Redigerer Myanmar

{{pågående hendelse|seksjon=ja|Militærkuppet i Myanmar 2021}}{{Koord|21|09|59|N|96|27|36|E|type:country_region:|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = [[Fil:Myanmar long form.svg|235px|Landets offisielle navn skrevet med burmesisk skrift]] '''Pyidaungzu Thanmada Myanma Naingngandaw'''
| norsknavn = Myanmar / Burma
| flagg = Flag of Myanmar.svg
| våpen =State_seal_of_Burma_2008.svg
| våpenstørrelse = 100px
| antallspråk = 1
| språk = [[Burmesisk]]
| hovedstad = [[Nay Pyi Taw]]
| innbyggernavn = Myanmarer, myanmarsk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = President
| leder1p = [[Myint Swe (general)|Myint Swe]]
| leder2t = Visepresident
| leder2p = [[Henry Van Thio]]
| leder3t = Leder for administrasjonsrådet
| leder3p = [[Min Aung Hlaing]]
| arealrang = 39
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 3,06
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsrang = 25
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[4. januar]] [[1948]]
| valuta = [[Burmesisk kyat]]
| valutakode = MMK
| tidssone = +6,30
| nasjonalsang = [[Gba Majay Bma]]
| nasjonaldag = [[4. januar]]
| ISO 3166 = MM
| toppnivådomene = [[.mm]] (tidligere [[.bu]])
| plassering = Myanmar
| kart = Myanmar in its region.svg
}}
[[Fil:Bagan,_Burma.jpg|thumb|Templer og pagoder i [[Bagan]].]]
[[Fil:Map_of_Taungoo_Empire_(1580).png|thumb|Kart over Bayinnaungs imperium i [[1580]].]]
[[Fil:2007_Myanmar_protests_7.jpg|thumb|Protester i [[Yangon]] under den såkalte Safran-revolusjonen i [[2007]].]]
'''Myanmar''',{{efn|[[norsk|no.]] utt. {{IPA|/mjan¹ma:r/}}, [[burmesisk]] utt. {{IPA|[mjəmà]}}}} offisielt '''Republikken Myanmarunionen''',{{efn|[[burmesisk]] [[Fil:Myanmar long form.svg|235px|Landets offisielle navn skrevet med burmesisk skrift]] – ''Pyidaunzu Thanmăda Myăma Nainngandaw''}} tidligere kjent som '''Burma''',<ref name=sprak>Språkrådet (2012). «[http://www.sprakrad.no/upload/spraknytt/Spraaknytt_12012.pdf Språknytt 1/2012]», s. 3.</ref> er et land i [[Asia]] med grenser mot [[Bangladesh]] og [[India]] i vest, [[Kina]] i nordøst, [[Laos]] i øst og [[Thailand]] i sørøst. Landet har over 2&nbsp;000 km kystlinje mot [[Andamanhavet]] og [[Bengalbukta]]. Fra 1962 til 2011 ble landet styrt av en militærjunta, under sterk internasjonal kritikk. Det første valget i Burma på 20 år ble avholdt i november 2010. Det var sivilt styre fra 2011 til 2021 da et [[Militærkuppet i Myanmar 2021|militærkupp]] fant sted. Hovedstaden ble flyttet til [[Nay Pyi Taw]] fra [[Yangon]] (tidligere Rangoon) 7. november 2005.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/4412502.stm BBC: Burma begins move to new capital]</ref>

== Navn ==
Navnene ''Burma'' og ''Myanmar'' er begge [[romanisering]]er av statens navn på [[burmesisk]]. Daværende [[miljøvernminister]] [[Erik Solheim]] sa i 2012 at ''Burma'' av noen innbyggere forbindes med [[Britisk India|det britiske koloniherredømmet]].<ref name=sprak /> Begge navnene er i dag brukt hyppig til å fremme politiske budskap, blant annet ved å benytte ''Burma'' for å vise opposisjon til militærdiktaturet (1962-2011) som offisielt omdøpte landet til ''Myanmar''. Det er ulikt hvorvidt stater har anerkjent navnbyttet, og enkelte benytter ''Union of Burma'' eller ''Union of Myanma''. Fullt offisielt navn på burmesisk er ''Pyidaunzu Thanmăda Myăma Nainngandaw'' og dets kortform er ''Myanma Naingngandaw''.<ref name=Factbook>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bm.html CIA GOV Factbook: Burma] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bm.html |date=20101006115241 }}. Besøkt 15. mai 2012 kl. 14:42</ref>

== Naturgeografi ==
Myanmar har grense mot fem land, på til sammen {{formatnum:6522}} [[km]]: Bangladesh (271 km lang grense), India (1&nbsp;468 km), Folkerepublikken Kina (2&nbsp;129 km), Laos (238 km) og Thailand (2&nbsp;416 km).<ref name=Factbook /> Landets høyeste fjell, [[Hkakabo Razi]] (5&nbsp;881 meter), ligger helt i nord. Myanmars lengste og viktigste elv er [[Irrawaddy]] som er nesten 2&nbsp;170 km lang. Majoriteten av Myanmars befolkning bor langs elven.{{Tr}} Den største innsjøen er [[Indawgyi]].
Landets kystlinje er {{formatnum:1930}} [[km]] lang.<ref name=Factbook />

