Redigerer
Motorveier i Norge
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks norsk vei | navn = Motorveier i Norge | logo = | bilde = E 18 ved Kristiansand Dyrepark, Norge (mot øst).jpg | bildetekst = Langåsenkrysset på [[E 18]] ved Kristiansand Dyrepark. | bildeliste = | kart = | lengde = 624 kilometer | motorvei = | motortrafikkvei = | strekning = {{Riksvei|E6}} {{Riksvei|E16}} {{Riksvei|E18}} {{Riksvei|E39}} {{Riksvei|3}} {{Riksvei|4}} {{Riksvei|25}} {{Riksvei|159}} {{Riksvei|555}} | status = Første strekning åpnet 1962, utbygging pågår. | fylke = [[Agder]], [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Innlandet]], [[Oslo]], [[Rogaland]], [[Telemark]], [[Trøndelag]], [[Vestfold]], [[Vestland]] og [[Østfold]] | kvalitet = | ådt = | ferger = | høyestepunkt = | tilstøtende = | bomveier = }} '''Motorveier i Norge''' er gradvis bygget ut fra og med 1960-årene. Kravene til [[motorvei]]er er blant annet minst to [[kjørefelt]] i hver retning, fysisk skille mellom kjøreretningene og [[planskilt kryss|planskilte kryss]]. Tidligere kunne også visse tofeltsveier klassifiseres som motorvei i [[Norge]], såkalt ''motorvei klasse B'', men fra 2005 ble slike veier omdøpt til [[motortrafikkvei]]. Per {{REVISIONDAY}}. {{månednavn|{{REVISIONMONTH}}}} {{REVISIONYEAR}} er det rundt 624 kilometer med skiltet motorvei i Norge. Øvre hastighet på norske motorveier er 110 [[Kilometer per time|km/t]]. Regjeringen sa i 2022 nei til [[Stortinget]]s forespørsel om å vurdere 120 km/t på utvalgte strekninger som en prøveordning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/sier-nei-til-120-km_t-1.16129894|tittel=Sier nei til 120 km/t|besøksdato=2023-10-14|dato=2022-10-06|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den første motorveien i Norge gikk utenom [[Asker sentrum]] og åpnet for trafikk sommeren 1962. Deretter fulgte flere nye, korte strekninger de neste årene. Norske veimyndigheter planla å bygge ut nærmere 800 kilometer motorvei frem til 1980, men tidlig i 1970-årene stoppet motorveibyggingen opp. Det skyldtes blant annet at motorveiene la beslag på store deler av veibudsjettene, og at politikerne ønsket å prioritere [[Kortbanenettet i Norge|kortbanenettet]] for fly. I 1990-årene ble motorveiutbyggingen trappet vesentlig opp, blant annet med økt bruk av [[bompenger]]. Flere lengre strekninger ble åpnet på Østlandet og Sørlandet. Da motorveien mellom Assurtjern og [[Vinterbro]] i [[Akershus]] åpnet høsten 2009, ble det mulig å kjøre på sammenhengende motorvei og firefeltsvei fra [[Tønsberg]] og [[Gardermoen]] til grensen mot [[Sverige]] ved [[Svinesund]]. I 2015 fullførte Sverige motorveien gjennom [[Bohuslän]], og det norske motorveinettet ble da koblet sammen med det europeiske motorveinettet. Frem til 2018 var det motorveier kun på Østlandet, og i Agder, Rogaland og Vestland. Like før jul 2018 åpnet en kort motorveistrekning i Trøndelag. Veimyndighetene [[Statens vegvesen]] og [[Nye Veier]] har planer om å bygge ytterligere 600 kilometer motorvei i Norge i løpet av 2020-årene, og flere strekninger er under utbygging. ==Historie== === De første «boulevard-veiene» === De første firefeltsveiene i Norge utenom rene bygater, ble bygget som såkalte [[Bulevard|boulevard]]-gater eller fasadefrie veier med plankryss og smal midtrabatt.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071224020|tittel=Ridesti, kongevei, motorvei|forfatter=Jacobsen, Jacob|forlag=Asker og Bærum historielag|isbn=8290095058|side=53|utgivelsesår=1998}}</ref> De første veiene åpnet i og rundt Oslo på siste halvdel av 1950-årene. Sjølystlinjen på dagens E18 fra [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhuskaia]] og veien videre vestover inn i Bærum ble åpnet fra slutten av 1950-årene, og i 1961 var det fire felt frem til Holtet (vest for krysset mot Fornebu). Denne veien hadde fra sin start delvis både parallelle sykkelfelt i veibanen og fortauer for gående, noe som etter hvert måtte vike for ekstra kjørefelter og fartsendringsfelter etter hvert som toplankryssene ble etablert. I 1959 åpnet [[Store ringvei]] mellom [[Økern]] og [[Sinsen]] som firefeltsvei. Disse strekningene hadde ved åpning flere kryss i plan. På E18 vestover fra Oslo skapte dette så store trafikkproblemer på midten av 1960-årene at kryssene etter hvert ble bygd om til [[Planskilt kryss|planskilte kryss]].<ref name="urn.nb.no" /> [[Riksvei 4]] fra Sinsen retning [[Gjelleråsen]] fikk fire felt på sine sørligste deler mot slutten av 1950-årene. Dette var før den såkalte Djupdalslinjen på E6 mellom [[Karihaugen]] og Hvam ble anlagt i slutten av 1960-årene, og veien over [[Gjelleråsen]] var dermed hovedfartsåre inn til Oslo fra nord. På riksvei 4 var det plankryss som senere ble ombygd til planskilte kryss i slutten av 1970-årene. Ingen av disse strekningene har i dag status eller standard som motorveier. === Motorveiene kommer === [[Fil:Drammensveien ved Fornebu - no-nb digifoto 20150206 00150 NB MIT FNR 19136 (cropped).jpg|miniatyr|E18, da riksvei 40, ble bygget ut til fire felts boulevardstandard frem til Blommenholm. Her ved Fornebu i 1959.{{byline|[[Jac Brun]]}}]] I overgangen fra 1950- til 1960-årene økte trafikken kraftig, god hjulpet av frislippet av bilsalget 1. oktober 1960.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960|tittel=Bilen ble allemannseie i 1960|besøksdato=2022-07-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220122215259/https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960|arkivdato=2022-01-22|forfattere=Jan Monsrud|dato=1999-08-04|språk=no|verk=ssb.no|forlag=Statistisk sentralbyrå}}</ref> Veistandarden som var brukt fra Oslo mot Sandvika, hadde både [[Veikryss#Plankryss|plankryss]] og [[Myk trafikant|myke trafikanter]]. Strekningen hadde heller ingen sammenhengende parallellvei som kunne ta unna lokaltrafikk, saktegående kjøretøy, syklister og gående. Den økende trafikken gjorde at veimyndighetene tidlig i 1960-årene innførte en egen motorveistandard etter mønster fra utlandet.<ref name=":37">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19600922_72_221_1|tittel=Bru og fylling til fem millioner: Motorvei helt til Drammen|besøksdato=2022-07-25|forfattere=Møll.|dato=1960-09-22|sider=1 og 3|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Den nye motorveistandarden påvirket den videre utbyggingen av Drammensveien fra Sandvika til Drammen, og [[Europavei 6 (Norge)#Historikk|daværende riksvei 50]] Oslo–Gardermoen.<ref name=":37" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19600118_73_14_1|tittel=Bygging av 2 km vei og bru over Asker sentrum startet|besøksdato=2022-07-25|dato=1960-01-18|side=9|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Den aller første motorveien i Norge ble den 1,8 kilometer lange parsellen av [[Europavei 18|E18]] (da riksvei 40) utenom [[Asker sentrum]] ([[Fusdal]]–[[Drengsrud]]).<ref>{{Kilde avis|tittel=Norges første virkelige motorvei åpnes i Asker|avis=Asker og Bærums budstikke|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19620713_64_80_1|dato=1962-07-13|side=1–2}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Motorveien gjennom Asker tatt i bruk|avis=Asker og Bærums budstikke|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19620716_64_81_1|dato=1962-07-16|side=1}}</ref> Veien ble åpnet av fylkesmann [[Trygve Lie]] 13. juli 1962, og den var fortsatt skiltet motorvei.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Ny vei – og et lettelsens sukk|avis=VG|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19620713_1_159_1|etternavn=|fornavn=|dato=1962-07-13|side=1|sitat=}}</ref> Strekningen ble påbegynt før motorveistandarden ble innført, og parsellen er derfor smalere enn motorveiene som ble bygd de påfølgende årene. Blant annet er veiskuldrene smale, og kjøreretningene er skilt fra hverandre med et smalt rekkverk. På den tiden hadde Norge heller ikke noe skilt for motorvei. I stedet satte veisjefen i Akershus opp et stort skilt i begge ender av parsellen med teksten: «Bare for motorvogner, herunder motorsykler. 1,8 km. Fotgjengere – syklister – hestekjøretøyer – traktorer vises til vegen gjennom Asker sentrum». Det provisoriske skiltet ble kritisert av avisen ''[[VG]]'', som kommenterte: «Det finnes klare, internasjonale skilter som forteller når en motorvei begynner, men det vet tydeligvis ikke de ansvarlige i Asker. Her må bilistene stanse opp på veien og ta seg god tid til å lese den ganske omfattende plakaten som kort og godt forteller at man nå kjører inn på en motorvei. I alle andre land vet man da at det er forbudt å kjøre med sykkel, traktor eller hest.»<ref name=":0" /> Den neste motorveistrekningen var E18-parsellen utenom [[Sandvika|Sandvika sentrum]] ([[Blommenholm]]–[[Kjørbo]]) som åpnet 18. november 1964.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jubeldag i dag – men langt frem|avis=VG|url=|etternavn=Lode|fornavn=Sigmund|dato=17. november 1964|side=24|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641117_0_269_1|tittel=Sandviksbrua – Norges største, klar onsdag|besøksdato=2022-07-25|dato=1964-11-17|side=1|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> I likhet med veien utenom Asker sentrum, var også dette en kort strekning: 1,7 kilometer, inkludert [[Sandvika bru]], som i dag har tre felt i hver retning på bekostning av de opprinnelige veiskuldrene og kjørefeltbreddene. Denne strekningen åpnet som del av den noe lengre (totalt 4,75 kilometer) strekningen Holtet-Kjørbo, men strekningen Holtet-Blommenholm har ikke motorveistatus. Én måned senere åpnet den 5,5 kilometer lange E6-strekningen Berger–Hvam nord for Oslo. Veien ble åpnet 21. desember 1964 og regnes som Norges første motorvei med full bredde og kryssløsning etter dagens standard.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641222_0_299_1|tittel=5,5 km motorvei avløser risikabel del av riksvei 50|besøksdato=2022-07-25|dato=1964-12-22|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.rb.no/lokale_nyheter/article7695211.ece|tittel=50 år siden første E6-åpningen|besøksdato=2019-07-03|dato=2014-11-16|språk=no|verk=www.rb.no}}</ref> Motorveien ble forlenget sørover gjennom Djupdalen inn til [[Karihaugen]] i [[Groruddalen]] i 1968.<ref name=":1" /> Dette la vesentlig om veitransporten inn til Oslo nordfra i det som i dag er E6-korridoren, ved at trafikken ikke lenger måtte om Gjelleråsen i Nittedal. Sørover fra Karihaugen gikk E6 til dels på midlertidige firefeltsveier med plankryss. Utover i 1970-årene ble E6 gjennom Groruddalen gradvis ombygget til full motorveistandard med planskilte kryss og fire og seks felt.<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http://kulturminnesok.no/fm/e6-furuset|tittel=E6 Furuset / Motorvei|besøksdato=2019-07-03|forfattere=|dato=|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no|forlag=|sitat=}}</ref> Hele strekningen Berger–Ulven stod ferdig høsten 1978.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny motorvei ut av Oslo|avis=VG|url=|etternavn=Sundene|fornavn=Thor Fr.|dato=27. juli 1977|side=15|sitat=}}</ref> Parallelt med dette ble E6 bygget ut nordover fra Berger, først til Gran i 1972, så til Kløfta i 1975. Deler av sistnevnte strekning ble først anlagt med to felt.<ref name=":1" /> === Den norske motorveiplanen === I [[1960-tallet|1960-årene]] planla og bygget [[Sverige]] og [[Danmark]] flere hundre kilometer med motorvei. I Sverige prioriterte en strekningene Uddevalla–Trelleborg (440 km) og Uppsala–Jönköping (390 km), mens Danmark la planer for motorvei på strekningene Aalborg–Tyskland (290 km), Helsingør–Rødby (200 km) og Vejle–Køge (200 km). Norge fulgte opp, og i [[1962]] la daværende [[samferdselsminister]] [[Trygve Bratteli]] frem ''Norsk vegplan 1'', som igjen ledet til en egen motorveiplan som ble vedtatt av [[Stortinget]] i 1963.<ref name=":42">{{Kilde bok|tittel=Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt?|etternavn=Knutsen|fornavn=Sverre|etternavn2=Boge|fornavn2=Knut|utgiver=Cappelen Akademisk Forlag|år=2005|isbn=9788202243487|utgivelsessted=Oslo|side=102–108|sider=|kapittel=NVP 1 og motorvegbyggingen|sitat=}}</ref> Motorveiplanen la opp til at [[Sør-Norge]] skulle ha 785 km firefelts motorvei i 1980. Av dette måtte 305 kilometer bygges ut innen 1972, i tillegg til ytterligere 105 kilometer med motorvei klasse B som måtte bygges ut til firefeltsvei i 1972–1980. Prislappen for perioden 1963–1972 ble anslått til 1,06 milliarder kroner.<ref name=":42" /> Det meste skulle bygges ut rundt byene [[Oslo]], [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Ålesund]] og [[Trondheim]].<ref name=":52">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/den-norske-motorvei-floppen_-1.11502493|tittel=Den norske motorvei-floppen?|besøksdato=2019-07-03|dato=2014-03-02|fornavn=Inger-Marit Knap|etternavn=Sæby|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Motorveiutbyggingen kom i gang i 1960-årene, med 41 kilometer motorvei ut av Oslo. Utbyggingen fortsatte utover i 1970-årene: E18 Oslo–Drammen var fullført i 1977, mens Oslo–Kløfta sto ferdig i 1978.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Raskere til Drammen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. november 1977|side=1|sitat=}}</ref> I tillegg ble det bygget noen kilometer motorvei fra Stavanger sentrum og sørover mot Sandnes. Etter dette stoppet norsk motorveiutbygging opp. Hovedårsaken var misnøye med at den høye veistandarden gjorde at det ble lite midler igjen til bygging av andre veier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/politikk/derfor-er-norske-veier-sa-darlige/2193238.html|tittel=Derfor er norske veier så dårlige|besøksdato=2019-07-03|fornavn=Jon Einar|etternavn=Kolberg|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-k3Oj.html|tittel=Derfor uteble norske motorveier|besøksdato=2019-07-03|fornavn=John Hultgren Sveinung Berg|etternavn=Bentzrød|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-dwQRj.html|tittel=Stykkevis og delt|besøksdato=2019-07-03|fornavn=Lars|etternavn=Hellberg|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> Stadig mer omfattende og kompliserte planprosesser, der kommuner og interessegrupper kunne trekke ut prosessen, førte også til utsettelser og omkamper om flere store veiprosjekter.<ref name=":52" /> [[Fil:Byggingen av den nye firefeltsveien på Tiller i Trondheim 2017 (02).jpg|miniatyr|Fra byggingen av nye E6 på [[Tiller]] i bydelen [[Heimdal (bydel)|Tiller]] i [[Trondheim]] i juni 2017. Veien åpnet i 2018.]] Motorveiplanen ble forkastet for godt i begynnelsen av 1970-årene, blant annet som følge av den grønne miljøbølgen og [[Oljekrisen|oljekrisen i 1973]]. Like viktige var en «blanding av økonomiske hensyn og ønsket om politisk husfred», skriver [[Sverre Knutsen]] og Knut Boge i boken ''Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt?'' (2005).<ref name=":42" /> I stedet satset Norge på [[kortbanenettet]] for fly. I perioden 1970–1995 ble det derfor kun bygget 45 kilometer motorvei i Norge. Mesteparten av dette var to- og trefelts motorveier, såkalt [[Motortrafikkvei|motorvei klasse B]]. Resultatet ble flere strekninger med vedvarende kø og strekninger (blant andre [[E6]] i [[Trøndelag]] [[Innlandet|Innlandet,]] [[Akershus]] og [[Østfold]], og [[E18]] i [[Vestfold]], [[Telemark]] og [[Agder]]) der ulykkestallene gikk opp mens antallet trafikkulykker ellers gikk ned. I 1990 var det 73 kilometer firefelts motorvei i Norge, en tidel av den opprinnelige ambisjonen fra 1962.<ref name=":42" /> === Opptrapping i motorveiutbyggingen === Etter 25 år nesten uten nye firefeltsveier, ble motorveibyggingen vesentlig trappet opp fra midten av 1990-årene. Samtidig ble [[bompenger]] tatt i bruk for flere strekninger, noe som ga muligheter for en høyere utbyggingstakt. Høsten 1995 åpnet en fem kilometer lang motorveiparsell på E18 sør for [[Drammen]] (Eik–Gutu). E18 skulle bygges videre sørover til Kopstad sør for [[Holmestrand]] som tofelts motortrafikkvei – men tilrettelagt for firefeltsvei. Etter lange diskusjoner besluttet [[Stortinget]] i 1998 at strekningen skulle bygges med fire felt, og hele strekningen til Kopstad sto ferdig sommeren 2002.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/nyheter/ny-tidsregning-med-ny-motorvei-i-sande-1.2902147|tittel=Ny tidsregning med ny motorvei i Sande|besøksdato=2019-07-03|dato=2001-10-31|språk=no|verk=www.dt.no}}</ref> Parallelt med dette ble E6 bygget ut sørover mellom Vinterbro og grensen til Østfold fylke, og E6 fikk motorveistandard til nye Gardermoen flyplass i 1990-årene. E39 mellom Stavanger og Sandnes og et par strekninger i Bergen ble bygget ut til motorveistandard på slutten av 1980-årene og første halvdel av 1990-årene.