Redigerer Muskel

{{Refforbedre|dato=2016-04}}
[[Fil:Skeletal muscle.jpg|thumb|Fremstilling av en skjelettmuskles oppbygning]]
'''Muskel''' eller muskelvev er en av fire hovedtyper [[vev (biologi)|vev]] som finnes i kroppen. Muskelvev skiller seg fra [[nerve]]vev, [[bindevev]] og [[epitel]] ved at det har kontraktile egenskaper, og dermed setter organismen i stand til å bevege seg. Muskelvev har opphav i [[mesoderm]].

En muskel består av [[vev (biologi)|vev]] som er bygget opp av ''muskelceller''. [[Kroppen]]s samlede muskelmasse omtales gjerne som '''muskulatur''' og er en del av kroppens [[anatomi]]. Muskelcellene har spesielle [[protein]]fibre i [[cytoplasma]]et, som gir dem evnen til å trekke seg sammen. Denne egenskapen omformer kjemisk [[energi]] til bevegelsesenergi og setter, som oftest sammen med indre organer, [[skjelett]]deler og [[sene]]r, [[organisme]]r, [[dyr]] og [[menneske]]r i stand til å bevege seg. Muskler er også nødvendige for at kroppens indre [[organ]]er skal kunne fungere. De finnes således overalt i kroppen, der [[hjerte]]t gjerne anses for å være den viktigste muskelen.

== Muskelvevstyper ==
I kroppen finnes tre forskjellige typer muskelvev:
* [[Hjertemuskelen|Hjertemuskelvev]]
* [[Glatt muskulatur|Glatt muskelvev]]
* [[Tverrstripet muskulatur|Tverrstripet muskelvev]] (skjelettmuskel)

Det er til sammen ca. 656 muskler i kroppen.{{tr}} Av disse er ca. 639 tverrstripet muskelvev.{{tr}} Antallet er vanskelig å definere eksakt da forskjellige kilder gruperer musklene forskjellig, samt at noen muskler, som for eksempel palmaris longus, varierer i presedens hos mennesker.

=== Hjertemuskulatur ===
Hjertemuskelvev finnes kun i [[hjerte]]t. Hjertemuskelvev har bygningstrekk fra begge de andre typene muskelvev. Hjertemuskelvev er ikke viljestyrt.
Hjertet trekker seg sammen slik at blodet som befinner seg inne i hjertet blir presset ut, det skjer med stor kraft og så raskt at man hos større pattedyr som [[menneske]]t, kan høre det slå. 

=== Glatt muskulatur ===
Glatte muskelceller har en spoleformet (oval, til dels romboid) form. Fordi proteinfibrene som ligger inne i den glatte muskelcella ligger i mange retninger, er en glatt muskelcelle både smal og kort. Den kan være sammentrukket i lang tid, og er som hjertemuskelvevet ikke festet til [[skjelett]]et. Disse muskelcellene er ikke viljestyrt. Det glatte muskelvevet finnes i mange av kroppens [[organ]]er, og det er med og danner veggen i de hule organene (altså de organene som har hulrom). Du finner det blant annet i [[blodåre]]ne og luftveiene.

Når muskelvevet i en blodåre trekker seg sammen blir blodåra trangere og som et resultat av dette vil mindre blod strømme igjennom åra, med andre ord er det glatte muskelvevet med på å dirigere blodstrømmen. Grunnen til at det kalles glatt muskelvev er at proteinfibrene ikke danner noe tverrstripet mønster slik annet muskelvev gjør, noe som resulterer i at muskelvevet ser glatt ut i [[mikroskop]].

=== Tverrstripet muskulatur ===
Det tverrstripete muskelvevet er det mange ser på som «musklene». Det er dette muskelvevet som er festet til skjelettet og kan skape kroppslig bevegelse. Vevet er organisert i bunter med muskelfibre, muskelfiberen er mange sammenvokste muskelceller og har derfor mange cellekjerner. Hver enkelt muskelfiber, hver bunt med muskelfiber og alle buntene som sammen utgjør en muskel er omgitt av bindevev. Tverrstripet muskelvev er det eneste muskelvevet som er viljestyrt.

== Muskelvev – Grunnlaget for bevegelse ==
Muskelvev består av avlange celler som spesielt har utviklet evnen til å forkorte seg. Det dreier seg om evne til å forandre form, en evne de fleste celler har. Det skyldes tynne proteintråder som ligger på langs i muskelcellene. Muskelvev består av lange trådformede celler. Det er to typer: Tverrstripete muskelceller som finnes i skjelettmusklene, og glatte muskelceller som finnes i innvollsorganer. Det oppstår bevegelse ved av trådene glir i forhold til hverandre. 

Dette krever energi i form av ATP / [[adenosintrifosfat]]; kroppens egen energipakke. Den kan sammenlignes med en stålfjær som er strukket ut med bruk av ATP. Det blir frigjort energi og varme når muskelfibrene trekkes sammen. 

Det er to typer muskelceller: myosintråder som er relativt tykke, og tynnere aktintråder. Når trådene glir i forhold til hverandre, trekker muskelcellen seg sammen. Vi sier at muskelen kontraherer seg. Når vi trener blir musklene sterkere, fordi hver enkelt muskelfiber blir tykkere. Det blir ikke flere muskelfibre i muskelen. 

Testosteron (mannlige kjønnshormoner) øker dannelsen av proteintråder i muskelcellene, musklene vokser.

== Binde- og støttevev ==
[[Bindevev]]et mellom muskelcellene gir musklene strekkstyrke og elastisitet, samt er helt nødvendige for en rekke biokjemiske prosesser. Cellene produserer bestemte kjempemolekyler og fibre dannet av bunter av proteintråder. Kjempemolekylene bestemmer vevets konsistens, om den skal være flytende eller fast. Den mest utbredte typen av slike tråder eller fibre er dannet av proteinet kollagen. Kollagen er veldig strekkfast. I friskt vev har bunter av kollagenfibre hvitaktig, skinnende utsende. Ordningen og mengden kollagenfibre avhenger av hvilke strekkbelastninger vevet utsettes for.

Bindevevet i muskelceller består av [[endomysium]], som ligger imellom cellene, [[perimysium]] som ligger imellom cellelagene og muskelbuntene, samt [[epimysium]], som strekker seg igjennom hele muskelen og omgir hele den indre strukturen.<ref name="csapo">{{kilde artikkel
| forfattere = Csapo Robert, Gumpenberger Matthias, Wessner Barbara
| tittel = Skeletal Muscle Extracellular Matrix – What Do We Know About Its Composition, Regulation, and Physiological Roles? A Narrative Review  
| utgiver=Frontiers in Physiology     
| år = 2020
| url = https://www.frontiersin.org/article/10.3389/fphys.2020.00253
| doi = 10.3389/fphys.2020.00253
}}</ref>

En [[sene]] består av nesten bare tettliggende kollagenfibre med samme retning. Kollagenfibrene i huden krysser derimot hverandre slik at huden skal tåle strekk i flere retninger. Dette vevet kalles fast fibret bindevev. Den andre hovedtypen fibre er elastiske. Disse finner vi i huden, luftveiene og lungene, og i de store arteriene. Vevets oppgave er blant annet å sikre at organer kan forskyves i forhold til hverandre.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Fysiologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Muskelsystemet]]
[[Kategori:Menneskets anatomi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*