== Demografi ==
Det finnes mer enn hundre [[Etnisitet|etniske]] grupper og undergrupper i Myanmar, hvorav de syv mest folkerike er: burmanere (som utgjør ca. 60&nbsp;prosent av befolkningen), fulgt av shan-, [[Karen (folkeslag)|karen]]-, chin-, kachin-, karenni-, mon- og arakan-(rakhine-)folkene. Disse syv etniske gruppene har hver sin (del)stat («fylke»).

Legg merke til at ordet ''burmaner'' refererer til en av de etniske gruppene, mens betegnelsen ''burmeser'' tidligere ble brukt om alle borgere av Burma. Burmaner handler altså om etnisitet og burmeser om nasjonalitet. De etniske minoritetene kalles derfor ofte ikke-burmanere. Mens 80-90&nbsp;prosent av befolkningen i landet er buddhister, tilhører store deler av de etniske minoritetene kristendommen, islam eller hinduismen.

== Minoriteter ==

=== Rohingyaene ===
[[Rohingya]]ene er en etnisk folkegruppe som i hovedsak er bosatt i [[Rakhine (stat)|Rakine]], en delstat i den vestlige delen av landet. I 2018 var de 1,1 millioner, og de er i all hovedsak [[Islam|muslimer]]. Gruppen har i lang tid blitt utsatt for forfølgelse og til dels brutal behandling av myndighetene i Myanmar. Myndighetene har nektet dem statsborgerskap siden de mener de flyttet til landet fra India og Bangladesh i [[den britiske kolonitiden]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Fredens lady risikerer borgerkrig i Myanmar|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kultur/fredens-lady-risikerer-borgerkrig-i-myanmar/67366417|besøksdato=2021-02-04|dato=2017-03-06|språk=no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.aljazeera.com/indepth/features/2017/08/rohingya-muslims-170831065142812.html|tittel=Myanmar: Who are the Rohingya Muslims?|besøksdato=2021-02-04|fornavn=Al Jazeera|etternavn=Staff|verk=www.aljazeera.com}}</ref>

'''<big>Karenfolket</big>'''

<big>[[Karen (folkeslag)|Karen]]</big> er et folkeslag og en fjellstamme i [[Burma]] (ca. 3 500 000 mennesker) og [[Thailand]] (ca. 400 000), av en total befolkning på 7 millioner. Karenfolket stammer opprinnelig fra [[Tibet]]. De har kjempet for uavhengighet fra Burma siden [[31. januar]] [[1949]], og denne dagen er derfor folkets «revolusjonsdag».

Folkegruppen har vært utsatt for flere overgrep fra styresmaktene. Den 11. april ble over 170 sivile drept i et luftangrep av myndighetene. 

== Religion ==
88 % er [[buddhisme|buddhister]], 6 % [[kristendom|kristne]], 4 % [[islam|muslimer]], 0,8 % [[Animisme|animister]], 0,5 % [[Hinduisme|hinduer]] og resten utgjør under én prosent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bm.html|tittel=The World Factbook — Central Intelligence Agency|besøksdato=2017-09-10|forfattere=|dato=2016|språk=en|verk=www.cia.gov|forlag=|sitat=religion estimate is based on the 2014 national census, including an estimate for the non-enumerated population of Rakhine State, which is assumed to mainly affiliate with the Islamic faith (2014 est.)|arkiv-dato=2010-11-04|arkiv-url=https://www.webcitation.org/5tygEnlqv?url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bm.html|url-status=død}}</ref>

== Historie ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Det har bodd folk i den delen av Asia som vi i dag kjenner som Myanmar i mer enn 11&nbsp;000 [[år]], men den første identifiserbare [[sivilisasjon]]en innenfor landets nåværende grenser oppsto trolig for omkring 5000–3500 år siden, da [[Monfolket]] begynte å migrere dit. De dannet sitt første [[kongedømme]] ([[Suwannaphum]]) der (i et område som trolig tilsvarer dagens [[Tanintharyi (region)|Tanintharyi]]) omkring år 300 f.Kr. Fra midten av [[800-tallet]] dominerte Monfolket hele den sørlige delen av dagens Burma, samtidig som det i det nordlige Burma ble dannet løselige koalisjonsgrupper i form av småkongedømmer (småstater).

