Redigerer Munker (bakverk)

[[Fil:Aebleskiver.jpg|thumb|Munkepanne med munker]]
[[Fil:Æbleskiver piedro krohn 1889 farver.jpg|thumb|Farvelagt utgave av [[Pietro Krohn]]s illustrasjon av æbleskiver i [[Peters Jul]] ([[1889]])]]
'''Munker''' er et bakverk som stekes i munkepanne/munkejern. På dansk heter de ''æbleskiver.''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1954 | tittel = Nytt på kakefatet: 200 moderne oppskrifter på alle slags kaker | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032238088 | side = 76}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Gyldendals nye store kokebok | isbn = 8205255318 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal fakta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041503006 | side = 692}}</ref> Munker kan lages med både gjær, natron, bakepulver og/eller egg som hevingsmiddel.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Løken, Olaug (1859-1925) | utgivelsesår = 1944 | tittel = Kokebok: lærebok for almindelige husholdninger | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010708266 | side = 189-190}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Erken, Henriette Schønberg (1866-1953) | utgivelsesår = 1900 | tittel = Kogebog for skole og hjem | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011072520008 | side = 208}}</ref>

== Norske munker ==

Skriftlige kilder fra Norge beskriver at ''munker'' var kjent i Arendal allerede i begynnelsen av 1900-tallet.<ref>{{Citation|title=Sørlandsmunker|year=2009|first1=Øystein|last1=Saxvik|first2=Asgeir Spange|last2=Brekke|publisher=NRK|url=http://www.nrk.no/programmer/radio/reiseradioen/1.6429636|archiveurl=https://www.webcitation.org/query?url=http%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fprogrammer%2Fradio%2Freiseradioen%2F1.6429636&date=2011-01-01|archivedate=2011-01-01|url-status=dead}}</ref>

== Danske æbleskiver ==
'''Æbleskiver''' er en [[Danmark|dansk]] [[delikatesse]] hovedsakelig bestående av [[pannekake]]deig som stekes i en munkepanne. [[Æbleskiver]] serveres varme, gjerne med [[melis]] og [[syltetøy]] og eventuelt et glass [[gløgg]]. Da fremstillingen av æbleskiver med munkepanne tar relativt lang tid, er det blitt populært å kjøpe dypfrosne æbleskiver til oppvarming i ovnen. På tross av navnet inneholder æbleskiver i dag typisk ''ikke'' [[eple]]r.

Omkring år 1700 betegnet ''æbleskiver'' tynne stykker epler vendt i [[mel]] og [[egg]] og deretter stekt i smør på en panne.<ref>Ifølge {{Harvnb|Westergaard|1974}} s. 47 definerede sprogforskeren [[Matthias Moth]] (1649-1719) i en håndskreven ordbog fra omkring år 1700 æbleskiver ''som et tyndt stykke æble, dyppet i mel og æg og derefter stegt i smør i en pande'' (citat fra Westergaard).</ref> Denne gamle utgave av æbleskiver er ikke utbredt i dag, men kjennes stadig på [[Als]] som ''stegte æbleskiver''.<ref>{{Harvnb|Westergaard|1974}} s. 47</ref>

Den moderne form for æbleskiver stekt i munkepanne omtales i ''[[Peters Jul]]'' (1866), hvor det også er en tegning av [[Pietro Krohn]] (forfatterens bror) av æbleskiver som tas ut av en munkepanne.<ref>Opslag ''æbleskive'' i {{Harvnb|Fakstorp|Boyhus|1998}}</ref> Også [[H.C. Andersen]] har beskrevet «eplefylte æbleskiver» i eventyret ''Krøblingen'' (1872), hvor han beretter om en julefest på en herregård. Av tilføyelsen ''eplefyldte'' ses det at det åpenbart i 1872 ikke var en selvfølge at æbleskiver inneholdt epler.<ref>H.C. Andersen-citatet analyseres i {{Citation|title=Nyt fra Sprognævnet - æbleskiver 1991/4|year=1991|url=http://sproget.dk/svarbase/SV00000108|archiveurl=https://www.webcitation.org/query?url=http%3A%2F%2Fsproget.dk%2Fsvarbase%2FSV00000108&date=2009-11-11|archivedate=2009-11-11|url-status=dead|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2013-04-09|arkivurl=https://www.webcitation.org/query?url=http%3A%2F%2Fsproget.dk%2Fsvarbase%2FSV00000108&date=2009-11-11|arkivdato=2009-11-11|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://sproget.dk/svarbase/SV00000108 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-04-09 |arkiv-dato=2011-11-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111106094045/http://sproget.dk/svarbase/SV00000108 |url-status=unfit }}.</ref> I [[Kristine Marie Jensen|Frk. Jensens]] kokebok fra 1901 står det: «''Når æbleskiverne er bagte på den ene side, kan der, forinden de vendes, lægges enten lidt æblegrød, et stykke kogt æble eller rabarberkompot i hver.''»<ref>Opskrift 882, s. 269 {{Harvnb|Jensen|1901}}</ref> Muligvis skyldes den nåtidige bruk av ordet «æbleskive» om bakverket uten epler at det ved innførelsen av steketakken fortsatt ble fylt [[eplemos]] i. Ordet er bibeholdt selv om det ikke lenger er alminnelig å tilsette noen form for epler.

I [[Sønderjylland]] og på [[Ærø]] er det fortsatt vanlig å fylle [[sviske]]mos i æbleskiverne.<ref>{{Harvnb|Westergaard|1974}} s. 45</ref> Denne tradisjonelle æbleskive er således i familie med Berlinere, også kjent som [[Berliner Pfannkuchen]].

== Variasjoner ==
I Sverige finnes bakverket ''[[Doughnut|munkar]]'', men der er et [[smultring]]-formet bakverk. Utover navnet er der ikke umiddelbart noen sammenheng med den norske varianten.{{tr}}

De danske æbleskiver har også i [[Nederland]] et sidestykke, nemlig ''[[poffertjes]]'', som avviker fra den danske utgaven ved at de er flatere og litt mindre.<ref>[http://www.visitdenmark.com/holland/nl-nl/menu/turist/inspiration/familieferie/receptaebleskiver.htm Opskrift på danske æbleskiver (på nederlandsk) inkl. sammenligning med ''poffertjes'']{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I det [[sydslesvig]]ske [[Nordfrisland]] kalles æbleskiver ''futjes''. I resten av Tyskland kalles æbleskiver også for ''Pförtchen'' eller ''Förtchen''.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dansk mat]]
[[Kategori:Norsk mat]]
[[Kategori:Julemat]]
[[Kategori:Jul i Danmark]]