Redigerer Motorsykkel

[[Fil:Ducati749.jpg|thumb|[[Ducati]] 749 sportssykkel]]
[[Fil:Gss-600.jpg|thumb|BMW R&nbsp;1200&nbsp;GS pakket for turkjøring]]
[[Fil:MotoX racing.jpg|thumb|En motocross-sykkel på grusbane]]
En '''motorsykkel''' er i sin vanligste form et kjøretøy med to hjul, drevet av en [[forbrenningsmotor]] eller en elektrisk motor. Motorsykler fins i mange ulike varianter for å passe til ulike bruksområder, og kan ha tre hjul (trikes) eller fire (quads). I mange deler av verden er motorsykler blant de billigste og mest utbredte transportmidlene.

== Historie ==
[[Fil:Daimler-1-motorcycle-1.jpg|thumb|En kopi av Daimler-Maybachs ''Reitwagen'']]
Den første motorsykkelen ble laget i 1885 av de tyske oppfinnerne [[Gottlieb Daimler]] og [[Wilhelm Maybach]] i byen [[Stuttgart]]. Den var en sykkel med petroleumsdrevet motor, og fikk navnet ''Reitwagen'' (fritt oversatt: "ridebil").

Den første kommersielle motorsykkelen var Hildebrand & Wolfmüller i 1894, med en tosylindret [[firetaktsmotor]] på 1488&nbsp;cm³. Hildebrand & Wolfmüller var kostbar, og led av tekniske problemer som at den manglet [[Kobling|clutch]], men solgte likevel i noen få hundre eksemplarer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.cybermotorcycle.com/euro/brands/hildebrand_wolfmuller.htm |tittel=Kort om Hildebrand & Wolfmüller |besøksdato=2008-11-03 |arkiv-dato=2013-12-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131210063248/http://cybermotorcycle.com/euro/brands/hildebrand_wolfmuller.htm |url-status=død }}</ref>

I 1901 ble [[Indian (mc)|Indian Motocycle Co.]] stiftet i [[USA]] av George M. Hendee og Carl Oscar Hedström.<ref>[http://www.indianmotorcycle.com/History/HistoryHome/tabid/78/Default.aspx Indian history]   {{Wayback|url=http://www.indianmotorcycle.com/History/HistoryHome/tabid/78/Default.aspx |date=20080913162912 }}</ref> Firmanavnet var tydelig inspirert av den europeiske skrivemåten, som i ''[[Moto Guzzi]]''. Indians V-twin-motor fra [[1907]] ble på grunn av høy effekt og lavt støynivå det nye forbildet for motorsykkelmotorer, og den er fortsatt over 100 år senere den mest populære motortypen til «cruisere» og [[chopper]]e. I 1913 var Indian verdens mestselgende motorsykkelprodusent, med rundt 32&nbsp;000 solgte sykler.<ref>[http://www.best-motorcycle-gear.com/indian-motorcycle-history.html Quick Guide to Indian Motorcycle History] {{Wayback|url=http://www.best-motorcycle-gear.com/indian-motorcycle-history.html |date=20090103233831 }}</ref>

I mellomkrigstiden tok [[Harley-Davidson]] over som det mest solgte merket.

I 1969 ble den moderne sportssykkelen født, i form av Honda CB750K Four.<ref>[http://world.honda.com/history/challenge/1969cb750four/text/01.html Honda History]</ref> De to viktigste nyhetene var kombinasjonen av vibrasjonsfri 4-sylinder rekkemotor og skivebremser, i en masseprodusert sykkel med gode kjøreegenskaper, og til en overkommelig pris.

På 2000-tallet domineres markedet av de japanske motorsykkelprodusentene [[Honda]], [[Suzuki]], [[Kawasaki]] og [[Yamaha]]. I tillegg selger Harley-Davidson fortsatt veldig bra både i USA og i Norge. På global basis er motorsykler med motorvolum mindre enn 300&nbsp;cm³ størst i salgsvolum, på grunn av stor etterspørsel i Asia og Afrika. Ett eksempel er Hero Honda Splendor-modellen, som har blitt solgt i over 8.5 millioner eksemplarer.<ref>[http://www.indiacar.net/news/n60044.htm Hero Honda Splendor solgt i 8.5M eks.]   {{Wayback|url=http://www.indiacar.net/news/n60044.htm |date=20080221200612 }}</ref>

== Tekniske aspekter ==
På de fleste motorsykler sitter føreren overskrevs på et sete øverst på kjøretøyet, med ett ben på hver side av motorsykkelen og hendene på et styre.

På moderne motorsykler har betjeningsmekanismene følgende faste plassering:

* gasshåndtak og forbrems sitter på styrets høyre side
* clutchen sitter på styrets venstre side
* høyre fotpedal er bakbremsen
* venstre fotpedal er girskifteren

Scootere med automatgir har ofte bakbremsen på styrets venstre side. Disse har altså ingen pedaler.

De eldste motorsyklene kunne ha andre plasseringer på styremekanismene, eksempelvis har eldre aritiske{{Klargjør}} motorsykler girpedalen på høyre side mens bremsen er på venstre side. Det finnes også eldre motorsykler med fotclutch og håndgir.