Burma var et uavhengig kongedømme helt til landet ble okkupert av britene og innlemmet i [[Britisk India]] i to omganger. Nedre Burma (kystområdene med byen [[Yangon]]) på 1850-tallet, mens de indre delene av Burma med hovedstaden [[Mandalay]] fortsatte som eget kongedømme under sin siste konge, [[Thibaw]] i 30 år til. Da ble britiske tropper og kanonbåter satt inn mot [[Mandalay]]. Kongen ble avsatt og deportert til eksil i India og hele landet ble formelt en del av [[britisk India]]. [[Japan]] okkuperte landet under [[andre verdenskrig]], men [[Storbritannia]] tok det tilbake i [[1945]]. Etter krigen var det et stort ønske i Burma om uavhengighet fra Storbritannia. General [[Aung San]] (far til [[Aung San Suu Kyi]]) hadde under krigen fått en sterk posisjon både som geriljaleder og politisk leder, og ledet forhandlingene med Storbritannia. [[Aung San]] hadde lyktes både med uavhengighetsforhandlingene, og landets mange politiske og etniske grupper hadde blitt enige om en konstitusjon. Like før uavhengigheten, under et regjeringsmøte ble [[Aung San]] drept i et attentat. Landet ble uavhengig i [[1948]], da som Unionen Burma med [[U Nu]] som statsminister. Økonomisk så situasjonen lys ut, med et [[BNP]] som ett av de sterkeste i [[Asia]]. Politisk var situasjonen mer ustabil. Store deler av landet var enten kontrollert av kommunistgeriljaen eller ulike [[etniske grupper]] som ønsket løsrivelse fra unionen. Et militærkupp ledet av general [[Ne Win]] i [[1962]] gjorde slutt på det demokratiske Burma. Ne Win ledet landet i 26 år, men i [[1990]] ble demokratiske valg gjennomført. [[Aung San Suu Kyi]] og hennes parti [[Nasjonalligaen for demokrati]] (NLD) vant valget suverent, men militærregimet nektet å gi fra seg makten, og styrer fortsatt landet med jernhånd. I [[1989]] endret regimet landets offisielle navn fra Burma til Myanmar, samtidig som navnet på mange byer ble endret, som f.eks. hovedstaden som endret navn fra Rangoon til Yangon. Navneskiftet er omstridt, og bruken av Myanmar er fortsatt begrenset de fleste steder i verden. I norsk presse og dagligtale kalles landet normalt Burma, mens [[Utenriksdepartementet|UD]] bruker Myanmar.

I november [[2005]] annonserte militærjuntaen at landets hovedstad skulle flyttes fra [[Yangon]] til [[Pyinmana]].

=== Protestene i 2007 ===
{{Seksjonsstubb}}
{{Hoved|Protestene i Burma 2007}}

=== Syklonen Nargis i 2008 ===
{{Hoved|Syklonen Nargis}}

[[Syklonen Nargis]] som traff Myanmar 2. mai 2008 er den verste naturkatastrofen i landets historie. Over 138 000 mennesker omkom, ifølge tall fra de burmesiske myndighetene.<ref>[https://www.ifrc.org/en/news-and-media/news-stories/asia-pacific/myanmar/myanmar-cyclone-nargis-2008-facts-and-figures/ Myanmar: Cyclone Nargis 2008 Facts and Figures] {{Wayback|url=https://www.ifrc.org/en/news-and-media/news-stories/asia-pacific/myanmar/myanmar-cyclone-nargis-2008-facts-and-figures/ |date=20210204175815 }}. IFRC. besøkt 2. februar 2021.</ref><ref name=nbc>{{cite news |url=http://www.nbcnews.com/id/24526960/ns/world_news-asia_pacific/t/cyclone-nargis-embodied-perfect-storm/ |title= Cyclone Nargis embodied the 'perfect storm' |date=2008-5-8|publisher=NBC News |accessdate=2021-2-2}}</ref> Ei [[stormflo]] gikk 40 km inn i landet langs elva [[Irrawaddy]].<ref name=nbc/>

=== Militærstyret 1962–2011 ===
Burma var under militærstyre fra 1962 til 2011, fra 1988 til 2011 ledet av Det statlige rådet for gjenopprettelse av lov og orden (SLORC), som i 1997 skiftet navn til [[Det statlige freds- og utviklingsrådet]] (SPDC).

Regimet ble kraftig anklaget for ikke å respektere menneskerettighetene. Motstand og politisk opposisjon mot regimet blir ikke tolerert. [[Aung San Suu Kyi]] ble valgt som statsminister i [[1990]], men ble nektet å tiltre stillingen av militæret. Både hun og nestlederen i hennes parti, [[Tin Oo]], har siden den gang tilbragt mesteparten av sin tid i husarrest. [[Aung San Suu Kyi]] satt sammenhengende i husarrest fra [[mai]] [[2003]] og frem til 13. november 2010 -da hun ble løslatt. Siden slutten av [[1980-tallet]] har hun sittet i husarrest eller fengsel i til sammen 13 år.

