Redigerer Musikk

[[Fil:EVC Concert (7652367248).jpg|thumb|300px|Musikk kan være mer enn ren musikalsk nytelse, også livskunst.]]
[[Fil:4M8W8453.jpg|thumb|right|300px|Musikk for store anledninger, stadionrock.]]
[[Fil:Anoushka Shankar.jpg|thumb|300px|Anoushka Shankar på det indiske musikkinstrumentet sitar.]]
'''Musikk''' ([[gresk]]: μουσική, ''musike (tekhne)'', «(kunsten til) musene»)<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=musikk&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «musikk»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=musikk&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge |date=20171207013249 }}, ''Bokmålsordboka''</ref> er en [[kunst]]disiplin som uttrykker seg gjennom [[lyd]] og [[stillhet]] disponert over [[tid]]. De viktigste elementene i musikk er veksling i [[Pitch (musikk)|tonehøyde]], forholdet mellom [[tone]]ne ([[harmonikk]]) og forbindelser av toner til en [[melodi]], [[rytme]] og lydens [[tekstur]] og intonasjon. Disse elementene vektlegges ulikt i ulike tradisjoner.

Musikk er framført med et enormt mangfold av instrumenter og med vokale teknikker fra vanlig sang til rapping, og det er kun instrumental musikk, til solosang, til [[korsang]], og musikk som kombinerer sang og musikkinstrumenter. Ordet musikk er avledet fra [[gresk]]e betegnelsen μουσική, mousike, og henviste vel så mye til musikken som τέχνη, ''tekhne'', det vil si [[teknikk]]en, eller kunnskapen om å ''kunne'' spille musikk.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=technic&searchmode=none «technic (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> I de fleste generelle former for aktiviteter som beskriver musikk som en kunstform omfatter det produksjonen av verker med musikk (sanger, melodier, [[symfoni]]er, og videre), musikkritikk, studiet av [[musikkens historie]], [[musikkvitenskap]], og den [[Musikkestetikk|estetiske]] undersøkelsen og forståelsen av musikk.

Frambringelsen, framføringen, betydningen, og selv definisjonen av musikk varierer i stor grad for kultur og sosial kontekst. Det er vanskelig å sette en entydig definisjon på hva som er musikk og hva som ikke er det. [[Fuglesang]], tankeløs [[plystring]] eller [[stemming]] av et [[musikkinstrument]] er grenseeksempler. Opp gjennom musikkhistorien har en del nye former for musikkstiler blitt kritisert for «ikke å være musikk», inkludert [[Beethoven]]s [[Grosse Fuge (Beethoven)|Grosse Fuge]] i [[1825]]<ref>Watson, Ben (2009): «Noise as Permanent Revolution», s. 109–110. Se også Ross, Alex (6. februar 2006.): [http://www.therestisnoise.com/2006/01/beethovens_gros.html «The Rest Is Noise»], ''The New Yorker''</ref> og tidlig jazz på begynnelsen av [[1900-tallet]].<ref>Rabaka, Reiland (2012): ''Hip Hop's Amnesia: From Blues and the Black Women's Club Movement to Rap and the Hip Hop Movement''. Lexington Books, s. 103</ref> Det er mange forskjeller former for musikk, inkludert [[populærmusikk]], tradisjonell musikk, [[kunstmusikk]], musikk skrevet for religiøse seremonier, og [[arbeidssang]]er som sjøfolks [[sjanti]]er. Musikk strekker seg fra strengt organiserte komposisjoner (og deres gjenskapelse i framføringen), via improvisert musikk som [[jazz]] og [[aleatorisk]] (sjansebasert) musikkformer fra 1900- og 2000-tallet. Musikk kan bli inndelt [[Sjanger|musikksjangre]], som eksempelvis [[country]]musikk, og undersjanger som [[country blues]], skjønt slike inndelinger og forholdene mellom musikksjangre er ofte vanskelig å definere og beskrive, og gjerne åpen for personlig tolkning, og er tidvis kontroversielle. Eksempelvis kan det være vanskelig å trekke en skillelinje mellom [[1980-tallet]]s [[hardrock]] og [[Heavy metal|tungmetall]] fra samme epoke. Innenfor kunstmusikken er det diskutabelt om [[Støy (musikk)|støy]] kan betraktes som musikk, men det er også en musikkteoretisk spørsmål hva [[atonal musikk]] er eller generelt oppfattes som. Innenfor kunstartene kan musikk klassifiseres som en utøvende kunstart, som finkulturelt eller populærmusikk, eller som kunstart for hørselen (audio). Musikk kan bli spilt eller sunget og hørt på [[Konsert|konserter]], som del av et [[drama]]tisk verk (musikkteater, [[musikal]] eller [[opera]]), som en vesentlig del av de dramatiske effekter i film eller fjernsyn, eller kan bli innspilt og hørt på via [[CD]], [[Digital lydavspiller|MP3-spiller]], eller [[radio]].

