Redigerer Mytiske konger av britene

[[Fil:Brutus of Troy.jpg|thumb|Brutus fra Troia, den mytiske grunnlegger av  London, og den som skal ha gitt navnet til Britannia.]]
'''De mytiske konger av britene''' var konger i det [[britonere|britonske]] [[De britiske øyer|Britannia]]. Kongene er nevnt av kilder som er skrevet ned tildels langt senere. De tidligste kildene er [[Nennius]] og [[Gildas]], men den som skrev mest om temaet var [[Geoffrey av Monmouth]], som ble født omkring 1100, det vil si mer enn 450 år etter at den siste av de mytiske kongene døde. De kalles britiske konger, eller konger av britene, fordi det ikke er mulig å feste dem til et klart definert territorium.

Det er ingen tvil om at i det minste en del av kongene på listen virkelig har levd, i det minste de siste av dem og de romerske keisere som er tatt med. Men de omtales alle likevel som mytiske, fordi de tilhører en kongerekke som har sitt opphav i prehistorisk tid og er sterkt myteomspunnet. Listen omfatter flere dronninger; allikevel er den i tekster konsekvent omtalt som en liste over konger. Dette skyldes antagelig at det var en patriarkalsk linje, og at dronninger var unntakstilfeller.

Geoffrey av Monmouths verk fra ca. 1136, ''[[Historia Regum Britanniae]]'' (''Historiene til kongen av Britannia''), er den som hovedsakelig er kilden for den listen nedenfor. Geoffrey konstruerte en stort sett [[fiktiv]] historie for [[Britonere|britonerne]], forfedrene til [[Wales|waliserne]], [[Cornwall|kornikerne]], og [[Bretagne|bretonerne]], delvis basert på verker til tidligere middelalderhistorikere som Gildas, Nennius og [[Beda den ærverdige]], delvis fra walisiske slektstavler og helgenbiografier, delvis fra kilder som i dag er gått tapt og ikke kan identifiseres, og delvis fra hva han selv fant opp. Flere av hans konger er likevel basert på faktiske historiske figurer, men opptrer i en ikke-historisk fortelling. Et antall mellomwalisiske versjoner av Geoffreys ''Historia'' eksisterer. All eksisterer etter at Geoffrey skrev sin tekst, men kan gi forskerne en del innsyn i de innfødte tradisjoner som Geoffrey kan ha støttet seg på.

Geoffreys fortelling begynner med den landsforviste [[troja]]nske prinsen [[Brutus trojaneren|Brutus]], som Britannia etter sigende skal være navngitt etter, en tradisjon som tidligere var blitt nedtegnet i en mindre utbrodert form på [[800-tallet]] i ''[[Historia Brittonum]]'' (''Britonenes historie''), et verk forsøksvis tilskrevet munken Nennius. Brutus er en etterkommer av [[Aineias]], den legendariske trojanske stamfar til grunnleggerne av [[Roma]], og hans historie er tydeligvis beslektet med legendene rundt Romas grunnleggelse.

Kongene fra før Brutus kommer fra et dokument som har som mål å spore reisene til ''[[Bibelen]]''s [[Noah]] i Europa og en gang tilskrevet den [[babylon]]ske historikeren [[Berossus]]. I dag er det kjent at dette dokumentet er en fabrikasjon fra den italienske skribenten og svindleren [[Annio da Viterbo]] på [[1400-tallet]]. Renessansehistorikere som [[John Bale]] og [[Raphael Holinshed]] tok for seg listen med konger fra Celtica som var blitt satt opp av pseudo-Berossus, og gjorde også disse til konger av Britannia som av [[Gallia]]. [[John Milton]], kjent fra ''[[Det tapte paradis]]'', nedtegnet disse tradisjoner i sitt verk ''History of Britain'' (''Britannias historie''), men ga dem liten tillit.

== De første konger avledet fra pseudo-Berossus ==
[[Annius av Viterbo]] (Annio da Viterbo) fra slutten av [[1400-tallet]] hevdet å ha funnet fragmenter fra Berossos<ref>[http://www.annomundi.com/history/berosus.htm Lost Works of Berosus]</ref> som ga detaljer om de tidligste bosetningene i «Celtica» etter oversvømmelsen av «Samothes», en sønn av [[Jafet]], en sønn av [[Noah]].<ref>I [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=10 Første Mosebok 10]  {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=10 |date=20111121113254 }} oppgis Jafets sønner å være «Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras». Samothes er da antatt å ha vært Mesjek, jf. [http://www.annomundi.com/history/samotheans.htm The Samotheans - First Inhabitants of Britain]</ref> Disse utga han i sitt verk ''Antiquitatum'' ([[1498]]).<ref>Disse fragmentene er oversatt i Asher, R.E. (1993): ''National Myths in Renaissance France; Francus, Samothes and the Druids'', Edinburgh University Press, Edinburgh, ss. 196-227.</ref> Samothes' rike ble beskrevet som den delen i [[Europa]] mellom [[Pyreneene]] og [[Rhinen]]. De første fem kongene av Celtica eller Samothea fra Viterbos fragmeneter ble også navngitt som de første kongene av [[Storbritannia (øy)|Britannia]] etter oversvømmelsen av [[Raphael Holinshed]] i hans krøniker, ''Holinshed's Chronicles'' (1577) med tillegget om [[Albion]] og [[Brutus trojaneren|Brutus]] som følgende:

Samothes, og kjent som [[Dis Pater|Dis]]: sønn av [[Jafet]], sønn av [[Noah]]. 
*Magus, sønn av Samothes
*Saron, sønn av Magus
*Druis, sønn av Saron (grunnleggeren av [[druide]]ne)
*Bardus, sønn av Druis (grunnlegger av [[bard]]ene, [[skald]]ene)
*[[Albion]], sønn av [[Neptun (gud)|Neptun]], en kjempe som overvinner Bardus, men ble drept av [[Herakles|Herkules]].
*Et langt opphold uten noen konge, inntil [[Brutus trojaneren|Brutus fra Troja]] kommer til Britannia.

Viterbos fragmenter ble senere avslørt som [[forfalskning]]er eller fabrikasjoner, derav ble hans verk kjent som ''pseudo-Berossus''.<ref>Jones, Mark (1990): ''Fake?: the art of deception'', British Museum, [[University of California Press]], s. 64.</ref> Hans liste med konger, selv om de er betraktet å ha et lite substrat av sannhet ettersom flere av kongenavnene allerede var kjent i litteraturen (eksempelvis Albion og Brutus) forut utgivelsen av ''Antiquitatum'' (1498) og mange kronikører aksepterte at hans bibelske kongefigurer (som Samothes, sønn av Jafet) hadde en bakgrunn i en delvis sannhet basert på deres preferanse i [[Jødedom|mosaisk]] historie.<ref>Eksempelvis Charles Lethbridge Kingsford i hans ''Chronicles of London'' (1905) avviste det meste fra Viterbos liste, men inkluderte Albion og Brutus som historisk faktiske ettersom de opptrer i tidligere kilder som hos Geoffrey av Monmouth, jf. Levy, Fred Jacob (2004): ''Tudor Historical Thought'', University of Toronto Press, s. 189.</ref><ref>Kidd, Colin (1999): ''British Identities Before Nationalism: Ethnicity and Nationhood in the Atlantic World, 1600-1800'', Cambridge University Press, s. 28.</ref> Viterbos kongeliste dukket senere opp i John Bales ''Illustrium majoris Britanniae scriptorum'' (1548), John Caius' ''Historia Cantabrigiensis Academiae'' (1574), William Harrisons ''Description of England'' (ss. 3–5, 1577), ''Holinshed's Chronicles'' (bind 2, s. 2, 1587) og Anthony Mundays ''A briefe chronicle'' (s. 467, 1611).<ref>Parry, Glyn (2001): "Berosus and the Protestants: Reconstructing Protestant Myth" i: ''Huntington Library Quarterly'', Vol. 64, No. 1/2, ss. 1-21.</ref> På [[1600-tallet]] var Vitebos kongeliste ikke lenger populær blant kronikører, oldtidsforskere eller historikere.<ref>Harrison, William (1995): ''The Description of England: Classic Contemporary Account of Tudor Social Life'', Dover Publications Inc.; ny utg., s. 163.</ref><ref>Se T. D. Kendrick i hans ''British Antiquity'', (1950) ss. 69-76 for en liste av kronikører som støttet Viterbos kongeliste.</ref>

[[John Speed]], [[William Camden]] og [[Walter Raleigh]] (''The Historie of the World'', ss. 112–115, [[1614]]) var blant de som avviste Viterbos kongeliste. [[John Milton]] i hans ''The History of Britain'' (s. 3, [[1670]]) refererer kortfattet til Viterbos kong Samothes, men konkluderte at denne figuren er fra en etterligning eller utroverdig kilde.

=== Samothes ===
De tidligste historikerne som skrev om Britannias historie som benyttes seg av [[Det gamle testamente]]s syn på historien, var alle enige om at Britannia aldri var befolket før [[syndfloden]].<ref>Parry, 2001, ss. 10-15.</ref> Eksempelvis skrev ''Holinshed's Chronicles'' (bind 2, s. 1, 1587) at Britannia var aldri befolket før syndfloden og siterer [[Polidoro Virgili]] (på engelsk kalt Polydore Vergil) og andre kilder. Viterbo var intet unntak i å hevde at Samothes var det første som bosatte seg etter syndfloden og den første kongen av Celtica. I henhold til Viterbo kom Samothes til Celtica 143 år etter oversvømmelsen mens Miltons ''The History of Britain'' (s. 3, 1670) sier 200 år. Andre tidlige kronikører viser til 310 år, slik som George William Lemon har rapportert da han satte sammen mange av disse kildene.<ref name="Lemon, George William 1783">Lemon, George William (1783): ''English etymology'', forordet, s. xvii.</ref>

[[Aylett Sammes]] daterte i henhold til Lemon i hans ''Britannia Antiqua Illustrata'' ([[1676]]) ankomsten til Samothes i Britannia til 2068 f.Kr. Viterbo, [[John Bale]] og [[William Harrison]] er alle samstemte i at det «Samotheanske dynasti styrte i 335 år».<ref>Harrison, 1994, s. 163.</ref> I hans ''Illustrium majoris Britanniae scriptorum'' ([[1548]]) skrev Bale at styret til dette dynastiet (inkludert alle kongene før Albion) endte i år 1736 f.Kr.<ref>Whitford, David Mark  (2009): ''The curse of Ham in the early modern era'', Ashgate Publishing, Ltd., s. 75.</ref> ved å legge sammen 335 år = 2071 f.Kr. for Samothes' ankomst i Britannia og begynnelsen på hans slekt. Bales' anslag (2071 f.Kr.) er svært nært Sammes' (2068 f.Kr.) og [[Anthony Munday]] i hans ''A briefe chronicle'' (ss. 467–469, [[1611]]) som beregnet et tilsvarende årstall (2075 f.Kr.).

Viterbo hevdet først at Samothes var en sønn av Jafet, en sønn av Noah. Senere kronikører (som blant annet Raphael Holinshed) identifiserte Samothes som Mesjek, en sønn av Jafet i henhold til ''[[Første Mosebok]]'' [https://web.archive.org/web/20111117154855/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=10 10:2].<ref>Nicholas, Constance (1957): «Introduction and notes» til Milton: ''History of Britain'', University of Illinois Press, s. 20.</ref> Viterbo, John Bale og Raphael Holinshed skrev alle at Samothes ga sitt navn først til Britannia som Samothea og dets innbyggere var derfor samotheanerne. En del [[legende]]r fra [[renessansen]] har senere forsøkt å knytte samotheanernes opprinnelse til den greske byen [[Samothraki]], basert på enkel navnlikhet.<ref>Asher, R. E. (1993): ''National Myths in Renaissance France; Francus, Samothes and the Druids'', Edinburgh University Press, Edinburgh</ref>

=== Magus, Saron, Druis og Bardus ===
Magus, Saron, Druis og Bardus var alle i henhold til Viterbo grunnleggere, eksempelvis Druis av druidene og Bardus av bardene.<ref>MacFarlane, Charles; Thomson, Thomas (1876): ''The comprehensive history of England'': «...founder of schools and colleges ; Druis, the originator of the order of Druids ; and Bardus, the father of the Bards».</ref> Magus er i ulike kilder knyttet til [[Mager]] eller Magos, i den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] verden assosiert med [[Zarathustra]].<ref>Macculloch, John (1824): ''The Highlands and Western Isles of Scotland'', bind 3, s. 250</ref> John Bale forsøkte å forbinde ham til bestemte stedsnavn med endelsen ''magus'', eksempelvis [[Noviomagus Reginorum]],<ref>Harrison, 1994, s. 205.</ref> Aylett Sammes hevdet at Saron var grunnlegger av en prestekult kalt «saronittere».<ref name="Lemon, George William 1783"/>

=== Albion ===
[[Albion]] er ikke nevnt i Viterbos ''Antiquitatum'', men i andre kilder er det hevdet at han var en etterkommer av Neptun. Han er beskrevet som en kjempe som invaderte Britannia og beseiret den samotheanske kongen Bardus, men ble selv drept av Herkules. John Bale daterte Albions seier over Bardus til år 1736 f.Kr. Legenden om kjempen Albion opptrer i langt tidligere litteratur som hos [[Geoffrey av Monmouth]] (1136), og er den eldste nedtegnede kjente navnet på [[De britiske øyer]].<ref>[http://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Kings_of_Britain/Book_1#16 History of the Kings of Britain]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.sebsteph.com/Professional/sebsportfolio/journals/albion/research.htm |tittel=Sebsteph.com |besøksdato=2011-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120313145716/http://www.sebsteph.com/Professional/sebsportfolio/journals/albion/research.htm |arkivdato=2012-03-13 |url-status=død }}</ref>

== ''Des grantz geanz'' ==
Des grantz geanz («Fra de store kjemper»), et [[anglo-normannisk]] dikt fra [[1300-tallet]], inneholder en variasjonsfortelling om det eldste nedtegnede navnet [[Albion]] for Britannia og har også en noe forskjellig legendarisk kongeliste.<ref>For en moderne utgave, se ''Des Grantz Geanz: An Anglo-Norman Poem'', redigert av Georgine E. Brereton (Oxford, 1937), en oversettelse kan også bli funnet i Barber, Richard (1999): ''Myths and Legends of the British Isles'', Boydell, s. 3-8.</ref><ref>Carley, James P. (1995): ''Arthurian Literature XIII'', bind 13, Felicity Riddy, Boydell & Brewer Ltd, ss. 45-60.</ref> Diktet hevder at en koloni av landflyktige [[Oldtidens Hellas|grekere]] ledet av en dronning kalt Albina fant først Britannia, men før deres bosetning «bodde ingen der».<ref>Barber, 1999, s. 5.</ref> Albina ga til sist sitt navn først til Britannia, men som senere ble omdøpt til Britannia etter Brutus. Diktet forsøker også ved [[evhemerisme]] å rasjonalisere legendene om kjempene, Albina er således beskrevet som å være «meget høy», men er presentert som en menneskelig dronning, en etterkommer av en gresk konge, og ikke et mytologisk vesen.

Albina-myten er også funnet i en del senere manuskripter av [[Wace]]s ''[[Roman de Brut]]'' ([[1155]]) i form av en prolog.<ref>Carley, 1995, ss. 50 ff.</ref>

== Scota ==
[[Scotia]] i [[Skottland|skotsk]] [[mytologi]] og [[pseudohistorie]] er navnet som gitt til en mytologisk datter av en [[Oldtidens Egypt|egyptisk]] [[farao]] som [[gælere]] og skotter mener de nedstammer fra. Scota opptrådte først i litteraturen fra [[1000-tallet|1000-]] eller [[1100-tallet]] og de fleste moderne forskere tolker legendene som er knyttet til henne som oppstått for å konkurrere med Geoffrey av Monmouths påstander at etterkommerne av [[Brutus trojaneren|Brutus]] (via [[Albanactus]]) grunnla Skottland.<ref>Jackson, Clare (2003): ''Restoration Scotland, 1660-1690: royalist politics, religion and ideas'', Boydell Press, ss. 46-47.</ref><ref>Matthews, W. (1970): «The Egyptians in Scotland: the Political History of a Myth» i: ''Viator'' '''1''', ss. 289-306.</ref> Imidlertid har også en del tidlige [[Irland|irske]] kilder også referert til legendene om Scota, og ikke alle forskere betrakter legendene som fabrikasjoner eller som politiske konstruksjoner.<ref>Cowan, E. J. (Oktober 1998): «Myth and Identity in Early Medieval Scotland» i: ''Scottish Historical Review'' lxiii, No. 176, ss. 111-135.</ref> I skotske [[Skapelsesmyte|opphavsmyter]] har Albanactus liten plass og skotske kronikører som [[John av Fordun]] og [[Walter Bower]] hevder at Scota var den [[eponym]]e grunnleggeren av Skottland og skottene lenge før Albanactus, en gang på den tiden til Bibelens [[Moses]].

==Kongeliste avledet fra Geoffrey av Monmouth==
[[Geoffrey av Monmouth]] synkroniserte (for gi påstått historisk berettigelse) en del av hans konger med figurer og hendelser fra [[Bibelen]], greske, romerske og irske legender og nedtegnet historie. Disse er nevnt i spalten «Synkronisering» i tabellen nedenfor. Geoffrey daterte Brutus' ankomst til Britannia (og påfølgende grunnleggelse av det trojansk-britisk monarki) til 1115 f.Kr.<ref>Geoffrey of Monmouth: ''The History of the Kings of Britain'', Penguin Classics, "Time Chart", s. 286.</ref>

{|class="wikitable"
|-
!England
!Skottland
!Wales
!Cornwall
!''Synkronisering''
|-
|colspan="3"|[[Brutus trojaneren|Brutus]] (24 år)
|[[Corineus]]
|[[Eli (bibelsk person)|Eli]] (1100-tallet f.Kr.), [[Aeneas Silvius]] (1112–1081 f.Kr.)
|-
|[[Locrinus av britene|Locrinus]] (10 år)
|[[Albanactus]]
|[[Kamber]]
|[[Gwendolen av britene|Gwendolen]]
|
|-
|colspan="4"|[[Gwendolen av britene|Gwendolen]] (15 år)
|
|-
|colspan="3"|[[Maddan]] (40 år)
|[[Gwendolen av britene|Gwendolen]]
|[[Samuel (bibelsk person)|Samuel]], [[Aeneas Silvius]], [[Homer]]
|-
|colspan="4"|[[Mempricius]] (20 år)
|[[Saul]] (styrte 1049–1010 f.Kr.), [[Eurysthevs]]
|-
|colspan="4"|[[Ebraucus]] (40 til 60 år)
|[[David av Israel|David]] (styrte 1010–970 f.Kr.)
|-
|colspan="4"|[[Brutus Grønnskjold|Brutus II Grønnskjold]] (12 år)
|
|-
|colspan="4"|[[Leil]] (25 år)
|[[Salomo]] (styrte 971–931 f.Kr.)
|-
|colspan="4"|[[Rud Hud Hudibras]] (39 år)
|[[Haggai]], [[Amos]], [[Joel]], [[Asarja]]
|-
|colspan="4"|[[Bladud]] (20 år)
|[[Elia]] (800-tallet f.Kr.)
|-
|colspan="4"|[[Leir av britene|Leir]] (60 år)
|
|-
|colspan="4"|[[Cordelia av britene|Cordelia]] (5 år)
|
|-
|colspan="4"|[[Marganus]] (nord for elven Humber) og [[Cunedagius]] (sør for Humber) (2 år)
|
|-
|colspan="4"|[[Cunedagius]] (33 år)
|[[Jesaja]], [[Hosea]], [[Romulus og Remus]] (700-tallet f.Kr.)
|-
|colspan="4"|[[Rivallo]]
|
|-
|colspan="4"|[[Gurgustius]]
|
|-
|colspan="4"|[[Sisillius I]]
|
|-
|colspan="4"|Jago
|
|-
|colspan="4"|[[Kimarcus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Gorboduc]]
|
|-
|colspan="4"|Krig mellom [[Ferrex]] og [[Porrex I]]
|
|-
|colspan="4"|Borgerkrig; Britannia delt under fem navnløse konger
|
|-
|rowspan="2"|Pinner
|rowspan="2"|Staterius
|rowspan="2"|Rudaucus
| Cloten
|
|-
|[[Dunvallo Molmutius]]
|
|-
|colspan="4"|[[Dunvallo Molmutius]] (40 år)
|
|-
|colspan="4"|[[Brennius]] (nord for elven Humber) og [[Belinus]] (sør for Humber)
|[[Slaget ved Allia|Herjingen av Roma]] (387 f.Kr.)
|-
|colspan="4"|[[Belinus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Gurguit Barbtruc]]
|[[Partholón]]
|-
|colspan="4"|[[Guithelin]]
|
|-
|colspan="4"|[[Marcia av britene|Marcia]] (regent)
|
|-
|colspan="4"|[[Sisillius II]] 
|
|-
|colspan="4"|[[Kinarius]]
|
|-
|colspan="4"|[[Danius]]
|
|-
|colspan="4"|[[Morvidus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Gorbonianus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Archgallo]]
|
|-
|colspan="4"|[[Elidurus]] (5 år)
|
|-
|colspan="4"|[[Archgallo]] (tilbake) (10 år)
|
|-
|colspan="4"|[[Elidurus]] (tilbake)
|
|-
|colspan="4"|[[Peredurus]] (nord for elven Humber) og [[Ingenius av britene|Ingenius]] (sør for Humber) (7 år)
|
|-
|colspan="4"|[[Peredurus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Elidurus]] (tilbake)
|
|-
|colspan="4"|En [[sønn av Gorbonianus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Marganus II]]
|
|-
|colspan="4"|[[Enniaunus]] 
|
|-
|colspan="4"|[[Idvallo]]
|
|-
|colspan="4"|[[Runo]]
|
|-
|colspan="4"|[[Gerennus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Catellus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Millus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Porrex II]]
|
|-
|colspan="4"|[[Cherin]]
|
|-
|colspan="4"|[[Fulgenius]]
|
|-
|colspan="4"|[[Edadus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Andragius]]
|
|-
|colspan="4"|[[Urianus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Eliud]]
|
|-
|colspan="4"|[[Cledaucus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Clotenus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Gurgintius]]
|
|-
|colspan="4"|[[Merianus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Bledudo]]
|
|-
|colspan="4"|[[Cap av britene|Cap]]
|
|-
|colspan="4"|[[Oenus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Sisillius III]]
|
|-
|colspan="4"|[[Beldgabred]]
|
|-
|colspan="4"|[[Archmail]]
|
|-
|colspan="4"|[[Eldol]]
|
|-
|colspan="4"|[[Redon (konge)|Redon]]
|
|-
|colspan="4"|[[Redechius]]
|
|-
|colspan="4"|[[Sawyl Penuchel|Samuil Penessil]] (eller Samuil, fulgt av Penessil) 
|
|-
|colspan="4"|[[Pir av britene|Pir]]
|
|-
|colspan="4"|[[Capoir]]
|
|-
|colspan="4"|[[Digueillus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Heli av britene|Heli]] (40 år)
|
|-
|colspan="4"|[[Lud, sønn av Heli|Lud]]
|
|-
|colspan="4"|[[Cassivellaunus|Cassibelanus]]
|[[Julius Cæsar]]s [[Cæsars invasjoner av Britannia|invasjoner av Britannia]] (55–54 f.Kr.)
|-
|colspan="4"|[[Tasciovanus|Tenvantius]]
|
|-
|colspan="4"|[[Cunobelinus|Kimbelinus]]
|[[Augustus]] (30 f.Kr. – 14 e.Kr.), [[Jesus]] (3 f.Kr. – 33 e.Kr.)
|-
|colspan="4"|[[Guiderius]]
|[[Claudius]]'s [[Den romerske erobringen av Britannia|erobring av Britannia]] (43 e.Kr.)
|-
|colspan="4"|[[Arvirargus]]
|[[Claudius]], [[Vespasian]], [[Evangelisten Markus]], [[Apostelen Paulus]]
|-
|colspan="4"|[[Marius av britene|Marius]]
|
|-
|colspan="4"|[[Coilus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Lucius av britene|Lucius]] (død 156 e.Kr.)
|Pave [[Eleuterius]] (174–189)
|-
|colspan="4"|Interregnum; krig mellom [[Septimius Severus|Severus]] og [[Sulgenius]]
|[[Septimius Severus]] (romersk keiser 193–211)
|-
|colspan="4"|[[Caracalla|Bassianus]] (Caracalla)
|[[Caracalla]] (romersk keiser 211–217)
|-
|colspan="4"|[[Carausius]]
|[[Carausiansk opprør]] (289–296)
|-
|colspan="4"|[[Allectus]]
|Allectus myrdet Carausius i 293
|-
|colspan="4"|[[Julius Asclepiodotus|Asclepiodotus]] (10 år)
|Asclepiodotus og [[Constantius Chlorus]] gjenerobret Britannia i 296)
|-
|colspan="4"|[[Cole av britene|Coel]]
|
|-
|colspan="4"|[[Constantius Chlorus|Constantius]] (11 år)
|[[Constantius Chlorus]], romersk keiser 293–306
|-
|colspan="4"|[[Konstantin den store]]
|[[Konstantin den store]], romersk keiser 306–337
|-
|colspan="4"|[[Octavius av britene|Octavius]]
|
|-
|colspan="4"|[[Trahern]]
|
|-
|colspan="4"|[[Octavius av britene|Octavius]] (tilbake)
|
|-
|colspan="4"|[[Magnus Maximus|Maximianus]]
|[[Magnus Maximus]], romersk usurpator 383–388
|-
|colspan="4"|[[Dionotus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Konstantin III (motkeiser)]]
|[[Konstantin III (motkeiser)]], romersk usurpator 407–411
|-
|colspan="4"|[[Constans II (motkeiser)|Constans]]
|[[Constans II (motkeiser)|Constans II]], romersk usurpator 409–411
|-
|colspan="4"|[[Vortigern]]
|
|-
|colspan="4"|[[Vortimer]]
|[[Germanus av Auxerre]] (378–448), [[slaget ved Aylesford]] (455)
|-
|colspan="4"|[[Ambrosius Aurelianus]]
|
|-
|colspan="4"|[[Uther Pendragon]]
|
|-
|colspan="4"|[[Arthur av britene|Arthur Pendragon]] 
|[[Slaget ved Mons Badonicus]], [[Dubricius|sankt Dubricius]]
|-
|colspan="4"|[[Konstantin III av britene|Konstantin III]]
|
|-
|colspan="4"|[[Aurelius Conanus]] (2 år)
|Aurelius Caninus, konge på 500-tallet av [[Kongeriket Gwent|Gwent]] eller [[Kongeriket Powys|Powys]]
|-
|colspan="4"|[[Vortiporius]] (4 år)
|[[Vortiporius]], konge på 500-tallet av [[Kongeriket Dyfed|Dyfed]]
|-
|colspan="4"|[[Malgo]]
|[[Maelgwn Hir ap Cadwallon]], konge på 500-tallet av [[Kongedømmet Gwynedd|Gwynedd]]
|-
|colspan="4"|[[Keredic]]
|
|-
|colspan="4"|Interregnum; sakserne erobrer England
|[[Augustin av Canterbury]] (kommer til Britannia i 597)
|-
|colspan="4"|[[Cadfan ap Iago|Cadvan]]
|[[Cadfan ap Iago]], konge på 500/600-tallet av Gwynedd
|-
|colspan="4"|[[Cadwallon ap Cadfan|Cadwallo]]
|[[Cadwallon ap Cadfan]], konge på 600-tallet av Gwynedd, død 634
|-
|colspan="4"|[[Cadwaladr]] (død 689)
|[[Cadwaladr ap Cadwallon]], konge på 600-tallet av Gwynedd
|}

Etter at Cadwaladr var død ble kongene til [[britonere]] redusert til et slikt lite område at de opphørte å være konger av hele det [[Brytoniske språk|brytonisktalende]] området. To av hans slektninger, Yvor og Yni, førte de landflyktige tilbake fra [[Bretagne]], men var ikke i stand til å gjenetablere et forent kongedømme. [[Angelsakserne]] styrte den sørøstlige delen av Britannia, det som ble hetende England, etter en tid hvor kongene ble kalt for ''[[bretwalda]]er'', og senere for konger av England. Arvingene til den britonsk trone fortsatte via de walisiske kongene av Gwynedd fram til denne slekten ble tvunget til å underkaste seg England på 1200-tallet. Fyrstene av Gwynedd styrte sitt walisiske område fram til styrtet til [[Dafydd ap Gruffydd]], som styrte fra 1282 til 1283. Hans død markerte slutten på huset til Brutus. [[Owen Tudor]], bestefar til [[Henrik VII av England]], var en etterkommer på morsiden av kongene i Gwynedd; Henriks ekteskap med [[Elizabeth av York]] markerte således en sammenslåing av to kongeslekter (foruten også de rivaliserende slektene [[Huset York|York]] og [[Huset Lancaster|Lancaster]]).

== Iolo Morganwgs walisiske konger ==
[[Iolo Morganwg]] (Edward Williams) utga i tidsrommet [[1801]] og [[1807]] en serie med [[walisiske triader]] som han hevdet å ha oppdaget i et manuskript. Han fikk hjelp av oldtidsforskeren [[William Owen Pughe]]. Disse tekstene ble senere avslørt for å ha vært en blanding av forfalskninger gjort av Morganwg og hans endringer på autentiske triader.<ref name="Maryjones.us">Jones' Celtic Encyclopedia: [http://www.maryjones.us/jce/iolo.html Edward Williams/Iolo Morganwg/Iolo Morgannwg] {{Wayback|url=http://www.maryjones.us/jce/iolo.html |date=20160521191155 }}</ref><ref>Jones' Celtic Encyclopedia: [http://www.maryjones.us/jce/myvyrian.html Y Myvyrian Archaiology] {{Wayback|url=http://www.maryjones.us/jce/myvyrian.html |date=20160415182437 }}</ref> Nøyaktig hvor mye «autentisk» innhold det er i Morganwgs utgitte tekster har forblitt et stridsemne hos dagens forskere. Morganwgs triader beskrev den tidligste okkupasjonen av Britannia (Prydain) og inneholdt en pseudohistorisk rekke av konger som begynte med [[Hu Gadarn]], «plogkongen».<ref>''Iolo manuscripts'', Iolo Morganwg, Owen Jones, Society for the Publication of Ancient Welsh Manuscripts, Abergavenny, W. Rees; Longman and co., London, 1848.</ref>

Hu Gadarn er beskrevet av Morganwg i hans triader som den tidligste beboer av Britannia etter å ha reist fra «Sommerlandet, kalt Deffrobani, hvor [[Konstantinopel]] står i dag» i 1788 f.Kr.<ref>Williams, John (1867): ''The traditionary annals of the Cymry'', R. Mason, s. 27.</ref> Han skal grunnlagt den første sivilisasjon i Britannia og innført [[jordbruk]]et. Morganwgs ''Barddas'' (1862, s. 348) hevder videre at kongen nedstammet fra Gadarn, men at etter en stor oversvømmelse (se [[Afanc]] i [[walisisk mytologi]]) var det kun to personer, Dwyfan og Dwyfach, som overlevde, og fra disse to nedstammer de senere innbyggerne av Britannia. Den walisiske presten [[Edward Davies]] inkluderte denne myten i hans bok ''Celtic Researches on the Origin, Traditions and Languages of the Ancient Britons'' (1804):

{{sitat|Først, utbruddet av vann fra innsjøen, og oversvømmet ansiktet til alle land, slik at hele menneskeheten druknet, unntatt Dwyvan og Dwyvach, som unnslapp på et nakent fartøy og som deretter på nytt befolket øya Britannia.}}

Flere kristne forfattere fra 1800-tallet, eksempelvis Henry Hoyle Howorth<ref>Howorth, Henry Hoyle (1887): ''The mammoth and the flood: an attempt to confront the theory of uniformity with the facts of recent geology'', S. Low, Marston, Searle, & Rivington.</ref> tolket denne myten som bevis for den bibelske [[syndflod]] med [[Noah]], dog i Morganwgs kronologi er Dwyfan og Dwyfach datert til 1700- og 1600-tallet f.Kr., noe som ikke passer inn i den bibelske beretningen av Noahs syndflod.<ref>Noahs syndflod er plassert 3000-tallet f.Kr., og ikke 2000-tallet f.Kr. av [[Den masoretiske bibelteksten]] og [[Septuaginta]].</ref>

== Tea Tephi ==
Tea Tephi er en legendarisk prinsesse som er beskrevet i [[Anglo-israelisme|britisk israelittisk]] litteratur fra 1800-tallet. Anglo-israelisme er en teologisk lære som hevder at engelskmenn er de rette arvtakere etter oldtidens Israels ti stammer,<ref>Melton, J. Gordon (2003): ''Encyclopedia of American religions'', Gale, ss. 124-140.</ref> Prost F. R. A. Glover i London utga i [[1861]] boken ''England, the Remnant of Judah, and the Israel of Ephraim'' hvor han hevdet at Tea Tephi var en av døtrene til [[Sidkia av Juda]] som er nevnt i [[Det gamle testamente]]. Ettersom denne kongen hadde fått alle sine sønner drept under [[Babylonske fangenskap|fangenskapet i Babylonia]] var den ingen mannlig etterkommer som fortsette kong [[David av Israel|Davids]] trone. Glover hadde merket seg at kong Sidkia hadde døtre som hadde overlevd<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JER&chapter=43 Jeremia 43:6] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JER&chapter=43 |date=20120128104808 }}</ref> Glover antok at Tea Tephi var prinsesse som hadde sluppet unna og deretter reist til [[Irland]] hvor hun giftet seg med en lokal konge på 500-tallet f.Kr. og som siden ble blodknyttet til det britiske monarkiet.<ref>Glover, F.R.A. (1861): [http://www.nordiskisrael.dk/artikler/fraglover_england_remnant_judah_israel_ephraim.html ''England, the Remnant of Judah, and the Israel of Ephraim''] (utgave online)</ref> Denne teorien ble senere utvidet av prost A. B. Grimaldi som i [[1877]] utga et slektsdiagram kalt «Pedigree of Queen Victoria from the Bible Kings and later» i heftet ''The Royal House of Britain an Enduring Dynasty'' (1902) hvor han mente å påvise at dronning [[Victoria av Storbritannia|Viktoria]] nedstammet fra Bibelens gamle konger. Dette ble fulgt opp av den amerikanske evangelisten Charles Fox Parham som forfattet en artikkel hvor han hevdet å spore dronning Viktorias slekt tilbake til kong David (via Tea Tephi): ''Queen Victoria: Heir to King David's Royal Throne''.<ref>Gjenopptrykket i ''Truth in History'', Tract #54, 2003.</ref>

Forbindelsen Tea Tephi og det britiske monarki er også gjengitt i den amerikanske presten J. H. Allens ''Judah's Sceptre and Joseph's Birthright'' (1902, s. 251). En sentral grunnsetning i anglo-israelisme er at det britiske monarki nedstammer fra kong David og legenden om Tea Tephi fra 1800-tallet er forsøket på å rettferdiggjøre denne påstanden. Tea Tephi er imidlertid aldri blitt sporet til noe bevart irsk kilde før hun på 1800-tallet ble framhevet, hovedsakelig av nevnte F. R. A. Glover.<ref name="CAI">[http://www.cai.org/bible-studies/tea-tephi-never-existed Tea-Tephi Never Existed?] {{Wayback|url=http://www.cai.org/bible-studies/tea-tephi-never-existed |date=20120131032936 }} Christian Assemblies International.</ref> En samling av påståtte bardiske tradisjoner og irske manuskripter som ga detaljer om Tea Tephi ble utgitt av J. A. Goodchild i 1897 som ''The Book of Tephi''. Dette verket er blitt avvist som [[pseudohistorie]] og forfalskning. Tea Tephi er en ren [[fiktiv]] oppfinnelse av Glover.

Det finnes en dronning kalt Tea (entall) i [[irsk mytologi]] som opptrer i manuskriptet ''[[Annalene av de fire mesterne]]'', nedskrevet en gang rundt 550 e.Kr., men satt sammen en gang på 1600-tallet.<ref>O' Curry: «Ireland», Manners and Customs, II, 3. ''Britannica'' (11. utg.)</ref> Hun er beskrevet som hustruen til [[Érimón]], en [[Míl Espáine]] (Milesier) og datert til 1700 f.Kr. ([[Geoffrey Keating]]: 1287 f.Kr.). Men disse datoene er ikke i overensstemmelse med anglo-israelismens litteratur som daterer Tea Tephi til 500-tallet f.Kr., men senere anglo-israelitter som Herman Hoeh (''Compendium of World History'', 1970) har hevdet ved å sitere [[Ruaidhrí Ó Flaithbheartaigh]]s reduserte kronologi at denne irske kongsætten, inkludert Tea, var fra en tidligere blodlinje etter kong David som kom til Britannia en gang rundt 1000 f.Kr.<ref>[http://www.cgca.net/coglinks/wcglit/hoehcompendium/hhc1ch18.htm The History of Ireland, Chapter Eighteen]</ref> Knyttet til Glovers opprinnelige påstander om Tea Tephi er Grimaldi og Milners spekulasjoner at [[Jeremia]] selv i selskap med sin skriver [[Baruk|Baruch ben Neriah]] reiste til Irland med Tea Tephi og at de er funnet beskrevet i irsk folkeminne og i gamle irske manuskripter. En anglo-israelitter har forsøkt å identifisere Baruch ben Neriah med en figur kalt Simon Berac eller Berak i irske myter, og Jeremia med en Ollom Fotla (eller Ollam, Ollamh Fodhla).<ref>{{Kilde www |url=http://www.abcog.org/glover3.htm |tittel=Ollam Fola of Tara. Chapter III |besøksdato=2011-12-11 |arkiv-dato=2012-01-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120107013458/http://www.abcog.org/glover3.htm |url-status=død }}</ref> Imidlertid er disse påstandene fortatt i strid med dateringer som ikke er konsistente. I 2001 skrev British-Israel-World Federation en artikkel hvor de ikke lenger trodde på disse identifikasjonene, men opprettholdt likevel påstanden at det britiske monarkiet nedstammet fra oldtidens Israel.<ref name="CAI"/><ref> Flere andre genealogiske forbindelser som er hevdet av anglo-israelitter for å knytte en slektslinje fra kong David til det britiske kongehuset har identifisert en Dara (eller Darda), en sønn av Sera av Judea, som [[Dardanos]], en figur i gresk mytologi og en tidlig stamfar til trojanerne</ref> Selv om Glovers forfalskninger har blitt avslørt er det fortsatt de som holder fast på Tea Tephi-legenden til Glover.<ref>I ''Jacob’s Pillar, Stone of Destiny'' har E. Raymond Capt framhevet at gamle irske manuskripter viser til «østlig kongsdatter», noe som Capt mener er Tea Tephi.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dunn, Charles W. (1958) i en revidert oversettelse av Sebastian Evans: ''History of the Kings of Britain'' av Geoffrey of Monmouth. E.P. Dutton: New York. ISBN 0-525-47014-X.
* Morris, John (1996): ''The Age of Arthur: A History of the British Isles from 350 to 650.'' Barnes & Noble Books: New York. (først utgitt 1973). ISBN 0-7607-0243-8.
* Parry, John Jay & Caldwell, Robert (1959): ''Geoffrey of Monmouth'' in ''Arthurian Literature in the Middle Ages'', Roger S. Loomis (red.). Clarendon Press: Oxford University. ISBN 0-19-811588-1.
* Roberts, Brynley F. (1976): «Geoffrey of Monmouth and Welsh Historical Tradition» i: ''Nottingham Medieval Studies'', '''20''', s. 29-40.
* Tatlock, J.S.P. (1950): ''The Legendary History of Britain: Geoffrey of Monmouth's Historia Regum Britanniae and its early vernacular versions''. University of California Press. Berkeley.

{{Portal|Storbritannia|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytiske konger av britene| ]]
[[Kategori:Lister over monarker|Storbritannia, mytiske konger]]
[[Kategori:Storbritannias historie]]