Redigerer Mynteslekta

{{Taksoboks
| navn=Mynteslekta
| bilde=Mentha arvensis Norway 01.png
| bildetekst=[[Åkermynte]], ''Mentha arvensis''
| norsknavn=mynteslekta
| vitenskapsnavn=''Mentha''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Lamiales]]
| familia = [[Leppeblomstfamilien]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=2 arter + 1 hybrid vilt i Norge
25-30 ellers {{Referanse}}
| utbredelse=vokser vilt, eller dyrkes over store deler av verden.
| habitat=svært varierende}}
* [[vassmynte]]<br />
(''Mentha aquatica'')
* [[åkermynte]]<br />
(''Mentha arvensis'')
* [[kanadamynte]]<br />
(''Mentha canadensis'')
* [[engmynte]]<br />
(''Mentha ×gracilis'')
* [[gråmynte]]<br />
(''Mentha longifolia'')
* [[peppermynte]]<br />
(''Mentha ×piperita'')
* [[poleimynte]]<br />
(''Mentha pulegium'')
* [[ullmynte]]<br />
(''Mentha ×rotundifolia'')
* [[tannmynte]]<br />
(''Mentha ×smithiana'')
* [[grønnmynte]]<br />
(''Mentha spicata'')
* [[rundmynte]]<br />
(''Mentha suaveolens'')
* [[temynte]]<br />
(''Mentha ×verticillata'')
* ''[[Mentha ×villosa]]<br />
<small>«×» foran det siste vitenskapelige navnet betyr at det er en [[hybrid]].</small>
{{Taksoboks-slutt}}
:''For betalingsmiddelet, se [[mynt]].''
'''Mynteslekta''' (''Mentha'') er en planteslekt som tilhører [[leppeblomstfamilien]].

== Arter ==
Det finnes en mengde [[art]]er av mynter. De kryssbefruktes lett, og det finnes derfor et utall av mynte[[hybrid]]er. Blant de vanligste som dyrkes som nytteplanter er [[peppermynte]], [[grønnmynte]] ''(spearmint)'' og [[eplemynte]] (som tilhører under ullmynte). En art åkermynte er planten som [[japansk peppermynteolje]] lages av. Flere av myntehybridene som dyrkes her i nord er sterile. Det innebærer at de ikke formeres med frø. Dette gjelder blant annet peppermynte. Andre hybrider kan formere seg kjønnet og danne nye hybrider med andre arter eller en av foreldreartene. Dette gjør at det er veldig mange ulike hybrider innen denne slekten. Noen kan derfor være meget vanskelige å artbestemme. For å beholde de rene artene bør plantene formeres ved [[stikling]]er, ettersom de krysser seg så lett. 

Blant annet disse hybridene er egentlig krysninger av:
* engmynte = krysning mellom åker- og grønnmynte
* peppermynte = krysning mellom vass- og grønnmynte
* temynte = krysning mellom åker- og vassmynte

I artikkelen blir alle omtalt som arter, selv om dette ikke er korrekt om hybrider.

== Utbredelse ==

Av de viltvoksende to artene i mynteslekta, er det åkermynte som er mest vanlig, denne har også størst utbredelsesområde. Det finnes nesten over hele Norge, men sjeldnere fra [[Trøndelag]] til [[Tromsø]] i nord.<ref name="artskartvassmynte">[http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=102340&GPND=True&DT=11111&BBOX=-1246985,6424201,2285152,7966051&Height=557&Width=1276 artskarttemynte] {{Wayback|url=http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=102340&GPND=True&DT=11111&BBOX=-1246985,6424201,2285152,7966051&Height=557&Width=1276 |date=20160310142716 }}, [http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx Artskart] {{Wayback|url=http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx |date=20130603100926 }}, Artsdatabanken og GBIF</ref> Den andre arten, vassmynte, er vanligst i kystnære områder. Det er rapporteringer som ikke er blitt verifisert fra her og der på vestsiden av [[Mjøsa]], [[Hadeland]] og [[Gudbransdalen]] nord til [[Vinstra]]. Mens det sikre funn som er lengst nord i innlandet, er ved [[Trandum]]<ref name="artskartvassmynte" /> Det finnes også en hybrid mellom disse. Den vokser hovedsakelig langs kysten nord til [[Buvika]] i [[Trøndelag]]. I innlandet er det verifiserte funn nord til grensa mellom [[Stange]] og [[Hamar]].<ref name="artskartvassmynte" /> Det er andre artene og hybrider mellom disse, og arter som hører naturlig hjemme i Norge. De som ikke hører naturlig hjemme i Norge må man se på som hagerømlinger, eller et produkt av disse. De er fra et strengt økologisk stadpunkt uønsket i norsk natur.