I mange kulturer er musikk en vesentlig del av folks liv og livsstil da det spiller en nøkkelrolle i religiøse ritualer, seremonier (som overgangsritualer), sosiale aktiviteter (som [[dans]]), og kulturelle aktiviteter fra [[karaoke]]syning til å spille i et rockeband eller synge i et [[blandakor]]. Folk kan komponere musikk som en bigeskjeft og hobby, for å laste opp på [[YouTube]] eller spille i et ungdomsorkester, eller som en profesjonell musiker eller sanger med omfattende utdannelse bak seg og lange daglige øvinger for å holde kvaliteten opp i sin kunstart. [[Antikkens greske filosofi|Antikkens greske]] og [[Antikkens filosofi#Indisk filosofi|indiske]] [[filosof]]er definerte musikk som toner ordnet horisontalt som melodier og vertikalt som harmonier. Faste uttrykk som «det er musikk for mine ører» indikerer oppfatningen om at musikk ofte er velordnet og behagelig å høre på. Imidlertid mente den amerikanske komponisten og musikkteoretikeren John Cage at enhver lyd kan være musikk ved å si at «Det er ingen støy, kun lyd.»<ref>Kozinn, Allen (13. august 1992): [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E0CE1DB1E3BF930A2575BC0A964958260 «John Cage, 79, a Minimalist Enchanted With Sound, Dies»]. ''New York Times''.</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Eberhard Wächter Herkules und die Muse.jpg|thumb|Herakeles og den musikalske muse, maleri av Eberhard von Wächter, 1805-10.]]
Ordet musikk er avledet fra [[gammelgresk]]e μουσική, ''mousike'',<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2368891 «Mousike»] i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref> det vil si ''mousike (techne)'', «[kunstarten] til [[musene]]», fra hunkjønnsordet ''mousikos'', «vedrørende musene», fra ''mousa'', «muse»)<ref name="music">[http://www.etymonline.com/index.php?term=music&allowed_in_frame=0 «music (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> I moderne språk er betegnelsen avledet fra [[gammelfransk]]e ''musique'' på [[1100-tallet]], igjen avledet fra [[italiensk]]e ''musica'', «musikkens kunst», som også inkluderte poesi (tilsvarende som i den greske antikken)<ref>Ordet [[lyrikk]] er avledet fra musikkinstrumentet [[lyre]], jf. [http://www.etymonline.com/index.php?term=lyric&allowed_in_frame=0 «lyric (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Det var også kilden til [[spansk]]e ''musica'', [[gammelhøytysk]] ''mosica'', [[tysk]]e ''musik'', [[nederlandsk]]e ''muziek'', og [[norsk]]e ''musikk''. I [[antikkens Hellas]] beskyttet eller inspirerte de ni [[musene]] alle kunstarter, men særlig musikk og [[poesi]] som de fremste kunstartene.<ref name="music"/>

== Historie ==
{{Hoved|Musikkens historie}}
[[Fil:Didgeridoo street player-2.jpg|thumb|Gatemusikant i [[Santiago de Compostela]] i Spania på et gammelt musikkinstrument, en [[didgeridoo]], et blåseinstrument tilhørende urbefolkningen i Australia.]]
Det er liten informasjon og kunnskap om musikkens opprinnelse. Det finnes teorier om at den kan ha oppstått ved [[lek]] med klingende gjenstander, gjennom [[ritual]]er eller i forbindelse med hverdagens [[lønnsarbeid|arbeid]]. [[Sang]] kan ha dannet grunnlaget for utviklingen av menneskenes [[språk]], og at musikk i lange tider først og fremst ble brukt som meningsbærende [[kommunikasjon]] i et sosialt samspill, og ikke bare som [[underholdning]].

