Redigerer Motortorpedobåter i Norge

{{opprydning|Mangler ingress}}
{{flett-fra|Missiltorpedobåt}}
'''Motortorpedobåter i Norge'''

== 1939–1940 ==
I 1939 ble det besluttet at Norge skulle anskaffe åtte moderne MTBer på 63 fot (20 m) med toppfart over 40 [[Knop (mål)|knop]]. De ble bestilt i Storbritannia, men de var ikke levert ved krigsutbruddet. Seks av båtene i den norske serien ble rekvirert av engelske myndigheter. To av båtene, MTB 5 og MTB 6, ble overlevert norske myndigheter i England i mai 1940.<ref name="fmuseum">[http://www.forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/Marinens-fartoeyer-1814-2014/Fartoeysklasser/Motortorpedobaater Motortorpedobåter]</ref> Disse to båtene fikk norsk mannskap og gikk inn i en britisk MTB-[[flotilje]] som hadde oppdrag i [[Den engelske kanal|Kanalen]].

De to fikk kort levetid. Én brakk ned i sjøen i september 1940, og én ble totalskadd ved en eksplosjon i juli [[1941]]<ref name="fmuseum"/>. Selve konstruksjonen var for svak og i juli 1941 ble en noe større og sterkere båt overlevert, MTB 56. Denne båttypen hadde en toppfart på 30 knop. I oktober 1941 gjennomførte MTB 56 et raid mot norskekysten og senket et norsk tankskip i fart for tyskerne med 3.500 tonn flybensin.

Båttypen hadde egentlig ikke bunkerskapasitet for så lange tokt, og båten ble på sitt første oppdrag i norsk farvann slept av jageren [[KNM Draug|«Draug»]] til en egnet posisjon utenfor kysten hvoretter MTBen gjennomførte sitt oppdrag for egen maskin.

== 1942–1945 ==
Ved årsskiftet 1941/[[1942]] ble ytterligere fire båter av samme type overlevert<ref name="fmuseum"/>, og den første norske flotiljen ble opprettet med Kanalen som operasjonsfelt. Men heller ikke denne båttypen holdt mål, og sommeren 1942 ble alle fem fartøyene levert tilbake til den britiske marinen.

Høsten 1942 ble ytterligere en norsk MTB-flotilje etablert (30. (N) MTB-flotilje. Den [[1. august]] [[1942]] ble betegnelsen på flotiljen endret til 54. (N) MTB flotilje.) Den hadde stasjon i [[Lerwick]] på [[Shetland]]. Flotiljens oppdrag var å angripe tysk og tyskkontrollert skipstrafikk på norskekysten. Flotiljen overtok åtte MTBer av en større, sjøgående type, «Fairmile type D». Toppfarten var over 30 knop. Norge disponerte totalt 21 båter av denne typen i løpet av krigen, men aldri mer enn 12 samtidig. MTB-flotiljen og landstasjonen ble omtalt som «Shetlandsavdelingen».

Fra november 1942 til mai [[1945]] gjennomførte de norske MTBene i alt 161 oppdrag på norskekysten, fra [[Trondheim]] i nord til [[Kristiansand]] i sør. I løpet av krigen senket de i alt 27 skip, herav 7 krigsfartøy. 97 torpedoer ble avfyrt. 57 traff sine mål. Skader ble også voldt ved minelegging, på kystbatterier og lignende.

Åtte MTBer gikk tapt som følge av brann, sjøskade, eksplosjoner eller lignende 20 mann mistet livet i artillerikamp, eksplosjonsulykker, ved bombing og henrettelser.

== Etterkrigstid 1945–1960 ==

=== D-klassen ===
Ved krigens slutt var ti MTBer av [[D-klassen]] under norsk flagg. Disse ble supplert med en del tidligere, tyske torpedobåter som befant seg i Norge ved fredsslutningen. Syv av båtene i D-klassen var en del av den norske oppsetningen helt frem til [[1959]].

=== Elco-klassen ===
I [[1951]] fikk Norge ti amerikanske MTBer som en del av [[Mutual Defense Assistance Program|det amerikanske våpenhjelpprogrammet]]. Disse var av Elco-klassen, en mindre, hurtiggående type. Elco-båtene var bygd under krigen og ble besluttet utrangert i 1959. I mars [[1958]] ble det besluttet å bygge 12 MTBer av [[Tjeld-klassen]] til erstatning for Elco-klassen.

=== Rapp-klassen ===
Fra [[1952]] til [[1955]] ble de seks første MTBer etter krigen bygd i Norge, ([[Rapp-klassen]]).<ref>[http://www.forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/Marinens-fartoeyer-1814-2014/Fartoeysklasser/Motortorpedobaater/RAPP-klasse RAPP-klasse]</ref> Båtene var litt større enn Elco-klassen. Rapp-klassen var tegnet og konstruert av [[Harald Henriksen]], (kapteinløytnant, senere kommandørkaptein) og ble bygd hos [[Westermoen Båtbyggeri og Mek Verksted]] i [[Mandal]]. Konstruksjonsarbeidet og utprøving i modelltank ble gjennomført i [[1946]]. De siste seks båtene av Rapp-klassen ble hugget opp og erstattet av seks motortorpedobåter av [[Snøgg-klassen]] i [[1971]] og [[1972]].

