hl=no&sa=X&oi=book_result&resnum=4&ct=result ''Postmodern Platos: Nietzsche, Heidegger, Gadamer, Strauss, Derrida'']. University of Chicago Press, 1996. Side 10</ref> Det kom et skille mellom ''mythos'' på den ene siden og ''logos'' og ''historia'' på den andre. ''Logos'' sto for logikk og analyse, og ''historia'' for det som hadde skjedd, mens ''mythos'' ble forbeholdt det som ikke eksisterte. Med [[kristendom]]mens tolkning ble alt som ikke stemte overens med Bibelen betraktet som mythos, det vil si ikke-eksisterende, falskt og usant. Denne forståelsen av ''myte'' eksisterer fortsatt i språket som bibetydning.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Side 93.</ref>

== Religion og mytologi ==
[[Fil:Ulm-Muenster-BessererKapelleFenster-ArcheNoah.jpg|miniatyr|Glassmaleri som viser et bilde fra fortellingen om [[Noahs ark]] som man finner i [[Første mosebok]] i [[Bibelen]]. Dette er et eksempel på en myte som har blitt en del av de tre [[Abrahamittisk religion|abrahamittiske religionene]].]]
I en forskningskontekst kan ordet «myte» bety «hellig fortelling», «tradisjonell fortelling», eller «fortelling om gudene». Av den grunn kan forskere benytte sammenstillingen «religiøs mytologi» uten at det er en nedvurdering av religion. Eksempelvis, en forsker kan benevne [[Abrahamittisk religion|abrahamittisk]] skrifter som «myter» uten at det menes nedsettende overfor [[jødedom]], [[kristendom]] eller [[islam]].

Mange myter, som eksempelvis rituelle myter, har åpenbart [[religion|religiøse]] sider. Religion uten myter finnes knapt.<ref>[[Ingvild Sælid Gilhus|Gilhus, Ingvild]] & Mikaelsson, Lisbeth: ''Nytt blikk på religion. Studiet av religion i dag'', Oslo 2001. Side 102: «En faglig forståelse av religioner går ut på at de er myte- og symboltolkende fellesskap – religion uten myter finnes knapt nok.»</ref> Mytologi er likevel ikke synonymt med religion, men forholdet mellom religion og mytologi avhenger av hvilken definisjon av myte som benyttes. Definert av folkeminneforskningen er alle myter religiøse, eller «hellige», fortellinger, eksempelvis skapelsesmyter, men religiøse fortellinger som ikke forklarer hvordan ting har fått sin nåværende form, eksempelvis [[hagiografi]]er av berømte [[helgen]]er, er ikke myter. De fleste definisjoner av myter begrenses til fortellinger.<ref>Segal, Robert A.: ''Myth: A Very Short Introduction''. Oxford: Oxford UP, 2004, s. 5; Se også Buxton, Richard: ''The Complete World of Greek Mythology''. London: Thames & Hudson, 2004, s. 18: «Det er tre elementer i [min] definisjon [av mytologi]. Det minst problematiske er forestilling om en fortelling: en ‘myte’ er en fortelling, en gruppe hendelser strukturert til en sekvens.»</ref> Således er de ikkefortellende elementer av religion, som ritualer og [[teologi]], ikke myter eller mytologi.

For religionshistorikere er fokuset på mytologi i ''den hellige fortelling'' hvor uttrykksformen er [[symbol]]ene og [[metafor]]ene som gir eller ga sammenheng i tilværelsen. Ikke sann i bokstavelig form, men i eksistensiell og religiøs forstand, særlig ''skapelsesmytene'' som deles i tre utgaver:
* ''[[Kosmogoni]]'' – mytene om verdens skapelse
* ''[[Teogoni]]'' – mytene om gudenes tilblivelse
* ''[[Antropogoni]]'' – mytene om menneskenes skapelse<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'' (2005). Side 92.</ref>

Om myter i bred forstand defineres ''kun'' som «hellige fortellinger» er det en feilaktig begrensning da ikke alle myter nødvendigvis er religiøse. Som klassisisten [[Geoffrey Kirk]] har anmerket, «mange myter legemliggjør en tro på det overnaturlige (…), men mange andre myter, eller hva som synes som myter, gjør det ikke».<ref name="Kirk11">Kirk, side 11</ref> Som eksempel siterer Kirk myten om [[Oidipus|Ødipus]] kun er «overnaturlig assosiert (…) med religion eller det overnaturlige» og derfor ikke er en hellig fortelling<ref name="Kirk11" />.

Eksempler på religiøse myter kan være:
* [[Balders død]] (norrønt ''dauði Baldrs'') er blant de mest kjente mytene i [[norrøn mytologi]].
* En [[Australia|australsk]] myte som beskriver den første hellige ''[[bora]]''-ritualet.<ref>Reed, side 33-36</ref>
* Skapelsesmyte funnet i [[gnostisisme]]n om hvordan Gud glemte seg selv og ble en mann.<ref>Tessler, Neil: [https://web.archive.org/web/20030820131023/http://members.cox.net/ahimsa/sophia.html ''Sophia's Passion: Sant Mat and the Gnostic Myth of Creation''], eller [http://www.seriouschristian.org/Nicea2.html ''Did Jesus Become God in A. D. 325?''] {{Wayback|url=http://www.seriouschristian.org/Nicea2.html |date=20110709190514 }}</ref>
* Den [[mesopotamia|mesopotamiske]] myte ''[[Enuma Elish]]'', en skapelsefortelling som den [[babylonia|babylonske]] nyttårsfestival roterte rundt<ref>Eliade: ''The Sacred and the Profane'', side 77</ref>

== Mytologi og ideologi ==
[[Fil:King_Arthur_and_the_Knights_of_the_Round_Table.jpg|miniatyr|Kong [[Arthur av britene|Arthur]] og ridderne om [[det runde bord]].]]
Myter er ikke det samme som [[fabel|fabler]], [[legende]]r, [[eventyr]], folkelige fortellinger, [[anekdote]]r eller [[fiksjon]], men konseptene kan være overlappende. I løpet av [[romantikken]] ble folkelige fortellinger og eventyr sett på som opphavlig i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi, en form for en underforstått skjult folkelig kunnskap som kunne avdekkes, mest kjent i [[brødrene Grimm]]s arbeid, men også i [[Asbjørnsen og Moe]]s innsamlingsarbeid i [[Norge]]. Mytologiske temaer er også ofte bevisst benyttet i skjønnlitteratur, eksempelvis allerede ved [[Homer]]. Det resulterende verk kan uttrykkelig referere til en mytologisk bakgrunn uten selv å være en del av ''corpus'' (mengde) av myter, eksempelvis i fortellingen om [[Cupid og Psyche]] som først opptrådte som [[digresjon]]sfortelling i [[Lucius Apuleius Platonicus|Lucius Apuleius]]’ roman ''Det gyldne esel'' på [[200-tallet]] e.Kr. Apuleius benyttet seg sannsynligvis av en tidligere fortelling (som er ukjent for oss) som grunnlag for sin fortelling, modifiserte den for å kunne tilpasses romanens tematiske behov.