I [[2005]] ble det utgitt to fyldige rapporter om de vanskelige forholdene for Burmas rundt hundre ulike etniske minoriteter. Den britiske menneskerettighetsforskeren [[Guy Horton]] publiserte i mai den 600 sider tykke rapporten ''Dying Alive'', som bl.a. kartlegger tallrike og systematiske overgrep mot minoritetsfolkene som lever på flukt fra regjeringssoldater i grenseområdene mot Thailand. Denne rapporten dannet deler av grunnlaget for en annen viktig rapport, fra [[Václav Havel]] og biskop [[Desmond Tutu]], og til sammen bidro disse rapportene til at Burma for første gang ble formelt diskutert i [[FN]]s [[Sikkerhetsrådet|sikkerhetsråd]] høsten 2005. Det ble for øvrig ikke vedtatt noen FN-resolusjon overfor militærjuntaen.

=== Demokratiet 2011–2020 ===
Militærjuntaen [[Det statlige freds- og utviklingsrådet]] (SPDC) ble formelt oppløst i mars 2011, og makten ble overlatt til sivile myndigheter i form av den lovgivende forsamlingen [[Pyidaungsu Hluttaw]] og [[Burmas regjering]], ledet av [[Burmas president|landets president]]. 

En [[Burmas grunnlov|ny grunnlov]] av 2008 banet vei for de sivile institusjonene, som kom sammen første gang i januar 2011 og fikk formell makt i mars 2011 da SPDC ble oppløst. 

Til tross for at landets [[Pyidaungsu Hluttaw|parlament]] og [[Burmas regjering|regjering]] av januar 2011 var dominert av representanter med bakgrunn fra militærjuntaen, gjennomførte de i løpet av 2011 en rekke reformer som ledet landet i en mer demokratisk retning.<ref name="reforms-timeline">[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-16546688 Timeline: Reforms in Burma]. ''BBC News'' 13. januar 2011.</ref>

=== Etter 2020 ===
Ved valget i 2020 fikk [[Nasjonalligaen for demokrati]] 396 av 476 seter i parlamentet, mens det militærvennlige partiet [[Det forente solidaritets- og utviklingspartiet]] kun fikk 33 seter. 

Militæret godkjente ikke valgresultatet, og påstod at det foregikk valgfusk.<ref>[https://www.nytimes.com/2021/01/31/world/asia/myanmar-coup-aung-san-suu-kyi.html New York Times - ''Myanmar’s Leader, Daw Aung San Suu Kyi, Is Detained Amid Coup''], besøkt 1. februar 2021.</ref> 

[[Militærkuppet i Myanmar 2021|Militæret tok makten 1. februar 2021]] – samme dag som den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle møtes – og anholdt [[Aung San Suu Kyi]] og andre sivile ledere og innførte ett års unntakstilstand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/militaerkupp-i-myanmar-1.15354134|tittel=Militærkupp i Myanmar|besøksdato=2021-02-01|dato=2021-02-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Visepresident [[Myint Swe (general)|Myint Swe]] ble innsatt som ny president.

31. januar 2022 innførte USA sanksjoner mot Justisminister Thida Oo, høyesterettsjustitiarius Tun Tun Oo og lederen for landet antikorrupsjonskommisjon Tin Oo, - fordi dem mener at de tre har vært tett involvert i det som om tales som den politisk motiverte rettsforfølgelsen av Myanmars sivile leder, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.<ref>{{Kilde avis|tittel=USA med Myanmar-sanksjoner ett år etter kuppet|avis=NRK nett|url=https://www.nrk.no/nyheter/usa-med-myanmar-sanksjoner-ett-ar-etter-kuppet-1.15835518|dato=31.01.2022}}</ref>

Etter militærkuppet, - er antallet massakrer økt i hyppighet, - og antall.<ref>{{Kilde avis|tittel=Avslører nye massakrer i Myanmar: − Systematisk og utbredt|avis=VG nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Bjqkww/avsloerer-nye-massakrer-i-myanmar-systematisk-og-utbredt|dato=05.01.2022}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Myanmar ett år etter kuppet: 12.000 skal være drept|avis=vg nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/y4JVdJ/myanmar-ett-aar-etter-kuppet-12000-skal-vaere-drept|dato=01.02.2022}}</ref> En av de verste enkelthendelsene skjedde den 11. april 2023. Da ble over 170 sivile drept i et flyangrep mot en folkesamling i landsbyen Pazigyi i den nordlige [[Sagaing (region)|Sagaing]]-regionen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/myanmar-air-attack-kills-at-least-170-witnesses-say/a-65322698|tittel=Myanmar air attack kills at least 170, witnesses say – DW – 04/14/2023|besøksdato=2023-04-14|språk=en|verk=dw.com}}</ref> Angrepet ble utført med et jetfly som slapp en bombe midt i folkemengden. Like etter kom det et angrep med helikopter. Rundt 800 skal ha vært samlet for å feire åpningen av en administrasjonsavdeling til en frigjøringsgruppe som er i opposisjon til de militære myndighetene i landet. Over 30 av ofrene var barn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/asia-pacific/20230414-at-least-170-villagers-killed-in-myanmar-junta-air-strike|tittel=Death toll climbs to at least 170 in Myanmar junta air strike on village|besøksdato=2023-04-14|dato=2023-04-14|språk=en|verk=France 24}}</ref>

== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Myanmars delstater og regioner}}
Myanmar er delt inn i 14 administrative enheter, syv av disse kalles delstater og syv kalles regioner (tidligere divisjoner)<ref>{{Kilde www|url=http://www.myanmars.net/myanmar/index.htm |tittel=About Myanmar |besøksdato=2015-11-10 |forfattere= |dato= |fornavn= |etternavn= |redaktør-fornavn= |redaktør-etternavn= |forlag= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131104160039/http://www.myanmars.net/myanmar/index.htm |arkivdato=2013-11-04 }}</ref>. Regionene har en majoritetsbefolkning av burmanere, mens delstatene har andre folkegrupper i majoritet. 
;Delstater
* [[Chin (stat)|Chin]]
* [[Kachin (delstat)|Kachin]]
* [[Kayah (delstat)|Kayah]]
* [[Karen (stat)|Karen]]
* [[Mon (stat)|Mon]]
* [[Rakhine (stat)|Rakhine]]
* [[Shan (stat)|Shan]]

;Regioner
* [[Ayeyarwady (region)|Ayeyarwady]]
* [[Bago (region)|Bago]]
* [[Magway (region)|Magway]]
* [[Mandalay (region)|Mandalay]]
* [[Sagaing (region)|Sagaing]]
* [[Tanintharyi (region)|Tanintharyi]]
* [[Yangon (region)|Yangon]]

=== Utenriksforhold ===
Omkring 40 prosent av Myanmars befolkning tilhører en av de over hundre etniske minoritetene i landet. Forholdet til [[Thailand]] er anstrengt på grunn av varig uro og uenighet om grenseområdene mellom landene. I grenseområdene foregår det stadig kamper mellom opprørssoldater fra karen-folket og burmesiske regjeringsstyrker. Dette har ført til en strøm av karen-flyktninger til Thailand, som i [[2004]] offisielt huset 180&nbsp;000 karenske flyktninger.

Illegal grensekryssing (bl.a. i forbindelse med narkotikasmugling) forekommer hyppig over grensen mellom Thailand og Myanmar.

=== Rettsvesen og menneskerettigheter ===
{{Objektivitet-seksjon}}
{{Utdatert|Denne seksjonen|dato=januar 2012}} 
De militære har stått bak omfattende brudd på menneskerettighetene gjennom 70 år med borgerkrig. Verst går det ut over Burmas mange minoriteter. Flere menneskerettighetsrapporter viser at det foregår omfattende [[etnisk rensing]] i Burma. Et eksempel er Shan-folket som holder til i Øst-Burma. Flere hundre tusen av shanbefolkningen har flyktet over grensen til Thailand, som nekter å gi dem status som flyktninger. De oppholder seg dermed ulovlig i landet, må leve i skjul og kan ikke sette opp permanente flyktningleirer. 

I 2001 ga kvinneorganisasjonen [[SWAN]] – [[SWAN|Shan Women's Action Network]] ut rapporten «Licence to Rape» om hvordan den burmesiske hær bruker voldtekt som et våpen mot sivilbefolkningen. Rapporten dokumenterer 625 voldtekter mellom 1996 og 2001. Andre rapporter har senere vist at dette er en omfattende og organisert strategi som også brukes mot andre etniske minoriteter i Burma.

Myanmar har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

=== Dødsstraff ===
Statlige medier i Myanmar meldte natt til 25. juli 2022 at militærjuntaen i landet hadde gjennomført fire henrettelser; de første siden 1988. Etter at militærjuntaen kom til makten i februar 2021 og begynte å slå ned på aktivister hadde det blitt avsagt over hundre [[dødsdom]]<nowiki/>mer, men henrettelsene i juli 2022 var første gang noen av disse dødsdommene ble fullbyrdet.

To av de fire henrettede var de kjente demokratiaktivistene Kyaw Min Yu (53) og Phyo Zeya Thaw (41). Begge to satt også fengslet forrige gang Myanmar ble styrt av en militærjunta, men ble benådet og sluppet fri under landets reform i 2012. Yu satt i fengsel i 18 år. Tidligere i 2022 fikk begge dødsstraff av en militær domstol, etter å ha blitt tiltalt for å ha hatt omgang med terrororganisasjoner.

De to andre som fikk dødsdommen fullbyrdet var Hla Myo Aung og Aung Thura Zaw. De ble den 12. april 2022 dømt til døden etter å ha blitt beskyldt for å ha torturert og drept en kvinne som de hadde mistenkt for å jobbe som informant for militæret.