== 1960 og 1970-tallet ==

=== Tjeld-klassen ===
[[Fil:Royal Norwegian Navy motor torpedo boat KNM Nasty at Haakonsvern Naval Base, Norway, 11 May 1960 (NH 93680).jpg|thumb|Admiral A.A.Burke besøker Tjeld-klasse prototypen «MTB Nasty» i 1960.]]
Norge anskaffet tyve motortorpedobåter av [[Tjeld-klassen]] i to omganger i perioden fra [[1961]] til [[1966]]. Tjeld-klassen hadde meget høy toppfart – ca. 45 knop, og viste seg å gi store driftsøkonomiske besparelser.<ref name="nasty">[http://www.forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/Marinens-fartoeyer-1814-2014/Fartoeysklasser/Motortorpedobaater/Nasty-og-TJELD-klassen Nasty og TJELD-klassen]</ref> Båtene var utrustet med fire torpedoer og to kanoner. Båtene var konstruert av [[Jan Herman Linge]] og bygget i [[Mandal]] hos Westermoen som fra 1964 het Båtservice verft<ref>{{Kilde www |url=http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-05000000224079 |tittel=Båtservice Verft A/S |besøksdato=2017-09-29 |arkiv-dato=2017-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170929135700/http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-05000000224079 |url-status=yes }}</ref>. Norskbygde båter av denne klassen ble solgt blant annet til US Navy som også bygde 6 båter på lisens i USA. Tjeld-klassen ble faset ut av operativ tjeneste rundt 1980. En båt av typen, ''PTF-26, Liberty'' brukes fremdeles til opplæring og som operativt museum i USA,<ref>{{Kilde www |url=http://libertymaritime.com/index.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-09-29 |arkiv-dato=2017-01-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170107042257/http://libertymaritime.com/index.htm |url-status=yes }}</ref> og flere båter er planlagt som museumsbåter i Norge.<ref name="nasty" />

=== Storm-klassen ===
Tyve båter av [[Storm-klassen]] ble bygd fra [[1965]] til [[1970]]. Storm-klassen ble kalt MKB (MotorKanonBåt), men fikk etter hvert betegnelsen MTB (MissilTorpedoBåt). Også Storm-klassen var konstruert av kapteinløytnant Henriksen. Storm-klassen er tatt ut av operativ tjeneste.

=== Snøgg-klassen ===
Seks båter av Snøgg-klassen ble bygd fra 1970 til 1971. Den siste båten av Snøgg-klassen som ble tatt ut av tjeneste var [[KNM «Kvikk»]] i 1995. Disse båtene hadde 4 torpedoer, 4 [[Penguin]]-missiler og en luftvernskanon.

== Fra 1980 til i dag ==
[[Fil:Hauk class MTB LOM.JPG|thumb|KNM «Lom» i Hauk-klassen]]
{{trenger oppdatering}}

=== Hauk-klassen ===
14 av båtene i Tjeld-klassen ble erstattet av 14 Hauk-klasse MTB fra [[1979]] til [[1981]]. [[Hauk-klassen]] var de siste båtene som ble bygd med de samme skrogprofilene som Storm-klassen. [[BMV Laksevåg]] og Westermoen i Alta bygde båtene. De har gjennomgått stadige moderniseringer og oppdateringer. I dag{{når}} er de bestykket med inntil 6 Penguin-missiler, 2 torpedoer, Mistral luftvernraketter, 40&nbsp;mm kanon og 2 &times; [[12,7 x 99 mm Nato|12,7]] på toppbro. Hauk-klassen er i dag{{når}} den eneste operative typen MTBer Norge har igjen. Båtene er med i Forsvarets oppsettingsplaner frem mot 2009.

=== Skjold-klassen ===
[[Fil:Norwegian missile patrol craft KNM Skjold (P 690) at speed.jpg|thumb|KNM «Skjold» i fart]]

Det er prosjektert 6 MTBer i [[Skjold-klassen]]. Den første av disse ble overlevert Sjøforsvaret [[17. april]] [[1999]]. [[KNM «Skjold»]] er en prototype for denne nye generasjonen MTBer, hurtiggående luftputekatamaraner [[hurtigbåt|SES-type]]. Båten har gjennomgått et omfattende testprogram og i 2003 ble byggeprogrammet for Skjold-klassen vedtatt av Stortinget.

KNM «Skjold» er den første båten bygget i kompositt og superlette metaller. Båten er også det første norske marinefartøyet med gassturbiner som fremdriftsmaskineri. Hver båt vil få fire turbiner. Skjold-klassen er planlagt utrustet med 8 nye, norske sjømålsmissiler (kalt [[Naval Strike Missile]]) som er under utvikling ved [[Kongsberg Defence & Aerospace]]. Klassen skal også ha en Oto Melara 76&nbsp;mm kanon på fordekk. Ved konstruksjonen er det lagt vekt på å få frem en form som nesten ikke synes optisk, på radar eller på varmesøkende sensorer. Prinsippene i konstruksjonen er det samme som amerikanske «[[stealth]]» båter og fly er bygget etter. Antennene er ikke basert på stealth-teknologi, så båten vil likevel ha en liten radarprofil. Profilen vil selvsagt ikke være i nærheten av de gamle «Hauk»-MTBene, men mer i nærheten av en liten speedbåt.

Det andre fartøyet i klassen, [[KNM «Storm» (P961)|KNM «Storm»]], ble sjøsatt fra [[Umoe Mandal]] 30. oktober 2006. Båtene er 47 meter lange, 13,5 meter brede, vil ha en totalvekt på 274 tonn, har et dypgående på 0,8 meter (med løftevifter) og en toppfart på ca. 60 knop. Samtlige båter i Skjold-klassen skal være ferdig utrustet i september 2009.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Torpedobåter]]
[[Kategori:Norske krigsskip]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]