== Utseende og kjennetegn==

Blomstene kommer i kranser ved bladfestene langs stilken eller som tettsittende kranser i toppen av planta, som kan ha greiner. Da blir den aks- eller hodeformet. Begeret har fem tenner (sjeldent fire), og de er klokke- eller rørformet. Hos poleiemynte er de [[symmetri#Plantesymmetri|monosymmetriske]]. Krona har fire fliker, og de er utydelig monosymmetriske, med breiere overleppe. Blomstene er fra hvite til purpurrøde, og noen har litt innblandet lilla. Pollenbærerne stikker ut av blomstene hos alle de ekte artene, mens de er gjemte i krona hos hybridene. Blader og frø er tannede, men noen ganger er de utydelige tannede, særlig som unge. De sitter alltid [[blad|motsatt]] på stilken. Bladene kan være lyst grønne (særlig grønn-, vass- og åkermynte), til nesten gråe (av hårene på bladene til gråmynte) og mørkerød-grønne (blant annet peppermynte).

=== Rot og spredning===

Alle artene i mynteslekta sprer seg lett vegetativt, og de alle er flerårige. Når disse artene sprer seg, er det med små blader eller utløpere fra rota. Disse kan være under- eller overjordiske med skjellblader.

== Innhold og bruk==

De fleste artene i mynteslekta, kan en [[destillasjon|destillere]] ut [[eteriske oljer]]. Noen stoffer i denne oljen fordamper lett, og har ofte en veldig sterk aroma. Eteriske oljer kan være farlige å bruke [[innvortes]] eller på hud i store mengder i ren form. De bør alltid blandes ut i andre oljer. Disse eteriske oljene inneholder mange forskjellige stoffer. [[Terpen]]ene [[mentol]] (50% hos peppermynte) er en gjenganger hos de fleste av artene. Ellers har en [[menton]], [[limonen]] (sitronaroma), [[fellandren]], [[cineol]], [[pinen]], [[karvon]], [[dihydrocarveulacetat]], [[dihydrocumminolacetat]] og mange fler. Poleiemynte anses som giftig og bør derfor ikke brukes under noen omstendigheter. Denne inneholder det giftige stoffet [[pulegon]], inneholdet er opptil 80% av plantens eteriske olje. Det ble i gamle dager rapportert dødelige forgiftninger av poleiemynte. Da den virker [[abort]]fremkallende og noen ble overdoserte. Symptomene er kvelningsfornemmelser, oppkast, pustebesvær, økt blodtrykk, lammelser og minsket vannlating. Alvorligere symptomer er stoffskifteforstyrrelser, leverskader og en eventuelt død kommer av lammelse av åndedrettet.

=== Nærings og nytelsesmidler===

Myntene er [[aroma]]tiske [[urter]], og brukes i stor utstrekning som smakstilsetninger i en lang rekke [[legemidler]] og nærings- og nytelsesmidler, for eksempel forskjellige [[godteri]]er, [[tannkrem]]er, [[krydder]], [[likør]]er, [[parfyme]]r, [[te]]blandinger (ferske eller tørkede blader) og [[tobakk]] (da særlig mentol) osv.

