Redigerer Musica poetica

'''Musica poetica''' er et begrep fra 1500- og 1600-tallets musikkteori som betød [[komposisjon (musikk)|komposisjon]].<ref>Ref. Eggebrecht: ''Terminologie der musikalischen Komposition.'' s. 26.</ref>

Under henvisning til [[Aristoteles]] skilte man mellom ''musica theoretica'', ''musica practica'' og ''musica poetica''. Med ''poetica'' mente man ''[[poiesis]]'' i betydningen «skape/lage», og altså ikke poesi i moderne betydning. Begrepet dukket første gang opp i [[Nikolaus Listenius]]' ''Rudimenta Musicae Planae'' ([[Wittenberg]], 1533), deretter som verktitler hos [[Heinrich Faber (pedagog)|Heinrich Faber]] (1548), [[Joachim Burmeister]] (1606), [[Johann Andreas Herbst]] (1643) med flere.

Musica Poetica ble delt inn i ''sortisatio'' og ''compositio''. Med sortisatio forsto man sponan «allsang» og gav ulike eksempler som ''[[villanella]]s'', ''cantica rustica'' og «bawrenlieder», mens for compositio ble bare ''[[Kontrapunkt|Contrapunkt]]'' nevnt.

== Litteratur ==
* Hans Heinrich Eggebrecht, ''Terminologie der musikalischen Komposition'', Steiner, Wiesbaden 1996. ISBN=3515070044
* Heinrich Faber: ''Musica Poetica'', Hof 1548.
* T. D. Jones: ''Passions in Perspective: An Analytical Discussion of the Three Passion Settings of Heinrich Schütz (1585-1672) against their Historical and Stylistic Backgrounds'', doktorgradsavhandling, University of Birmingham, UK, 2000.
* Heinz von Loesch, ''Der Werkbegriff in der protestantischen Musiktheorie des 16. und 17. Jahrhunderts. Ein Mißverhältnis'', Olms Verlag, Hildesheim 2001. ISBN=3487114461

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkteori]]
[[Kategori:Sang]]