[[Middelalderen]]s [[Ridderroman|romanser]] spiller i enkelte stykker med denne prosessen med å gjøre mytologier om til litteratur. Evhemerisme viser til denne prosessen om å rasjonalisere myter, plassere temaer tidligere gjennomtrengende med mytologiske kvaliteter inn pragmatiske kontekster, for eksempelvis å følge et kulturelt eller religiøse [[paradigme]]skifte, mest kjent er kanskje nytolkningen av hedensk mytologi i skiftet mot kristendommen.

Omvendt kan historisk og litterært materiale erverve mytologiske kvaliteter over tid, eksempelvis «[[Britiske emner|De britiske emner]]» (samlebetegnelse for keltiske historiske legender om [[Storbritannia]] som særlig fokuserte på [[Arthur av britene|kong Arthur]] og ridderne av [[det runde bord]]), som var basert på historiske hendelser på respektivt [[400-tallet]] og [[700-tallet]], og først ble gjort om til episk poesi, og deretter ble delvis mytologisk i de påfølgende århundrer.

I våre dager er man opptatt av å se på myter som en inngang til kulturens ideologi. Forholdene mellom kjønnene kan være modellert i kulturens skapelsemyter og inneholder ofte en over- og underordning mellom kjønnene som ikke gjenspeiler en moderne tanke om likestilling mellom kjønnene. Når Det gamle testamentet forteller at [[Adam og Eva|Adam]] ble skapt før [[Adam og Eva|Eva]] og således gitt guddommelig autoritet over henne, fikk det konsekvenser for den kristne kulturens syn på forholdene mellom kjønnene. I henhold til [[norrøn]]e ''[[Voluspå]]'' ble [[Ask og Embla]] skapt samtidig, og denne prosessen ble ikke etterfulgt av et syndefall, noe som synes å gjenspeile et annet syn på kjønnenes posisjon i samfunnet.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Side 93-94.</ref>

== Karakteristikker ==
{| class="toccolours" style="float:right; margin:0 0 1em 1em; max-width:320px; text-align:left; clear:right;"
|-
|[[Fil:Yggdrasil.jpg|miniatyr|senter|Verdenstreet [[Yggdrasil]] er sentralt i norrøn mytologi. Bilde fra 1847]]
----
<div style="background:#f8eaba; text-align:center;"> Noen ulike kulturers mytologi</div>
----
* [[Australsk mytologi]]
* [[Aztekisk mytologi]]
* [[Brasiliansk mytologi]]
* [[Egyptisk mytologi]]
* [[Etruskisk mytologi]]
* [[Finsk mytologi]]
* [[Gresk mytologi]]
* [[Inkaenes mytologi]]
* [[Indisk mytologi]]
* [[Inuitisk mytologi]]
* [[Japansk mytologi]]
* [[Jødisk mytologi]]
* [[Keltisk mytologi]]
* [[Kinesisk mytologi]]
* [[Koreansk mytologi]]
* [[Kristen mytologi]]
* [[Mesopotamisk mytologi]]
* [[Norrøn mytologi]]
* [[Persisk mytologi]]
* [[Polynesisk mytologi]]
* [[Romersk mytologi]]
* [[Slavisk mytologi]]
|}
En del av de mest betydningsfulle tilnærmingene til studiet av mytologisk tenking blitt gjort av tenkere som blant annet [[Giambattista Vico]], [[Friedrich von Schelling]], [[Friedrich Schiller]], [[Carl Gustav Jung|Carl Jung]], [[Sigmund Freud]], [[Lucien Lévy-Bruhl]], [[Claude Lévi-Strauss]], [[Herman Northrop Frye]], den såkalte sovjetiske skolen og myte-rite-skolen som ser myte og (religiøse) ritualer i sammenheng; «myte står ikke ved seg selv, men er knyttet til ritual».<ref>Segal, Robert A.: ''Myth: A Very Short Introduction''. Oxford: Oxford UP, 2004. Side 61.</ref> Den naturmytologiske skolen så naturfenomen bak de fleste mytologier mens myte-rite-skolen fremmet en overordnet forklaringsmodell som så en sammenheng mellom myte og rite ved at mytene forklarte ritualene.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'' (2005). Side 88.</ref> [[Antropologi]]en ved eksempelvis [[Bronislaw Malinowski]]s [[Funksjonalisme (sosiologi)|funksjonalistiske]] forklaring så myter som modeller for menneskelige livsoppfatninger, moral og samfunnsdannelse, og således uttrykk for religiøs tro. Hans mønsterteori fokuserte på mytenes opprettholdende funksjon i samfunnet.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Side 89.</ref>

Myter er ofte knyttet til samfunnets åndelige eller [[religion|religiøse]] liv, og bifalt av herskerne eller prestene. Straks denne forbindelsen til samfunnets åndelige lederskap er brutt får mytene trekk som er karakteristisk for eventyr.<ref>Simpson & Roud (2000): ''Dictionary of English Folklore''. Side 254.</ref> Imidlertid betrakter en del forskere legender og eventyr i seg selv som underkategorier av myter atskilt fra hellige myter. I [[Folkeminne|folkloristikken]], som er opptatt av studiet av både verdslige som hellige fortellinger, kan en myte oppnå en del av sin kraft fra å være ''noe mer'' enn ganske enkelt en «fortelling» ved å sammenfatte en [[arketype|arketypisk]] kvalitet av «[[sannhet]]». Forfatteren og filologen [[J.R.R. Tolkien]] uttrykte en tilsvarende mening: «Jeg mener at legender og myter er hovedsakelig lagd av «sannheten», og faktisk presenter aspekter av sannheten som kan kun bli mottatt i denne formen».<ref>''The Letters of J. R. R. Tolkien''. 1981, no. 147.</ref>

Individuelle myter eller mytiske temaer kan bli klassifisert i følgende kategorier:

* ''Rituelle myter'' som forklarer utførelsen av bestemte religiøse praksis eller [[mønster|mønstre]] og er knyttet til [[tempel|templer]] eller sentra for tilbedelser.
* ''[[Skapelsesmyter]]'' eller ''opphavsmyter'' beskriver hvordan verden eller [[universet]] begynte.
* ''[[Katastrofemyter]]'' eller ''[[eksatologi]]'' (''læren om de siste ting'') er myter som beskriver [[katastrofe]]r og hvordan verden går til grunne. Disse går hinsides ethvert potensielt historisk omfang, og kan således kun bli beskrevet i mytologiske begreper. [[Apokalypse|Apokalyptisk]] eller undergangslitteratur som ''[[Johannes' åpenbaring]]'' i ''[[Bibelen]]'' er et eksempel på dette.
* ''Sosiale myter'' forsterker eller forsvarer nåværende sosiale verdier eller praksis.
* ''Luringmyter'' består av en ''[[luring]]'' (på engelsk en ''trickster''), som eksempelvis [[Loke]], begår lureri eller triks som blir utført mot guder eller helter.