Vår kjennskap til musikken fra førhistorisk tid (fra tiden før det finnes skriftlige kilder) er begrenset, og baserer seg mest på spekulasjoner ut ifra arkeologiske funn. Man har funnet mange utskårne beinfløyter. [[Divje-Babe fløyten]], som er utskåret fra lårbenet til en hulebjørn, er anslått til å være minst 40 000 år gammel. I Indusdalen har man gjort arkeologiske funn av flyter med 7 hull, og forskjellige typer strengeinstrumenter. India har en av de eldste sammenhengene musikktradisjonene i verden. Det finnes henvisninger til indisk klassisk musikk i [[Vedaene]], hindutradisjonens antikke verk.<ref name="brown">{{cite journal|last=Brown|first=RE|year=1971|title=India's Music|journal=Readings in Ethnomusicology}}</ref> Den eldste og største samlingen av førhistoriske musikkinstrumenter ble funnet i [[Kina]] og kan dateres til mellom 7 000 og 6 600 [[Kristi fødsel|f.Kr.]]<ref name="wilkinson">{{cite book|last=Wilkinson|first=Endymion Porter|title=Chinese history|url=https://archive.org/details/chinesehistoryma0000wilk|publisher=Harvard University Asia Center|year=2000}}</ref> Den såkalte [[hurritiske sang]] som er skrevet med [[kileskrift]] på leirtavler kan tidfestes til omtrent 1400 f.Kr.<ref>Stolba, K. Marie (1995): ''The Development of Western Music: A History'', 2. utg. forkortet, Madison: Brown & Benchmark Publishers,s. 2.</ref><ref>West, Martin Litchfield (Mai 1994): «The Babylonian Musical Notation and the Hurrian Melodic Texts» i: ''Music and Letters'' '''75''' (2), s. 161–79, sitat på s. 171.</ref> Det er det eldste noterte musikkverket som har blitt bevart fram til i dag.<!-- Eller kanskje noe som er eldre--><ref>Kirk, Tom (17. desember 2014): [http://www.cam.ac.uk/research/news/earliest-known-piece-of-polyphonic-music-discovered «Earliest known piece of polyphonic music discovered»], Universitetet i Cambridge</ref>

=== Musikkens evolusjonære bakgrunn ===
Den kanadiske evolusjonære psykologen [[Steven Pinker]] mener musikk ikke kan forklares funksjonelt, altså hva denne evnen eller kunnskapen skulle tjene til, for mennesket som art, i dets [[evolusjonsteori|evolusjon]] (utvikling). Evnen til å lage og like musikk kan derfor være et biprodukt av andre evolusjonære prosesser.<ref>Dawkins 2021, s. 164–168</ref>

== Musikkens rolle ==
=== Musikalsk verdi ===
* [[musikksjanger|Kunstmusikk]]
::Eksempel: [[Klassisk musikk]]
* [[musikksjanger|Underholdningsmusikk]]
::Eksempel: [[Rock]]/pop
* [[Musikksjanger|Funksjonell musikk]]
::Eksempel: [[Militærmusikk]]
Kunst- og underholdningsmusikk blir av og til kalt [[autonom musikk]], da de ikke har noen spesiell funksjon.

=== Religiøs motivasjon ===
* [[Sakral musikk]] som [[koral]] eller [[Messe (musikk)|messe]]
* Profan musikk eller verdslig musikk

== Komponering ==
Det å skape musikk kalles å ''komponere'' musikk. En som komponerer kalles en komponist.

=== Notasjon ===
{{Hoved|Musikknotasjon}}
For å kunne formidle og studere musikk har det gjennom historien blitt utviklet systemer for å skrive ned musikk i grafiske symboler, som siden kan tolkes og fremføres av en kyndig person.

=== Improvisasjon ===
Musikalsk improvisasjon er skapelsen av spontan musikk. Improvisasjon kan forstås som en form for umiddelbar [[komponering]]. Den kan være mer eller mindre forberedt og være mer eller mindre strukturert. Utstrakt bruk av improvisasjon er et viktig kjennetegn på musikkgenre som [[blues]] og [[jazz]], hvor utøverne ofte improviserer over en bestemt akkordrekke eller skalaer. Improvisasjon står også sentralt i en rekke [[folkemusikk]]tradisjoner.

I den vestlige kunstmusikken var det også lenge nødvendig for utøverne å ha gode improvisasjonsferdigheter . I [[barokken]] og i [[Wienerklassissimen]] ble for eksempel mange stykker avsluttet med såkalte [[kadenser]] som ble improvisert på stedet og som gjerne hadde en virtuos karakter. Men utover i [[romantikken]] og i det 20 århundre kom dette mer i bakgrunnen da fokuset kom til å ligge på musikkverket slik som komponisten hadde nedfelt det i notene.

