Redigerer Musene

: {{omdirigering|Muse|institusjon som bevarer verk|Museum|det britiske bandet|Muse (band)}}
{{Infoboks gud
|navn= Musene
|bilde= Parnaso 05.jpg
|bildetekst=Musene i [[Raffaello Santi]]s ''Parnassus'' (1511)
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= μοῦσαι
|foreldre= [[Zevs]] og [[Mnemosyne]]
|søsken=[[Erato]], [[Evterpe]], [[Kalliope]], [[Kleio]], [[Melpomene]], [[Polyhymnia]], [[Terpsikhore]], [[Thalia]], og [[Urania]]
|make=
|barn= 
|aspekt= [[Epos]], [[historie]], [[lyrikk]], [[musikk]], [[tragedie]], [[pantomime|mime]], [[Dans|kordans]], [[sang]], [[komedie]], [[astronomi]]
|bosted=
|symboler= 
|tekster= Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca''<br/>Hesiod: ''Theogonien''
|andremytologier= Musæ ([[romersk mytologi]])
}}
'''Musene''' ([[gammelgresk]]: αἱ μοῦσαι, ''hai moũsai''; [[moderne gresk]]: οι μούσες, ''i moúses''; kanskje fra [[avlyd]] i det [[urindoeuropeisk]]e rotordet ''*men-'', «tenke»)<ref>fra hvor ordet «mental» (sinn) også er avledet; se ''Oxford English Dictionary''</ref> er i henhold til [[gresk mytologi]] gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, [[litteratur]]en og [[Billedkunst|visuelle kunstarter]]. De er betraktet som kilden til [[kunnskap]], relatert muntlig i århundrer i oldtidens kultur, som var innholdet i [[Poetikk|poetisk]] [[lyrikk]] og [[myte]]r. Å tilskrive en ''muse'' er i dag en moderne forestilling ved å komplimentere og rose virkelige [[kvinne]]r som enten inspirerer eller er inspirasjonen i seg selv for skaperevner eller skapt frambringelse. I gresk mytologi var musene døtre av [[Zevs]] og [[Mnemosyne]] (gudinne for minnet).

Musene, personifiseringene av kunnskap og kunstartene, særlig litteratur, dans og musikk. Tidvis er de referert til som [[Nymfe (mytologi)|vannymfer]], knyttet til kildene i fjellet [[Helikon]] og i [[Pieria]]. I henhold til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] som skrev på 100-tallet e.Kr.,<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'' 9.29.1.</ref> var det opprinnelig tre muser, dyrket ved Helikon i [[Boiotia]]. I senere tradisjoner ble det anerkjent fire muser: Thelxinoë, Aoide, Arche, og [[Melete (mytologi)|Meletē]], som det ble sagt var døtre av Zeus og Plusia, eller av [[Uranos]]. I renessansen og i nyklassisk kunst bidro utbredelse av emblembøker som eksempelvis [[Cesare Ripa]]s ''Iconologia'' (1593 og mange senere utgivelser) til å standardisere oppfatningen og beskrivelsene av musene i [[skulptur]] og [[malerkunst|maleri]].

Musene var både legemliggjøringen og beskyttere av framført [[Metrikk|metrisk]] tale: ''mousike'' (derav det norsk begrepet musikk) var bare «en av musenes kunstarter». Andre la senere til [[vitenskap]], [[geografi]], [[matematikk]], [[filosofi]] og særlig [[kunst]], [[drama]], og inspirasjon. En del forfattere, som Homer, påkalte musene når de skrev poesi, hymner eller episk historie. Påkallelsen skjedde vanligvis i begynnelsen av diktet for hjelp eller for inspirasjon, eller ganske enkelt inviterte musen til å synge gjennom forfatteren. Første tekstlinje i ''[[Odysseen]]'' begynner slik:

:''«Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide...»''<ref>Homer: ''Odysseen'', P. Østbyes oversettelse, Oslo 1976, s. 5</ref>