Mytologiske fortellinger synes å representere ekstreme ytterpunkter som berører tilværelsens fundamentale spørsmål: gammel og nytt; fødsel og død; konflikten mellom ulike generasjoner; vold og brutalitet; sorgen ved forræderi og svik; fruktbarhetens syklus hos dyr og mennesker; galskapens redsler; ulykke, lykke og skjebne; den fatale ulykken som følge av rampestreker; sorg ved sykdom og død; dødens mysterium med muligheten av etterlivet, inkludert gjenfødsel; utfordringen av det ukjente; reisen inn i ukjent farvann eller søken etter en hellig gjenstand; tvekamp med et monster; forholdet mellom mennesker og guder; skapelsen av verden, gudene og menneskene; og til syvende og sist – meningen med det hele.

* ''Nedenfor er noe få utvalgte trekk fra jordens mange mytologier beskrevet. For utdypende beskrivelser, se de enkelte verdensdeler, kulturer eller nasjoners artikler.''

=== Trekk ved myter fra den europeiske kulturkrets ===
[[Fil:Egypt dauingevekten.jpg|miniatyr|venstre|Egyptisk mytologi: En vignett i ''Dødeboken'' som viser hjertet som blir veid mot en fjær.]]
[[Gresk mytologi]] deler med de eldre og svært gamle mytologiene i [[Mesopotamia]] og [[Babylonia]] en sterk opptatthet med forholdet mellom liv og død. Blant de mest kjente mytologier i den vestlige verden er antikkens greske som omfatter en mengde fortellinger fra [[antikkens Hellas]], og som handler om grekernes guder og [[helt]]er, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis. [[Romersk mytologi]] var i hovedsak lånt fra [[gresk mytologi]], men den romerske var yngre og mer litterær enn sitt motstykke, som var eldre og mer [[kult]]isk. Gresk og romersk mytologi var også delvis påvirket av den eldre [[egyptisk mytologi]] som var delvis [[totem]]istisk (dyrkelse via avbildning) og delvis [[Polyteisme|polyteistisk]] (''flerguderi''), og samtidig hadde den en [[forfedrekult]] hvor åndene til de døde, om de ble husket og æret, kunne gi råd og rettledning fra etterlivet.

[[Norrøn mytologi]] består av de trosforestillinger, myter og legender i den førkristne befolkningen i [[Norden]], inkludert den norrøne befolkningen fra [[Norge]] som bosatte seg på [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland]]. Norrøn mytologi ble bevart i skriftlige kilder på Island, og er nært knyttet til den [[Angelsaksere|angelsaksiske]], og bygger på eldre [[Germanerne|germansk]] mytologi, som igjen er utviklet fra en tidligere [[Indoeuropeerne|indoeuropeisk]] mytologi.

[[Jødisk mytologi]] består av hellige og tradisjonelle fortellinger som forklarte og symboliserte den [[Jødedom|jødiske religion]], og inspirerte også [[islam]]sk mytologi og skapte forutsetningen for [[Kristendom|kristen]] mytologi og religion i og med at kristendommen har ''[[Det gamle testamentet]]'' til felles med jødedommen.

=== Trekk ved myter fra de asiatiske kulturkretsene ===
[[Fil:Nine-Dragons1.jpg|miniatyr|«De ni drager», seksjon i en skriftrull av [[Chen Rong]], 1244 e.Kr., det kinesiske [[Song-dynastiet]], i dag i [[Museum of Fine Arts (Boston)|Museum of Fine Arts]], Boston, USA.]]Det asiatiske religionsmangfoldet er stort. Alle de store religionene og de tilknyttede mytologiene oppsto i [[Asia]], den største verdensdelen. Ulike deler av det asiatiske kontinentet rommer kjerneområdene for [[buddhisme]], [[hinduisme]], [[konfusianisme]] og [[islam]]. Også [[jødedom]] og [[kristendom]] stammer fra Asia, og det finnes mange [[Sjamanisme|sjamanistiske]] tradisjoner.

I de fruktbare områdene mellom [[Eufrat]] og [[Tigris]] i sørvestlige Asia oppsto noen av de første [[sivilisasjon]]er og [[jordbruk]]ssamfunn, og de første nedskrevne mytologier som eksempelvis i [[epos]]et ''[[Gilgamesj]]''.

[[Hinduisk mytologi]] utgår i stor grad fra [[veda]]ene, en eldre samling av religiøse skrifter med blant annet [[hymne]]r og fortellinger om gudene.

[[Kinesisk mytologi]] begynte antagelig så tidlig som 1100-tallet f.Kr. Myter og legender ble ført videre i muntlig form i tusen av år før de ble skrevet ned i tidlige bøker som ''[[Shan Hai Jing]]''. Det er flere aspekter av kinesisk mytologi, inkludert skapelsesmyter og om opprettelsen av den kinesiske kultur og nasjon. Et aspekt er at elementer av den tidlige mytologien ble tilpasset senere religiøse trosforestillinger (som [[taoisme]]), eller ble likestilt inn i kinesisk kultur (som med [[buddhisme]]).

Fra India gikk det impulser også østover, og [[japansk mytologi]] er farget av både buddhisme og [[shintōisme]], «åndenes vei», den tradisjonelle religionen i [[Japan]], og omhandler guder, ånder, dyr og mennesker som opptrer i mange legender og fortellinger. Shintōismen alene besto av et talløst rekke med ''kami'' (guder), men mytologiens kanskje viktigste oppgave var å forklare keiserfamiliens opprinnelse og guddommelige berettigelse.

I [[Korea]] var de opprinnelige religiøse forestillingene farget av sjamanisme og [[totem]]isme, og denne innflytelsen ble sterkt preget av kinesisk innflytelse i form av buddhisme, [[konfutsianisme]] og taoisme. Svært lite har dog overlevd av de førbuddhistiske mytene, ettersom det meste ble bevart i den muntlige tradisjonen.