== Framføring ==
Tradisjonelt har musikk blitt fremført på [[musikkinstrumenter]] og [[stemmen]]. Den som fremfører kalles en [[musiker]]. Først i siste halvdel av [[1800-tallet]] ble det utviklet teknikker for å gjøre [[lydopptak]] som siden kan spilles av.

Musikk er [[vokalmusikk]] eller [[a cappella]] hvis den ikke fremføres på andre instrumenter enn stemmen, som da ofte synger en ''tekst'' – ord, som gir musikken en ny dimensjon; motsatt skrives mye musikk kun for [[musikkinstrumenter]].

To personer som fremfører musikk sammen, kalles en [[duett]]. Tre personer kalles en [[trio]], fire en [[kvartett]], fem en [[kvintett]] og seks en [[sekstett]]. Én person sies å spille [[Solo (musikk)|solo]] eller å være solist.

Avhengig av tradisjon og sjanger vil en framøfring være innøvd eller improvisert.

== Musikkvitenskap ==
{{Hoved|Musikkvitenskap}}
Musikkvitenskap er læren om musikk som [[kunst]]art, dens klingende [[struktur]], tilblivelsesprosess, [[musikkhistorie|historie]] og plass i samfunnet. Viktige fagområder i musikkvitenskapen er [[musikkteori]], verkanalyse, [[musikkhistorie]], [[musikksosiologi]], [[musikkpedagogikk]] og [[musikkterapi]].

=== Musikkteori ===
{{Hoved|Musikkteori}}
Det teoretiske studiet av musikken i seg selv kalles musikkteori. En viktig del er kunnskap til systemer og mønstre som styrer komponisters komposisjon, som for eksempel [[skala (musikk)|skalaer]] og [[toneart]]er. Musikkteoretikere beskjeftiger seg også med å analysere musikkens "virkemidler" – [[rytme]], [[harmoni]], [[melodi]] og [[tekstur (musikk)|tekstur]].

=== Tonesystem ===
* [[Tonesystem]]
* [[Titonemusikk]]
* [[Tolvtonemusikk]]

=== Tonalitet, om nytidsmusikk ===
* [[Tonal musikk]]
* [[Atonal musikk]]
== Ulike tradisjoner ==
Det er stor variasjon mellom musikalske tradisjoner verden over, og gjennom [[musikkens historie]] har tradisjonene utviklet seg mye. Innen en tradisjon er det mulig å betegne ulike [[musikksjanger|sjangre]]. Innen sjangre finnes ulike [[form (musikk)|former]].

[[Etnomusikologi]] er studiet av musikkens rolle i en kultur.

=== Etnologisk bakgrunn, [religion, språk ===
Se [[europeisk musikk]], [[amerikansk musikk]], [[afrikansk musikk]], [[asiatisk musikk]], og [[musikk fra Oseania]].
* [[Joik]], [[Klezmer]], [[Spiritual]], [[Tango]] ...

=== Form ===
* [[Dans]], [[Sang]], [[Symfoni]], [[Sonate]], [[Suite]] ...

== Se også ==
* [[musikkvitenskap]]
* [[musikkteori]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Colles, Henry Cope (1978): ''The Growth of Music: A Study in Musical History'', 4. utg., London: Oxford University Press. ISBN 0-19-316116-8 ([https://books.google.com/books?id=PrkNAAAAIAAJ&printsec=frontcover 1913-utgaven online])
* [[Richard Dawkins|Dawkins, Richard]]: ''Books do Furnish a Life: Reading and Writing Science'', Penguin, 2021, ISBN 9781787633681
* Harwood, Dane (1976): «Universals in Music: A Perspective from Cognitive Psychology» i: ''Ethnomusicology'' '''20''' (3): 521–33. doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F851047 10.2307/851047].
* Sacks, Oliver (2007): ''Musicophilia. Tales of Music and the Brain''. Picador. ISBN 978-0-330-41837-9
* Small, Christopher (1977): ''Music, Society, Education''. John Calder Publishers, London. ISBN 0-7145-3614-8

== Eksterne lenker ==
{{wikiquote2|Musikk}}
{{Wikibooks-no|Musikk}}
* [http://www.musikkorps.no Norges Musikkorps Forbund]
* [http://www.jazzforum.no/ Norsk jazzforum (klubber, festivaler, musikere og storband)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikk| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]