Redigerer Mysia

[[File:Ancient Anatolia nor.png|thumb|Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Mysia]]
'''Mysia''' ([[gresk]]: Μυσία, [[tyrkisk]]: ''Misya'') var en region i nordvestlige delen av oldtidens [[Lilleasia]] eller [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]). Det var lokalisert på sørkysten av [[Marmarahavet]]. Det grenset mot [[Bitynia]] i øst, [[Frygia]] i sørøst, [[Lydia]] i sør, [[Aeolis]] i sørvest, [[Troas]] i vest, og ved Marmarahavet i nord. 

I [[oldtiden]] var området befolket av mysere, den lokale befolkningen med et eget språk som det finnes lite kunnskap om, men antagelig en variant av [[anatoliske språk]]. De var også bosettere i området bestående av [[Frygia|frygiere]], [[aiolere]] (en gresk folkegruppe) og andre grupper. Den viktigste byen i Mysia var [[Pergamon]] som kontrollerte hele området i perioden fra ca. [[230 f.Kr.]] til [[133 f.Kr.]] Mysia ble fra år [[133 f.Kr.]] en region i den [[romersk provins|romerske provinsen]] [[Asia Proconsularis]].

== Geografi ==
Det nøyaktige omfanget av Mysia er vanskelig å avgjøre. Grensen mot [[Frygia]] endret seg stadig. I nordvest var [[Troas]] tidvis inkludert i Mysia. Den nordlige delen var kjent som Frygia Minor (gresk: μικρὰ Φρυγία) mens den sørlige var kalt Frygia Major eller Pergamene. Mysia var i senere tid også kjent som Frygia Hellespontica (gresk: Ἑλλησποντιακὴ Φρυγία, «[[Dardanellene|Hellespontine]] Frygia») eller Frygia Epiktetos (gresk: ἐπίκτητος Φρυγία, «tilegnet Frygia»), slik navngitt av [[Attaliddynastiet]] da det annekterte regionen for kongedømmet [[Pergamon]].<ref>Strabon: ''Geographia'', XII.5.3</ref>

== Land og høyde ==
[[Fil:Coin of Mysia 4th century BCE.jpg|thumb|Mynt fra Mysia, 300-tallet f.Kr.]]
Mysias fremste fysiske trekk var to fjell — [[Uludağ|Olympos]] på 2 543 m (ikke til å forveksles med fjellet [[Olympos]] i Hellas) i nord og fjellet Temnos i sør som skilte Mysia fra [[Lydia]]<ref>Cuinet, Vital (1831): [http://books.google.no/books?id=XjApAAAAYAAJ&pg=PA376&lpg=PA376&dq=Mount+Temnus&source=bl&ots=mgPjAp0YcM&sig=XtcS3GsoY6dwciOjc_skWzWbKro&hl=no&sa=X&ei=8SXHT8HyHZHasgbC3umWDw&ved=0CE0Q6AEwAg#v=onepage&q=Mount%20Temnus&f=false La Turquie d'Asie: Table alphabétique] (E-bok fra Google, engelsk tekst) E. Leroux, s. 376</ref> og er deretter forlenget gjennom Mysia til området ved Adramyttion (gresk: Άδραμύττιον), som i dag kalles for [[Edremit (Balıkesir)|Edremit]].<ref>Adramyttion er nevnt i Bibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/ttkFm1PEPr0zSMDlOfldYwSeabXbRXC8Bo5hU9W8I4A Apostlenes gjerninger 27:2]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> De fremste elvene i den nordlige del av landet er Mékestos (dagens navn [[Simav]]),<ref>Hazlitt, Wm. (1851): ''The Classical Gazetteer: A Dictionary of Ancient Geography, Sacred and Profane''. [http://www.ancientlibrary.com/gazetteer/0212.html «Macestus»], Whittaker & Co. London</ref> og dens sideelv Rhyndakos (dagens navn [[Mustafakemalpaşa]]),<ref>Strabon: ''Geographica'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0239%3Abook%3D12%3Achapter%3D8%3Asection%3D11#note4 XII, 8, §11]</ref> begge som begynte i Frygia og deretter forgreinet seg gjennom Mysia, forente seg nedenfor innsjøen Apolloniatis (dagens navn [[Uluabat]]) omtrent 24 km fra Propontis eller [[Marmarahavet]]. Elven Kaïkos (dagens [[Bakırçay]])<ref>Strabon: ''Geographica'', [http://perseus.uchicago.edu/perseus-cgi/citequery3.pl?dbname=GreekTexts&query=Str.%2013.2.1&getid=2 13.1.70f]{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> i sør stiger i [[Temnos]] (en liten gresk bystat), og flyter deretter vestover til [[Egeerhavet]], passerer innenfor noen få km Pergamon. I den nordlige delen av provinsen er det to betydelig innsjøer, nevnte Apolloniatis, og Aphnitis (Maniyas Geul), som tømmer sitt vann i [[Simav|Macestus]] fra henholdsvis øst og vest.

===Byer i Mysia===
De viktigste byene var [[Pergamon]] i dalen med elven Kaïkos, og [[Kyzikos]] ved Propontis ([[Marmarahavet]]). Hele kysten var strødd med greske byer, flere av dem av betydelig viktighet hvor de nordligste var [[Parion]], [[Lampsakos]] og [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]], og de sørlige [[Assos]], [[Edremit (Balıkesir)|Adramyttion]]. Enda lengre sør var [[Elaea (Aeolis)|Elaea]], [[Myrina (Mysia)|Myrina]] og [[Kyme (Aeolis)|Kyme]].

== Historie ==
En mindre episode i [[Trojakrigen]] i [[gresk mytologi]] lar den greske flåten gjøre landgang i Mysia i feiltagelsen at det er Troja. [[Akilles]] sårer deres konge, [[Telephos]], etter at han drepte en greker; Telephos tryglet senere Akilles om å få leget såret. Denne kystregionen styrt av Telephos er alternativt navngitt som Teuthrania i gresk mytologi og var tidligere styrt av en kong Teuthras. I ''[[Iliaden]]'' har [[Homer]] framstilt Mysia som alliert med [[Troja]] og hvor soldatene fra Mysia er ledet av profeten [[Ennomos fra Mysia|Ennomos]] og [[Chromios]], sønner av [[Arsinoos]]. Homers Mysia synes å ha vært langt mindre i utstrekning enn det historiske Mysia og strakte seg ikke så langt nord som Hellespont eller Propontis. Homer nevner ikke noen byer eller landemerker i Mysia, og det er ikke klart nøyaktig hvor det homerske Mysia ligger, skjønt det var antagelig lokalisert et sted mellom [[Troas]] (til nordvest av Mysia) og [[Lydia]]/[[ Lydia|Maeonia]] (sør for Mysia).

Det er et antall mysiske inskripsjoner skrevet i en [[dialekt]] av [[frygisk]] språk og i en variant av frygisk alfabet som hadde 21 bokstaver, men 22 i mysisk dialekt, og var svært likt tidlig gresk lokale alfabet, unntatt for tilstedeværelsen av den særskilte bokstaven for j. I tillegg er det et lite antall referanser til et luteskansk (eller mysisk) språk som er stedegen i Mysia i [[aiolisk gresk]] kilder .<ref>Titchener, J.B. (1926): ''Synopsis of Greek and Roman Civilization'', Cambridge MA</ref>

== Referanser ==
* {{1911}}
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Lilleasia]]
[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Tyrkias historie]]
[[Kategori:Tidligere stater i Midtøsten]]