Redigerer Mykoplasma

'''Mykoplasma'''<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Mykoplasma|url=https://sml.snl.no/Mykoplasma|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2024-11-22|besøksdato=2024-12-13|språk=no|fornavn=Reidun|etternavn=Sirevåg}}</ref> er en slekt av [[bakterier]] som ikke har fast cellevegg og kan være trådliknende eller ha annen form.  Uten cellevegg blir de ikke påvirket av [[penicillin]] og andre typer [[antibiotika]] som forstyrrer celleveggsyntesen.

De kan være [[parasitt]]iske eller [[Saprofytt|saprotrofiske]]. Noen arter er patogene (sykdomsfremkallende) hos mennesker, blant annet ved å forårsake egglederbetennelse, mens andre arter forårsaker [[lungebetennelse]], brystbetennelse ([[mastitt]]), samt [[Leddbetennelse (dyresykdom)|leddbetennelse hos husdyr]]. (Se også [[Lungebetennelse (sau)|lungebetennelse hos sau]].)

Mykoplasmalungebetennelse hos mennesker gir [[hoste]] med grå-hvitt, boblete ekspektorat (slim som hostes opp). Hosten kan vare i flere uker etter at effektiv antibiotikakur er gitt. 

Vanligvis høres ikke fremmedlyder ved lytting på lungene. Det sees heller ikke forandringer på røntgenbilde av lungene.

Mykoplasma kan også smitte celledyrkninger i [[Laboratorium|laboratorier]]. Dette problemet løser man ved å sjekke hvilke kulturer som er smittet, og så kaste disse.  For å forebygge kontaminasjon (forurensing) av mykoplasma er det viktig at nye celler som kommer til laboratoriet kontrolleres.

Detektering av mykoplasma kan skje med [[PCR]] eller [[Hoechst fluorkromfarging]]. 

== Kuldeagglutinasjonstest ==
Tidligere var det brukt en test som kalles kuldeagglutinasjonstest<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=agglutinasjon|url=https://sml.snl.no/agglutinasjon|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-13|språk=no|fornavn=Hans Erik|etternavn=Heier}}</ref>. Lett fortynnet [[blod]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=blodet|url=https://sml.snl.no/blodet|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2024-11-22|besøksdato=2024-12-13|språk=no|fornavn=Petter|etternavn=Quist-Paulsen}}</ref> tilsatt citrat som koagulasjonshemmer (motvirker blodlevring) legges i fryseboks i ca. 20 minutter. Når blodet tas ut av fryseboksen, smelter det, og mens det er kaldt, agglutinerer de røde [[blodlegemene]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=blodceller|url=https://sml.snl.no/blodceller|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-13|språk=no|fornavn=Sigbjørn|etternavn=Fossum}}</ref>. Det vil si at blodlegemene fester seg til hverandre og får et ujevnt utseende. Dette er samme utseende som blod med forskjellig blodtype<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=blodtype|url=https://sml.snl.no/blodtype|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-13|språk=no|fornavn=Morten|etternavn=Harboe}}</ref> får om en pasient får blod av feil blodtype. Når prøven får romtemperatur forsvinner agglutinasjonen, det vil si at blodet ser jevnt ut igjen. Denne prøven kan være positiv også ved noen andre tilstander.

Det er mulig å sende pasientens serum til et [[IPNV (Infeksiøs pankreas nekrose virus)#Identifikasjon og påvisning av virus ved bruk av serologi|serologisk]] [[laboratorium]] for å få påvist antistoff mot mykoplasma ved en [[komplementbindingsreaksjon]].

Vanlig [[penicillin]] virker ikke på mykoplasma. Det vanligste å gi er [[erytromycin]], (EryMax og Abboticin).

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bakterier]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*