<ref name=":18" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rødland, Kjartan | utgivelsesår = 2000 | tittel = Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970–2000 | isbn = 8241902638 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Alma mater og Statens vegvesen Hordaland | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103000065 | side = }}</ref> Etter 2000 begynte utbyggingen av lengre strekninger som E6 gjennom Østfold og E18 gjennom Vestfold og Telemark. 62 kilometer med motorvei på E6 i Østfold stod ferdig i 2008, [[Kristiansand]]–[[Grimstad]] i 2009, mens E18 mellom [[Sande (Vestfold)|Sande]] og [[Langangsbruene|Langangen]] ble fullført i 2017 med strekningen utenfor Larvik.<ref>{{Kilde www|url=https://vegnett.no/2017/02/e6-gjennom-ostfold-har-blitt-en-kjempesuksess/|tittel=E6 gjennom Østfold har blitt en kjempesuksess|besøksdato=2019-07-03|dato=2017-02-14|språk=nb-NO|verk=Vegnett|arkiv-dato=2019-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190703213557/https://vegnett.no/2017/02/e6-gjennom-ostfold-har-blitt-en-kjempesuksess/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfold/nye-e18-i-larvik-er-apnet-1.13709412|tittel=Nye E18 i Larvik er åpnet|besøksdato=2019-07-03|dato=2017-09-28|fornavn=Henrik|etternavn=Bøe|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> E6 ble bygget videre nordover fra Gardermoen og til [[Kolomoen]] i 2015<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e6gardermoenbiri|tittel=E6 Gardermoen–Biri|besøksdato=2019-07-03|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref>, mens E18 mellom Retvet og [[Momarken]] ble fullført som motorvei i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e18orjevinterbro/Delprosjekter/Knapstad-Retvet|tittel=Knapstad-Retvet|besøksdato=2019-07-03|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> I 2019 åpnet næmere fire mil med motorveistrekninger på E18: [[Tvedestrand]]–[[Arendal]], og Rugtvedt–[[Dørdal]] gjennom [[Bamble]]. I 2020 ble E6 fullført som motorvei nordover fra Kolomoen, forbi [[Hamar]] og [[Brumunddal]], og til [[Mjøsbrua]] ved [[Moelv]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/veiprosjekter-som-er-apnet/veiprosjekter-som-er-apnet/|tittel=Veiprosjekter som er åpnet|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/prosjekter/e6-innlandet/e6-kolomoen-moelv/fakta-om-e6-kolomoen-moelv/|tittel=Fakta om E6 Kolomoen – Moelv|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref> Høsten 2022 åpnet de to E39-strekningene [[Kristiansand]]–[[Mandalskrysset|Mandal]] (19 km) og [[Svegatjørn–Rådal|Os–Bergen]] (15 km). == Lønnsomhet og kostnader == Generelt har veiprosjekter i Norge lav [[samfunnsøkonomisk lønnsomhet]]. Veiprosjekter har blitt analysert og sammenlignet med tilsvarende utbygginger i Sverige og Danmark, der en har funnet betydelig lavere samfunnsøkonomisk lønnsomhet for veiprosjekter i Norge. Årsaker til forskjellen ligger spesielt i [[topografi]] (daler, fjell og fjorder) og befolkningstetthet (svakt befolkningsgrunnlag). I en rapport fra [[Transportøkonomisk institutt]] gjøres det vurderinger rundt befolkningsmønstre i Norge og Sverige. Ifølge rapporten er trolig viktigste forskjell at befolkningen i Sverige bor mer konsentrert: halvparten av befolkningen bor i Sør-Sverige ([[Stockholm]], [[Västra Götaland]] og [[Skåne]]) og svenskene bor mer konsentrert innad i øvrige fylker og regioner. Dette innebærer at trafikken blir mer konsentrert langs hovedveiene mellom de tettest befolkete områdene, noe som medfører bedre lønnsomhet for veiutbygging.<ref name="Halse">{{Kilde bok|url=https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=47672|tittel=Jakten på den forsvunne lønnsomhet – Om norske veiprosjekters manglende samfunnsøkonomiske avkastning|forfatter=Halse, Askill Harkjerr og Fridstrøm, Lasse|forlag=Transportøkonomisk institutt|isbn=978-82-480-2138-4|artikkel=|utgivelsesår=2018}}</ref> [[Statens vegvesen]] undersøkte i 2017 årsakene til at veiutbygginger i Norge ofte ble dyrere enn tilsvarende utbygginger i Danmark og Sverige. Undersøkelsen viste at veibygging i Norge har høyere kostnader hovedsakelig på grunn av naturgitte forhold som [[topografi]], terreng- og grunnforhold, og klima. Det nevnes også forhold knyttet til prosjektenes formål og servicegrad (veistandard). Topografi, terreng- og grunnforhold og klima er gitte forutsetninger som det ikke kan gjøres noe med. Reelle kostnadsforskjeller, altså at alle forskjellene nevnt over forutsettes like, skyldes personalkostnader. Norske lønns- og arbeidsvilkår kan gi en forskjell på veiprosjektets totalkostnad på opp mot 10 prosent i forhold til Danmark og Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/1964012/binary/1198416?fast_title=Skandinavisk_vegbygging.pdf|tittel=Bygging av store veganlegg i Norden Sammenligning av kostnader|besøksdato=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20200827081931/https://www.vegvesen.no/_attachment/1964012/binary/1198416?fast_title=Skandinavisk_vegbygging.pdf|dato=2017|forfatter=|utgiver=Statens vegvesen|arkiv-dato=2020-08-27|url-status=død}}</ref> Valg av kontraktsformer og størrelsen kan også ha betydning for at prosjektene blir dyrere i Norge.<ref name="Halse" /> I Norge kan kostnadene holdes nede ved massebalanse i prosjektene, ved at steinmasser fra fjellsprengning kan brukes eller selges til andre vei- og utbyggingsprosjekter i nærheten. I Danmark er det mindre tilgang på stein og andre masser nært anlegget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/2Gb2x/ikke-dyrere-aa-bygge-motorvei-i-norge-enn-i-danmark|tittel=- Ikke dyrere å bygge motorvei i Norge enn i Danmark|besøksdato=2020-09-26|forfattere=|dato=16. september 2012|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat="I Norge har kilometerprisen for motorvei variert mellom 90 og 160 millioner, og har i noen tilfeller vært lavere enn for sammenlignbare danske veier. En hovedårsak er at danskene ofte må frakte fyllmassen til veilegemet over lange avstander, mens man i Norge kan hente den fra sprengningsarbeidene i veiprosjektet." (sitert fra rapport fra Aksjon Bedre Vei)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/danske-motorveier-dyrere-enn-norske/239414|tittel=Danske motorveier dyrere enn norske|besøksdato=2020-09-26|forfattere=|dato=2010-06-13|språk=no|verk=Tu.no|forlag=|sitat=– Nei, fordi jeg tror det skyldes at selve veikroppen representerer større utgifter i Danmark enn her. Vi kan hente pukkmasse for å bygge veien i nærheten av der vi holder på, og sparer dermed betydelige transportutgifter. I Danmark har de antagelig større kostnader til transport av veimasse. Det er selve veikroppen som koster mest å bygge, ikke for eksempel sprengningsarbeid, hevder Stensbye.}}</ref> == Planlagt utbygging == [[Fil:E18 nordover fra Ringdalkrysset.jpg|miniatyr|E18 nordover fra Ringdalkrysset i Larvik. Bildet er tatt før gul oppmerking ble innført i 2012. {{byline|Peter Fiskerstrand}}]] Per {{REVISIONDAY}}. {{månednavn|{{REVISIONMONTH}}}} {{REVISIONYEAR}} er det rundt 624 kilometer med motorvei i Norge, mens over 150 kilometer motorvei er under bygging. I tillegg er det utbyggingsplaner for ytterligere 600 kilometer motorvei. Dette omfatter lengre strekninger som E18 Bamble–Grimstad, E39 Mandal–Sandnes, E39 Stavanger–Bergen, E6 Moelv–Øyer, E6 gjennom Trøndelag, E16 Hønefoss–Sandvika og Kløfta–Kongsvinger, og [[riksvei 4]] [[Hadeland]]–[[Gjøvik]]–[[Mjøsbrua]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/kart/|tittel=Kart|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref><ref name=":13">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Riksveg/rv4jarenmjosbrua|tittel=Rv. 4 Jaren–Mjøsbrua, KVU|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e16buskerud|tittel=Fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> Det omfatter også kortere strekninger som E16 [[Indre Arna]]–[[Trengereid]], E18 [[Vinterbro]]–Retvet, E134 [[Lier]]–Dagslett og E134 [[Oslofjordtunnelen]]–[[Vassumtunnelen|Vassum]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e18orjevinterbro/Retvet-Vinterbro|tittel=Retvet-Vinterbro|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref name=":14">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e134dagslette18|tittel=E134 Dagslett–kryss E18|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref name=":15">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/oslofjordforbindelsen|tittel=E134 Oslofjordforbindelsen - byggetrinn 2|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> Disse strekningene er på ulike stadier i planleggingen; noen er på utrednings- og [[Kommuneplan|kommuneplan-stadiet]], mens andre strekninger er byggeklare med vedtatte [[Reguleringsplan|regulerings]]- og byggeplaner. I hvilken grad prosjektene gjennomføres, avhenger av politiske prioriteringer og økonomiske forhold. Våren 2022 varslet både Nye Veier og [[Jonas Gahr Støres regjering|Støre-regjeringen]] at flere motorveiprosjekter ville bli utsatt eller nedskalert på grunn av økte utbyggingskostnader og tøffere økonomiske tider.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/nye-veier-utsetter-veibygging-pa-grunn-av-okte-priser-1.15985561|tittel=Nye Veier utsetter veibygging på grunn av økte priser|besøksdato=2022-07-25|dato=2022-05-31|fornavn=Victoria Marie|etternavn=Nordahl|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Går mot veikutt i 2023: − Vil mest sannsynlig utsette noen prosjekter|avis=VG Nett|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dnW5RA/gaar-mot-veikutt-i-2023-vil-mest-sannsynlig-utsette-noen-prosjekter|etternavn=Skjetne|fornavn=Oda Leraan|dato=2022-05-14}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/brastopp/76237720|tittel=Bråstopp|besøksdato=2022-07-25|dato=2022-06-05|fornavn=Frode Andresen, Lars Eivind|etternavn=Bones|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Frem til 2016 sto [[Statens vegvesen]] i praksis for all planlegging og utbygging av veier i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/nytt-veiselskap-far-130-milliarder-i-startportefoljen-1.350781|tittel=Regjeringen legger 130 milliarder på bordet for nytt veiselskap|besøksdato=2020-09-26|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref> I 2016 etablerte [[Erna Solbergs regjering|regjeringen Solberg]] det statlige veibyggeselskapet [[Nye Veier]] som fikk utbyggingsansvaret for flere strekninger på stamveinettet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/X5aGn/regjeringens-nye-veiselskap-lover-raskere-og-billigere-veier-men-med|tittel=Regjeringens nye veiselskap lover raskere og billigere veier - med dårligere standard|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/zLBQjw|tittel=Nytt veiselskap får 130 milliarder i startporteføljen|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Selskapet har lagt planer for en sammenhengende motorveiutbygging av E18 mellom [[Langangsbruene|Langangen]] og [[Kristiansand]], E39 mellom Kristiansand og [[Stavanger]], E6 fra [[Kolomoen]] til [[Otta]], E6 gjennom [[Trøndelag]] og [[Europavei 16 (Innlandet)|E16]] [[Kløfta]]–[[Kongsvinger]]. Dette omfatter rundt 600 kilometer vei som er planlagt utbygget innen 2030.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/prosjekter/e6-trondelag/|tittel=E6 Trøndelag|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/prosjekter/e16-kongsvinger-e6/|tittel=E16 Kongsvinger -E6|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/prosjekter/e18-sorost/|tittel=E18 Sørøst|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/prosjekter/e39-sorvest/|tittel=E39 Sørvest|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/prosjekter/e6-innlandet/|tittel=E6 Innlandet|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref> Det aller meste av dette er firefelts motorvei. Nye Veier ønsker å overta utbyggingsansvaret for ytterligere 18 veistrekninger frem mot 2041.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/foreslar-nye-prosjekter-til-nye-veier/|tittel=Foreslår nye prosjekter til Nye Veier|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Nye Veier AS|arkiv-dato=2020-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200926102800/https://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/foreslar-nye-prosjekter-til-nye-veier/|url-status=yes}}</ref> Parallelt med Nye Veier jobber [[Statens vegvesen]] med å planlegge og bygge ut flere motorveistrekninger. Blant strekningene er E39 Stavanger–Os<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39rogfast|tittel=E39 Rogfast|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39boknstord|tittel=E39 Bokn–Stord|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39stordos|tittel=E39 Stord–Os (Hordfast)|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref>, og enkelte strekninger på E39 mellom Bergen og Trondheim.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39langelandmoskog|tittel=E39 Langeland–Moskog|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39alesundmolde|tittel=E39 Ålesund–Molde|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> I tillegg til riksvei 4 fra Hadeland og nordover til Mjøsbrua, samt kortere strekninger på E134 i Akershus og Buskerud.<ref name=":13" /><ref name=":14" /><ref name=":15" /> Tradisjonelt har trafikkmengden vært avgjørende for at en veistrekning skal være aktuell for motorveiutbygging. En vei bør ha en [[årsdøgntrafikk]] på minst 12 000 kjøretøyer for at en skal bygge ut motorvei.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/Pressemeldingsarkiv/Vegdirektoratet/smal-firefelts-motorvei-foreslas-for-veier-med-lavere-trafikk|tittel=Smal firefelts motorvei foreslås for veier med lavere trafikk|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2019-11-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191111234741/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/Pressemeldingsarkiv/Vegdirektoratet/smal-firefelts-motorvei-foreslas-for-veier-med-lavere-trafikk|url-status=død}}</ref> I 2018 anbefalte Statens vegvesen å vurdere smal firefelts motorvei på strekninger med en årsdøgntrafikk på 6000–12 000.<ref name="vg.no">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Kvx6XX|tittel=Vegvesenet åpner for flere motorveier i Norge – 2000 kilometer vei er aktuell for utbygging|besøksdato=2019-07-03|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Dette betyr at over 2000 kilometer veier kan være aktuelle for utbygging til motorvei eller smal firefelts motorvei.<ref name="vg.no" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/Pressemeldingsarkiv/Vegdirektoratet/smal-firefelts-motorvei-foreslas-for-veier-med-lavere-trafikk|tittel=Smal firefelts motorvei foreslås for veier med lavere trafikk|besøksdato=2019-07-03|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2019-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190703213556/https://www.vegvesen.no/om%2Bstatens%2Bvegvesen/presse/Pressemeldingsarkiv/Vegdirektoratet/smal-firefelts-motorvei-foreslas-for-veier-med-lavere-trafikk|url-status=død}}</ref> Mens ordinære motorveier er minst 23 meter brede, har en smal motorvei en bredde på rundt 20 meter. Blant annet er veiskuldrene smalere, og midtdeleren mellom kjøreretningene er smalere.<ref name=":16" /> Trafikksikkerhetsorganisasjoner som [[Trygg Trafikk]] er kritiske til planene<ref>{{Kilde www|url=https://www.tryggtrafikk.no/nyheter/myndighetene-har-plikt-til-a-beskytte-liv-og-helse-i-trafikken/|tittel=Myndighetene har plikt til å beskytte liv og helse i trafikken • Nytt fra Trygg Trafikk|besøksdato=2020-09-26|språk=nb-NO|verk=Trygg Trafikk|url-status=yes}}</ref>, men Statens vegvesen og Nye Veier anbefalte standarden overfor [[Samferdselsdepartementet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/zGyLOr|tittel=Strid om flere og smalere motorveier: – Vi advarer|besøksdato=2020-09-26|forfattere=Oda Leraan Skjetne|dato=2020-02-12|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett|sitat=}}</ref> Sommeren 2020 vedtok [[Stortinget]] at det fremover skal bygges smal motorvei på strekninger der en tidligere ville ha bygget to- og trefeltsveier.<ref name=":17">{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/na-har-stortinget-vedtatt-at-smal-firefelts-er-bedre-enn-2-3-felts/493941|tittel=Nå har Stortinget vedtatt at smal firefelts er bedre enn 2/3-felts|besøksdato=2020-09-26|dato=2020-06-11|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|språk=no|verk=Veier24.no}}</ref> == Virkninger == === Færre ulykker og kortere reisetid === Utbyggingen av stamveinettet til motorvei har flere steder ført til en kraftig nedgang i antall trafikkulykker og omkomne.