== Opprinnelse ==
[[Fil:Moreau, Gustave - Hésiode et la Muse - 1891.jpg|left|thumb|''Hesiod og hans muse'', maleri ved [[Gustave Moreau]] (1891) – [[Musée d'Orsay]], Paris]]
I [[Boiotia]], hjemlandet til dikteren [[Hesiod]], har en tradisjon blitt bevart om at musene en gang hadde vært i tre stykker i tallet. [[Diodorus Siculus]] har sitert Hesiod til det motsatte:
:''«Skribenter er tilsvarende uenige også i antallet til musene; en del sier de var tre, og andre sier de var ni, men antallet ni har vært gjeldende ettersom det hviler på autoriteten til de fleste framstående menn som Homer og Hesiod og andre som dem.»''<ref>Diodorus Siculus, 4.7.1-2 ([http://www.theoi.com/Text/DiodorusSiculus4A.html#7 teksten på nettet])</ref>

Tre muser i oldtiden ble også rapportert i [[Plutark]]s ''Quaestiones Conviviviales'' (9.I4.2-4).<ref>Diodorus, Plutark og Pausanias er alle notert av Susan Scheinberg i rapporteringen av andre hellenistiske kvinnelige triader i «The Bee Maidens of the Homeric Hymn to Hermes» i: ''Harvard Studies in Classical Philology'', '''83''' (1979:1-28) s. 2.</ref> Den romerske lærde [[Marcus Terentius Varro|Varro]] refererer også til kun tre muser: en som ble født fra vannets bevegelser, en annen som gjorde lyd for stryke luften, og en tredje som er legemliggjort utelukkende i den menneskelige stemme. De var [[Melete (mytologi)|Melete]] eller Praksis, [[Mneme]] eller Minne og [[Aoide]] eller Sang.

Den antikke forståelsen av musene var imidlertid at tredoblet deres triade, og med ni gudinner som legemliggjorde kunstartene og inspirerte skapelse med deres ynde via minne og improvisert sang og scenekunst, skriving, tradisjonell musikk og dans.

I en [[myte]] hadde kong [[Pierus]], konge av [[oldtidens Makedonia]], ni døtre som han ga navn etter de ni muser i den tro at deres dyktighet var like stor som de ni musene. Han således utfordret musene til tvekamp, noe som førte til at hans døtre, ''pieridene'', ble forvandlet til plaprende [[skjære]]r for deres innbilskhet.<ref>Publius Ovidius Naso: ''Metamorphoses'' 5.677-78: «Now their previous eloquence also remained in the birds, as well as their strident chattering and their great zeal for speaking.» Se også [[Antoninus Liberalis]] 9.</ref>

De er tidvis også referert til [[Najade|vannymfer]], assosiert med vannkildene ved fjellet [[Helikon]] og i området [[Pieria]] (i den sørlige delen av [[Makedonia (Hellas)|greske Makedonia]]). Det ble sagt at den bevingede hest [[Pegasus]] berørte med sine hover bakken ved Helikon, noe som førte til at fire hellige vannkilder sprang fram, og fra disse ble musene født.<ref>[http://www.elysiumgates.com/mt_olympus/histpegasus.html Historical Pegasus] {{Wayback|url=http://www.elysiumgates.com/mt_olympus/histpegasus.html |date=20090616103044 }}</ref> [[Athene]] temmet siden hesten og ga ham til musene.

De olympiske mytene har gjort [[Apollon]] til musenes leder, ''Apollon Mousagetēs''. Ikke bare er ''muse'' uttrykkelig benyttet i dagens ordbruk som referanse til kunstneriske inspirasjon som når man siterer sin egen personlige kunstneriske muse, og på [[engelsk]] uttrykkes de også direkte i ord og fraser som «amuse» (more, underholde). De finnes også i det internasjonale ordet [[museum]] ([[latin]]isert fra greske ''mouseion'', et sted hvor musene ble æret), og ikke minst i ordet ''[[musikk]]''.