=== Trekk ved myter fra den amerikanske kulturkrets ===
Urbefolkningen i [[Nord-Amerika]], [[indianere]], hadde som i de fleste andre religioner omfattende trosforestillingene som kom til uttrykk i mange hellige fortellinger. Disse åndelige fortellingene var dypt basert i naturen og rik på symbolisme om [[årstid]]ene, [[været]], planter og dyr, grunnelementer som [[jord]], [[vann]], [[Atmosfære|himmel]] og [[ild]]. Det fantes en forestilling om en mektig Stor Ånd som var forbundet til jorden og kom til uttrykk i skapelsesberetninger.

[[Mesoamerika]]nsk mytologi er den sørligste delen av Nord-Amerika hvor en rekke kulturer blomstret i perioden 1000 f.Kr. og fram til undergangen ved den [[Spania|spanske]] erobringen som begynte i [[1519]]. En del av de viktigste kulturene var [[Mayaer|mayaene]] og [[Aztekere|aztekerne]]. Religionen var preget av en altomfattende guddommelig kontroll over menneskenes liv. Gudene besluttet om det skulle regne eller bli solskinn, og våket over de mest trivielle detaljer i menneskenes herdagsliv. Aztekernes skapelsesberetning forteller om fire store tidsaldere som gikk forut for den nåværende verden og som alle endte med katastrofer. Menneskene overkom den femte alder, solguden [[Tonatiuh]]s tidsalder, takket være en helt som ofret seg og ble til [[solen]].

[[Fil:Before_Machu_Picchu.jpg|miniatyr|Inkarikets veldige [[Machu Picchu]] i Peru.]][[Sør-Amerika]] omfatter en rekke primitive kulturer og avanserte sivilisasjoner over et enormt variert geografisk område. En av de mest kjente sivilisasjonene er [[Inkariket|inkakulturen]] i [[Peru]]. Det meste av mytologien ble bevisst ødelagt og forsøkt utryddet av kristne [[misjon]]ærer, men deler av trosforestillingene har overlevd via myter og legender hos befolkningen og delvis avdekket via [[arkeologi]]. [[Inkaenes mytologi]] besto av en rekke mytiske fortellinger som bidro til å forklare eller symbolisere troen. Det finnes hele tre opprinnelsesmyter, og grunnen kan være at det var [[tabu]] å nevne navnet på inkaenes [[Viracocha]], den øverste guden. På samme måte som [[Romerriket|romerne]] aksepterte inkaene at folkeslag som de erobret, fikk beholde sine respektive religioner, og dette førte antagelig til en del overlappende og blandede mytologier.

[[Brasiliansk mytologi]] er et meget løs samlebetegnelse på alle de kulturer og legender som ble smeltet sammen i [[Brasil]] i tiden etter [[Columbus]], men på grunn av den enorme størrelsen av landet er de få, om noen, mytologiske forestillinger som ble delt av absolutt alle. Flere av de mytologiske fortellingene er derfor delt med tradisjoner i andre land, særlig andre land i Sør-Amerika og i [[Portugal]]. En del som kan nevnes er middelalderforestillinger som ført over med portugisiske bosettere, en del som er blitt glemt i Portugal. [[Afrika]]nske tradisjoner kom med svarte [[Slaveri|slaver]] i [[Kolonialisme|kolonitiden]]. [[Katolsk]]e [[helgen]]fortellinger gikk delvis opp i andre mytologiske myter eller påvirket disse. Hos indianerbefolkningen i jungelområdene eksisterer fortsatt en rik mytologisk tradisjon som var preget av naturen og omgivelsene, eksempelvis [[Caipora]], et (stundom) kvinnelig skogsvesen som beskyttet dyrene mot jegere. Hun er representert tidvis som mørkhudet, liten, naken og med en lang svart manke, andre ganger som en dyrelignende skikkelse med hodet til en [[rødrev]].

=== Trekk ved myter fra den afrikanske kulturkrets ===
[[Egyptisk mytologi]] tilhører geografisk Afrika, men preget kulturelt den østlige delen av Middelhavet og Midtøsten, og er derfor nevnt over.

[[Fil:Libya 5101 Fozzigiaren Arch Tadrart Acacus Luca Galuzzi 2007.jpg|miniatyr|I tillegg til de etablerte religioner har mange afrikanske mytologier et grunnlag i tidligere tiders oppfatninger, gjerne preget av naturen. Her en naturlig fjellformasjon i sørvestlige [[Libya]].]]
[[Afrika]] har mangfoldig av religiøse trosforestillinger. De fleste afrikanere er i dag enten [[Kristendom|kristne]] eller [[muslim]]er, men mange praktiserer ofte tradisjonelle afrikanske religioner med folkelig preg og sedvaner eller i form av en [[synkretisme]] side ved side av de etablerte religionene. Foruten de mytologier som har kommet eller vokst fram som en konsekvens av de etablerte religioner finnes en underskog av tradisjonelle mytologier. Tradisjonelle religiøse skikker og mytologier er stundom delt av flere afrikanske samfunn, men er oftest unike for bestemte [[Etnisitet|etniske]] grupper. Det er derfor vanskelig å snakke om «afrikanere» som en homogen enhet.

Mange områder i Afrika er preget av [[tørke]]sesonger hvor ingenting vokser og døden råder. Mange afrikanere har en forestilling av jorden som et moderlig vesen, en form for gudinne som hersker over alle mennesker og alle dyr lik en [[mor]] gjør for sine barn. Jorden lever og føder alle ting, men når [[regn]]et uteblir trekker hun seg tilbake til sine dyp i påvente av bedre tider. Tilsvarende er det mange som har en forestilling om at forfedrene lever et liv i jorden og i hus tilsvarende til de som er på jordens overflate. Det finnes en [[zulu]]myte om folk som drar på leting etter en innsjø av [[melk]] under jorden.<ref>{{Kilde www |url=http://www.a-gallery.de/docs/mythology.htm |tittel=''Myths, legends, beliefs and tradional stories from Africa'' |besøksdato=2009-01-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081228024750/http://www.a-gallery.de/docs/mythology.htm |arkivdato=2008-12-28 |url-status=død }}</ref>

Det er mange myter om Afrikas største dyr [[elefant]]en som på grunn av sin størrelse ikke har andre fiender enn mennesket. I afrikanske fabler er elefanten den kloke høvding som tålmodig bilegger strider mellom de andre dyrene. Eksempelvis skal et folk i [[Ghana]] se på elefanten som en menneskelig høvding fra fortiden, og når de finner en død elefant gir de den en høvdings begravelse.<ref>''Myths, legends, beliefs…''</ref>

Det er også forestillinger om tidligere guder som stundom lever videre, eksempelvis ''Orounmila'' eller ''Eboh'', en guddom som hovedsakelig ble dyrket i [[Benin]] og delvis i [[Nigeria]]. Ærbødighet for guddommen omfattet ofringer av [[høns]], [[skilpadde]]r, [[kokosnøtt]]er og lignende mens man med sang og dans rettet sine ønsker eller oppmerksomhet til det guddommelige.