<ref name=":10" /><ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/XkKVE/motorveien-sto-ferdig-i-2008-naa-kommer-rapporten-som-forteller-at-den|tittel=Han opplevde 13 dødsulykker på E6 i løpet av 14 dager. Nå står folk som regel utenfor bilen og venter på ham.|besøksdato=2020-09-25|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Sterkt trafikkerte veier som E6 gjennom Østfold, Akershus og Innlandet, og E18 mellom Drammen og Larvik, fikk tilnavn som «dødsveier» av pressen.<ref name=":10" /><ref name=":11" /> Etter at disse veiene fikk motorveistandard, har det vært en stor nedgang i tallet på alvorlige ulykker.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ostfold/_dodsveien_-har-blitt-en-av-landets-tryggeste-1.14311609|tittel=«Dødsveien» har blitt en av landets tryggeste|besøksdato=2019-07-03|dato=2018-11-27|fornavn=Sebastian|etternavn=Nordli|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lastebil.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/2015/Motorveier-redder-liv|tittel=Motorveier redder liv|besøksdato=2019-07-03|fornavn=Norges|etternavn=Lastebileier-forbund (NLF)|språk=en|verk=lastebil.no}}</ref> På E18 mellom Drammen og Kopstad gikk antall omkomne og alvorlig skadde ned med 86 prosent i de første åtte årene etter at strekningen fikk motorveistandard.<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://www.op.no/nyheter/dodsveien-e18-ble-den-sikreste/s/5-36-5072|tittel=Dødsveien E18 ble den sikreste|besøksdato=2019-07-03|dato=2014-12-02|språk=no|verk=www.op.no}}</ref> På E6 gjennom Østfold har det også vært en betydelig nedgang i antall omkomne og hardt skadde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/_dodsveien_-har-blitt-en-av-landets-tryggeste-1.14311609|tittel=«Dødsveien» har blitt en av landets tryggeste|besøksdato=2020-09-25|dato=2018-11-27|fornavn=Sebastian|etternavn=Nordli|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Motorveiene har redusert reisetid og bilkøer, og byer og tettsteder har blitt kvitt gjennomfartstrafikk siden de nye veiene i hovedsak legges utenfor bebygd område.<ref name=":12" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nyeveier.no/prosjekter/e39-soervest/e39-lyngdal-vest-%C3%A5lgaard/knytter-regionen-sammen/|tittel=Knytter regionen sammen {{!}} Nye Veier AS|besøksdato=2019-07-03|verk=www.nyeveier.no}}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> === Mer trafikk og økte utslipp === [[Fil:Bomstasjon E18 Skinmo.jpg|miniatyr|[[Bompenger]] har vært en betydelig finansieringskilde for motorveiutbyggingen i Norge etter 1990. Her en automatisk bomstasjon på E18 utenfor [[Larvik]]. {{byline|Foto: Peter Fiskerstrand|23. juni 2009}}]] Med økt kapasitet og kortere reisetid har trafikken økt på flere av strekningene. Trafikkveksten fører til mer kø<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/faktasjekker/BMy/flere-og-bredere-veier-gir-mer-ko|tittel=Flere og bredere veier gir mer kø|besøksdato=2019-07-03|språk=no|verk=Faktisk}}</ref> og økte klimautslipp<ref>{{Kilde www|url=https://vegnett.no/2019/02/arealplanlegging-er-nokkel-for-a-lose-klima-og-transportutfordringene/|tittel=Arealplanlegging er nøkkelen for å løse klima- og transportutfordringene|besøksdato=2019-07-03|dato=2019-02-28|språk=nb-NO|verk=Vegnett|arkiv-dato=2019-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190703213556/https://vegnett.no/2019/02/arealplanlegging-er-nokkel-for-a-lose-klima-og-transportutfordringene/|url-status=død}}</ref>, noe som har møtt kritikk fra blant andre miljøorganisasjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/70165665|tittel=Regjeringens motorveigalskap|besøksdato=2019-07-03|dato=2018-09-04|fornavn=Silje Ask|etternavn=Lundberg|fornavn2=leder i|etternavn2=Naturvernforbundet|fornavn3=Gaute|etternavn3=Eiterjord|fornavn4=leder i Natur og|etternavn4=Ungdom|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> Ifølge [[Naturvernforbundet]] økte trafikken på E18 mellom Drammen og Holmestrand med 45–58 prosent i årene etter åpningen, og veitrafikken sto for 69 prosent av Vestfold fylkes klimautslipp.<ref>{{Kilde www|url=https://naturvernforbundet.no/vestfold/nyheter/utbyggingen-av-fire-felt-pa-e-18-har-fort-til-kraftig-trafikkvekst-article20571-1651.html|tittel=Utbyggingen av fire felt på E 18 har ført til kraftig trafikkvekst|besøksdato=2019-07-03|språk=no|verk=naturvernforbundet.no|arkiv-dato=2019-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190703213556/https://naturvernforbundet.no/vestfold/nyheter/utbyggingen-av-fire-felt-pa-e-18-har-fort-til-kraftig-trafikkvekst-article20571-1651.html|url-status=yes}}</ref> === Beslag på areal og matjord === Store veier legger beslag på store områder, og har flere ganger ført til konflikter med veinaboer, bønder og lokalsamfunn. Flere steder legger de nye veiene beslag på [[matjord]] og [[dyrket mark]], blant annet har en ny E18-strekning ved [[Ski (tettsted)|Ski]] møtt motbør og forsinkelser på grunn av konflikten med dyrket mark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ostlandssendingen/matjord-under-ny-e18-blir-ikke-erstattet-tross-lofter-1.12267721|tittel=Matjord under ny E18 blir ikke erstattet tross løfter|besøksdato=2019-07-03|dato=2015-03-19|fornavn=Dag|etternavn=Aasdalen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2016/03/03/195203349/nye-veier-as-setter-i-gang-motorveibygging-uten-jordvern-som-krav|tittel=Nye Veier AS setter i gang motorveibygging uten jordvern som krav|besøksdato=2019-07-03|dato=2016-03-03|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.oblad.no/e18-ny-jord/nyhet/as/grunneierne-har-siste-ordet/s/5-68-21303|tittel=Grunneierne har siste ordet|besøksdato=2019-07-03|dato=2015-02-02|språk=no|verk=www.oblad.no}}</ref> === Økt bruk av bompenger === Deler av motorveiutbyggingen har blitt delvis finansiert av bompenger, der trafikantene betaler en avgift for å bruke veien. Med fullføringen har stadig flere strekninger med tilhørende bompenger, har også kostnaden for å kjøre samme strekning økt. I 2021 betalte en bensindrevet personbil 156 kroner i bompenger (125 kroner med [[AutoPASS|AutoPass]]) for å kjøre E18 på strekningen Oslo–Kristiansand, mens en elbil betalte 144 kroner (36 kroner med AutoPass) for den samme strekningen.<ref>{{Kilde www|url=https://bompengekalkulator.no/rute/eyJmcm9tIjp7Ik5hbWUiOiJPc2xvLCBOb3J3YXkiLCJJZCI6IkNoSUpPZkJuOG1GdVFVWVJtaDRqMDE5Z2tuNCIsImlucHV0SWQiOjB9LCJ0byI6eyJOYW1lIjoiS3Jpc3RpYW5zYW5kLCBOb3J3YXkiLCJJZCI6IkNoSUpXM3BnMVZnQ09FWVJwRmdjeUc4TkROOCIsImlucHV0SWQiOjF9LCJ2aWEiOltdLCJ3ZWlnaHRDbGFzcyI6eyJJZCI6ImwiLCJOYXZuIjoiTGl0ZW4gYmlsIiwiSWR4IjoiMSIsIkRlZmF1bHR2ZXJkaSI6IjEiLCJJbmZvIjoidmVrdCA8IDM1MDAga2cifSwic21hbGxWZWhpY2xlVHlwZSI6eyJJZCI6ImIiLCJOYXZuIjoiQmVuc2luIiwiSWR4IjoiMSIsIkRlZmF1bHR2ZXJkaSI6IjEiLCJJbmZvIjoiIn0sImJpZ1ZlaGljbGVUeXBlIjp7IklkIjoiZVZJIiwiTmF2biI6IkV1cm9WSSIsIklkeCI6IjEiLCJEZWZhdWx0dmVyZGkiOiIxIiwiSW5mbyI6IkV1cm9WSSBlbGxlciBueWVyZSJ9LCJyb3VuZFRyaXAiOiIwIn0=|tittel=bompengekalkulator.no – E18 Oslo–Kristiansand|besøksdato=2021-09-11|verk=bompengekalkulator.no}}</ref> For E6 Oslo–Trondheim betalte en bensinbil rundt 454 kroner (346 kroner med AutoPass), og en elbil 432 kroner (39 kroner med AutoPass).<ref>{{Kilde www|url=https://bompengekalkulator.no/rute/eyJmcm9tIjp7Ik5hbWUiOiJPc2xvLCBOb3J3YXkiLCJJZCI6IkNoSUpPZkJuOG1GdVFVWVJtaDRqMDE5Z2tuNCIsImlucHV0SWQiOjB9LCJ0byI6eyJOYW1lIjoiVHJvbmRoZWltLCBOb3J3YXkiLCJJZCI6IkNoSUpVMzREUjVjeGJVWVIxUE04anlqSTl3cyIsImlucHV0SWQiOjF9LCJ2aWEiOlt7Ik5hbWUiOiJPdHRhLCBOb3J3YXkiLCJJZCI6IkNoSUp2eERWZHVrcWEwWVJKOXluZ1VLUEc1MCIsImlucHV0SWQiOjN9XSwid2VpZ2h0Q2xhc3MiOnsiSWQiOiJsIiwiTmF2biI6IkxpdGVuIGJpbCIsIklkeCI6IjEiLCJEZWZhdWx0dmVyZGkiOiIxIiwiSW5mbyI6InZla3QgPCAzNTAwIGtnIn0sInNtYWxsVmVoaWNsZVR5cGUiOnsiSWQiOiJsbnUiLCJOYXZuIjoiRWxiaWwiLCJJZHgiOiIzIiwiRGVmYXVsdHZlcmRpIjoiIiwiSW5mbyI6IkVsZWt0cmlzayJ9LCJiaWdWZWhpY2xlVHlwZSI6eyJJZCI6ImVWSSIsIk5hdm4iOiJFdXJvVkkiLCJJZHgiOiIxIiwiRGVmYXVsdHZlcmRpIjoiMSIsIkluZm8iOiJFdXJvVkkgZWxsZXIgbnllcmUifSwicm91bmRUcmlwIjoiMCJ9|tittel=bompengekalkulator.no – E6 Oslo–Trondheim|besøksdato=2021-09-11|verk=bompengekalkulator.no}}</ref> Omfanget av bompenger får støtte fra miljøorganisasjoner som mener bompengene bremser trafikkveksten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/70193178|tittel=MDG er for bompenger i Oslo, og vi er ikke redde for å si det|besøksdato=2019-07-03|dato=2018-09-12|fornavn=Einar|etternavn=Wilhelmsen|fornavn2=leder i Oslo|etternavn2=MDG|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> Fremveksten av bompenger har på den andre siden møtt store protester fra bilister og brukere av veiene, særlig rundt de store byene. Motstanden mot bompenger og bomringer har ført til en fremvekst av politiske protestpartier som [[Folkeaksjonen nei til mer bompenger]], som har hatt opptil 25 prosent oppslutning på enkelte partimålinger i byer som Bergen og Stavanger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/10672948/|tittel=Dette blir de fem store slagene i Oslo|besøksdato=2019-07-03|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=nb|verk=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Ad7jXM|tittel=Bompengeparti med sjokkmåling i Bergen|besøksdato=2019-07-03|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/innenriks/her-har-et-bompengeparti-makt-1.1529793|tittel=Her har et bompengeparti fått makt|besøksdato=2019-07-03|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/bompenger/samferdsel/kommunevalg/tv2-bompengeparti-gar-forbi-regjeringsparti-i-fersk-maling/2-1-598906|tittel=TV2: Bompengeparti går forbi regjeringsparti i fersk måling|besøksdato=2019-07-03|dato=2019-05-06|fornavn=Nora|etternavn=Rydne|verk=www.dn.no}}</ref> == Standarder og krav == === Motorveier === {{Dobbeltbilde|right|Norsk veiskilt 502 01.png|100|Norsk veiskilt 502 02.png|100|Skilt for motorvei.|Motortrafikkvei.}} Motorveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på nasjonale ruter med en [[årsdøgntrafikk]] på over {{formatnum:12000}} kjøretøy, såkalt klasse H3.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Veg- og gateutforming|publikasjon=Vegnormal, Håndbok N100|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/61414/binary/1355470?fast_title=Håndbok+N100+Veg-+og+gateutforming+%286+MB%29.pdf|dato=2019|forfattere=Statens vegvesen|via=|bind=|hefte=|sider=36–39 (motortrafikkvei), 39–40 (motorvei)|sitat=|besøksdato=2021-08-05|arkiv-dato=2019-12-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191227223538/https://www.vegvesen.no/_attachment/61414/binary/1355470?fast_title=H%C3%A5ndbok+N100+Veg-+og+gateutforming+%286+MB%29.pdf|url-status=død}}</ref> Motorveier skal i utgangspunktet ha fartsgrense 110 km/t og være minst 23 meter brede. Veien skal ha minst fire felt med 3,5 meter brede kjørefelt og 2,75 brede veiskuldre. Alle kryss skal være planskilte, og med [[Fartsendringsfelt|på- og avkjøringsfelt]]. I tillegg bør det være minst 5 kilometer mellom kryssene.<ref name=":4" /> Veinormalen innført i 2023 legger til grunn at 2-3 felts vei med midtrekkverk kan bygges med trafikk opp til 15.000, dersom trafikksammensetning og omgivelsene legger til rette. Firefelts motorvei kan bygges når trafikken overstiger 8000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/veinormal-n100-er-oppdatert/538071|tittel=Veinormal N100 er oppdatert|besøksdato=2023-11-22|dato=2023-10-09|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Amundsen|verk=Veier24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/na-endres-veinormalene-regjeringen-apner-for-mer-gjenbruk-og-bygging-av-flere-to-og-trefeltsveier/id2995609/|tittel=Nå endres veinormalene: Regjeringen åpner for mer gjenbruk og bygging av flere to- og trefeltsveier|besøksdato=2023-11-22|dato=2023-09-26|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no|sitat=I dag skal veier med forventet framtidig årsdøgntrafikk (ÅDT) over 12 000, bygges som firefeltsvei, men endringene vi gjør i veinormalen åpner nå for å bygge to-/trefeltsvei opp til ÅDT 15 000. Det skal likevel være mulig å bygge firefeltsvei på veier med ÅDT 12 000 til 15 000, der det for eksempel er mye utfartstrafikk og en høy andel tungbiler.}}</ref> ==== Smal firefelts motorvei ==== I samråd med [[Nye Veier|Nye Veier AS]] utredet [[Statens vegvesen|Vegdirektoratet]] i 2019 såkalt smal firefelts motorvei, klasse H2, for strekninger med en årsdøgntrafikk på mellom 6000 og {{formatnum:12000}} kjøretøy. Disse veiene har en bredde på mellom 19 og 21,5 meter, men hvert kjørefelt er fortsatt 3,5 meter bredt.<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/Pressemeldingsarkiv/Vegdirektoratet/smal-firefelts-motorvei-foreslas-for-veier-med-lavere-trafikk|tittel=Smal firefelts motorvei foreslås for veier med lavere trafikk|besøksdato=2019-07-20|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2019-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190703213611/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/Pressemeldingsarkiv/Vegdirektoratet/smal-firefelts-motorvei-foreslas-for-veier-med-lavere-trafikk|url-status=død}}</ref> For strekninger med årsdøgntrafikk mellom {{formatnum:12000}} og {{formatnum:20000}} kjøretøy, kan bredden være mellom 20 og 23 meter.<ref name=":23">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/smal-firefelts-veg-gir-storre-fleksibilitet/id2789930/|tittel=Smal firefelts veg gir større fleksibilitet|besøksdato=2020-12-07|dato=2020-12-07|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> Det skal også være mulig å ha 110 km/t i fartsgrense.<ref name=":24">{{Kilde www|url=https://motor.no/a/187380|tittel=Så smale blir de nye firefelts-veiene|besøksdato=2020-12-07|dato=2020-12-07|fornavn=GEIR RØED Journalist|etternavn=Motor|språk=no|verk=motor.no}}</ref> Vegdirektoratet anbefalte ikke standarden, og mente smal firefelts vei ikke gir høyere samfunnsøkonomisk nytte enn to- og trefeltsveier med midtdeler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/seier-nei-til-smal-firefelts-motorveg-1.14758045|tittel=Seier nei til smal firefelts motorveg|besøksdato=2019-10-28|dato=2019-10-27|fornavn=Bjørn Atle|etternavn=Gildestad|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/y3J1qx|tittel=Rapport: Ikke lønnsomt å bygge smal firefelts motorvei|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Både Statens vegvesen og Nye Veier støttet derimot planene, og fikk støtte fra [[Stortinget]] sommeren 2020.<ref name=":17" /> I desember 2020 stilte også [[Erna Solbergs regjering|regjeringen]] seg bak anbefalingen og besluttet å innføre smal firefeltsvei som godkjent veistandard. Regjeringen argumenterte for at smal firefeltsvei gir økt fleksibilitet og øker den samfunnsøkonomiske nytten for enkelte prosjekter.<ref name=":23" /><ref name=":24" /> Det blir opp til veibyggerne Statens vegvesen og Nye Veier å avgjøre hvilken standard som skal brukes, men [[Samferdselsdepartementet]] skal formelt avgjøre standarden.<ref name=":23" /> Aktuelle veistrekninger er ifølge regjeringen [[Europavei 39 (Norge)|E39]] [[Ålesund]]–[[Molde]], [[Europavei 134|E134]] [[Saggrenda]]–Gvammen, [[Europavei 39 (Norge)|E39]] [[Mandal]]–[[Ålgård]], [[Europavei 18 (Norge)|E18]] [[Dørdal]]–[[Tvedestrand]], [[Europavei 6 (Norge)|E6]] Roterud–[[Øyer]], E6 [[Ulsberg]]–[[Melhus]], E6 [[Kvithammer|Kvithammar]]–[[Åsen (Levanger)|Åsen]] og [[riksvei 4]] [[Oslo]]–[[Mjøsbrua]].<ref name=":23" /> === Motortrafikkveier === Motortrafikkveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på alle nasjonale hovedveier med årsdøgntrafikk på mellom 6000 og {{formatnum:12000}} kjøretøy, såkalt klasse H5. Fartsgrensen skal være 90 km/t. I veinormalen fra 2019 skal motortrafikkvei ha planskilte kryss og midtdeler.<ref name=":4" /> Veibredden skal være minst 12,5 meter. Minsteavstand mellom kryss bør være 1,5 kilometer. Hvert kjørefelt skal ha en bredde på 3,5 meter, men ved forbikjøringsfelt kan de to feltene være 3,25 meter brede hver.<ref name=":4" /> === Veiskilt og oppmerking === [[Fil:Norwegian-road-sign-705.svg|miniatyr|Norske motorveiskilt har blå bakgrunnsfarge. Skilt på motortrafikkveier og øvrige veier har gul bakgrunnsfarge.]] Frem til 2005 ble motorveier og motortrafikkveier kalt henholdsvis «Motorveg klasse A» og «Motorveg klasse B» i Norge. Begrepene ble erstattet med motorvei og motortrafikkvei i 2005 for å unngå misforståelser mellom de to veistandardene.