[[Fil:Musas.jpg|thumb|400px|right|Musene danser med Apollon, maleri  av [[Baldassare Peruzzi]]]]
I henhold til [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' (700-tallet f.Kr.) var musene døtre av [[Zevs]], den andre generasjonen konger av gudene, og avkommet til [[Mnemosyne]], minnets gudinne. For [[Alkman]] og [[Mimnermos]] var de mer enn opphavlige, utspring fra de tidligste gudene, [[Uranos]] og [[Gaia]]. Jordmoderen er Gaia, en tidlig [[modergudinne]], som ble dyrket ved [[Delfi]] allerede i forhistorisk tid, lenge før stedet ble dedisert til [[Apollon]], muligens indikasjon på en overføring til en assosiasjon med ham etter denne tiden. Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] har nedtegnet en tradisjon av to generasjoner med muser; den første var døtre av Uranos og Gaia; den andre av Zevs og Mnemosyne. En annen, mer sjeldent slektskap er at de er døtre av [[Harmonia]] (datter av [[Afrodite]] og [[Ares]]), noe som motsier myten hvor de skal ha danset i ekteskapet til Harmonia og [[Kadmos]]. Denne senere selvmotsigelse er et eksempel på hvordan ledetråder for sann datering eller kronologi i myter kan bli bestemt av figurenes framtoning og konsepter i greske myter.

== Musenes emblemer ==
Selv om musene, når de var samlet, utgjorde en fullstendig bilde av de emner som var tildelt de poetiske kunstartene, var assosiasjonen av den bestemt muse til en bestemt kunstform en senere oppfinnelse. Musene var ikke tildelt standardiserte inndeling av [[poesi]] slik de er nå identifisert før i sen [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk tid]].

I renessansen og i [[Nyklassisisme|nyklassistisk kunst]] var det en utbredelse av [[Emblem#Emblemb.C3.B8ker|emblembøker]] som [[Cesare Ripa]]s ''Iconologia'' (1593 og mange senere utgaver) bidro til å standardisere avbildningen av musene i skulpturer og malerier slik at de kunne bli adskilt ved bestemte rekvisitter, noe som gjorde at de kunne øyeblikkelig gjenkjennes hvilken kunstart de representerte.

[[Kalliope]] (episk poesi) bar en skrivetavle; [[Kleio]] (historie) bar en skriftrull og bøker; [[Erato]] (lyrisk kjærlighetspoesi) ble ofte avbildet med lyre og en krone av roser; [[Evterpe]] (elegisk diktning) bar en fløyte, en [[aulos]]; [[Polyhymnia]] ([[pantomime|mimisk kunst]] eller hellig poesi) ble ofte avbildet med et tankefullt uttrykk; [[Terpsikhore]] (kordans og sang) ble avbildet dansende og med en lyre; [[Thalia]] (komedien) ble avbildet med komediemaske; og [[Urania]] ([[astronomi]]) bar et par passere og en himmelglobus.

[[Fil:Eustache Le Sueur 002.jpg|thumb|right|Musene [[Kleio]], [[Euterpe]], og [[Thalia]], maleri ved [[Eustache Le Sueur]]]]

{| class="wikitable" border="1" align="rleft" style="margin: 0 0 1em 1em"
|-
! Muse
! Enemerker
! Emblem
|-
| [[Kalliope]]
| [[episk|Episk poesi]]
| [[Vokstavle|Skrivetavle]]
|-
| [[Kleio]]
| [[Historie]]skrivning
| [[Skriftrull]]er
|-
| [[Erato]]
| [[lyrikk|Lyrisk diktning]]
| [[Kithara]] (et [[oldtidens Hellas|gresk]] [[musikkinstrument]], form for lyre)
|- 
| [[Evterpe]]
| [[Musikk]]
| [[Aulos]] (et gresk musikkinstrument som en fløyte)
|-
| [[Melpomene]]
| [[Tragedie]]
| [[Antikkens greske teater|Tragisk teatermaske]]
|-
| [[Polyhymnia]]
| [[pantomime|Mimisk kunst og hellig poesi]]
| [[Slør]] og tanketungt uttrykk
|-
| [[Terpsikhore]]
| [[Dans|Kordans]] og sang
| [[Lyre]]
|-
| [[Thalia]]
| [[Komedie]]
| [[Antikkens greske teater|Komisk teatermaske]]
|-
| [[Urania]]
| [[Astronomi]]
| [[Globus]] og [[passer]]
|-
|}

== Funksjon i samfunnet ==
Greske ''mousa'' er et vanlig [[substantiv]] foruten også en type gudinne. Det betyr bokstavelig «sang» eller «dikt». Hos dikteren [[Pindar]] var det å «bære en mousa» å synge en sang. Ordet er antagelig avledet fra det [[urindoeuropeisk]]e rotordet ''*men-'', som også er kilden til greske «mnemosyne», [[engelsk]]e «mind», [[norsk]]e «tenke», «mental» og «minne», og [[sanskrit]] «mantra».