=== Medisinsk bruk===

I dag blir arter i mynteslekta mest brukt næringsmiddelindustrien, som nevnt ovenfor. Også i [[kosmetikk]]bransjen er dem i bruk. Da oftest som ekstrakt eller tilsetning av eterisk olje. Mens noen myntearter kan brukes også [[medisin]]sk. De har blant annet den egenskapen at de øker utskillelsen av fordøyelsesvæsker da spesielt [[galle]]. [[Mentol]] virker [[antiseptisk]], avkjølende og rensende for hud og slimhinner. Den er således også slimløsende og urindrivende. Den kan brukes på lette betennelser og dårlig appetitt. Artene i mynteslekta skal også virke lindrende på nervesmerter og virke krampeløsende. De kan med fordel brukes ved [[forkjølelse]] og [[influensa]]. Mentolen øker tåreproduksjonen, som igjen hjelper til med å løse opp slim i nese og svelg. De kan også brukes ved magesmerter, og har blant annet en bevist betydelig symptomlindrende effekt ved irritabelt tarmsyndrom.<ref name="vondt">[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23416804 «Efficacy of Peppermint oil in diarrhea predominant IBS - a double blind randomized placebo - controlled study»], ''Pubmed''. Besøkt 7. juli 2013.</ref> Den kan også motvirke kvalme ved de virker med sin friske smak og krampeløsende virkning. Huden blir også irritert av eteriske oljer av arter i mynteslekta. Blodgjennomstrømningen øker av påsmøring av produkter, som inneholder eterisk olje eller dens innholdstoffer, og kan være til hjelp for å lindre en del støle og stive muskler.

== Andre «mynter» ==

Det finnes en rekke planter som har mynte i det norske navnet, men som ikke tilhører slekta ''Mentha'':
* [[Bakkemynteslekta]] (''Acinos'')
** [[Bakkemynte]] (''Acinos arvensis'')
* [[Koreamynteslekta]] (''Agastache'')
** [[Koreamynte]] (''Agastache rugosa'')
** [[Neslekoreamynte]] (''Agastache urticifolia'')
* [[Rosenmynteslekta]] (''Calamintha'')
** [[Rosenmynte]] (''Calamintha grandiflora'')
* [[Kransmynteslekta]] (''Clinopodium'')
** [[Kransmynte]] (''Clinopodium vulgare'')
* [[Kammynteslekta]] (''Elsholtzia'')
** [[Kammynte]] (''Elsholtzia ciliata'')
* [[Borremynteslekta]] (''Marrubium'')
** [[Borremynte]] (''Marrubium vulgare'')
* ''[[Monarda]]''
** [[Hestemynte]] (''Monarda didyma'')<ref>[https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/1583 Hestemynte]. Artsdatabanken. Besøkt 29. juni 2021.</ref>
** ''[[Monarda fistulosa]]''
* [[Kattemynteslekta]] (''Nepeta'')
** [[Kattemynte]] (''Nepeta cataria'')
** [[Prydkattemynte]] (''Nepeta ×faassenii'')
** [[Stor kattemynte]] (''Nepeta grandiflora'')
** [[Møllekattemynte]] (''Nepeta nuda'')
** [[Hagekattemynte]] (''Nepeta racemosa'')
* [[Bergmynteslekta]] (''Origanum'')
** [[Bergmynte]] (''Origanum vulgare'')
*** Gresk bergmynte (''Origanum vulgare'' ssp. ''prismaticum'')
*** Vill bergmynte eller kung (''Origanum vulgare'' ssp. ''vulgare'')
* [[Sårmynteslekta]] (''Sideritis'')
** [[Sårmynte]] (''Sideritis montana'')

== Se også ==

* [[Krydderurt]]
* [[Medisinsk urt]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2005): ''Norsk flora.'' 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, ISBN 978-82-05-32563-0, s. 673-678
* Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8, s. 520-521
* Høeg, Ove Arbo, red.; Christphersen, Anne Sofie Wyller; Faarlund, Torbjørn; Lauritzen, Eva Mæhre; Løkken, Sverre; Røssberg, Bjørn Olav; Salvesen, Per H. og Sævre, Rune (1984): ''Våre medisinske planter'', Det Beste A/S, ISBN 82-7010-156-7, s. 216-217
* Grey-Wilson, Christopher; Blamey, Marjorie (1992): ''Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa'', oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn; Sundig, Per. Teknologisk forlag. ISBN 82-512-0355-4, s. 344-345
* Nielsen, Harald; Sivertsen, Bente (1979): ''Giftplanter'', J.W. Cappelens forlag. ISBN 82-02-04225-9, s. 115

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* [http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=102328&GPND=True&DT=11111&BBOX=-1234709,6424201,2272876,7966051&Height=622&Width=1415 Artskart] {{Wayback|url=http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=102328&GPND=True&DT=11111&BBOX=-1234709,6424201,2272876,7966051&Height=622&Width=1415 |date=20160308045356 }}
* [https://web.archive.org/web/20130914150758/http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Mentha/102328 Artsdatabanken]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Leppeblomstfamilien]]
[[Kategori:Urter]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]