<ref name=":5">{{Kilde www|url=http://www.vegvesen.no/vegnormaler/nytt/nytt2005/20051015.htm|tittel=Ny skiltforskrift|besøksdato=20. juli 2019|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060405195621/http://www.vegvesen.no/vegnormaler/nytt/nytt2005/20051015.htm|forfattere=Statens vegvesen|dato=15. oktober 2005|forlag=Nytt om vegnormalarbeidet Nr 12 – 15. oktober 2005 – 5. årgang|sitat=|arkivdato=2006-04-05|url-status=død}}</ref> I Norge markeres motorveier med blått skilt og veivisningsskilt med blå bakgrunnsfarge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/trafikkskilt/vegvisningsskilt|tittel=Veivisningsskilt|besøksdato=2019-07-20|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2019-06-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190605123855/https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/trafikkskilt/vegvisningsskilt|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/trafikkskilt/opplysningsskilt|tittel=Opplysningsskilt|besøksdato=2019-07-20|språk=nb|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2019-06-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190605123858/https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/langs-veien/trafikkskilt/opplysningsskilt|url-status=død}}</ref> Tidligere var veisningsskiltene også blå på motortrafikkveier (da kalt motorvei klasse B), men disse fikk gul bakgrunnfarge fra 2005 for å skape et tydeligere skille mellom motortrafikkveier og motorveier.<ref name=":5" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.pd.no/breviksposten/article3965191.ece|tittel=Alle skiltene på E18 har blitt gule|besøksdato=2019-07-20|dato=2008-12-02|språk=no|verk=www.pd.no}}</ref> Motorveiskiltene i Norge skiller seg fargemessig ut fra resten av [[Skandinavia]], der motorveiskilt har grønn bakgrunnsfarge, men ligner Tyskland som har blått på motorveier og gult på vanlige veier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.quora.com/Why-are-road-signs-on-highways-freeways-motorways-green-in-some-countries-and-blue-in-others-Are-other-colors-used-elsewhere|tittel=Why are road signs on highways / freeways / motorways green in some countries and blue in others? Are other colors used elsewhere? - Quora|besøksdato=2019-07-20|verk=www.quora.com}}</ref> Oppmerkingen av motorveier følger samme prinsipp som øvrige norske veier. Hvit oppmerking for trafikk som kommer i samme retning, og gul oppmerking for å skille motgående trafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/69741/binary/1081797|tittel=Håndbok N302: Vegoppmerking – Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming|besøksdato=2020-06-29|forfattere=|dato=2015|side=40|forlag=Statens vegvesen og Vegdirektoratet|sitat=|arkiv-dato=2020-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200629072757/https://www.vegvesen.no/_attachment/69741/binary/1081797|url-status=død}}</ref> Dette betyr at den venstre linjen i hver kjørebane, altså linjen nærmest [[midtdeler]]en, har gul farge. Det samme gjelder linjer på av- og påkjøringsramper som leder til og fra veier med møtende trafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/hva-betyr-den-gule-stripa-pa-veien_-1.8171691|tittel=Hva betyr den gule stripa på veien?|besøksdato=2020-06-29|dato=2012-06-01|fornavn=Yngve|etternavn=Tørrestad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Tidligere hadde all veioppmerking på norske motorveier hvit farge, men dette ble endret i 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rwB40|tittel=Nå blir det mer gul veimerking|besøksdato=2020-06-29|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Norge skiller seg ut fra resten av Skandinavia og Europa, der det utelukkende brukes hvit oppmerking for å skille både med- og motgående trafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/8w6E31|tittel=Vil male gule veistriper hvite|besøksdato=2020-06-29|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[USA]], [[Canada]] og flere [[Latin-Amerika|latinamerikanske]] land bruker to-fargesystemet som Norge bruker. === Fartsgrenser === Per {{månednavn|{{REVISIONMONTH}}}} {{REVISIONYEAR}} er 110 km/t høyeste fartsgrense på norske motorveier. I juni 2021 vedtok Stortinget å innføre 120 km/t på utvalgte strekninger, som en forsøksordning, men denne forsøks-fartsgrensen er per {{REVISIONYEAR}} fortsatt under utredning. ==== Fra 80 til 110 km/t ==== Da de første motorveiene åpnet i Norge i 1960-årene, var den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk 80 km/t. Fartsgrensen gjaldt også på motorveier, men i juli 1965 innførte [[Samferdselsdepartementet]] en motorvei-fartsgrense på 90 km/t.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=90 km på motorvei innføres|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=23. juli 1965|side=1|sitat=}}</ref> I første omgang ble fartsgrensen tatt i bruk på to E6-strekninger: motorveien Hvam–Berger i Skedsmo og motortrafikkveien mellom Akershus og Rygge.<ref name=":2" /> Med fullføringen av flere lengre motorveistrekninger rundt årtusenskiftet, ble fartsgrensen i år 2000 hevet til 100 km/t som en prøveordning for motorveistrekninger med lav ulykkesfrekvens.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-kaoxQA.html|tittel=Åpner for økte fartsgrenser på norske veier|besøksdato=2020-09-15|arkiv-url=https://archive.today/20200915202107/https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/kaoxQA/aapner-for-oekte-fartsgrenser-paa-norske-veier|arkivdato=2020-09-16|forfattere=May Synnøve Rogne, Film- og TV-anmelder Arve Henriksen, Journalist|dato=2019-01-18|url-status=live|språk=no|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=Det var i år 2000 at den øvre fartsgrense i Norge ble hevet fra 90 til 100 km/t, som en prøveordning på flerfelts motorveier med høy standard og lav ulykkesfrekvens. … Strekninger som kan være aktuelle for en hastighet på 120 km/t, er veier som i dag har 110 km/t: E6 nord for Gardermoen, E18 i Vestfold og Telemark, og på deler av E6 i Østfold.}}</ref> Fartsgrensen ble økt til 110 km/t i 2014 for utvalgte motorveier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Na-apner-fartsgrense-pa-110-kmt/id762870/|tittel=Nå åpner fartsgrense på 110 km/t|besøksdato=2019-07-03|dato=2014-06-13|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/innenriks/vurderer-120-kilometer-i-timen-1.1224728|tittel=Kan bli 120-grense på norske veier|besøksdato=2019-07-03|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|sitat=Fram til år 2000 var 90 kilometer i timen høyeste tillatte hastighet på norske veier. Så ble øvre fartsgrense hevet til 100 kilometer i timen, før den igjen ble hevet til 110 kilometer i timen i 2014. […] Dette arbeidet ble igangsatt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, mens [[Ketil Solvik-Olsen]] (Frp) fortsatt var [[samferdselsminister]]. Flere ganger i ulike sammenhenger har han ivret for å heve øvre fartsgrense til 120 kilometer i timen.}}</ref> ==== Prøveordning med 120 km/t ==== I juni 2021 ga [[Stortinget]] grønt lys for å øke fartsgrensen til 120 km/t på de beste motorveiene som en prøveordning. Stortinget vedtok fartsøkningen etter forslag fra [[Fremskrittspartiet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14064075/|tittel=Stemte ja for fartsgrense på 120 km/t|besøksdato=2021-06-17|forfattere=Espen Roness|dato=2021-06-16|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Det er ikke avgjort hvor og når den nye fartsgrensen skal innføres, men forslagsstillerne trakk frem E18 gjennom Agder og Telemark, samt E6 Kolomoen–Moelv som aktuelle strekninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/6zLO5z|tittel=Fartsgrense-eksperiment – Stortinget tillater 120 km/t|besøksdato=2021-06-11|forfattere=Frank Ertesvåg|dato=2021-06-03|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/M3zgJo/flere-strekninger-kan-faa-120-fartsgrense-eksperter-advarer|tittel=Flere strekninger kan få 120-fartsgrense – eksperter advarer|besøksdato=2021-06-17|forfattere=Frank Ertesvåg|dato=2021-06-12|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14040215/|tittel=Sier ja til prøveprosjekt med 120 km/t|besøksdato=2021-06-11|forfattere=Margrethe Håland Solheim og Stål Talsnes|dato=2021-06-03|fornavn=|etternavn=|språk=|verk=|forlag=TV 2}}</ref> Prosjektet ble møtt med skepsis fra trafikksikkerhetsorganisasjoner, som mente fartsøkningen vil føre til flere omkomne på norske veier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14047391/|tittel=Nå øker fartsgrensen til 120 km/t på enkelte strekninger: – En kjempeseier!|besøksdato=2021-06-11|dato=2021-06-10|fornavn=Mats|etternavn=Brustad|språk=no|verk=|forlag=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195765149/|tittel=Øker fartsgrensen til 120 km/t: – Det vil bli en økning på drepte|besøksdato=2021-06-11|dato=2021-06-11|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424141447|tittel=Strid rundt ny fartsgrense på 120 km/t - eksperter advarer om økning i antall drepte og hardt skadde|besøksdato=2021-06-17|dato=2021-06-15|fornavn=Victoria Croff|etternavn=Dreyer|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Tidligere har Fremskrittspartiet jobbet for å øke fartsgrensen til 130 km/t, men partiet uttalte våren 2021 at 120 km/t bør være høyeste fartsgrense på norske motorveier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/vil-oke-fartsgrensen-til-130-km-t/413462|tittel=Nye Veier vil øke fartsgrensen til 130 km/t|besøksdato=2019-07-03|dato=2017-12-04|språk=no|verk=Veier24.no|sitat=Nye Veier AS vil vurdere effekten av en fartsgrense på 130 km/t på flere av de nye strekningene de skal bygge, skriver Agderposten.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/advarer-mot-130-km_t-pa-e18-1.13851808|tittel=Advarer mot 130 km/t på E18|besøksdato=2019-07-03|dato=2018-01-05|fornavn=Gjermund|etternavn=Håkonseth|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=For vår del blir hastigheter opp mot 130 km/t for høye ut i fra menneskekroppens tåleevne hvis det skjer en ulykke, sier leder av Nullvisjonen i Lindesnesregionen, Bjørn Ivar Birkeland. […] – Trafikksikkerhetsmessig er det å gå i feil retning. Vi har eksempler fra Danmark som viser at ulykker på 130 km/t er mye mer alvorlige enn de på 110 km/t, sier Paal Ove Sodefjed i [[Trygg Trafikk]].}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Blqbqe|tittel=Frp-duo: Vil ha ny fartsgrense – men da er grensen nådd|besøksdato=2021-06-17|forfattere=Frank Ertesvåg|dato=2021-03-26|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[Statens vegvesen]] jobber per {{REVISIONYEAR}} fortsatt med å utrede prøveordningen for 120 km/t. Blant annet jobber Statens vegvesen med å velge ut aktuelle veistrekninger og vurdere utbedringsbehov, trafikksikkerhet og økonomisk lønnsomhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=89779|tittel=Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til samferdselsministeren|besøksdato=2022-10-15|dato=2022-06-21|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> == Statistikk og rekorder == Tall og fakta om norske motorveier: * '''Samlet lengde på motorveiene:''' 624 km (per {{REVISIONDAY}}. {{månednavn|{{REVISIONMONTH}}}} {{REVISIONYEAR}}) * '''Mest trafikkerte strekning:''' E6 [[Furuset]]–[[Alfaset]] {{formatnum:92000}} [[Årsdøgntrafikk|ÅDT]] (2020)<ref>{{Kilde www|url=https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@260005,6649567,9/hva:~(~(id~540))/valgt:402472234:540/vegsystemreferanse:271850.39:6660069.921|tittel=Vegkart|besøksdato=2020-09-26|verk=vegkart.atlas.vegvesen.no}}</ref> * '''Lengste sammenhengende motorvei:''' E6 [[Ulvensplitten (Oslo)|Ulvensplitten]]–[[Moelv]], 147 km * '''Lengste motorveibro:''' E18 [[Drammensbrua]], 1892 meter<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Drammen motorvegbru|url=http://snl.no/Drammen_motorvegbru|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-02|besøksdato=2020-09-26|språk=nb}}</ref> * '''Lengste motorveitunnel:''' [[Lyshorntunnelen]], 9300 meter<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e39svegatjornradal/nyhetsarkiv/31.-oktober-apner-nye-e39-svegatjorn-radal/|tittel=31. oktober åpner nye E39 Svegatjørn–Rådal|besøksdato=2022-10-21|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> * '''Eldste motorveistrekning:''' E18 [[Fusdal]]–[[Drengsrud]] (utenom [[Asker sentrum]]), 1,8 km, åpnet {{startdato og alder|1962|7|13}}<ref name=":0" /> *'''Nyeste motorveistrekning:''' Rv. 4 Roa-Gran grense, [[Akershus]] og [[Innlandet]], 3,6 km, åpnet {{startdato og alder|2023|11|02}} * '''Sørligste punkt:''' E39 [[Mandalskrysset]] i [[Lindesnes]], koordinater {{koord|58.0683980|7.5350390}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.openstreetmap.org/node/9292069567|tittel=Mandalskrysset|besøksdato=2021-12-22|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=OpenStreetMap|forlag=|sitat=}}</ref> * '''Nordligste punkt:''' E6 [[Tiller]] i [[Trondheim]], koordinater {{koord|63.3599|10.3724}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.openstreetmap.org/search?whereami=1&query=63.3599%2C10.3724#map=15/63.3599/10.3724|tittel=Tiller|besøksdato=2020-09-26|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=OpenStreetMap|forlag=|sitat=}}</ref> (erstattes av E6 ved [[Ranheim]] i [[Trondheim]] eller E6 ved Åsen i Levanger begge planlagt for åpning 2027) * '''Vestligste punkt:''' [[Riksvei 555]] kryss med Askøyveien i [[Bergen]], koordinater {{koord|60.3705|5.2164}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.openstreetmap.org/search?whereami=1&query=60.3705%2C5.2164#map=16/60.3705/5.2164|tittel=Askøyveien|besøksdato=2020-09-26|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=OpenStreetMap|forlag=|sitat=}}</ref> * '''Østligste punkt:''' [[Riksvei 3]]/[[Riksvei 25|25]] Åkroken i [[Elverum]], koordinater {{koord|60.8876|11.5076}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.openstreetmap.org/search|tittel=OpenStreetMap|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=OpenStreetMap}}</ref> * '''Høyeste punkt:''' [[Riksvei 3]]/[[Riksvei 25|25]], Granerud i [[Løten]] i Innlandet, 275 [[moh]], koordinater {{koord|60.8563|11.4000}}<ref name=norgeskart>http://www.norgeskart.no/ Bruk tjenesten Høydeprofile</ref> (erstattes av E16 ved Skaret i [[Hole]] i 2025, omtrent 310 moh) == Historien om hver enkelt veistrekning == {{utdypende|Liste over norske motorveier og motortrafikkveier}} Kronologisk oversikt for åpning av firefelts motorveier. For veier som ble utvidet fra tofelts motortrafikkvei til motorvei, er tidspunktet for motorveiåpning satt som åpningsår. Lengden på hver parsell er målt i {{REVISIONYEAR}}. Den er målt strekningsvis fra A til B, og inkluderer ikke [[Fartsendringsfelt|av- og påkjøringsramper]] eller andre tilførselsveier. {| class="wikitable sortable" ! Vei !! Fylke !! Strekning !! År !! Lengde i km !!Kommentarer |- |[[Europavei 18 (Norge)|E18]]||[[Akershus]]|| Fusdal–Drengsrud || 1962 || 1,8 |Norges første motorvei, åpnet 13. juli 1962.<ref name=":0" /> Strekningen er per {{REVISIONYEAR}} fremdeles skiltet motorvei. |- |E18 |Akershus |Blommenholm–Kjørbo |1964 |1,7 |Omfatter blant annet [[Sandvika bru]] som førte E18 utenom [[Sandvika]].<ref>{{Kilde www|url=http://ttt.skoletjenesten.no/drammensveien-e-18-ved-sandviksbukta-gjennom-160-ar/|tittel=Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år {{!}} Torgeirs Tanker om Tilværelsen|besøksdato=2020-06-23|språk=nb-NO}}</ref> Åpnet 18. november 1964, men for kort til å bli skiltet motorvei.<ref>{{Kilde www|url=http://ttt.skoletjenesten.no/wp-content/uploads/2019/11/301_E18-utbygging-Sandviksbukta_1964-1118_Aftenposten-aften_nn_Sandvikabroen-aapnet-trafikkklar-1.jpg|tittel=Sandvika-broen åpnet, trafikk-klar|besøksdato=2020-06-23|forfattere=|dato=1964-11-21|forlag=Aftenposten|sitat=}}</ref> |- |[[Europavei 6 (Norge)|E6]]|| Akershus || Hvam–Berger || 1964 || 5,5 |Norges første fullverdige motorveistrekning med planskilte kryss, og over 5 km i lengde. Åpnet 21. desember 1964, og var Norges første vei som var skiltet motorvei.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rb.no/lokale_nyheter/article7695211.ece|tittel=50 år siden første E6-åpningen|besøksdato=2020-06-23|dato=2014-11-16|språk=no|verk=www.rb.no}}</ref><ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.95250157751886,10.953975319862366,59.95059979289265,10.95612108707428&zoom=18&id=50d26db8-c214-11eb-a3a5-005056bf50a4|tittel=Djupedalslinjen E6 Hvam–Karihaugen|besøksdato=2020-06-23|forfattere=|dato=|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no|forlag=|sitat=}}</ref> |- |E6 ||[[Oslo]]/Akershus || Karihaugen–Hvam || 1968 || 6 |Motorvei med fire felt åpnet 6. november 1968.<ref name=":6" /> Strekningen Tangerud–Hvam ble utvidet til seks felt 31. oktober 1996 i forbindelse med åpningen av [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn Gardermoen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8a0843a15871e0af563fe9125465f811?page=5&searchText=motorvei|tittel=Fin E6-flyt i tre felt|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Kjell Aasum|dato=1996-11-01|side=4|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E18 |Akershus |Kjørbo–Slependen |1968 |1,9 |Åpnet for trafikk 1. juli 1968.