Musene er derfor både legemliggjørelsen og sponsorene av framført [[Metrikk|metrisk]] tale: ''mousike'', hvorav «musikk» er avledet, var «musenes kunst». I [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske perioden]], før [[Bok|bøker]] i form av [[skriftrull]]er var tilgjengelig i et større antall omfattet dette bortimot ''alle'' former for lærdom. Den første greske boken om [[astronomi]], var skrevet av [[Tales fra Milet]] på versemålet [[daktylisk heksameter]], det samme var mange [[filosofi]]ske verker i tiden før [[Sokrates]]. Både [[Platon]] og [[Pythagoras|pythagorene]] inkluderte uttrykkelig filosofi som en underavdeling av ''mousike''.<ref>Strabo 10.3.10.</ref> Historikeren [[Herodot]]s fremste medium var offentlige forelesninger og opplesning, men da hans historieverk ble redigert i [[Alexandria]] ble det inndelt i ni bøker, navngitt etter de ni musene.

For poeten og lovgiveren [[Solon]]<ref>Solon, fragment 13.</ref> var musene «nøkkelen til det gode liv» ettersom de brakte med seg velstand, fremgang og vennskap. Solon søkte å videreføre sine politiske reformer ved å etablere opplesninger av hans [[poesi]] — komplett med å påkalle hans musers praktiske innstilling og uttrykk — av gutter og unge menn i [[Athen]] ved faste festivaler hvert år. Det ble antatt at musene ville hjelpe til å inspirere folk til å gjøre sitt beste.

== Musene i mytene ==
[[Fil:Muse reading Louvre CA2220.jpg|thumb|upright|En muse leser en skriftrull, kanskje [[Kleio]]. Attisk rødfigur på [[lekythos]] fra Boiotia, ca. 435-425 f.Kr. (Louvre, Paris)]]
I henhold til [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på slutten av [[100-tallet]] e.Kr. i hans bok ''Beskrivelse av Hellas'',<ref>Pausanias: ''Description of Greece'' 9.29.1.</ref> var det tre opprinnelige muser, dyrket ved fjellet [[Helikon]] i [[Boiotia]]: [[Aoide|Aoidē]] («sangen» eller «stemmen»); [[Melete (mytologi)|Meletē]] («praksis» eller «anledning»); og [[Mneme|Mnēmē]] («minnet» eller «erindring»). Til sammen utgjorde disse tre formene de fullstendige betingelsene for poetiske kunst i kultpraksisen. I [[Delfi]] ble de tre musene også dyrket, men med andre navn: [[Nete|Nētē]], [[Mese|Mesē]], og [[Hypate|Hypatē]], og som ble utpekt som navnene til de tre strengene på oldtidens fremste musikkinstrument, [[lyre]]n. Alternativt ble de senere kalt for Kēphisó, Apollonis, og Borysthenis, navn som indikerte at de var døtre av Apollon.

I en senere tradisjon ble det anerkjent fire muser: Thelxinoē, Aoedē, Arkhe, og Meletē, etter sigende døtre av Zevs og [[Plusia]] eller av Uranos.

I en myte er musene dommere i en kappestrid mellom Apollon og satyren [[Marsyas]]. De samlet også sammen stykkene av det døde legemet til [[Orfeus]], sønn av [[Kalliope]], og gravla stykkene. De blindet [[Thamyris]] for hans [[hybris]] i å utfordre dem i en kappestrid.

== Fra musenes kulter til moderne museer ==
Da [[Pythagoras]] kom til [[Crotone|Kroton]] i sørlige [[Italia]] var hans første råd til byens gresk befolkning å bygge en helligdom til musene i sentrum av byen for å fremme byens harmoni og lærdom.

Musenes lokale kulter ble ofte assosiert med vannkilder. Disse er tidvis kalt for ''Aganippider'' grunnet deres assosiasjon med [[Aganippe]], en vannymfe i gresk mytologi. Andre kilder som [[Hippokrene]] og [[Pirene]] var også betydningsfulle steder tilskrevet musene. De ble også tidvis referert til som ''korykidere'' eller ''korykiske nymfer'' etter en grotte på fjellet [[Parnassos]], Korykosgrotten.

Musene ble æret særlig i Boiotia i musenes dal i nærheten av [[Thespiai]] på den østlige delen av [[Helikon]], og dessuten i [[Delfi]] og Parnassos hvor Apollon var kjent som ''Mousagetes'', «Musenes leder» etter steder som rededisert til hans kult.

Ofte ble dyrkelsen av musene også assosiert med heltekultene til poeter: gravene til [[Arkhilokhos]] på [[Thasos]], og [[Hesiod]] og [[Thamyris]] i Boiotia, hvor alle disse stedene var vertskap for festivaler hvor poetisk opplesning ble fulgt av ofringer til musene.

[[Biblioteket i Alexandria]] og dets sirkel av lærde ble dannet rundt et ''mousaion'' (''[[museum]]'' eller musenes helligdom) i nærheten av graven til [[Aleksander den store]].

Mange navn i [[opplysningstiden]] på [[1700-tallet]] søkte å etablere på nytt «musenes kult». En berømt [[Frimureri|frimurerlosje]] i det førrevolusjonære [[Paris]] ble kalt for ''Les Neuf Sœurs'' («de ni søstre», det vil si de ni muser) og ble besøkt av [[Voltaire]], [[Benjamin Franklin]], [[Georges Danton]], og andre kjente fra denne tiden. En sideeffekt fra denne bevegelsen var at bruken av ordet museum kom til å referere til et særskilt sted for offentlig visning av kunnskap og lærdom.

== Den «tiende» muse ==
Den arkaiske poeten [[Sapfo]] fra [[Lesbos]] ble gitt komplementet av å bli kalt for «den tiende muse» av [[Platon]]. Frasen har siden blitt et konvensjonelt komplement gitt til kvinnelige poeter siden. I [[Kallimakhos]]' «Aetia» refererer poeten til dronning [[Berenike II av Egypt|Berenike]], hustru av [[Ptolemaios III Euergetes]], som den tiende muse og dediserte både «Coma Berenikes» og «Victoria Berenikes» i Bøkene III–IV til henne. Franske litteraturskribenter har hyllet på tilsvarende vis en rekke av ''dixième Muses'' som var omtalt i ''Benet's Reader's Encyclopedia'' (1948): Marie Lejars de Gournay (1566–1645), [[Antoinette Deshoulières]] (1633–1694), [[Madeleine de Scudéry]] (1607–1701), og [[Delphine Gay]] (1804–1855).

[[Anne Bradstreet]], en [[Puritanisme|puritansk]] poet fra [[New England]], ble æret med denne betegnelsen ved utgivelsen av hennes dikt i [[London]] i [[1650]] med en bokutgivelse som hennes utgiver ga tittelen ''The Tenth Muse Lately Sprung Up in America''. Det var også det første bind av [[USA|amerikansk]] [[poesi]] som noen gang var blitt utgitt.

I ''The Tenth Muse: A historical study of the opera libretto'' antyder Patrick J. Smith<ref>Smith, Patrick J., (1970): ''The Tenth Muse: A historical study of the opera libretto'', New York, Alfred. A. Knopf</ref> at [[libretto]]en må bli betraktet som den tiende muse. Påstanden, om enn ikke uttrykt direkte, er at forholdet mellom ord og musikk ved librettoen er ikke bare en betydelig import, men at den kritiske anvendelsen av forholdet som utgjør et avgjørende element i forståelsen av operaen.

[[Fil:Muses sarcophagus Louvre MR880.jpg|thumb|750px|center|«Muses Sarcophagus» viser de ni musene og deres attributter i relieff på marmor, tidlig på 100-tallet e.Kr., Via Ostiense, i dag [[Louvre]] i Paris.]]

== Referanser ==
<references/>

{{portal|Litteratur|Antikkens Hellas}}
{{Gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Muser| ]]
[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Kunstgudinner| ]]