Redigerer Mytilene

{{Infoboks geografi
| navn = Mytilene
| navn2 = Μυτιλήνη
| bilde = Mytilene 2010-04-03.jpg
| bildetekst = Utsikt over Mytilene
| land = Hellas
| periferi = [[Nordlige egeiske øyer]]
| prefektur = [[Lesbos (prefektur)|Lesbos]]
| areal = 350
| befolkning = 29656
| befolkningsår = 2011
| tidssone = [[UTC+02.00]]
}}
'''Mytilene''' (alternativt ''Mytilini'' eller ''Mitilini'', [[gresk]] Μυτιλήνη) er hovedstaden på øya og prefekturet [[Lésvos]] på de [[nordlige egeiske øyer]] i [[Hellas]]. 

Byen har om lag 36 000 innbyggere. Byen ligger på sørøstlige enden av øya og hadde i gamle dager to havner, forent med en kanal som gikk gjennom byen. Dagens havn har fergesamband til de nærliggende øyene [[Limnos]] og [[Khíos]] og til [[Avyalik]] i [[Tyrkia]]. Havna har også båtsamband til [[Pireus]], [[Athen]] og [[Thessaloniki]]. Ca. 8 km fra byen ligger flyplassen [[Mytilene internasjonale lufthavn]].

[[Det egeiske universitet]] (gresk Πανεπιστήμιο Αιγαίου) har sin hovedcampus på Mytilene. Byen er også setet for en [[Metropolitt|metropolittisk]] biskop for [[den ortodokse kirke]].

== Geografi ==
Mytilene er knyttet med motorveg (GR-67) til [[Skala Eressou]] på den andre siden av øya. Mytilene er omgitt av jordbruksområder, fjell dekker vestsiden og i nord. Flyplassen er lokalisert noen få km sør for byen. 

== Myndigheter ==
[[Fil:Ouzo - plomari.jpg|thumb|left|En flaske lokal [[ouzo]].]]
Kommuneadministrasjon i Mytilene er en administrativ enhet som dekket byen og de omliggende områdene. Den er lokalisert på den sørøstlige siden av øya Lesbos, nord og øst for bukta Gera. Den har en landområde bestående av 107,46 km² og befolkning på 36 196 mennesker i henhold til folketellingen av [[2001]]. Med en befolkningstetthet på 336,8 per km² er kommunen den mest befolkede på prefekturet Lesbos. De nest største byene i kommunen er Vareiá (1 254 mennesker), Pámfila (1 247 mennesker), Mória (1 207 mennesker), og Loutrá (1 118 mennesker).

== Historie ==

Som en by med historie tilbake til [[oldtiden]] og [[antikken]], liggende utenfor østkysten, var Mytilene opprinnelig begrenset til en liten øy som først senere ble en del av øya Lesbos, noe som også dannet den nordlige og sørlige havnen. Mytilene var i konkurranse med [[Methymna]] nord på Lesbos på 600-tallet f.Kr. om lederskapet for og ble deretter sentrum for øyas framgangsrike innland. De mest kjente borgerne av byen var poetene [[Sapfo]] og [[Alkaios]], og statsmannen [[Pittakos av Mytilene]], den ene av [[De sju vise|«De syv vise»]].

Byen var berømt for sin store produksjon av mynter i [[elektrum]] (naturlig legering av [[sølv]] og [[gull]]) som ble preget på slutten av 500-tallet og fram til midten av 300-tallet f.Kr.<ref>{{Kilde www |url=http://www.asiaminorcoins.com/gallery/thumbnails.php?album=56 |tittel=Asia Minor Coins - ancient coins of Mytilene |besøksdato=2011-04-03 |arkiv-dato=2011-04-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110430224909/http://www.asiaminorcoins.com/gallery/thumbnails.php?album=56 |url-status=død }}</ref> Mytilene gjorde opprør mot [[Athen]] i 428 f.Kr., men ble overmannet av en athensk hærstyrke. Folkeforsamlingen i Athen stemte for å massakrere alle mennene i byen og selge alle kvinner og barn som [[slave]]r, men endret mening den neste dagen. En rask [[trirem]] seilte 186 nautiske mil (344) på en dag og brakte beskjeden om å kansellere massakren.

[[Aristoteles]] levde i to år på Mytilene, 337-335 f.Kr., sammen med sin venn og etterfølger [[Theofrastos]], etter å ha blitt lærer for [[Aleksander den store|Aleksander]], sønn til kong [[Filip II av Makedonia]].<ref>[http://www.ivu.org/history/greece_rome/theophrastus.html Bio of Theophrastus]</ref><ref>[http://www.gradesaver.com/author/aristotle/ Grade Saver bio on Aristotle]</ref>

[[Romerriket|Romerne]], blant dem en ung [[Julius Cæsar]], beleiret med hell Mytilene i 80 f.Kr. Selv om Mytilene støttet den tapende siden i de fleste store krigene på 100-tallet f.Kr. greide politikerne i Mytilene å overbevise [[Roma]] om byens støtte for den nye stormakten av [[Middelhavet]] og byen kom til å blomstre i romersk tid.

I år [[56]] e.Kr. stoppet [[apostelen Paulus]] her på tilbakevegen fra sin tredje misjonsreise, se ''[[Apostlenes gjerninger]] 20:14''.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=20 ''Apostlenes gjerninger 20:14''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=20 |date=20110503215236 }}</ref>

Den tidlige [[roman]]en ''Dafnis og Chloë'' av den greske forfatteren [[Longos]] fra [[200-tallet]] har handlingen fra Lesbos. Romantiske åpner med en vakker beskrivelse av byen Mytilene og har handling fra jordbruksområdet rundt.