=== Trekk ved myter fra den australske kulturkrets ===
[[Fil:Aboriginal Art Australia(1).jpg|miniatyr|Aboriginkulturen er blant annet kjent for sine dekorative og stiliserte fjellmalerier, som denne framstilling av en [[kenguru]] i [[Kakadu nasjonalpark]].]]
De mytologiske forestillingene i [[Australia]] består av den tankeverden som de ulike gruppene av [[aboriginer]] har hatt siden de eldste tider og hovedsakelig fram til Australia begynte å kolonisert fra og med 1787. [[Australsk mytologi]] er bygd opp av tre viktige deler: ''myter'', ''[[magi]]'' (i form av [[kunst]]framstilling) som beskriver mytene og ''[[topografi]]ske former'' som knytter mytene til ett sted. Et trekk ved den [[Muntlig litteratur|muntlig tradisjonen]] til den aboriginske mytologien er blandingen av mangfoldighet og samtidig likheten i mytene over hele kontinentet.<ref>Berndt, C (1994): ''Mythology'' i David Horton (red.): «One intriguing feature [of Aboriginal Australian mythology] is the mixture of diversity and similarity in myths across the entire continent».</ref>

Mytologien var todelt, én for mennene og én annen for kvinnene. En maskulin kult var [[didjeridu]]en (''oksebrøleren'') som ble framført som et [[drama]] hvor de mytiske figurene ble utagert. Sentralt i framføringen var et [[fallos]]symbol. Også i andre deler av mytologien var fruktbarheten og forplantning en vesentlig del, symbolisert blant annet med [[slange]]n som representerte et kompleks symbol ved å ha både maskuline som feminine verdier. Et stort antall av de australske mytene handler om [[drømmetiden]], en tid eller tilstand da «skapere» som vandrer rundt og formet ulike ting som [[vann]]hull, [[fjell]], klippeformasjoner, mennesker og dyr. Skaperne gav navn til det de skapte, og sang disse navnene, og mytene blir derfor fortalt i dag i form av [[sang]]. Skaperne blir regnet som forfedre til senere mennesker, og har derfor en svært viktig posisjon. Rutene de gikk da de skapte blir kalt for ''stier''. Aborginerne brukte disse fortellingene som kart til å finne vannhull, mat eller hellige steder som Uluru og Kata Tjuta.

== Sammenlignende mytologi ==
[[Komparativ mytologi]] er den systematiske sammenligning av myter fra ulike kulturer. Den søker å avdekke de underliggende tema og strukturer som er felles for myter i flere kulturer.<ref name="Littleton, side 32">Littleton, side 32</ref> I en del tilfeller benytter forskere innenfor dette feltet likhetene mellom ulike mytologier for å argumentere at mytologiene har en felles kilde eller opphav. Denne felleskilden kan være en felles kilde for inspirasjon (eksempelvis at bestemte naturlige fenomen kan ha inspirert tilsvarende myter i ulike kulturer) eller en felles «førmytologi» som utviklet seg i ulike retninger i forskjellige mytologier.<ref name="Littleton, side 32">Littleton, side 32</ref>

Tolkninger av myter på [[1800-tallet]] var ofte meget komparative og søkte en felles opprinnelse for alle myter.<ref>Leonard</ref> Imidlertid har dagens forskere tendert til å være mer mistenksom av den komparative tilnærming, og unngår altfor generelle eller universelle utsagn om mytologi.<ref name="Northup, side 8">Northup, side 8</ref> Et unntak av dette er [[Joseph Campbell]]s bok ''The Hero With a Thousand Faces'' (''Helten med tusen ansikter'', [[1949]]) som hevder at alle heltemyter følger det samme underliggende mønster. Denne teorien om en «monomyte» har derimot ikke stor anerkjennelse i dagens forskning på mytologier<ref name="Northup, side 8" />.

== Mytenes formasjoner ==
[[Robert Graves]] har sagt om greske myter at «sanne myter kan bli definert som reduksjoner til fortellende stenografi av rituelle mime framført ved offentlige festivaler, og mange tilfeller nedtegnet visuelt».<ref>Graves, Robert: ''The Greek Myths'', «Introduction»</ref> Graves var meget påvirket av den britiske [[antropolog]]en [[James George Frazer]]s mytografi ''The Golden Bough'' (''Den gylne grein'', [[1890]]), og han var enig at myter oppstår på grunn av mange kulturelle behov. Myter gir fullmakt til kulturelle institusjoner i en stamme, en by, eller en nasjon ved å forbinde dem med universelle sannheter. Myter kan eksempelvis rettferdiggjøre okkupasjon av et territorium som tidligere ble holdt av et annet folk.

Alle kulturer har over tid utviklet deres egne myter som består av fortellinger av deres historie, deres religioner og deres helter, og disse nasjonale mytologiene betraktes som viktige og definerer kulturen som seg selv og markerer avstand eller selvstendighet til andre kulturer. Den store kraften i den symbolske meningen i disse fortellingene for kulturen er hovedgrunnen til at de har overlevd så lenge som de har gjort, for enkelte i tusener av år. Norrøn mytologi ble skrevet ned en gang mellom [[1100-tallet]] og [[1200-tallet]], men hadde en [[muntlig litteratur|muntlig tradisjon]] som strakte seg ytterligere lengre tilbake i tid fra før kristendommen ble innført en gang på [[1000-tallet]] i de nordiske landene.

== Myter som fremstillinger av historiske hendelser ==
[[Fil:The Procession of the Trojan Horse in Troy by Giovanni Domenico Tiepolo.jpg|miniatyr|venstre|[[Den trojanske krig#Den trojanske hest|Den trojanske hest]] er et eksempel på mytologisering av historiske hendelser. Om hesten noen gang ble bygd, blir diskutert av forskerne. Heller ikke den trojanske krigen er en sikker historisk hendelse, men kan være en mytologisk framstilling av flere kriger.]]
Som diskutert overfor har statusen for en mytisk fortelling ikke vært avhengig om den er basert på historiske hendelser eller ikke. Myter som er basert på historiske hendelser har over tid blitt gjennomsyret av symbolsk mening, omformet, endret seg i tid eller sted, til og med snudd til det motsatte.

En måte å skaffe seg et overblikk over denne prosessen er å se på «myter» som liggende i den motsatte ende av et kontinuum (sammenhengende hele) som strekker seg fra et «lidenskapsløs redegjørelse» til «mytisk status». Etter hvert som en hendelse utvikler seg mot den mytiske avslutningen av denne kontinuum vil det som folk tenker, føler, og sier om hendelsene gradvis få en større historisk betydning mens faktagrunnlaget blir stadig mindre viktig. Over tid når man den mytiske enden av spektrumet har fortellingen fått et eget liv i seg selv og de opprinnelige faktaene har blitt bortimot irrelevante og likegyldige. Et klassisk eksempel på denne prosessen er [[trojakrigen]], et emne som ligger solid innenfor gresk mytologi, omfanget av et historisk grunnlag i den trojanske syklus er gjentagende diskutert i den litterære og historiske forskningen (se ''[[Iliadens historiske korrekthet]]'').