== Økonomi og næringsliv  ==
Myanmar er fortsatt et [[jordbruk]]sland, mer enn 70 % av befolkningen livnærer seg av et lite effektivisert jordbruk. Andre sektorer har derimot nytt godt av investering og produktivitetsvekst, slik at [[bruttonasjonalprodukt]] per innbygger har blitt nesten femdoblet fra 296 US dollar i 2006, til 1.195 US dollar i 2015. Fordelingen av landets inntekter og formue er likevel fortsatt svært skjev, og en stor andel av befolkningen lever i fattigdom uten tilstrekkelig tilgang til helsestell og utdanning. Statsbudsjettet var i [[2016]] på bare 17 milliarder dollar, grunnet lav skatteinngang med store verdier som kanaliseres gjennom illegale markeder, smugling, og militært eierskap. Forsvaret trekker 28-29 prosent av statsbudsjettets utgiftsside, mer enn kostnadene til utdanning og helse sammenlagt.<ref>[http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr1730.ashx IMF Ch IV Report 2016], side 24. Besøkt september 2017</ref> 

Landet er rikt på naturressurser som [[petroleum]], [[naturgass]], [[metall]]er og [[mineral]]er, samt [[tømmer]] som er en stor eksportartikkel. Det finnes både [[råolje|olje]] og naturgass langs kysten og på sokkelen i sør, og størst blant operatørene er thailandske [[PPT]], kinesiske [[Sinopec]] og [[CNPC]], malaysiske [[Petronas]], franske [[Total SA]], og italienske [[Eni]]. Også [[Statoil]] har en mindre eierandel in en petroleumsblokk. Inntektene blir kanalisert til Staten via det helstatlige distribusjons- og foredlingsselskapet [[MOGE]], som har eierskap i noen mindre petrokjemiske anlegg. 

[[Vannkraft]] er en viktig energikilde, det er bygget ut betydelige vannkraftressurser langs [[Irrawaddy]] og andre vassdrag, med teknisk bistand fra Kina. Etter lokale og internasjonale protester ble utbyggingen av [[Mytisone-dammen]] stoppet i [[2016]]. Andre store investorer innenfor utbygging av energisektoren er thailandske [[EGAT]] og [[Toyo-Thai]], koreanske [[Daewoo]], og japanske [[Mitsubishi]]. I [[2013]] åpnet landet for utenlandske investeringer innenfor [[telekommunikasjon]], og lisenser ble tildelt det qatarske selskapet [[Ooredoo]], og [[Telenor]]. I [[2016]] ble det også utløst en fjerde mobillisens som ble tildelt vietnamesiske [[Viettel]] i konsortium med et militært eid selskap fra Myanmar. I [[2015]] ble det også gitt lisenser til seks utenlandske [[bank]]er.

Fram til reformene startet i [[2012]] var økonomien tett knyttet til [[Folkerepublikken Kina|Kina]], som foretok investeringer i Myanmar og stod for det meste av utenrikshandelen. Etter at generalene satte i gang demokratiseringsprosessen, opphevet [[EU]] og [[Norge]] sanksjonene mot Myanmar i [[2013]], og USA opphevde sine sanksjoner i [[2015]]. Dette medførte at de direkte investeringene fra utlandet gradvis ble dreiet fra Kina i retning av andre land, hvor [[Singapore]], [[Japan]], [[Thailand]] og [[Hongkong]] er store investeringsland.<ref>[http://mmsis.gov.mm/statHtml/statHtml.do?orgId=195&tblId=DT_MAE_0003&conn_path=I3  FOREIGN INVESTMENT OF PERMITTED ENTERPRISES  BY COUNTRY OF ORIGIN] - Directorate of Investment and Company Administration, mai 2016. Besøkt september 2017.</ref> 

Militæret eier fortsatt landets største selskaper og [[Konglomerat (økonomi)|konglomerat]]er, og dominerer helt sektorene tømmerhogst, gruver, våpenproduksjon, bygg og anlegg, drift av havner og flyplasser, og det meste av gruveindustrien. Det statlige oljeselskapet MOGE er landets største selskap, etterfulgt av de militære konglomeratene ''Myanmar Economic Holdings ([[MEHL]])'', og ''Myanmar Economic Corporation ([[MEC]])''. Andre store selskaper er [[Htoo Group]], [[Kanbawza]] (som også driver en bank), [[My Gems]], [[Max Myanmar]], [[IGE Group]], og [[Dagon Group]]. Hvert av disse selskapene sysselsetter mange tusen ansatte og er engasjert i nær sagt alle næringer, også turisme. 