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19680629_99_147_1|tittel=Motorveien gjennom Lier …|besøksdato=2021-10-09|dato=1968-06-29|side=4|verk=Tønsbergs Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E18 |Akershus/[[Buskerud]] |Drengsrud–Gjellebekk |1969 |7 |Åpnet for trafikk 9. oktober 1969.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19691009_null_234_1|tittel=Fabelaktig motorvei gir FLYT Oslo–Drammen|besøksdato=2021-10-09|dato=1969-10-09|side=1|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Med denne strekningen ble det sammenhengende motor- eller motortrafikkvei på E18 mellom Asker og Drammen. |- |E6/E18 |Akershus |Vinterbrosletta |1970 |1 |Åpnet samtidig med strekningen Fiskevollen–Mastemyr.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/47f20a6f32d92daee9db72412447fa51?page=7&searchText=mosseveien|tittel=Ny motorvei-trase åpnet på Mosseveien|besøksdato=2020-06-28|forfattere=|dato=1970-10-01|verk=www.nb.no|forlag=Moss Avis|sitat=}}</ref> Senere ombygget i 1993 og 2009. |- |E6 || Oslo || Ulven–Furuset || 1971 || 5 |Den ene kjørebanen åpnet for toveis trafikk 9. desember 1970.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19701209_1_287_1|tittel=Djupdalsveien tar i mot i dag på 4,2 km. lang strekning|besøksdato=2021-10-09|dato=1970-12-09|side=6|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Hele anlegget med begge kjørebaner åpnet 10. november 1971<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19711109_46_259_1|tittel=Nye deler av motorveien klar|besøksdato=2021-10-09|forfattere=NTB|dato=1971-11-09|side=11|verk=Glåmdalen / NTB|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E18 |Akershus |Slependen–Holmen |1972 |2,7 |Parsellen ble åpnet for trafikk 12. juli 1972.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19720713_113_316_2|tittel=Ny bit av motorvei til Drammen|besøksdato=2021-10-09|dato=1973-07-13|side=2|verk=Aftenposten|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Den ene kjørebanen ble åpnet med toveis trafikk allerede 4. mai samme år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19720512_140_107_1|tittel=Den ene halvdel av motorveiparsellen Slependen–Holmen …|besøksdato=2021-10-09|dato=1972-05-11|side=1|verk=Drammens Tidende og Buskeruds Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E6 || Akershus || Berger–Gran || 1972 || 4 |Den ene kjørebanen åpnet for toveis trafikk 12. september 1972. Hele anlegget med begge kjørebaner åpnet for trafikk 2. oktober 1972.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19720912_47_210_1|tittel=Trafikken slippes løs på den nye motorveiparsellen i dag|besøksdato=2021-10-09|forfattere=Abbi Rui|dato=1972-09-12|side=1|verk=Glåmdalen|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Motorveien åpnet mellom Berger–Gran|dato=1972-10-03|besøksdato=2021-10-09|utgivelsessted=Norge, Viken, Lillestrøm|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19721003_71_189_1|side=1|avis=Romerikes Blad}}</ref> |- |E18 || Buskerud || Gjellebekk–Brakerøya || 1972 ||8 |Strekningen Kirkelinna–Brakerøya åpnet i desember 1967, og Gjellebekk–Kirkelinna i 1968.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbus_null_null_19671219_84_294_1|tittel=8 kilometer ny motorvei i Lier betyr en økning av motorvei-nettet på 30 prosent|besøksdato=2021-07-07|dato=1967-12-19|side=14–15|verk=Nasjonalbiblioteket|forlag=Drammens Tidende og Buskeruds Blad}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19671123_98_272_1|tittel=Adjø til Lierbakkene – Motorvei med krabbespor|besøksdato=2021-07-07|dato=1967-11-23|side=1|verk=Nasjonalbiblioteket|forlag=Tønsbergs Blad}}</ref> Strekningen hadde da kun to felt, pluss krabbefelt Kjellstad–Tranby.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19671122_87_271_1|tittel=Nå skal det bli slutt med «korken» i Lierbakkene|besøksdato=2021-07-07|dato=1967-11-22|verk=www.nb.no|forlag=Østlands-Posten}}</ref> I november 1972 ble også sørgående veibane åpnet, og strekningen fikk fire felt og motorveistandard.<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/129028|tittel=E18 Lier - 74 SVV NVP|besøksdato=2020-06-23|forfattere=|dato=|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19721104_1_256_1|tittel=På fire kjørefelter Oslo–Drammen|besøksdato=2021-07-07|dato=1972-11-04|verk=Nasjonalbiblioteket|forlag=Arbeiderbladet}}</ref> |- |[[Europavei 39|E39]]||[[Rogaland]]|| Schancheholen–Auglendstunnelen || 1974 || 2 |Opprinnelig Madlaveien–[[Auglendstunnelen]] (3 km). Strekningen var da en del av E18 og åpnet 8. juli 1974.<ref name=":9">{{Kilde avis|tittel=Flaggene til topps i dag|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1974-07-08|side=1|sitat=}}</ref> Fra Auglendstunnelen til Hinna/Diagonalen (2 km) hadde veien to felt og motortrafikkveistandard.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stavangerbilder.no/fotoweb/archives/5003-Foto/Indeksert/BySt003_488.tif.info#c=/fotoweb/archives/5003-Foto/?q=motorvei|tittel=BySt003_488.tif {{!}} Åpning av motorvei, 9. juli 1974 {{!}} FotoWeb 8.0|besøksdato=2020-06-13|verk=www.stavangerbilder.no|url-status=yes}}</ref> I 2020 ble delen Schancheholen–Madlaveien nedgradert til hovedvei etter åpningen av [[Eiganestunnelen]]. |- |E6 || Oslo ||[[Ulvensplitten (Oslo)|Ulvensplitten]]|| 1975 || 1,5 |Motorveistrekning mellom Alnabru og [[Riksvei 150|Ring 3]] ved [[Valle Hovin]], åpnet 17. juli 1975.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny vei for bilister som kjører Strømsveien og Djupdalsveien|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Oslo kommune og Statens vegvesen|fornavn=|dato=1975-07-17|side=5|sitat=}}</ref> Også omtalt som ''Haslesplitten'' og ''Haslelinjen'' frem til 1984.<ref>{{Kilde avis|tittel=Her er noen av de nye navnene|avis=Aftenposten Aften|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1984-01-03|side=2|sitat=}}</ref> |- |E18 |Akershus |Holmen–Haga |1975 |1,9 |Åpnet 14. november 1975.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19751114_143_264_1|tittel=30 millioners etappe på E-18 åpnet i dag|besøksdato=2021-10-10|dato=1975-11-14|side=10|verk=Drammens Tidende og Buskerud Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E6 |Oslo |Furuset–[[Bakås skole|Bakås]] |1977 |1,5 |Åpnet for trafikk 5. august 1977.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19770806_94_179_1|tittel=Siste «storvei»?|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Bjørn Johannessen|dato=1977-08-06|side=1–2|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Første del av parsellen [[Furuset skole]]–[[Karihaugen]]. |- |E18 || Akershus || Haga–Fusdal || 1977 || 1,7 |Den ene kjørebanen åpnet for trafikk 7. juli 1977.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19770708_94_154_1|tittel=Motorveiene i Asker klar|besøksdato=2021-10-10|dato=1977-07-08|side=3|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Hele anlegget med begge kjørebaner åpnet 1. november 1977 og fullførte strekningen Sandvika–Drammen som motorvei.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19771102_145_254_1|tittel=Fire felter hele veien|besøksdato=2021-10-10|dato=1977-11-02|side=1|verk=Drammens Tidende og Buskerud Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E6 || Oslo || Bakås–Karihaugen || 1978 || 0,5 |Nordgående bro åpnet for trafikk 15. august, hele anlegget åpnet 22. august 1978.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19780816_53_186_1|tittel=Djupdalsveien|besøksdato=2021-10-10|dato=1978-08-16|side=10|verk=Glåmdalen|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref><ref name=":26">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19780814_76_153_1|tittel=Motorveibrua ved Karihaugen åpnes: Vei til 57.000 kr. pr. meter|besøksdato=2021-10-10|dato=1978-08-14|side=19|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Dette prosjektet fullførte E6 som motorvei mellom Ulven og Karihaugen. |- |[[Riksvei 159|Rv. 159]] |Oslo/Akershus |Karihaugen–Visperud |1978 |1 |Åpnet august 1978. Første etappe av strekningen Karihaugen–Lørenskog.<ref name=":26" /> |- |E6 || Akershus || Haug–Langeland || 1979 || 2,7 || Åpnet 10. juli 1979, der den sydlige halvdelen hadde to felt, og den nordlige fire felt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Slynger seg nordover|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1979-07-11|side=2|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/64c7bbae8d0d7cac74979998baea1459?page=13&searchText=haug%20langeland%20motorvei|tittel=Motorvei fram til Jessheim åpnes tirsdag|besøksdato=2021-10-12|dato=1979-07-06|side=15|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Hele strekningen fikk fire felt 12. november 1980.<ref name=":32">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19801112_67_219_1|tittel=Fire felts motorvei fra Ulven til Jessheim|besøksdato=2021-10-12|dato=1980-11-12|side=3|verk=Akershus Arbeiderblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Også omtalt som Haug–Jessheim syd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19790706_77_126_1|tittel=2,7 kilometer motorvei åpnes tirsdag|besøksdato=2021-10-10|dato=1979-07-06|side=1|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |Rv. 159 |Akershus |Visperud–[[Thurmanskogen|Thurmannskogen]] |1979 |0,5 |Åpnet 11. september 1979.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19790907_66_171_1|tittel=525 motorvei for 10 millioner i Lørenskog|besøksdato=2021-10-10|dato=1979-09-07|side=1|verk=Akershus Arbeiderblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Andre etappe av strekningen Karihaugen–Lørenskog |- |E6 |Akershus |Langeland–Kverndalen |1979 |2,1 |Åpnet for trafikk 19. oktober 1979.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19791019_77_201_1|tittel=Ny to km motorvei åpnet i Ullensaker|besøksdato=2021-10-10|forfattere=John Erling Thoresen|dato=1979-10-19|side=|sider=1, 27|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E6 |Akershus |Gran–Haug |1980 |8,8 |Åpnet som full firefelts motorvei 12. november 1980.<ref name=":32" /> Strekningen var utbygget som tofelts motortrafikkvei tidligere: Gran–Kløfta/Ile bru (5,3 km) med [[Arteid bru]] over [[Hovedbanen]] åpnet med to felt 3. juli 1975.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19740925_49_221_1|tittel=Bilister til Kongsvinger får motorvei til Kløfta|besøksdato=2020-07-01|forfattere=Abbi Rui|dato=1974-09-25|side=1|verk=www.nb.no/Nasjonalbiblioteket|forlag=Glåmdalen|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2d81e3583ca99abae818961a236b4fff?page=0&searchText=motorvei%20kl%C3%B8fta|tittel=Nyveien ved Kløfta åpnes torsdag|besøksdato=2021-10-12|forfattere=Tom Roger Hæhre|dato=1975-07-01|verk=Glåmdalen|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Arteid bru fikk parallell bru først i desember 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19931203_0_279_1|tittel=Farvel til flaskehals|besøksdato=2020-07-01|forfattere=Terje Karlsson|dato=1993-12-03|verk=www.nb.no/Nasjonalbiblioteket|forlag=Romerikes Blad|sitat=}}</ref> Kløfta–Haug (3,5 km) åpnet med to felt 9. september 1976.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny bit av motorvei mot Jessheim åpnet|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1976-09-10|side=4|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19760927_74_185_1|tittel=«Halv motorvei» forbi Kløfta en trafikkfare|besøksdato=2021-10-12|dato=1976-09-27|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |Rv. 159 |Oslo/Akershus |Thurmannskogen–Knatten | data-sort-value="1980" | 1982 |1,3 |Åpnet for trafikk 6. oktober 1982.<ref name=":27">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19821007_69_192_1|tittel=Motorveien åpnet i Lørenskog|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Ingrid Røneid|dato=1982-10-07|side=2|verk=Akershus Arbeiderblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Dette var tredje og siste etappe av Karihaugen–Lørenskog. Selve Knattenkrysset og Thurmannskog-krysset sto ferdige i 1983 og 1984.<ref name=":27" /> |- |E39 |Rogaland |Auglendstunnelen–Hinna |1988 |1,9 |Da en del av E18. Åpnet som tofeltsvei 8. juli 1974, men motgående veibane var delvis klargjort og grovplanert. Senere utvidet til fire felt, inklusive to løp i tunnelen, og åpnet som motorvei 20. oktober 1988.<ref name=":18">{{Kilde avis|tittel=Nye E-18 åpner torsdag|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=Jupskås|fornavn=Stein Halvor|dato=1988-10-18|side=23|sitat=}}</ref> |- |[[Europavei 16|E16]]/E39 |[[Vestland]] |Eidsvåg–Vågsbotn |1990 |5,5 |Deler av parsellen ferdigstilt før 1990, men hele strekningen åpnet som firefelts motorvei 18. juni 1990.<ref name="tut">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103000065|tittel=Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970–2000|forfatter=Rødland, Kjartan (1938-)|forlag=Alma mater og Statens vegvesen Hordaland|isbn=8241902638|utgivelsessted=Bergen|side=10,115-118|utgivelsesår=2000}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19900614_64_133_1|tittel=Nordre innfartsåre er ferdig|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Frank Haugsbø|dato=1990-06-14|side=8|verk=Bergens Arbeiderblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Skiltet motorvei fra Eidsvåg til Nyborg frem til 2011, da Nyborgkrysset ble ombygget fra rundkjøring til toplanskryss.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/09p40/nyborgkrysset-aapnet|tittel=Nyborgkrysset åpnet|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Pål Engesæter|dato=2011-11-18|språk=nb|verk=www.bt.no|forlag=Bergens Tidende}}</ref> |- |E6 |Akershus |Korsegården (Ås) |1991 |1,1 |Nytt kryss lagt i bue like vest for det gamle Korsegården-krysset. Åpnet 5. november 1991.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19911106_109_214_1|tittel=– Et fryktet ulykkespunkt|besøksdato=2021-10-09|forfattere=Ole Jonny Johansen|dato=1991-11-06|side=1, 4|verk=Akershus Amtstidende|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Total lengde var 2 kilometer, men kun halvparten av strekningen er del av E6 i dag. |- |[[Riksvei 555|Rv. 555]] |Vestland |Gyldenpris–Storavatnet |1992/ 1993 |6,7 |Omtalt som vestre innfartsåre, åpnet 21. november 1992.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensavisen_null_null_19921120_66_315_1|tittel=– Klar, ferdig … kjør!|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Erling Berge|dato=1992-11-20|side=6|verk=Bergensavisen|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Både [[Lyderhorntunnelen]] og [[Damsgårdstunnelen]] ble imidlertid bare åpnet med ett løp.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensavisen_null_null_19920905_66_239_1|tittel=Fem minutter til byen – BA tester vestre innfartsåre|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Tove Gulbrandsen|dato=1992-09-05|verk=Bergensavisen|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> [[Damsgårdstunnelen|Damsgårdstunnelens]] andre løp åpnet for trafikk 30. april 1993, mens Lyderhornstunnelens andre løp åpnet 6. desember 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensavisen_null_null_19930429_67_114_1|tittel=Vegopning rv. 555 Vestre innfartsåre|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Statens vegvesen (annonse)|dato=1993-04-29|side=34|verk=Bergensavisen|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensavisen_null_null_19931207_67_330_1|tittel=Fullført i vest|besøksdato=2021-10-10|dato=1993-12-07|verk=Bergensavisen|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Med dette var hele vestre innfartsåre fullført som motorvei mellom Storavatnet og Gyldenpris. |- |E6 || Akershus || Vinterbro–Vassum || 1993 || 4,8 |Åpnet for trafikk 14. oktober 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_mossdagblad_null_null_19931015_82_239_1|tittel=Endelig lys i tunnelen|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Randi Kristoffersen|dato=1993-10-15|side=11|verk=Moss Dagblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> [[Nordbytunnelen]] utgjør størstedelen av strekningen. |- |E18 |Buskerud |Kobbervikdalen–Gutu |1995 |4,7 |Åpnet for trafikk 17. oktober 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19951018_126_241_1|tittel=– Merkedag for oss alle|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Ernst M. Aas|dato=1995-10-18|sider=1, 7|verk=Tønsbergs Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Første parsell av E18-utbyggingen mellom Drammen og Kopstad. |- |E6 |Akershus |Vestby–Korsegården (Ås) |1995 |4,4 |Åpnet 7. november 1995.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19951108_112_216_1|tittel=Ny E6-etappe åpnet i går: Kostet 38.000 kr. per meter å bygge|besøksdato=2021-10-09|forfattere=Ole Jonny Johansen|dato=1995-11-08|side=9|verk=Akershus Amtstidende|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E39 |Rogaland |Hinna–Forus |1996 |4,0 |Da en del av E18. Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 11. desember 1978.<ref>{{Kilde avis|tittel=Motorvei til Forus|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1978-12-12|side=1 og 32|sitat=}}</ref> Ombygget til firefelts motorvei med planskilte kryss og åpnet 26. juni 1996.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fire felt til Forus|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=Bie|fornavn=Elisabeth|dato=1996-06-26|side=2|sitat=}}</ref> |- |E16 |Akershus |[[Kverndalen (Jessheim)|Kverndalen]]–[[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn]] |1996 |5,5 |Åpnet 6. august 1996.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19960807_0_179_1|tittel=På ny vei i gammel bil|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Tore Holtet|dato=1996-08-07|side=28|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Senere en del av E16. Strekningen Gardermoen–Brudalen arm av E16. |- |E6 || Akershus || Kverndalen–Hovinmoen || 1996 || 5 |Åpnet som motorvei 27. september 1996 og fullførte strekningen Oslo–Gardermoen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19960929_0_224_1|tittel=Flaskehals er fjernet|besøksdato=2021-10-10|dato=1996-09-29|side=6|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Parsellen ble først åpnet som tofelts motortrafikkvei 8. juli 1980 og førte da til at E6 ble lagt utenom [[Jessheim]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Jubeldag for Jessheim, endelig kom motorveien|avis=Aftenposten|etternavn=Grue|fornavn=Øystein|dato=1980-07-08|side=3}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19800709_67_129_1|tittel=Motorveien forbi Jessheim høytidelig åpnet i går|besøksdato=2021-10-10|dato=1980-07-08|sider=1,2|verk=Akershus Arbeiderblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E6 || Akershus || Vestby–Østfold gr. || 1998 || 14 |Åpnet for trafikk 25. juni 1998.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19980626_122_164_1|tittel=Grattis Grabben, sa ambassadøren da den nye E6'n nord for Moss åpnet i går|besøksdato=2021-10-09|forfattere=Helge Warberg-Knoll|dato=1998-06-26|side=1, 4–7|verk=Moss Avis|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E39 |Rogaland |Forus–Lurasvingen |1998 |2,0 |Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 17. juni 1981.<ref>{{Kilde avis|tittel=To nye kilometer motorvei ferdig – første stykke motorvei i Sandnes åpnet|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1981-06-18|side=10|sitat=}}</ref> Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 7. mai 1998.<ref>{{Kilde avis|tittel=Firefelts motorvei raskere enn planlagt|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=Berentsen|fornavn=Arvid|dato=1998-05-08|side=4|sitat=}}</ref> |- |E39 |Rogaland |Lurasvingen–Stangeland |1998 |1,9 |Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 28. juni 1984.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fullt kjør i går|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=Fosse|fornavn=Dag-Henrik|dato=1984-06-29|side=1|sitat=}}</ref> Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 8. juli 1998.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fire felt fra Forus|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1998-07-09|side=27|sitat=}}</ref> |- |Rv. 159 || Akershus || Knatten–Lillestrøm || 1998 || 4,8 |Åpnet 2. juli 1998, men deler av strekningen åpnet for toveis trafikk sommeren 1997.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19980701_0_146_1|tittel=– Velkommen til miljø-motorveien|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Dag Karlsen|dato=1998-07-01|side=5|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Dette fullførte strekningen mellom E6 Karihaugen og Lillestrøm. Omfatter [[Rælingstunnelen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19960112_0_10_1|tittel=Alt klart for startskuddet|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Morten Dagre|dato=1996-01-12|side=5|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E6 |Akershus |Korsegården nord–Vassum |1999 |4,4 |Åpnet 5. oktober 1999.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19991005_1_193_1|tittel=Statsråd Dag Jostein Fjærvoll åpner ny motorveistrekning: 85.000 kroner pr. meter|besøksdato=2021-10-09|forfattere=Ole Jonny Johansen|dato=1999-10-05|verk=Akershus Amtstiende|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Med denne strekningen var E6 mellom Vinterbro og Østfold grense fullført som firefelts motorvei. |- |E18 |[[Vestfold]] |Gutu–Helland |2001 |30 |Åpnet 30. oktober 2001.<ref name=":28">{{Kilde avis|dato=2001-10-31|besøksdato=2021-10-10|tittel=Veiåpning med stil|avis=Drammens Tidende|utgivelsessted=Norge, Viken, Drammen|forfatter=Tore Øen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidende_null_null_20011031_1_252_1|side=}}</ref> |- |E18 |Vestfold |Helland–Kopstad |2002 |3 |Den ene kjørebanen åpnet for toveis trafikk i juni 2001.<ref name=":28" /> Begge kjørebaner og fire felts motorvei åpnet 7. juni 2002.<ref>{{Kilde avis|dato=2002-06-08|besøksdato=2021-10-10|tittel=4-felt helt til Moskvil|avis=Gjengangeren|forfatter=Tom Arild Dahl|utgivelsessted=Norge, Vestfold og Telemark, Horten|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gjengangeren_null_null_20020608_152_128_1|side=3}}</ref> |- |E6 |[[Østfold]] |Akershus grense–Patterød |2003 |6 |Åpnet som tofelts motortrafikkvei 3. juli 1965.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Motorvei på E6 åpnet av Himle|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=5. juli 1965|side=3|sitat=}}</ref> Utvidet til fire felt som åpnet 5. november 2003.<ref>{{Kilde avis|dato=2003-11-06|besøksdato=2021-10-10|tittel=– Er’n ikke fin?|avis=Moss Avis|forfatter=Johansen|utgivelsessted=Norge, Viken, Moss|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_20031106_127_299_1|side=4|fornavn=Per L.}}</ref> |- |E6 |Akershus/Oslo |Klemetsrud–Assurtjern |2004 |6,3 |Åpnet som motorvei 3. september 2004.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/7041!/|tittel=Assurtjern–Klemetsrud åpner i dag|besøksdato=2021-10-10|dato=2004-09-03|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.oblad.no/2-2.2610-1.3738419|tittel=Rydder vei for ny E6|besøksdato=2021-10-10|dato=2004-09-02|fornavn=Kristian|etternavn=Brustad|språk=no|verk=Østlandets Blad}}</ref> Strekningen sto ferdig som tofelts vei 8. oktober 1980.<ref name=":29">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19801008_97_234_1|tittel=Europavei til 107 millioner åpnes i dag|besøksdato=2021-10-10|dato=1980-10-08|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E6 |Østfold |Patterød–Halmstad |2004 |6,5 |Åpnet som tofelts motortrafikkvei i juli 1965.<ref name=":3" /> Utvidet til fire felt som åpnet 21. september 2004.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_20040922_128_253_1|tittel=Danset for ny E6|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Per L. Johansen|dato=2004-09-22|sider=4–5|verk=Moss Avis|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E6 |Østfold |Svingenskogen–Riksgrensen (Svinesund) |2005 |4,2 |Åpnet av [[Harald V|kong Harald]] og [[Carl XVI Gustav av Sverige|kong Carl Gustav]] 10. juni 2005.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/svinesundsbrua-apnet-av-kongene-1.341020|tittel=Svinesundsbrua åpnet av kongene|besøksdato=2021-10-10|dato=2005-06-10|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Omfatter [[Svinesundsbrua]] som ble finansiert og bygget i samarbeid med svenske veimyndigheter. |- |E6 |Østfold |Halmstad–Råde |2005 |2,5 |Åpnet som tofelts motortrafikkvei i juli 1965.<ref name=":3" /> Utvidet til fire felt som åpnet 17. juni 2005.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haldenarbeiderblad_null_null_20050618_77_137_1|tittel=Mer motorvei på E6|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Kåre Rennestraum|dato=2005-06-18|side=8|verk=Halden Arbeideblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E6 |Trøndelag |[[Melhuskrysset|Melhus sentrum]]–Jaktøyen |2005{{efn|Strekningen ble først skiltet motorvei i 2022, da tilstøtende strekning i syd, Hofstad–Melhus sentrum, ble ferdigstilt.}} |3 |Parsellen åpnet med fire felt 1. september 2005, og var da skiltet som motortrafikkvei.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/endelig-kvitt-e-6/194845|tittel=Endelig kvitt E6|besøksdato=2022-11-01|dato=2005-08-16|språk=no|verk=Veier24.no}}</ref> Omskiltet til motorvei 27. juni 2022, da tilstøtende strekning i syd, Hofstad–Melhus sentrum, ble ferdigstilt. |- |E18 |Østfold |Sekkelsten–Krosby |2005 |6 |Åpnet 28. oktober 2005.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e18orjevinterbro/delprosjekter/sekkelsten-krosby/|tittel=3 Sekkelsten - Krosby (6 km)|besøksdato=2021-10-10|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> Første delstrekning av E18-utbyggingen gjennom indre Østfold. |- |E6 |Østfold |Råde–Åsgård |2005 |8,7 |Åpnet som tofelts motortrafikkvei 1. desember 1969.<ref name=":30">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haldenarbeiderblad_null_null_19691202_41_279_1|tittel=Ny flott parsell åpnet på landets lengste motor-vei|besøksdato=2021-10-10|dato=1969-12-02|side=1 og 10|verk=Halden Arbeiderblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Utvidet til motorvei som åpnet 22. november 2005.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_20051123_129_316_1|tittel=Åpnet med blålys|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Per L. Johansen|dato=2005-11-23|side=8|verk=Moss Avis|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E39 |Vestland |Hop–Sørås |2006{{efn|Skiltet motorvei fra 31. oktober 2022, da tilstøtende strekning, Svegatjørn–Rådal, åpnet.}} |2,3 |Opprinnelig [[riksvei 580]]. Åpnet som tofelts vei 21. juli 1983<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/71eaafc66c8f276b7a79f728cabc427e?page=19&searchText=troldhaugtunnelen|tittel=Veianlegget som skal løse rush-problemer|besøksdato=2022-11-01|forfattere=Marit Hannaas Larsen|dato=1983-07-20|verk=Bergensavisen|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref>, og utvidet til firefelts vei 14. august 2006.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/5f226c42acb12a8d8d77e44dac4949cb?page=9&searchText=hop%20s%C3%B8r%C3%A5s|tittel=Nå bytter hun felt|besøksdato=2022-11-01|dato=2006-08-11|verk=Bergensavisen|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Trafikk i alle fire felt fra mai 2007.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/405a8e0a911accfb1e911b64737f65ec?page=1&searchText=hop%20s%C3%B8r%C3%A5s|tittel=Veiene – Søndre innfartsåre|besøksdato=2022-11-01|dato=2007-03-25|verk=Bergensavisen|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Strekningen ble først skiltet motorvei 31. oktober 2022, da tilstøtende strekning, [[Svegatjørn–Rådal]], åpnet. |- |E6 |Østfold |Åsgård–Solli |2006 |3,2 |Åpnet som høystandard hovedvei 1. desember 1969.<ref name=":30" /> Ombygget til motortrafikkvei i 1999 og siden utvidet til motorvei som åpnet 30. oktober 2006.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_mossdagblad_null_null_20061030_95_125_1|tittel=Offisiell E6-åpning|besøksdato=2021-10-10|dato=2006-10-31|side=14|verk=Moss Dagbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E18 |Buskerud |Brakerøya–Frydenhaug |2006 |2,5 |Tofelts [[Drammensbrua|Drammensbru]] åpnet for trafikk 15. oktober 1975.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19751003_143_228_1|tittel=Kronprinsen åpner motorvei-broen i morgen|besøksdato=2021-10-10|dato=1975-10-03|side=1|verk=Drammens Tidende og Buskeruds Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/2-2.1748-1.5182221|tittel=1975: Motorveibrua åpnet|besøksdato=2021-10-10|dato=2010-04-19|fornavn=Børre Ivar|etternavn=Lie|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref> Toveis trafikk på ny bru fra 7. november 2005.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_20051108_104_301_1|tittel=Åpnet ny motorvei-bru i Drammen|besøksdato=2021-10-10|dato=2005-11-08|side=22|verk=Romerikes Blad/ANB|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Trafikk på fire felt fra 16. november 2006.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-805842|tittel=Fri flyt i fire felt|besøksdato=2021-10-10|dato=2006-11-16|fornavn=Trond|etternavn=Lepperød|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> |- |E6 |Østfold |Slang–Svingenskogen |2007 |4 |Åpnet som tofelts motortrafikkvei 11. november 1992 (Hjelmungen–Svingenskogen).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/c35e6b8aa2932b6dd3dbcca1b3c5645d?page=5&searchText=motorvei%20hjelmungen|tittel=Begivenheten på E6|besøksdato=2021-10-10|dato=1992-11-12|verk=Halden Arbeiderblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Utvidet til motorvei som åpnet 4. juli 2007.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/ny-firefelts-e6-apnet-1.2890229|tittel=Ny firefelts E6 åpnet|besøksdato=2021-10-10|dato=2007-07-04|fornavn=Anette|etternavn=Torjusen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> |- |E18 |Østfold |Momarken–Sekkelsten |2007 |6,2 |Åpnet for trafikk 31. august 2007.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/concept/e18-momarken-sekkelsten|tittel=E18 Momarken - Sekkelsten - NTNU|besøksdato=2021-10-10|verk=www.ntnu.no|arkiv-dato=2021-10-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211010155332/https://www.ntnu.no/concept/e18-momarken-sekkelsten|url-status=yes}}</ref> |- |E18 |Vestfold |Kopstad–Gulli |2007 |12 |Åpnet for trafikk 14. desember 2007.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/B5V8E|tittel=E18 åpnes i dag|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Andreas Arnseth|dato=2007-12-14|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref> Den offisielle åpningsseremonien var 30. januar 2008.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/28993!/|tittel=Åpningsseremoni for E18 Kopstad-Gulli|besøksdato=2021-10-10|dato=2008-01-29|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref> |- |E6 |Østfold |Solli–Slang |2008 |26,1 |Åpnet etappevis juni–november 2008.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sa.no/1-101-3614075|tittel=Åpner nye strekninger|besøksdato=2021-10-10|dato=2008-06-18|fornavn=Terje|etternavn=Andresen|språk=no|verk=Sarpsborg Arbeiderblad}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/M1AXM/naa-blir-det-fire-felt-hele-veien-til-sverige|tittel=Nå blir det fire felt hele veien til Sverige|besøksdato=2021-10-10|forfattere=Hans O. Torgersen|dato=2008-11-24|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Store deler av strekningen var allerede utbygget som tofelts motortrafikkvei: Solli–Kalnes åpnet som tofelts motortrafikkvei 16. desember 1999<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/f614f32654c6c12ae8ed253758a7232d?page=15&searchText=eidet%20tunnel|tittel=Eidet-tunnelen endelig tatt i bruk|besøksdato=2021-10-10|dato=1999-12-18|sider=16–17|verk=Sarpsborger Arbeiderblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref>, Kalnes–Grålum i desember 1973<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19731221_85_296_1|tittel=Grålum til Sandbakken er verst|besøksdato=2021-10-10|dato=1973-12-21|side=1|verk=Fredriksstad Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref>, Grålum–Hauge åpnet 8. desember 1978<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpsborgarbeiderblad_null_null_19781207_50_284_1|tittel=8 år og 155 millioner kroner ga E6-parsell Kalnes/Hauge|besøksdato=2021-10-10|dato=1978-12-07|sider=1, 10–12|verk=Sarpsborg Arbeiderblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref>, Hauge–Ingedal 26. september 1986<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haldenarbeiderblad_null_null_19860925_58_220_1|tittel=Ny 9,6 km lang E6 gjennom Skjeberg åpnes i morgen|besøksdato=2021-10-10|dato=1986-10-25|side=13|verk=Halden Arbeiderblad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> og Ingedal–Hjelmungen 19. november 1991.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19911120_103_269_1|tittel=Utenom tettbebyggelser|besøksdato=2021-10-10|dato=1991-11-22|side=12|verk=Fredriksstad Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E18 |Buskerud |Frydenhaug–Kobbervikdalen |2009 |4,5 |Tofelts vei Frydenhaug–Kobbervikdalen åpnet 8. desember 1978.