Denne metoden eller teknikken for å tolke myter som redegjørelser av faktiske hendelser, evhemeriserende utlegninger, går tilbake til antikken og til Evhemeros' ''Hellige historie'' (rundt 300 f.Kr.) som beskriver innbyggerne på øya ''Pankaia'', «Alleting-Bra», i [[Indiahavet]] som ordinære mennesker guddommeliggjort av populær naivitet. Som Roland Barthes forsikrer, «Myter er et ord valgt av historien. Det kunne ikke komme fra tingenes vesen».<ref>Sitert fra Mâche (1992): ''Music, Myth and Nature, or The Dolphins of Arion''. side. 20.</ref>

Denne prosessen skjer delvis ettersom hendelsene beskrevet blir avsondret fra deres opprinnelige kontekst og en ny kontekst er satt inn i stedet, ofte gjennom en analogi med nåværende eller nyere overståtte hendelser. En del greske myter hadde sin opprinnelse i klassisk tid ga forklaringer for uforklarlige trekk i lokale kultpraksiser, for å redegjøre for den lokale epitet til en av de olympiske gudene, for å tolke avbildningene av halvt glemte figurer, hendelser, eller for å redegjøre guddommens tillagte egenskaper, selv for å gjøre antikke ikoner forståelig. I disse tilfellene ble myter oppdiktet eller oppfunnet for «å forklare» [[Heraldikk|heraldiske]] endringer, opprinnelsen av hva som hadde blitt mystisk og uforståelig etter hvert som tiden gikk og samfunnet endret seg (eksempelvis fra bondekultur til bykultur). Følgelig blir beskrivelser av tidligere hendelser omformet og tilpasset på nytt og nytt for å gjøre dem overensstemmende med den felles kjente historien.

== Tolkning av mytologi ==

=== Førmoderne teorier ===
Kritisk tolkning av myter går tilbake til før [[førsokratikerne]], de greske filosofer som tidsmessig kommer før [[Sokrates]] (ca. 470–399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi.<ref name="Segal, side 1">Segal, side 1</ref> Den greske [[Evhemeros]] var en av de mest betydningsfulle førmoderne mytologer. Han tolket myter som redegjørelser av faktiske historiske hendelser som var blitt forvridd i løpet av mange gjenfortellere. Evhemeros har gitt opphavet til begrepet ''evhemerisme'' som forfekter at gudene opprinnelig var mennesker som etter døden ble gjenstand for gudsdyrkelse.

Den gresk dikteren [[Theagenes fra Rhegium]] (dagens [[Reggio di Calabria]] i [[Italia]]) er kjent for å ha forsvart [[Homer]]s mytologi fra rasjonell kritikk. Theagenes søkte å forklare myter som [[allegori]]er, og så etter en virkelighet skjult i poetiske bilder. Denne fortolkningsmetoden ble ytterligere utviklet hos de greske [[stoikerne]] som søkte å redusere greske guder til moralske prinsipper.

Islendingen [[Snorre Sturlason]] ([[1179]]&ndash;[[1241]]) framstilte den norrøne mytologien som et sammenhengende system. Hans prolog til ''Snorre-Edda'' eller ''[[Den yngre Edda]]'' gir et innblikk i [[middelalderen]]s syn på kilder, metoder og teori, og som kristen historiker støtter Snorre seg på evhemerismen: Gudene var ''[[apoteose]]rte'', guddommeliggjorte mennesker. Han tok også et annet grep, ''[[etymologi]]sering'', og fremmer at de norrøne gudene, ''[[Æser|æsene]]'', opprinnelig kom fra [[Asia]] ved den feilaktig slutningen at ordet ''æser'' som ligner på ordet ''Asia'' må således ha samme etymologiske opphav.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Oslo 2005. Side 54-56.</ref>

Med [[renessansen]] ble interessen for [[Polyteisme|polyteistisk]] mytologi fornyet og tidlige verker om mytografi ble utgitt på [[1500-tallet]] som ''Theologia mythologica'' ([[1532]]).

=== 1800-tallets teorier ===
[[Fil:Max Muller.jpg|miniatyr|[[Max Müller (orientalist)|Max Müller]] var en fremstående forsker på mytologi og [[religionsvitenskap]] på [[1800-tallet]].]]
De første moderne forskningsteorier om mytologier kom i løpet av andre halvdel av [[1800-tallet]].<ref name="Segal, side 1"/> Generelt betraktet forskerne på denne tiden myter som mislykkede eller foreldet tenkemåter og de tolket myter i stor grad som en primitiv motpart til moderne vitenskap.<ref>Segal, sidene 3-4</ref>

Den engelske antropologen [[Edward Burnett Tylor]] tolket myter som et forsøk på en litterær forklaring på naturlige fenomener: når tidligere tider ikke greide å oppfatte naturlover ble naturlige fenomen isteden forsøkt forklart ved å tilskrive sjeler til livløse objekter, noe han karakteriserte som [[animisme]] (troen på den individuelle sjel eller anima i alle ting, og naturlige manifestasjoner).<ref>Segal, side 4</ref> Taylor betraktet animisme som den første fasen i utviklingen av religioner og derav også mytologier.

Den tyske filologen [[Max Müller (orientalist)|Max Müller]] kalte myter for «språkets sykdom». Han spekulerte i om myter oppsto på grunn av en mangel av abstrakte [[substantiv]] og intetkjønnsord i antikke språk: [[Antropomorfisme|antropomorfiske]] figurer i tale, nødvendige i slike språk, ble til slutt oppfattet bokstavelig, noe som førte til oppfattelsen av at naturlige fenomen var bevisste vesener som guder.<ref>Segal, side 20</ref>

Antropologen [[James Frazer]] så på myter som en feiltolkning av magiske ritualer som i seg selv var basert på en misforstått ide om naturlovene. I henhold til Frazer begynte mennesket med en ubegrunnet tro på upersonlige magiske lover. Når mennesket innså at håndhevelsen av disse lovene ikke virket ga han opp sin tro på naturlovene til fordel for en tro på at personlige guder kontrollerte naturen — og således ga opphavet til religiøse myter. Samtidig fortsatte mennesket å praktisere tidligere magiske ritualer gjennom sedvane. Mennesket oppdaget således at naturen ikke fulgte naturlovene, men nå oppdaget han deres sanne vesen gjennom vitenskap. Også her gjør vitenskapen mytene avleggse og som Frazer uttrykker det: mennesket utviklet seg «fra magi via religion (eller myte) til vitenskap».<ref>Frazer, side 711</ref>