Byen ble kalt for ''Midilli'' under den [[Det osmanske rike|osmanske]] okkupasjonen.

== Arkeologi ==
[[Fil:Lesbos Mytilene01.JPG|thumb|Katedralen i Mytilene]]
[[Fil:Lesbos Mytilene Fort11.JPG|thumb|Utsyn over festningen.]]
[[Fil:Mytilini dimos.png|thumb]]
[[Fil:DE_Mytilinis.svg|thumb|Kommuneområdet]]
[[Arkeologi]]ske undersøkelser i Mytilene kom i gang på slutten av [[1800-tallet]] da [[Robert Koldewey]] (som senere gjorde utgravninger i [[Babylon]]) og en gruppe [[Tyskland|tyske]] kollegaer tilbrakte mange måneder på øya. Betydningsfulle undersøkelser kom likevel ikke i gang før på midten av [[1920-tallet]] da mye av det gamle teateret ble avdekket på fjellsiden i den vestlige delen av byen. I henhold til [[Plutark]] var dette inspirasjonen for [[Pompeius]]' teater i Roma i 55 f.Kr., det første faste teater av stein i Roma. Påfølgende arkeologiske undersøkelser fra [[1950-tallet]] og fram til utpå [[1970-tallet]] avdekket mer av teateret, inkludert en romersk omforming til en [[gladiator]]arena. Andre undersøkelser i byen avdekket steder som ble datert tilbake til tidlig [[bronsealder]], men det meste var fra [[Hellenisme|hellenistisk]] og romersk tid. Av særlig interesse var en stor ''[[stoa]]'', en overdekket søylehall, på over hundre meter land ved nordhavnen i byen. Det er åpenbart at Mytilene ble omformet etter et byplanleggingsnett utformet av eller i henhold til den romerske arkitekt [[Vitruvius]].

De arkeologiske undersøkelsene som ble utført mellom [[1984]]–[[1994]] i [[Festning|middelalderfestningen]] i Mytilene<ref>University of British Columbia, Canada, ved Caroline og Hector Williams</ref> avslørte et tidligere ukjent helligdom for [[Demeter]] og [[Kore]] fra tidlig hellenistisk tid og et gravkapell for [[Gattelusi]], en middelalderfamilie fra [[Genova]] som hersket over nordlige [[Egeerhavet]] fra midten av [[1300-tallet]] og utpå [[1400-tallet]]. Helligdommen for Demeter besto av fem altre for ofringer til henne og hennes datter Kore, og senere også til [[Kybele]], den store [[modergudinne]]n i [[Anatolia]]. Blant oppdagelsene var tusener av oljelamper, statuetter i [[terrakotta]], fuglevekter og andre dedikasjoner for gudinnene. Tallrike dyrebein, særlig fra smågriser, ble også funnet. Kapellet for sankt Johannes tjente som kirke for festningen og som gravsted for familien Gattelusi. Etter at osmanerne erobret byen i [[1462]] ble kapellet omformet til en [[moské]] og ødela mange av gravene, men en del har blitt værende. Det store [[jordskjelv]]et i februar [[1867]] ødela bygningen hinsides bevarelse og den ble revet. Tyrkerne bygget en ny moské over [[Ruiner|ruinene]] som erstatning senere på 1800-tallet.

Andre utgravninger som ble utført i nærheten av nordhavnen i byen avdekket et sted med lag fra flere perioder og med levninger fra en sen osmansk gravlund<ref>Inkludert en [[vampyr]]grav hvor en middelaldrende mann hadde fått slått 20 cm lange nagler gjennom nakken, midjen og anklene.</ref> og en betydelig romersk bygning konstruert rundt en søylebesatt gårdsplass (muligens et vertshus og [[bordell]] i dens siste fase på midten av 300-tallet e.Kr. Det var også levninger fra hellenistiske strukturer og rester fra ulik småindustri som [[keramikk]], statuetter, veving og farging av tøy, metallarbeid i bronse og jern.

En seksjon av en bymur fra sen antikk tid som gikk over utgravningsstedet lå så nær til kanalen og betydelige levninger fra to [[molo]]er som beskyttet den store nordhavnen er fortsatt synlig i sjøen. Disse beskyttet den tidligere kommersielle havnen i byen, men er i dag et stille sted med kun noen få lokale fiskebåter.<ref name="Barrett"> Matt Barrett: [http://www.lesvos.com/mytilini.html Mytilini, Lesvos]</ref>

Byen har to utmerkede arkeologiske museum, et ved sørhavnen i det gamle herskapshuset og det andre to hundre meter lengre nord i en stor nybygd bygning.<ref name="Barrett" /> Det første inneholder rike levninger fra bronsealderen fra [[Thermi]], et sted nord for Mytikene som ble utgravd av britiske arkeologer på 1930-tallet foruten også en omfattende utstilling av keramikk og statuetter. Det har også oldtidsinskripsjoner, arkitektoniske stykker, og mynter. Det sistnevnte museum er særlig rik på [[mosaikk]]er og statuer, blant annet et berømt senromersk mosaikkgulv fra «Huset Menander» med scener fra skuespillene til den athenske dramatikeren [[Menander]] fra 300-tallet f.Kr. Det er også mosaikker og funn fra andre romerske herskapshus som ble utgravd av det arkeologiske institutt i Athen under ledelse av arkeologen Aglaia Archontidou-Argyri.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}} 

{{Portal|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske steder i Hellas]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Byer i Hellas]]
[[Kategori:Lesbos]]
[[Kategori:Greske periferihovedsteder]]
[[Kategori:Greske prefekturhovedsteder]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]