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19781209_146_286_1|tittel=Ny motorveitunnel åpnet igår: Flaskehalsen utvidet|besøksdato=2021-10-10|dato=1978-12-09|side=1|verk=Drammens Tidende og Buskeruds Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Strekningen ble oppgradert til motorvei med nytt løp i [[Kleivenetunnelen]] som åpnet 28. januar 2009. Med denne åpningen var det sammenhengende motorvei fra Sandvika til Tønsberg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/12234013/|tittel=Kleivenetunnelene løser «korken» på E18|besøksdato=2021-10-10|dato=2009-01-28|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> |- |E6 |Akershus |Assurtjern–Vinterbro |2009 |5 |Åpnet som motorvei 9. september 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/46726!/|tittel=E6 Assurtjern Vinterbro|besøksdato=2021-10-10|dato=2009-09-14|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref> Strekningen Assurtjern–Vevelstad åpnet som tofeltsvei 8. oktober 1980.<ref name=":29" /> Strekningen Vevelstad–Vinterbro ble åpnet som motortrafikkvei 18. oktober 1986<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19861017_79_201_1|tittel=Siste finpuss – tunnel åpnet|besøksdato=2021-10-10|dato=1986-10-17|side=12|verk=Østlandets Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref>, men denne delen ble tatt ut av E6 da [[Nøstvettunnelen]] åpnet. |- |E18 |Vestfold |Langåker–Bommestad |2009 |7 |Åpnet 22. juni 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://www.op.no/1-85-4415448|tittel=E18 Langåker – Bommestad er åpnet|besøksdato=2021-10-10|dato=2009-06-22|fornavn=Bjørn-Tore|etternavn=Sandbrekkene|språk=no|verk=Østlands-Posten}}</ref> |- |E6 |[[Innlandet]] |Skaberud–Kolomoen |2009 |12,5 |Åpnet 1. oktober 2009.<ref name=":31">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6gardermoenbiri/|tittel=E6 Gardermoen–Biri|besøksdato=2021-10-10|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gd.no/1-934610-4618260|tittel=Nye E6 åpnet klokken tre|besøksdato=2021-10-10|dato=2009-10-01|fornavn=Kjell|etternavn=Vassbotten|språk=no|verk=Gudbrandsdølen Dagningen}}</ref> |- |E6 |Akershus |Hovinmoen–Dal |2009 |11 |Åpnet som motorvei 7. oktober 2009.<ref name=":31" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.rb.no/1-95-4630309|tittel=10 km av nye E6 åpnet|besøksdato=2021-10-10|dato=2009-10-07|fornavn=Terje Karlsson, Espen|etternavn=Bolstad|språk=no|verk=Romerikes Blad}}</ref> Hele strekningen var tidligere utbygget som tofelts motortrafikkvei: Hovinmoen–Mogreina 26. oktober 1989<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19891027_1_207_1|tittel=Jublende E6-åpning|besøksdato=2021-10-12|dato=1989-10-27|side=1|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref>, Mogreina–Dal 2. oktober 1984.<ref>{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19841002_59_228_1|tittel=Ny motorvei på E6|besøksdato=2021-10-12|dato=1984-10-02|side=6|verk=Glåmdalen/NTB|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E18 ||[[Agder]]|| Grimstad–Timenes || 2009 || 36 |Strekningen Grimstad–Lillesand åpnet 26. august 2009,<ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/zXJev/nye-e-18-fra-byggestart-til-byggeslutt|tittel=Nye E 18 - fra byggestart til byggeslutt|besøksdato=2021-10-10|dato=2009-08-25|fornavn=Mads Ommundsen, Vegard|etternavn=Nekstad|språk=no|verk=fvn.no}}</ref> Lillesand–Timenes åpnet 3. september 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/GrimstadKristiansand/Nyhetsarkiv/e18-grimstad-kristiansand-%C3%A5pnet-av-kong-harald-26.august|tittel=E18 Grimstad-Kristiansand åpnet av Kong Harald 26. august|besøksdato=2019-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201001045309/https://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/GrimstadKristiansand/Nyhetsarkiv/e18-grimstad-kristiansand-%C3%A5pnet-av-kong-harald-26.august|arkiv-dato=2020-10-01|url-status=død|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> |- |E39 |Rogaland |Stangeland–Sandved |2010 |1,6 |Strekningen ble først bygget ut som tofelts motortrafikkvei som åpnet 14. november 1986.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nytt motorvei-jafs avlaster Sandnes|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=Pihlstrøm|fornavn=Odd|dato=1986-11-13|side=3|sitat=}}</ref> Ombygget til firefelts motorvei med planskilte kryss og åpnet 15. juni 2010.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kanskje mindre kø i dag?|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=Klippen|fornavn=Viktor|dato=2010-06-15|side=7|sitat=}}</ref> |- |E6 |Innlandet |Labbdalen–Skaberud |2010 |2 |Åpnet 4. november 2010.<ref name=":31" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.h-a.no/2010/nyheter/ny-e6-parsell-er-apnet-mindre-igjen-av-dodsveg/|tittel=Ny E6-parsell er åpnet, mindre igjen av dødsveg|besøksdato=2021-10-10|dato=2010-11-03|fornavn=Rolf|etternavn=Berntsen|språk=nb-NO|verk=Hamar Arbeiderblad|url-status=yes}}</ref> |- |E18 |Østfold |Krosby–Knapstad |2010 |8 |Åpnet 22. november 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.r-a.no/1-1245643-5392563|tittel=Nå er veien åpnet|besøksdato=2021-10-10|dato=2010-11-23|språk=no|verk=Rakkestad Avis}}</ref> |- |E6 |Akershus |Dal–Minnesund |2011 |19 |Åpnet 7. november 2011.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tungt.no/article/view/754444/apning_e6_dalminnesund|tittel=Åpning E6 Dal-Minnesund|besøksdato=2021-10-11|fornavn=Njål|etternavn=Hagen|verk=Tungt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/ny-e6-ferdig-om-tre-ar/249769|tittel=Ny E6 ferdig om tre år|besøksdato=2021-10-11|dato=2011-11-07|etternavn=NTB|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> Strekningen var tidligere utbygget som tofelts motortrafikkvei: Dal–Boksrud åpnet med to felt 13. oktober 1988,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19881012_1_196_1|tittel=25 år å bygge, 40 minutter å kjøre|besøksdato=2021-10-12|forfattere=Rune Westengen|dato=1988-10-12|side=25|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Boksrud–Minnesund 7. oktober 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19931007_0_230_1|tittel=God tur på ny motorvei|besøksdato=2021-10-12|forfattere=Terje Karlsson|dato=1993-10-07|side=3|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E18 |Vestfold og [[Telemark]] |Sky–Langangen |2012 |10 |Åpnet 6. juni 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/90242!/|tittel=E18 Sky Langangen åpnet|besøksdato=2021-10-11|dato=2012-06-08|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref> |- |E18 |Vestfold |Gulli–Bommestad |2014 |24,8 |Åpnet for trafikk 4. juli 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/1201550!/|tittel=E18 Gulli - Langåker åpnet|besøksdato=2021-10-11|dato=2014-07-04|etternavn=Byggeindustrien|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref> Strekningen ble utvidet fra eksisterende motortrafikkvei: Gulli–Holmane åpnet som tofelts motortrafikkvei 29. juni 1990<ref name=":252">{{Kilde avis|tittel=Flaskehals på E18 fjernet|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Brynhildsen|fornavn=Rune|dato=30. juni 1990|side=8|sitat=}}</ref>, Holmane–Tassebekk 15. november 1991<ref>{{Kilde avis|tittel=Tønsbergs Blad 1991.11.16|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tonsbergsblad_null_null_19911116_122_266_1|avis=Tønsbergs Blad 1991|dato=1991-11-16|besøksdato=2019-07-14|språk=Norsk}}</ref>, Tassebekk–Klinestad 14. oktober 1986<ref>{{Kilde avis|tittel=Flaggene til topps da ny E 18-parsell åpnet|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Skutle|fornavn=Sølvi|dato=15. oktober 1986|side=15|sitat=}}</ref> og Klinestad–Langåker 24. oktober 1979.<ref>{{Kilde avis|tittel=E-18|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19791024_1_246_1|avis=Arbeiderbladet|dato=1979-10-24|besøksdato=2019-07-14|språk=Norsk|etternavn=|fornavn=|side=2|sitat=}}</ref> |- |E6 |Akershus/Innlandet |Minnesund–Labbdalen |2015 |20 |Det meste av strekningen åpnet 13. desember 2014<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/solvik-olsen-apnet-e6-strekningen-minnesund-labbdalen/id2353515/|tittel=Solvik-Olsen åpnet E6-strekningen Minnesund-Labbdalen|besøksdato=2021-10-11|dato=2014-12-13|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>, men en konkurs hos en av hovedentreprenørene forsinket byggingen av [[Korslundtunnelen]]. Den resterende biten åpnet 25. juni 2015.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eub.no/2015/nyheter/endelig-apner-den-siste-e6-strekningen-pa-minnesund/|tittel=Endelig åpner den siste E6-strekningen på Minnesund|besøksdato=2021-10-11|dato=2015-06-24|etternavn=Redaksjon|språk=nb-NO|verk=Eidsvoll Ullensaker Blad|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.eub.no/2015/nyheter/den-siste-e6-strekningen-apner-25-juni/|tittel=Den siste E6-strekningen åpner 25. juni|besøksdato=2021-10-11|dato=2015-04-18|fornavn=Jan Arne|etternavn=Sandholtbråten|språk=nb-NO|verk=Eidsvoll Ullensaker Blad|url-status=yes}}</ref> Store deler av strekningen var bygget ut som tofelts motortrafikkvei tidligere, blant annet Gunnhildskleiva–Strandlykkja som åpnet 23. november 1972.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19721124_66_227_1|tittel=5 kilometer motorvei ble tatt i bruk i går|besøksdato=2021-10-12|dato=1972-11-24|side=1|verk=Romerikes Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> |- |E18 |Østfold |Knapstad–Retvet |2016 |5,6 |Åpnet 25. november 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e18orjevinterbro/delprosjekter/knapstad-retvet/|tittel=7 Knapstad - Retvet (6,2 km)|besøksdato=2021-10-11|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> |- |E39 |Rogaland |Sandved–Hove |2017 |1,3 |Strekningen ble først bygget som tofelts motortrafikkvei som åpnet 23. august 1989.<ref>{{Kilde avis|tittel=E18 Sandved–Hove er ferdig|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=Rosenberg|fornavn=Ulf-E.|dato=1989-08-17|side=25|sitat=}}</ref> Ombygget til firefelts motorvei med planfrie kryss og åpnet 7. juli 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/article/sa-jqrzn.html|tittel=Se video: Endelig kan du kjøre i 90 over Kvelluren bru|besøksdato=2020-06-28|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> |- |[[Riksvei 4|Rv. 4]] |Innlandet |Lunner grense–Jaren |2017 |9,3 |Det meste av strekningen åpnet 16. desember 2016, men forsinkelser under bygging av [[Grantunnelen|Granstunnelen]] utsatte åpningen av denne delen til 8. juli 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/riksveg/rv4hadeland/delprosjekter/lunnergr-jaren/|tittel=Rv. 4 Lunner grense–Jaren|besøksdato=2021-10-11|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> |- |E18 |Vestfold |Bommestad–Farriseidet |2017 |4 |Strekningen ble først bygget som tofelts motortrafikkvei som åpnet 16. desember 1974.<ref>{{Kilde avis|tittel=E18 vekk fra Larvik sentrum i formiddag|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16. desember 1974|side=20|sitat=}}</ref> Ombygget med [[Larvikstunnelen|ny tunnel]] og utvidet til fire felt som åpnet 28. september 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e18larvik/nyhetsarkiv/delapning-pa-nye-e18-i-larvik/|tittel=Delåpning på nye E18 i Larvik|besøksdato=2021-10-11|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> |- |E18 |Vestfold |Farriseidet–Sky |2018 |3 |Strekningen ble først bygget som tofelts motortrafikkvei som åpnet 15. desember 1975.<ref>{{Kilde avis|tittel=Veikontoret i Vestfold|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=11. desember 1975|side=5|sitat=}}</ref> Erstattet av motorvei med [[Martineåstunnelen|tunnel gjennom Martineåsen]] som åpnet 7. mai 2018.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bygg.no/article/1353077|tittel=Full åpning av E18 Bommestad-Sky|besøksdato=2019-07-03|dato=2018-05-04|etternavn=Byggeindustrien|språk=nb-no|verk=Bygg.no - Byggeindustrien}}</ref> Med dette var E18-utbyggingen gjennom daværende Vestfold fylke fullført. |- |E6 |Trøndelag |Jaktøyen–Tonstad |2018 |9 |Åpnet for trafikk 19. desember 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://miljopakken.no/nyheter/apner-firefelts-e6-mellom-trondheim-og-melhus-for-jul|tittel=Åpner firefelts E6 mellom Trondheim og Melhus før jul|besøksdato=2021-10-11|dato=2018-12-13|språk=nb-NO|verk=Miljøpakken}}</ref> Dette var Trøndelags første motorvei med fire felt. |- |E18 |Agder |Tvedestrand–Arendal |2019 |22,5 |Åpnet for trafikk 2. juli 2019. Dette var det første store prosjektet som [[Nye Veier]] gjennomførte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/1400033!/|tittel=Nye Veier åpnet 22 kilometer med ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal|besøksdato=2021-10-11|dato=2019-07-02|etternavn=Byggeindustrien|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref> |- |E6 |Innlandet |Kolomoen–Kåterud |2019 |12,2 |Første delstrekning av Kolomoen–Moelv, bygget av [[Nye Veier]]. Åpnet 8. oktober 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hamar-dagblad.no/samferdsel/e6/nyheter/de-12-forste-nye-e6-kilometere-er-na-apnet/s/5-80-63986|tittel=De 12 første nye E6-kilometere er nå åpnet|besøksdato=2020-06-22|dato=2019-10-08|språk=no|verk=www.hamar-dagblad.no|arkiv-dato=2020-06-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200627055709/https://www.hamar-dagblad.no/samferdsel/e6/nyheter/de-12-forste-nye-e6-kilometere-er-na-apnet/s/5-80-63986|url-status=yes}}</ref> |- |E16 |Akershus |[[Sandvika]]–Bjørum |2019 |7,5 |Delen Sandvika–Wøyen på 3,5 km åpnet 9. oktober 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e16barum/sandvika-woyen/|tittel=Sandvika–Wøyen|besøksdato=2021-10-11|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> Den tilstøtende strekningen Wøyen–Bjørum (4,0 km) åpnet allerede i 2009, men ble først skiltet som motorvei da Sandvika–Wøyen åpnet. |- |E18 |Telemark |Rugtvedt–Dørdal |2019 |15,5 |Åpnet for trafikk 2. desember 2019.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/prosjekter/e18-sorost/ferdigstilte-veistrekninger/ferdigstilte-strekninger/ferdigstilte-strekninger/e18-rugtvedt-dordal/|tittel=E18 Rugtvedt – Dørdal|besøksdato=2021-10-11|språk=nb|verk=Nye Veier AS|arkiv-dato=2021-10-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211018003633/https://www.nyeveier.no/prosjekter/e18-sorost/ferdigstilte-veistrekninger/ferdigstilte-strekninger/ferdigstilte-strekninger/e18-rugtvedt-dordal/|url-status=yes}}</ref> Strekningens totale lengde er 16,3 kilometer, av dette er 15,5 kilometer skiltet motorvei. |- |E39 |Rogaland |[[Eiganestunnelen|Schancheholen–Smiene]] |2020 |4 |Åpnet 22. april 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://lastebil.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/2020/Norgeshistoriens-stoerste-vegprosjekt-aapnet-for-trafikk-onsdag|tittel=Norgeshistoriens største vegprosjekt åpnet for trafikk onsdag|besøksdato=2021-10-11|fornavn=Norges|etternavn=Lastebileier-forbund (NLF)|språk=no|verk=lastebil.no}}</ref> Del av [[Ryfast]]prosjektet, som også omfatter toløpstunneler mot Hundvåg og Solbakk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/1430521!/|tittel=Norges største veiprosjekt er åpnet i Stavanger - se åpningen her|besøksdato=2021-10-11|dato=2020-04-22|fornavn=Arve|etternavn=Brekkhus|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref> |- |E6 |Innlandet |Kåterud–[[Brumunddal]] |2020 |18 |Delstrekning av Kolomoen–Moelv, bygget av Nye Veier. Delen Kåterud–Nydal åpnet for trafikk 17. juni 2020, mens Nydal–Brumunddal åpnet 24. juni.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.h-a.no/2020/nyheter/hatv/bli-med-pa-18-km-rykende-fersk-firefelts-veg/|tittel=Bli med på 8 km rykende fersk firefelts veg|besøksdato=2020-06-22|dato=2020-06-17|fornavn=Trond|etternavn=Lillebo|språk=nb-NO|verk=Hamar Arbeiderblad|url-status=yes}}</ref> Hele strekningen ble offisielt åpnet 1. juli 2020 med fartsgrense 110 km/t.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oa.no/na-er-ny-e6-apnet-helt-fram-til-brumunddal/s/5-35-1116798|tittel=Nå er ny E6 åpnet helt fram til Brumunddal|besøksdato=2020-06-28|dato=2020-06-24|språk=no|verk=www.oa.no}}</ref> |- |[[Riksvei 3|Rv. 3]]/[[Riksvei 25|25]] |Innlandet |Tønset–Årkroken |2020 |14 |Fellesstrekning riksvei 3 og riksvei 25, åpnet 30. juli 2020. I tillegg til motorveien er det bygget 10 km motortrafikkvei på riksvei 3.<ref>{{Kilde www|url=https://www.h-a.no/2020/nyheter/smakebit-for-torsdagens-apning-av-motorvegen-i-loten-og-elverum-det-er-et-visst-vemod-a-vaere-ferdig/|tittel=Smakebit før torsdagens åpning av motorvegen i Løten og Elverum: – Det er et visst vemod å være ferdig|besøksdato=2020-07-29|dato=2020-07-29|fornavn=Christian E.|etternavn=Bergheim|språk=nb-NO|verk=Hamar Arbeiderblad|url-status=yes}}</ref> |- |E6 |Innlandet |Brumunddal–Moelvkrysset |2020 |13 |Firefelts vei ferdig frem til [[Skarpsnotunnelen]] åpnet for trafikk 22. oktober 2020. Den offisielle åpningen var 26. oktober 2020.<ref name=":19">{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/statsministeren-apner-ny-e6-gjennom-innlandet/501200|tittel=Statsministeren åpner ny E6 gjennom Innlandet|besøksdato=2020-10-20|dato=2020-10-19|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Amundsen|språk=no|verk=Veier24.no}}</ref> Den siste kilometeren gjennom Moelvkrysset åpnet for trafikk 1. desember 2020.