Landet er blant verdens to største produsenter av [[opium]], og [[Narkotika (rusmiddel)|narkotika]]handelen har vært en viktig finansiering viktig både for opprørsgrupper og de militære. Det foregår også mye uregistrert handel med [[Jade]] og andre mineraler og edelstener. En stor [[kobber]]gruve i [[Letpaduang]] har blitt overtatt av det kinesiske selskapet [[Wanbao]]. Myanmar scorer svært lavt på globale rangeringer for styresett og korrupsjon.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2015/02/weodata/weorept.aspx?sy=2006&ey=2015&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=512%2C668%2C914%2C672%2C612%2C946%2C614%2C137%2C311%2C962%2C213%2C674%2C911%2C676%2C193%2C548%2C122%2C556%2C912%2C678%2C313%2C181%2C419%2C867%2C513%2C682%2C316%2C684%2C913%2C273%2C124%2C868%2C339%2C921%2C638%2C948%2C514%2C943%2C218%2C686%2C963%2C688%2C616%2C518%2C223%2C728%2C516%2C558%2C918%2C138%2C748%2C196%2C618%2C278%2C624%2C692%2C522%2C694%2C622%2C142%2C156%2C449%2C626%2C564%2C628%2C565%2C228%2C283%2C924%2C853%2C233%2C288%2C632%2C293%2C636%2C566%2C634%2C964%2C238%2C182%2C662%2C453%2C960%2C968%2C423%2C922%2C935%2C714%2C128%2C862%2C611%2C135%2C321%2C716%2C243%2C456%2C248%2C722%2C469%2C942%2C253%2C718%2C642%2C724%2C643%2C576%2C939%2C936%2C644%2C961%2C819%2C813%2C172%2C199%2C132%2C733%2C646%2C184%2C648%2C524%2C915%2C361%2C134%2C362%2C652%2C364%2C174%2C732%2C328%2C366%2C258%2C734%2C656%2C144%2C654%2C146%2C336%2C463%2C263%2C528%2C268%2C923%2C532%2C738%2C944%2C578%2C176%2C537%2C534%2C742%2C536%2C866%2C429%2C369%2C433%2C744%2C178%2C186%2C436%2C925%2C136%2C869%2C343%2C746%2C158%2C926%2C439%2C466%2C916%2C112%2C664%2C111%2C826%2C298%2C542%2C927%2C967%2C846%2C443%2C299%2C917%2C582%2C544%2C474%2C941%2C754%2C446%2C698%2C666&s=NGDPD%2CNGDPDPC%2CNID_NGDP%2CPCPIPCH%2CFLIBOR6%2CLUR%2CBCA%2CBCA_NGDPD&grp=0&a=&pr.x=42&pr.y=12 IMF Outlook Database] - framskrivninger 2006-2015. Besøkt september 2017.</ref>
<ref>[http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr1730.ashx IMF Ch IV Report 2016]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/~/media/Websites/IMF/imported-full-text-pdf/external/pubs/ft/scr/2012/_cr12104.ashx IMF Ch IV Report 2012]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?locations=MM GDP current USD] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 14,50
|
| 36,91
|
| 59,73
|
| 62,60
|
| Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?locations=MM GDP per capita current USD] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 296,1
|
| 741,1
|
| 1.171,5
|
| 1.194,6
|
| Verdensbanken
|-
| BNP realvekst 
|
| ''12,0 ''
|
| 10,6
|
| 7,3
|
| 7,3
|  IMF
|-
| Konsumpriser, endring % <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/FP.CPI.TOTL.ZG?locations=MM Inflation, consumer prices %] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
|20,0
|
|1,5
|
|2,8
|
|10,8
|
| Verdensbanken
|-
| Renter, 3 mnd 
|
|
|
|
|
|
|
|
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet % (ILO) <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS?locations=MM Unemployment total, ILO estimate] - Data. ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 0,8
| 
| 0,8
| 
| 0,8
| 
| 0,8
| 
| Verdensbanken
|-
| Investering mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=MM Investeringer i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=MM US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
|
|
|
|
|
|
|
|
|  IMF
|-
| Utenlandsk investering (FDI) mrd US$ <ref>[http://mmsis.gov.mm/statHtml/statHtml.do?orgId=195&tblId=DT_MAE_0003&conn_path=I3  FOREIGN INVESTMENT OF PERMITTED ENTERPRISES  BY COUNTRY OF ORIGIN] - Directorate of Investment and Company Administration, mai 2016. Besøkt september 2017.</ref>
|6,45
|
|0,08
|
|1,13
| 4,7
|6,50
| 7,1
|  MMSIS
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=MM Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=MM US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
|0,02
|0,2
|0,04
|0,1
|6,87
|11,5
|13,01
|20,8
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=MM Import i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=MM US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.Besøkt september 2017.</ref>
|0,01
|0,1
|0,02
|0,1
|6,50
|10,9
|16,61
|26,5
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=MM Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=MM US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 0,01
| 0,1
| 0,01
| 0,1
| 0,37
| 0,6
| -3,60
| -5,7
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS?locations=MM Betalingsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD?locations=MM US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 0,79
| 5,5
| 1,00
| 2,7
| -1,26
| -2,1
| -2,50
| -4,0
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|
| 
|
| -3,9
|
| -2,3
|
| -2,9
|  IMF
|}

=== Turisme ===
Siden 1992 har myndighetene i Burma oppfordret til turisme. Før den tid var det kun mulig å få visum for en uke. Årlig mottar landet rundt {{formatnum:750000}} turister, flesteparten fra Asia.{{Tr}} Den vanligste måten å reise til Burma er med fly. Det går ruter til Yangon fra [[Singapore]], [[Bangkok]], [[Bangladesh]], [[Jakarta]], [[Kunming]], [[Calcutta]] og [[Moskva]]<ref>[http://travelpuppy.com/asia-myanmar/getting-there.htm Myanmar Getting There – International Travel] {{Wayback|url=http://travelpuppy.com/asia-myanmar/getting-there.htm |date=20101009083740 }}. Travelpuppy.com.</ref>
 
Deler av landet er stengt for turister, og det anbefales ikke å prøve å besøke stengte områder. Myndighetene er tungt inne i turistindustrien, og har utviklet «resorts» langs kysten. Kjente områder er [[Ngapali]] Beach, [[Ngwe Saung]] og The Bayview Beach Resort.
[[Bagan]], som er et arkeologisk område med mer enn 4&nbsp;400 pagoder, er et yndet sted for turistene. Det samme gjelder [[Inle lake]] og [[Mandaly]].
Veinettet i Burma er til dels svært dårlig, så den beste måten å reise rundt i landet er med fly.
Alle internasjonale banker er nå{{Når}} ute av landet, derfor er bruk av kreditt- og bankkort kun mulig ved svært få hoteller, og en må veksle dollar inn i lokal valuta.

== Samfunn ==

=== Helligdager ===
* Uavhengighetsdag; 4. januar (1948) 
* Unionssammenslutning; 12. februar (1947)

== Kjente personer (utvalg) ==
* Frihetskjemperen [[Aung San]] (1915–1947) er særlig kjent for å ha forhandlet frem Burmas selvstendighet fra [[Storbritannia]] i 1947.
* Aung Sans datter [[Aung San Suu Kyi]] (1945–) ble kjent internasjonalt som demokratiforkjemper, og ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1991. Hun ble løslatt fra husarrest i [[Yangon]] etter 15 år 13. november 2010. Hun var statsminister i Myanmar fra 6. april 2016 til 1. februar 2021 da hun og president [[Win Myint]] ble avsatt i et [[Militærkuppet i Myanmar 2021|militærkupp]] ledet av general [[Min Aung Hlaing]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/militaerkupp-i-myanmar-1.15354134|tittel=Militærkupp i Myanmar|besøksdato=2021-02-01|dato=2021-02-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Fra 2016 ble hun møtt økende kritikk fra utlandet, særlig på grunn av hennes rolle i behandlingen av [[Rohingya|rohingya-folket]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.scmp.com/week-asia/politics/article/2045262/one-year-myanmar-suu-kyis-halo-slipping|tittel=One year on in Myanmar, is Suu Kyi’s halo slipping?|besøksdato=2021-01-27|dato=2016-11-12|språk=en|verk=South China Morning Post}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Myanmar wants ethnic cleansing of Rohingya - UN official|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-asia-38091816|besøksdato=2017-09-07|dato=2016-11-24|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2016/11/17/asia/myanmar-rohingya-aung-san-suu-kyi/index.html|tittel=Is The Lady listening? Aung San Suu Kyi accused of ignoring Myanmar's Muslims|besøksdato=2021-01-27|fornavn=James Griffiths|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> Hun ble også fratatt en rekke internasjonale priser hun hadde mottatt som demokratiforkjeper.

* Burmeseren [[U Thant]] var generalsekretær i [[FN]] fra [[1961]] til [[1971]].
* [[U Nu]], også kjent som [[Thakin]] Nu (25. mai 1907–14. februar 1995) var Burmas første statsminister og en av de ledende politiske aktørene i det 20. århundre. Han var statsminister nesten sammenhengende mellom 1948 og 1962. Avsatt i et militærkupp i 1962.
* General Thura Tin Oo (født 3. mars 1927 i [[Pathein]]), en pensjonert general, var tidligere øverstkommanderende for Burmas væpnede styrker og en høyt dekorert soldat, demokratiforkjemper og nestleder i NLD. Han har sittet i husarrest nesten uavbrutt siden 1988.
* [[Charm Tong]] er en menneskerettighetsaktivist fra Shanfolket, som flyktet fra Burma til [[Thailand]] som seksåring. Hun har blitt internasjonalt kjent for sin innsats for å bedre forholdene for flyktningene fra Burma i Thailand og kvinners rettigheter. Hun vant [[Studentenes Fredspris]] i 2007.
* Den engelske forfatteren som er kjent under pseudonymet [[George Orwell]] var i unge år var britisk politimann i Burma. Erfaringene derfra skrev han om blant annet i boken ''Dager i Burma''.

== Oppføring på UNESCOs liste ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* Gamlebyen i [[Pyu]]
* [[Bagan]]

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Globalis|Myanmar-Burma}}

{{Asia}}
{{ASEAN}}
{{WTO}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Myanmar| ]]