Ved at 1800-tallets teorier satte mytisk tanke opp mot moderne vitenskap var det underforstått at det moderne mennesket måtte oppgi mytene til fordel for vitenskapens innsikt.<ref name="Segal, side 3">Segal, side 3</ref> Frazers hevdet at kulturer og religioner gjennomgikk en evolusjon som lignet den man finner i biologien. Religioner på et primitive utviklingsstadium handlet stort sett bare om mat, i henhold til Frazer. Religionenes hensikt var å kontrollere naturkreftene slik at det ble mer å spise. Denne tanken forlot [[sosiologi]]en og [[sosialantropologi]]en på slutten av [[1920-tallet]]. Eksempelvis var det blant arkeologer vært vanlig å se på [[helleristning]]er i sammenheng med [[bronsealderen]]s religion, og alt det man ikke forsto ble karakterisert som religion, basert på Frazer, mens helleristningene i stedet kan ha hatt en langt mer verdslig og politisk karakter.<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2006/mars/1142601096.88 ''Helleristninger som maktspråk''] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2006/mars/1142601096.88 |date=20070826095820 |df=iso }}, intervju med David Vogt, 20. mars 2006.</ref>

=== 1900-tallets teorier ===
[[Fil:Hall Freud Jung in front of Clark 1909.jpg|miniatyr|Gruppebilde fra 1909 foran [[Clark University]]. Første rad: [[Sigmund Freud]], [[G. Stanley Hall]], [[Carl Jung]]; bakerste rad: [[Abraham A. Brill]], [[Ernest Jones]], [[Sandor Ferenczi]]. Særlig Jung fikk en innflytelse i å se på myter som arketyper.]]
Mange teorier om myter på [[1900-tallet]] har avvist det foregående århundrets tanker om motsetningen mellom myte og vitenskap. Generelt har «1900-tallets teorier tendert til å se myter som bortimot alt unntatt som en udatert motpart til vitenskap (…). Følgelig er det moderne menneske ikke pliktig til å oppgi myte for vitenskap».<ref name="Segal, side 3"/>

Den [[sveits]]iske [[psykolog]]en [[Carl Jung]] og hans tilhengere har forsøkt å forstå den underliggende [[psykologi]] bak verdensmytene. Jung argumenterte at mytologienes guder er ikke materielle vesener, men [[arketype]]r — eller mentale tilstander og stemninger — som alle mennesker kan føle, dele, og erfare. Jung og hans tilhengere mente at arketyper kunne direkte påvirke våre underbevisste oppfatninger og vår forståelse.

I kjølvannet av Jung mente den amerikanske mytologen [[Joseph Campbell]] at innsikt i ens egen psykologi, med fordelen av å studere mytologi, kan gunstig bli benyttet på ens eget liv. Se nedenfor.

Som psykoanalytikerne mente den [[Frankrike|franske]] antropologen [[Claude Levi-Strauss]] at myter reflekterte mønstre i sinnene, men imidlertid så han disse mønstrene mer som faste mentale strukturer — spesielt opposisjonspar, eksempelvis ''mann'' i motsetning til ''kvinne'', ''natur'' i motsetning til ''kultur'', ''rå/kokt'', ''liv/død'' og videre — enn som ubevisste følelser eller drifter.<ref>Segal, side 113</ref> Hans metode besto i å analysere fram en mytisk logikk som lå i bunnen av alle mytologier i verden, og i henhold til Levi-Strauss lå mytens mening ikke i strukturen, men i samspillet i motsetningene i den mytologiske fortelling. Levi-Strauss' strukturalistiske forklaring gjør mytologiene til allmennmenneskelige fenomener heller enn å avdekke eller analysere historiske spørsmål knyttet til dem.

[[Fil:Three kings or three gods.jpg|miniatyr|Et utsnitt av Skogbonaden, et svensk veggteppe fra 1200-tallet, som ifølge nyere undersøkelser av teppet viser, fra venstre til høyre, de tre nordiske helgenkongene St. Olav (svensk: S:t Olof), St. Knud og St. Erik.<ref>Franzén, Anne-Marie & Nockert, Margareta: ''Bonaderna från Skog och Överhogdal och andra medeltida väggbeklädnader'', Almqvist & Wiksell international, Stockholm 1992. ISBN 91-7402-226-1</ref> Disse tre skikkelsene er tidligere tolket som den enøyde [[Odin]], [[Tor]] med hammeren, og [[Frøy]] som løfter et aks med korn. Denne hedenske treenigheten skulle tilsvare en trefunksjonell inndeling i henhold til Georges Dumézils tolkning: Odin som guden for prester og magikere, Tor for krigerne, og Frøy for fruktbarhet og bønder<ref>Leiren, Terje I. (1999): [http://faculty.washington.edu/leiren/vikings2.html ''From Pagan to Christian: The Story in the 12th-Century Tapestry of the Skog Church''] {{Wayback|url=http://faculty.washington.edu/leiren/vikings2.html |date=20101012061942 }}. Utgitt på nettet.</ref>]]Også den franske [[filologi|filologen]] [[Georges Dumézil]] tok utgangspunkt i en strukturalistisk tilnærmingsmetode og postulerte en urgammel tredelt forklaringsmodell hvor han så mytene som sosiale koder og hvor gudenes rolle i mytologien var som sosiale og kulturelle representanter. Første funksjon var herskerne (egentlig en todelt hersker-preste-funksjon representert for guder som står for lov og magi), andre funksjon for guder for krig, og tredje representert av guder som står for fruktbarhet og produktivitet som fiskere og bønder. Dumézils historiske begrensing var at han utelukkende drev komparative studier av den [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]] kulturens språk og myter, men han stimulerte uansett forskningen, særlig for norrøn mytologi, ved å tillate bruk av de litterære kildene i et friere religionshistorisk perspektiv, i henhold til den norske filologen [[Gro Steinsland]], og ikke kun i et filologisk og historisk perspektiv.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion''. Side 90.</ref>

I appendiksene til sine bøker ''Myths, Dreams and Mysteries'' (Myter, drømmer og mysterier, 1967) og i ''The Myth of the Eternal Return: Cosmos and History'' (Myten om den evige gjentagelse: Kosmos og historie, 1971) har den [[Rumenia|rumenske]] religionshistorikeren [[Mircea Eliade]] tilskrevet det moderne mennesket en engstelse for å ha avvist myter og en følelse av det hellige.

[[J.R.R. Tolkien]] fremmet begrepet ''[[Mitopoeia (dikt)|Mythopoeia]]'' for det bevisste forsøket på å skape myter: hans egen «legendarium» var ment å være et eksempel på dette. Tolkiens samtidige, [[C.S. Lewis]], delte ikke hans syn på myter som uttrykk for fundamentale sannheter<ref>Brown, Devin: ''Lewis' View of Myth as a Conveyer of Deepest Truth'', i Segura & Honegger (2007).</ref>, og betraktet dem isteden som «løgner pustet via sølv».

Rollen til den mytologiske helt figurer i stor grad i [[Joseph Campbell]]s komparative studier. I boken ''[[Helten med tusen ansikter]]'' (1949, norsk utgave 2002) blir den [[Arketype|arketypiske]] heltens besværlige reise undersøkt. Denne reisen kan gjenfinnes i ulike varianter alle verdens mytologier. Campbells begrep monomyte står sentralt for de grunnleggende mønstre som han mener å ha avdekket i mytologiene. Campbells teori har i stor grad funnet gjenklang hos et stort mangfold av moderne forfattere og skribenter. Det mest kjente eksempelet er kanskje [[George Lucas]] som har anerkjent sin gjeld til Campbell for å ha gitt teorien bak fortellingene i filmene om ''[[Star Wars]]''.<ref>Campbell, Joseph (2003): ''The Hero's Journey: Joseph Campbell on His Life and Work'', 3. utg., Phil Cousineau, redaktør. Novato, California: New World Library, ss. 186–187.</ref>

På [[1950-tallet]] utga den franske litteraturteoretiker og [[semiotikk|semiotikeren]] [[Roland Barthes]] en rekke innflytelsesrike [[essay]]er som undersøkte moderne myter og hvordan de hadde oppstått i sin bok ''Mytologier''.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Roland Barthes|Barthes, Roland]]: ''Mytologier''. De norske bokklubbene, 2002. Originaltittel: Mythologies (1957). 1. norske utg. Gyldendal, 1975. ISBN 82-525-3755-3
* Bolle, Kees W.: ''The Freedom of Man in Myth''. Vanderbilt University Press, 1968.
* Campbell, Joseph: ''Helten med tusen ansikter''. Spartacus, 2002. Originaltittel: The hero with a thousand faces (1949). ISBN 82-430-0187-5
* Campbell, Joseph: ''Flight of the Wild Gander: Explorations in the Mythological Dimension: Select Essays 1944–1968'' New World Library, 3. utg. (2002), ISBN 978-1-57731-210-9.
* Cotterell, Arthur: ''Mytologi. Guder, helter og myter.'' ('' The encyclopedia of world mythology''), Spektrum forlag, 2005. ISBN 82-7822-179-0.
* [[Mircea Eliade|Eliade, Mircea]]: ''Cosmos and History: The Myth of the Eternal Return''. 1954. ISBN 0-14-019177-1 Originaltittel: Le mythe de l'eternel retour : Archetypes et repetition (1957).
* [[Mircea Eliade|Eliade, Mircea]]: ''Det hellige og det profane og andre skrifter''. De norske bokklubbene, 2003. Originaltittel: Das Heilige und das Profane (1957). ISBN 82-525-3733-2. Også: ISBN 82-05-31171-4.
* Frazer, James George: ''The Golden Bough: A Study in Magic and Religion''. 1922. ISBN 0-486-42492-8
* Gray, Louis Herbert (red.): ''The Mythology of All Races''. 13 bind. 1964
* Kirk, G. S.: ''Myth: Its Meaning and Functions in Ancient and Other Cultures''. Berkeley: Cambridge UP, 1973
* Lévy-Bruhl, Lucien:
** ''Mental Functions in Primitive Societies'' (1910) Originaltittel: Les fonctions mentales dans les sociétés inférieures
** ''Primitive Mentality'' (1922) Originaltittel: La mentalité primitive
** ''The Soul of the Primitive'' (1928)
** ''The Supernatural and the Nature of the Primitive Mind'' (1931)
** ''Primitive Mythology'' (1935) Originaltittel: La mythologie primitive : le monde mythique des australiens et des papous
** ''The Mystic Experience and Primitive Symbolism'' (1938)
* Long, Charles H.: ''Alpha: The Myths of Creation''. George Braziller, 1963.
* [[Molkte Moe|Moe, Molkte]]: «Det mytiske tænkesæt» (s. 1-16). ''Maal og Minne''. Kristiania 1909.
* [[Molkte Moe|Moe, Molkte]]: «Episke grundlove I» (s. 1-16)."Episke grundlove II" (s. 233–249), «Episke grundlove III» (s. 85-126), «Episke grundlove IV» (s. 72-88). I: ''Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning''. Bind II–IV. Kristiania 1914.
* Northup, Lesley: «Myth-Placed Priorities: Religion and the Study of Myth». ''Religious Studies Review'' 32.1 (2006): 5-10.
* Powell, Barry B.: ''Classical Myth'', 5. utg., Prentice-Hall, 2006
* Reed, A. W.: ''Aboriginal Myths, Legends and Fables''. Chatswood: Reed, 1982.
* [[Gro Steinsland|Steinsland, Gro]]:
** ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. ISBN 82-530-2607-2
** ''Den hellige kongen''. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder (2000)
* Schadewaldt, Wolfgang: «Diktningens ord: Mythos og Logos», I: ''Litteraturforståelse, Ide og tanke'', bd. 3, 1961
* [[Friedrich von Schelling|Schelling, Friedrich Wilhelm Joseph von]]:
** ''Philosophische Einleitung in die Philosophie der Mythologie oder Darstellung der reinrationalen Philosophie''. 1847-52
** ''Philosophie der Mythologie''. 1842
** ''Philosophie der Offenbarung''. 1854
* Segal, Robert A.: ''Myth: A Very Short Introduction''. Oxford UP, 2004 ISBN 0-19-280347-6
* Walker, Steven F. & Segal, Robert A.: ''Jung and the Jungians on Myth: An Introduction'', Theorists of Myth, Routledge (1996), ISBN 978-0-8153-2259-7.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/17/0563.html Oppslagsordet «Mytologi» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1915–1930 (på dansk)]
* [https://runeberg.org/nfbs/0095.html Oppslagsordet «Mytologi» i ''Nordisk familjebok'' fra 1913 (på svensk)]
* [https://web.archive.org/web/20070209014809/http://www.1911encyclopedia.org/Mythology Oppslagsordet «Mythology» i ''Encyclopaedia Britannica'' fra 1911 (på engelsk)]
* [http://www.pantheon.org/areas/mythology/ Encyclopedia Mythica], nettsted med database over verdens myter (på engelsk)
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052703011 Digital kopi av ''Mytologi : myter fra hele verden'' (Aschehoug, 1996)]

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytologi| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]