<ref name=":22">{{Kilde www|url=https://www.ringsaker-blad.no/5-79-369746|tittel=(+) Her suser trafikken inn og ut av det nye krysset - firefelts E6 helt ferdig fram til Moelv|besøksdato=2020-12-01|dato=2020-12-01|språk=no|verk=www.ringsaker-blad.no}}</ref> |- |E6 |Trøndelag |[[Melhus (tettsted)|Melhus sentrum]] |2021 |1 |Del av parsellen Kvål–Melhus, på prosjektet E6 Trøndelag.<ref name=":35">{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/denne-uka-apner-forste-del-av-e6-kval-melhus/515624|tittel=Denne uka åpner første del av E6 Kvål-Melhus|besøksdato=2021-12-06|dato=2021-12-06|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|språk=no|verk=Veier24.no}}</ref><ref name=":33">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/byggestart-e6-melhus-kval-1.14755505|tittel=Byggestart E6 Melhus-Kvål|besøksdato=2020-08-03|dato=2019-10-24|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Strekningen (Søberg–Lenamælen) åpnet 29. november.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/nye-veier-apner-1-km-firefelts-e6/|tittel=Nye Veier åpner 1 km firefelts E6|besøksdato=2021-12-09|språk=nb|verk=Nye Veier AS|arkiv-dato=2021-12-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211209151905/http://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/nye-veier-apner-1-km-firefelts-e6/|url-status=yes}}</ref> |- |E6 |Trøndelag |[[Kvål (Melhus)|Kvål]]–[[Hofstadtunnelen|Hofstad]] |2021 |3 |Del av parsellen Kvål–Melhus, på prosjektet E6 Trøndelag.<ref name=":35" /><ref name=":33" /> 3 kilometer til Skjerdingstad/Hofstad åpnet 8. desember.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/forste-delstrekning-av-e6-prosjektet-kval-melhus-apnet-for-trafikk/515742|tittel=Første delstrekning av E6-prosjektet Kvål – Melhus åpnet for trafikk|besøksdato=2021-12-09|dato=2021-12-09|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|språk=no|verk=Veier24.no}}</ref> |- |E39 |Agder |[[Døle bru]]–[[Mandalskrysset]] |2021 |6,2 |Åpnet 22. desember 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/Qy3qeq/her-aapner-deler-av-den-nye-motorveien|tittel=Her åpner 11 kilometer av den nye motorveien|besøksdato=2021-12-22|dato=2021-12-22|fornavn=Roald|etternavn=Ankersen|språk=no|verk=fvn.no}}</ref> Omfatter også 5 km [[motortrafikkvei]] til [[Ime]] ved Mandal. Omtalt som Mandal øst–Mandal by.<ref name=":25">{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/satser-pa-ladeplass-for-bade-mennesker-og-maskiner/511717|tittel=Satser på ladeplass for både mennesker og maskiner|besøksdato=2021-07-03|dato=2021-07-02|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Amundsen|språk=no|verk=Veier24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/prosjekter/e39-sorvest/e39-mandal-ost-mandal-by/|tittel=E39 Mandal øst – Mandal by|besøksdato=2021-07-03|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref> |- |E6 |Trøndelag |[[Hofstadtunnelen|Hofstad]]–[[Melhuskrysset|Melhus sentrum]] |2022 |3 |Åpnet for trafikk 27. juni 2022.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/na-apnes-ny-e6-fra-kval-til-melhus/|tittel=Nå åpnes ny E6 fra Kvål til Melhus|besøksdato=2022-06-27|språk=nb|verk=Nye Veier AS|arkiv-dato=2022-07-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220705183710/https://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/na-apnes-ny-e6-fra-kval-til-melhus/|url-status=yes}}</ref><ref name=":34">{{Kilde www|url=https://www.tronderbladet.no/nyheter/i/bGpk1B/her-fjerner-de-den-siste-sperringen-paa-nye-e6|tittel=(+)Den siste sperringen er fjernet. Nå er den nye E6-strekninga åpen|besøksdato=2022-06-27|dato=2022-06-27|fornavn=Gunn Heidi|etternavn=Nakrem|språk=no|verk=tronderbladet.no}}</ref> Dette var siste del av parsellen Kvål–Melhus sentrum, en del av prosjektet E6 Trøndelag.<ref name=":33" /> |- |[[Riksvei 580|Rv. 580]] |Vestland |[[Søråstunnelen]] |2022 |2 |Åpnet 31. oktober 2022. Tunnel som knytter riksvei 580 til E39. Del av prosjektet [[Svegatjørn–Rådal]].<ref name=":36">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e39svegatjornradal/nyhetsarkiv/e39-svegatjorn--radal-satser-pa-vegapning-i-oktober-i-ar/|tittel=E39 Svegatjørn – Rådal: Satser på vegåpning i oktober i år|besøksdato=2022-05-01|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref name=":38">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39svegatjornradal/Nyhetsarkiv/nytt-kjoremonster-ved-skeievatnet|tittel=Nytt kjøremønster ved Skeievatnet|besøksdato=2020-08-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201025053021/https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39svegatjornradal/Nyhetsarkiv/nytt-kjoremonster-ved-skeievatnet|arkiv-dato=2020-10-25|språk=nb|verk=Statens vegvesen|url-status=død}}</ref> |- |E39 |Vestland |[[Svegatjørn–Rådal]] |2022 |15 |Også kalt Os–Bergen.<ref name=":36" /> |- |E39 |Agder |Grauthelleren–[[Døle bru]] |2022 |19 |Omtalt som Kristiansand vest–Mandal øst.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/prosjekter/e39-sorvest/e39-kristiansand-vest-mandal-ost/|tittel=E39 Kristiansand vest – Mandal øst|besøksdato=2020-08-03|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref> Åpnet for trafikk 24. november 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/WRg0jk/direkte-naa-aapnes-nye-e-39-mellom-kristiansand-og-mandal|tittel=(+) Se vår direktesending: Nå åpnes nye E 39|besøksdato=2022-11-24|dato=2022-11-24|fornavn=Kjetil Nygaard, Anders Mjaaland, Elling Svela, Jarle R. Martinsen, Frank Mersland, Per|etternavn=Moseid|språk=no|verk=fvn.no}}</ref> |- |Rv. 4 |Akershus og Innlandet |[[Roa]]–Gran grense |2023 |3,6 |Åpnet 2. november 2023. Total lengde på prosjektet var 4,2 km, men strekningens sydligste 0,6 km er skiltet motortrafikkvei. |} == Motorveier under bygging == Liste over motorveistrekninger som er i anleggsfasen. Listen omfatter ikke planlagte prosjekter, se [[Liste over norske motorveier og motortrafikkveier]] for oversikt over prosjekter på planleggingsstadiet. {| class="wikitable sortable" |- !Vei !Fylke !Strekning !Antatt åpning !Lengde i km !Kommentarer |- |[[Europavei 39 (Agder)|E39]] |Agder |Herdal–Røyskår |14. juli 2025 |9,7 |Opprinnelig omtalt som [[Lyngdal]] øst–Lyngdal vest. Anleggsarbeidet startet 20. oktober 2021, og veiåpning er planlagt til 14. juli 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lister24.no/nyheter/i/mr3j4l/henriette-14-tok-foerste-spadetak-paa-nye-e39|tittel=(+)Henriette (14) tok første spadetak på nye E39|besøksdato=2021-10-22|dato=2021-10-20|fornavn=Thomas|etternavn=Grønvold|språk=no|verk=lister24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tsmaskin.no/nyheter/arbeidsfellesskapet-implenia-stangeland-har-signert-med-nye-veier|tittel=Arbeidsfellesskapet Implenia Stangeland har signert med Nye Veier|besøksdato=2021-10-22|verk=www.tsmaskin.no}}</ref> |- |[[Europavei 16 (Norge)|E16]] |Akershus/Buskerud |[[Bjørum skole|Bjørum]]–[[Skarettunnelen|Skaret]] |Sommer 2025 |8,4 |Del av E16 Sandvika–Hønefoss. Anleggsstart var april 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/forste-spadetak-mot-en-kofri-overfart-over-e16-sollihogda/508862|tittel=Første spadetak mot en køfri overfart over E16 Sollihøgda|besøksdato=2021-04-09|dato=2021-04-08|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|språk=no|verk=Veier24.no}}</ref> |- |[[Europavei 18 (Norge)|E18]] |Telemark |[[Langangsbruene|Langangen]]–Rugtvedt |2025/2026 |17 |Innledende arbeider tok til i juni 2021, med full anleggsstart etter sommeren 2021.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/anleggsarbeid-for-ny-e18-har-startet-ved-kokkersvold-i-porsgrunn/?fbclid=IwAR2o_RjTe59rkKXRj66LnvqrjfVexst6hph0q7ZBk8XeCjsi9NgoeLYMu2I|tittel=Anleggsarbeid for ny E18 har startet ved Kokkersvold i Porsgrunn|besøksdato=2021-06-17|dato=2021-06-17|språk=nb|verk=Nye Veier AS|arkiv-dato=2021-06-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210624202954/http://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/anleggsarbeid-for-ny-e18-har-startet-ved-kokkersvold-i-porsgrunn/?fbclid=IwAR2o_RjTe59rkKXRj66LnvqrjfVexst6hph0q7ZBk8XeCjsi9NgoeLYMu2I|url-status=yes}}</ref> Delstrekningene Langangen-Lanner og Kjørholt-Rugtvedt åpner 2025, mens delstrekningen Lanner-Kjørholt åpner 2026. |- |E39 |Rogaland |Hove–Osli |Vår 2026 |2,8 |Første delstrekning av prosjektet Hove–Ålgård.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e39algard/nyhetsarkiv/vassbakk--stol-skal-bygge-e39-hoveosli/|tittel=Vassbakk & Stol skal bygge E39 Hove–Osli|besøksdato=2023-08-21|dato=2023-03-23|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> Anleggsstart var juni 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://bymiljopakken.no/arbeidet-med-bredere-e39-ved-bogafjell-er-i-gang/|tittel=Bymiljøpakken|besøksdato=2023-08-21|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Bymiljøpakken}}</ref> |- |[[Europavei 6 (Norge)|E6]] |Innlandet |Storhove–Ensby |Høst 2026 |4,5 |Første delstrekning av prosjektet Moelv–Øyer. Innebærer bygging av 4,5 km ny motorvei fra Storhove til Ensby. Videre oppgraderes dagens tofeltsvei Ensby–Hunderfossen til to- og trefeltsvei.<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/af-gruppen-skal-bygge-ny-e6-mellom-storhove-og-oyer?publisherId=14424980&releaseId=17962047|tittel=AF Gruppen skal bygge ny E6 mellom Storhove og Øyer {{!}} Nye Veier|besøksdato=2023-08-21|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gd.no/5-18-1827970|tittel=(+) Her er de første av 300 i gang: Slik vil du merke E6-byggingen fra mandag|besøksdato=2023-08-21|forfattere=Asmund Hanslien|dato=2023-08-19|språk=no|verk=Gudbrandsdølen Dagningen}}</ref> Anleggsstart var august 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/vegutbygging-i-lillehammer-og-oyer-i-gang-1.16523078|tittel=Vegutbygging i Lillehammer og Øyer i gang|besøksdato=2023-08-21|dato=2023-08-21|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> |- |[[Riksvei 555|Rv. 555]] |Vestland |Storavatnet–[[Kolltveit]] |1. juni 2027 |9,4 |Omtalt som [[Sotrasambandet]]. Forbinder Bergen vest og [[Øygarden]] kommune med ny vei og bro. Forberedende arbeider startet i 2018. Samferdselsminister [[Jon-Ivar Nygård]] tok det første offisielle spadetaket for [[Offentlig–privat samarbeid|OPS-prosjektet]] 22. mars 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/markerte-forste-spadetak-for-sotrasambandet/528354|tittel=Markerte første spadetak for Sotrasambandet|besøksdato=2023-08-19|dato=2023-03-22|språk=no|verk=Veier24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/riksveg/sotrabergen/nyhetsarkiv/markerte-forste-spadetak-for-sotrasambandet-med-eit-smell/|tittel=Markerte første spadetak for Rv. 555 Sotrasambandet med eit skikkeleg smell|besøksdato=2023-08-19|dato=2023-03-22|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/riksveg/sotrabergen/|tittel=Rv. 555 Sotrasambandet|besøksdato=2023-08-19|dato=2023-03-22|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sotralink.no/|tittel=Vi bygger det nye Sotrasambandet|besøksdato=2023-08-19|språk=nb-NO|verk=Sotra Link}}</ref> |- |E18 |Akershus |[[Vestkorridoren|Lysaker–Ramstadsletta]] |2027 |4,4 |Første delstrekning av [[Vestkorridoren|E18 Vestkorridoren]]. Planlagt med motorveistandard.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e18vestkorridoren/Nyhetsarkiv/na-starter-arbeidet-med-trefelling-og-riving-av-hus|tittel=Nå starter arbeidet med trefelling og riving av hus|besøksdato=2020-11-11|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e18vestkorridoren/lysaker-ramstadsletta|tittel=Lysaker–Ramstadsletta|besøksdato=2020-11-11|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> |- |E6 |Trøndelag |[[Kvithammer|Kvithammar–]][[Åsen (Levanger)|Åsen]] |2027 |19 |Forberedende arbeid startet i 2021. Full anleggsstart var 23. februar 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/signerte-kontrakt-pa-5-6-mrd-for-e6-kvithammar-asen/515965|tittel=Signerte kontrakt på 5,6 mrd for E6 Kvithammar-Åsen|besøksdato=|dato=2021-12-17|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Amundsen|språk=no|verk=Veier24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/prosjekter/e6-trondelag/e6-kvithammar-asen/nyhetssaker-for-e6-kvithammar-asen/pangstart-for-e6-kvithammar-asen/|tittel=Pangstart for E6 Kvithammar-Åsen!|besøksdato=2022-03-17|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref> |- |E6 |Trøndelag |[[Ranheim]]–[[Værnes]] |2027 |23 |Totalentreprise med entreprenør avsluttet. Prosjektet må lyses ut på nytt som en eller flere kontrakter. Kan bli delvis åpning tidligere på delstrekninger nærmest Trondheim.<ref>{{Kilde www |url=https://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/avslutter-kontrakt-pa-deler-av-e6-i-trondelag/ |tittel=Avslutter kontrakt på deler av E6 i Trøndelag |besøksdato=2023-07-01 |arkiv-dato=2023-07-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230701142132/https://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/avslutter-kontrakt-pa-deler-av-e6-i-trondelag/ |url-status=yes }}</ref> |- |E39 |Rogaland |[[Rogfast|Harestad–Bokn (Rogfast)]] |2033 |28 |Tunneldrivingen begynte 22. september 2021 med [[Kvitsøytunnelen]]. Selve [[Boknafjordtunnelen]] blir 26,7 km lang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/47L8Ra/e39-rogfast-dette-er-en-dag-med-historisk-sus|tittel=E39 Rogfast: – Dette er en dag med historisk sus|besøksdato=2021-09-27|dato=2021-09-22|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e39rogfast/|tittel=E39 Rogfast|besøksdato=2021-09-27|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/stor-interesse-for-rogfast-kontrakt?publisherId=17847490&releaseId=17924277|tittel=Stor interesse for Rogfast-kontrakt|besøksdato=2022-01-16|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no|forlag=Statens vegvesen}}</ref> |} === Tidligere motorveier === Følgende strekninger ble opprinnelig skiltet som motorvei, men har senere blitt nedklassifisert. {| class="wikitable sortable" ! Vei !! Fylke !! Strekning !! År !! Lengde i km !!Kommentarer |- |[[Europavei 18 (Norge)|E18]]||Oslo/Akershus|| Fiskevollen–Mastemyr || 1970 || 2 |Åpnet 30. september 1970.<ref name=":8" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/cb1856a004d340d24f9e85fe3cded633?page=3&searchText=mastemyr|tittel=Noen sannhetsord om den nye parsellen av Mosseveien|besøksdato=2020-06-28|forfattere=|dato=1970-10-09|verk=www.nb.no|forlag=Akershus Amtstidende|sitat=}}</ref> I dag nedgradert til avkjørselsfri hovedvei, siden ett av feltene i nordgående retning er forbeholdt kollektivtrafikk. |- |[[Europavei 39 (Norge)|E39]] |Rogaland |Schancheholen–Madlaveien |1974 |1 |Åpnet 8. juli 1974, nedbygget til byhovedvei da strekningen ble avløst av [[Eiganestunnelen]] i 2020.<ref name=":9" /> |- |E18 |Oslo |[[Festningstunnelen|Hjortneskaia–Havnelageret]] |1990 |3 |Åpnet 18. januar 1990.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8d33e056eee7c60131e91d24e1c1e6a0?page=19&searchText=motorvei|tittel=Kongen åpner Norges største veiprosjekt|besøksdato=2021-10-11|dato=1990-01-18|sider=20–21|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Senere nedgradert til [[motortrafikkvei]] i forbindelse med [[Bjørvikatunnelen|videre tunnelutbygging]] gjennom Bjørvika. |} == Noter == <references group="lower-alpha" /> ==Se også== *[[Liste over norske motorveier og motortrafikkveier]] == Referanser == <references/> {{utmerket}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Veier i Norge]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks norsk vei
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/dms
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/dec
(
rediger
)
Mal:Koord/kat
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/res
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tekst
(
rediger
)
Mal:MONTHNAME
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:Månednavn
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Riksvei
(
rediger
)
Mal:Startdato og alder
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Time ago
(
rediger
)
Mal:Time ago/core
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Veiskilt/style.css
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 16 skjulte kategorier:
Kategori:10,3°Ø
Kategori:11°Ø
Kategori:5°Ø
Kategori:60°N
Kategori:63°N
Kategori:7°Ø
Kategori:Referanser til Ev16
Kategori:Referanser til Ev18
Kategori:Referanser til Ev39
Kategori:Referanser til Ev6
Kategori:Referanser til Rv25
Kategori:Referanser til Rv3
Kategori:Referanser til Rv4
Kategori:Referanser til Rv555
Kategori:Referanser til riksvei
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon