Redigerer Mykland kirke

{{Infoboks kirke
| bilde= Mykland kirke IMG 6273.jpg
| bildetekst =Mykland kirke{{foto|Anita A.Mechlenborg}}
| byggeår=1832
| endringer=Restaurert i 1882
| arkitekt=Gunder Olsen
| materiale=Tre
| teknikk=
| kirkegård=Det er kirkegård ved kirken
| kategori=Mykland kirke
| }}
'''Mykland kirke''' er en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet]] kirke fra [[1832]] i [[Froland]] kommune, [[Agder]] fylke. Byggverket er i tre og har 150 plasser.<ref name=":0" />

Kirken skal blitt bygget uten tegninger («etter hodet») med [[Hornnes kirke]] eller [[Årdal kirke (Bygland)]] som forbilde. Gunder Olsen Lunderød (1782-1861) deltok i oppføringen av Årdal kirke i Bygland under ledelse av [[Anders Thorsen Syrtveit]].<ref>Nilsen, Sigrid (1985): Åttekantkirkene på Agder 1825-1850. Årsskrift for Agder Historielag, årgang 61, s.55-63.</ref> Gunder Olsen fikk utbetalt 530 specidaler i årene 1830-1834 for arbeidet. Arbeidstegningene er bevart og gjengitt av [[Knut Mykland]]. Kirken var kommet under tak i løpet av 1829. 

Stiftsdireksjonen var misfornøyd med at menigheten hadde gått i gang med riving og nybygg uten formelle tillatelser, og med at bygget var åttekantet. Forbildet Hornnes hadde allerede begynt å sige, noe som ifølge stiftsdireksjonen skyldtes at allmuen ikke hadde greie på byggemåten. Ingeniørløytnant Johnsen ble sendt fra Kristiansand for å gjøre en vurdering, og han mente tårnet var for svakt fundamentert og at det sto i fare for å rase sammen - han ville derfor ha fire kraftige stolper til støtte for tårnet. [[Christian H. Grosch|Grosch]] vurderte Johnsens forslag før departementet ga sin godkjenning (i [[Kvinesdal kirke|Kvinesdal]] var omtrent på samme tid en ingeniørløytnant Johnson engasjert til å lage tegninger til kirken<ref>{{Kilde bok   | ref=    | forfatter=    | redaktør=    | utgivelsesår= 1987   | tittel= Kvinesdal kirke 150 år: 1837-1987   | utgivelsessted= Kvinesdal   | forlag=Kvinesdal menighetsråd   | isbn=8299159709    | url=http://www.nb.no/nbsok/nb/c5e555e1ff1b2046399ee6ac55ff9827?index=1#0  }}</ref>). 

Etter lang forsinkelse i byggearbeidet ble kirken innviet i september 1832. Den hadde da flat himling (ikke hvelvet) og innvendige vegger var nakent tømmer.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Mykland : ei bygd i Råbygdelaget. 3 : Kultursoga til 1832|etternavn=Mykland|fornavn=Knut|utgiver=Mykland bygdeboknemnd|år=1998|isbn=|utgivelsessted=Mykland|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Kirken ble utvidet i 1882 med nytt våpenhus, den fikk samtidig løftet gulv i koret, ny prekestol, døpefont og altertavle (malt av Christen Brun). Kirken har pipeorgel fra 1960.<ref name=":0">{{Kilde bok|forfatter= Rasmussen, Alf Henry|utgivelsesår= 1993|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|isbn=82-7527-022-7|side=476|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=477}}</ref>

==Tidligere kirke==
Den forrige kirken på stedet hadde menigheten selv oppført i 1683, men denne ble solgt av kongen til sognepresten.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kyrkja i lokalsamfunnet : om kyrkjebygningar som historisk kjelde|etternavn=Slettan|fornavn=Bjørn (red.)|utgiver=|år=1987|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Før 1683 måtte innbyggerne i Mykland reise til [[Vegusdal]] for å gå i kirken (på den tiden var det fortsatt stavkirke i Vegusdal). Brevet fra kongen 20. desember 1681 gå bygdefolket løyve til å sette opp kirken på det stedet de selv syntes mest bekvemt. Den ble satt opp på samme sted som dagens kirke og oppført i tømmer (Mykland er en skogsbygd med god tilgang på trevirke). 

Det er ellers bevart få opplysninger om hvordan kirken så ut, men ifølge tradisjonen var den avlang og firkantet (langkirke). Det ble innkjøpt en klokke støpt i Holland, denne henger også i den nåværende kirken. Sitteplassene i kirken ble fordelt etter gårder, med kvinner og menn på hver sin side. I 1830 var bygget forfallent og det ble revet for å gi plass til nytt bygg (dette ble bestemt sommeren 1827 da biskopen var på visitas). Kirken fra 1683 hadde også blitt for liten for det voksende folketallet.<ref name=":1" />

<gallery>
Fil:Mykland kirke 2.jpg|{{Byline|Anita A.Mechlenborg}}
Fil:Mykland kirke.jpg|{{Byline|Anita A.Mechlenborg}}
</gallery>

== Mykland kirkesogn ==

Mykland sogn har gjennom historien ført en omskiftelig tilværelse. Fra gammelt av måtte innbyggerne ta veien til [[Vegusdal kirke|Vegusdal]] for å utføre kirkegang, hvilket var da [[anneks]]sogn til [[Evje prestegjeld]]. Etter at bygden fikk egen kirke og ble eget [[kirkesogn]] i 1683, ble dette lagt til [[Åmli prestegjeld]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mykland, Knut | utgivelsesår = 1967 | tittel = Mykland | isbn = 8299496608 | utgivelsessted = no# | forlag = Mykland bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111005107 | side = }}</ref> Dette varte til 1. april 1875, da Mykland sogn ble overført til [[Herefoss prestegjeld]], opprettet ved kgl. res. 7. november 1874. Da Herefoss prestegjeld ble nedlagt ved kgl. res. 8. oktober 1976, ble Mykland sokn overført til [[Froland prestegjeld]].<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-aust-agder Prestegjeld og sogn i Aust-Agder, arkivverket.no]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85078}}

{{Kirker i Arendal}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Froland]]
[[Kategori:Kirker i Arendal prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Froland]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1832]]