Føreren styrer motorsykkelen ved å lene den til den ene eller andre siden; denne leningen provoseres ved hjelp av en styreimpuls som kalles [[kontrastyring]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.pressreader.com/norway/ny-vitenskap/20160718/282041916952065?srsltid=AfmBOoo02tZihPHqu9-tfU819LPTTQZGlHVP8E8gCaUDLkyKjRe5c-uc|tittel=Kontrastyringens fysikk|besøksdato=2025-01-09|dato=2016-07-18|verk=www.pressreader.com|forlag=Ny vitenskap}}</ref>

== Typer ==
Det finnes ikke noe offisielt antall av hvor mange typer motorsykler som finnes, men de deles som oftest inn i følgende seks klasser:
*Cruiser – høyt styre, fremstrakte ben, bakoverlent sittestilling.
*Tursykkel (''touring'') – kåpe/vindskjerm, vesker, rett sittestilling.
*Sport («racing», ''sport bike'') – motor med høy effekt, bygget for fart, foroverliggende sittestilling.
*Terrengsykkel (motard/cross/offroad/trail) – for kjøring utenfor vei.
*Standard – rett sittestilling, uten kåpe/vindskjerm.
*Hybrid – betegner blanding av flere typer. disse kan eksempelvis være blanding av cruiser/standard eller cruiser/touring. Krossmotorsykler som også er beregnet for kjøring på vei kalles ofte "dual sport" og det finnes tursykler med cross understell.

Etter hvert har også en del produsenter utviklet [[scooter]]e med større [[Slagvolum (motor)|slagvolum]] enn tidligere. Slike scootere er også fysisk større enn de tradisjonelle scooterne, og kan muligens beskrives som en hybrid mellom scooter og tursykkel.

Andre typer er [[chopper]], klassisk/classic (enten gammel eller laget etter inspirasjon av historiske sykler), nakne (herunder streetfighter) og trike (trehjuls motorsykkel, forskjellig fra motorsykkel med sidevogn).

== Norge ==

=== Førerkort ===
I Norge kreves det [[førerkort]] klasse A, A2 eller A1 for å kjøre en motorsykkel.

=== Norsk produksjon ===
I Norge produserte [[Tempo (motorsykkel)|Tempo]] motorsykler og mopeder i perioden 1920–1994.
=== Antall registrerte sykler ===
Norge hadde per 31.&nbsp;desember 2015 i overkant av 152 000 registrerte motorsykler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no:443/transport-og-reiseliv/statistikker/bilreg/aar/2016-03-30|tittel=Flere dieseldrevne personbiler|besøksdato=2025-01-09|dato=2016-03-30|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>

=== Klubber og organisasjoner ===
Det finnes rundt 450 motorsykkelklubber i Norge, og [[Norsk Motorcykkel Union]] (NMCU) er den største landsdekkende interesseorganisasjonen for norske motorsyklister.

=== Ulykker ===
De hyppigste ulykkesårsakene ved motorsykkelkjøring er utforkjøring i sving<ref>{{Kilde www|url=https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=78590|tittel=Trafikksikkerhet for MC og moped : Temaanalyse av ulykker, tiltak og eksponering|besøksdato=2025-01-09|dato=2024|forlag=TØI}}</ref> og kollisjon i kryss. Ifølge en studie av SINTEF var annen part skyldig i 81% av påkjørslene i kryss.<ref>[http://arkiv.nmcu.org/publ/sintef_mc-ulykker_2000/stf22_a00560.pdf MC-ulykker SINTEF] {{Wayback|url=http://arkiv.nmcu.org/publ/sintef_mc-ulykker_2000/stf22_a00560.pdf |date=20130818104738 }} – [[2000]]</ref>

Selv om risikoen for å havne i en ulykke er tilsvarende for motorsykkel og andre kjøretøy, er ofte konsekvensene ved ulykke større for motorsyklister. [[Transportøkonomisk institutt]] (TØI) har beregnet at risikoen for å omkomme i motorsykkelulykke er synkende. Ifølge tall fra 2005 var risikoen for å omkomme i en trafikkulykke likevel 12 ganger høyere per kjørte kilometer på motorsykkel enn i bil.<ref>[http://www.toi.no/article19933-4.html Synkende risiko, men fortsatt mye farligere å kjøre motorsykkel enn bil]</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2595147.ece Dødsfaren 12 ganger så stor på motorsykkel] [[Aftenposten]] – [[17. august]] [[2008]]</ref>

Vegvesenet mener at noen av grunnene kan være:

# Halvparten av de forulykkede førerne hadde kjørt MC i bare én eller to sesonger. MC-førere som kjører sjeldent har dårligere ferdigheter, og gjør lettere feil.
# MC førere er den utløsende faktor i 66% av ulykkene. I 20% av ulykkene var en motpart ansvarlig. 
# En tredel av MC-førere omkom som en følge av ekstrem atferd, det vil si at de kjørte med høy fart og/eller var ruspåvirket da ulykken skjedde. Dette er en liten gruppe førere, som er sterkt overrepresentert i statistikken.

I analysen kom man fram til at forhold ved vegen var avgjørende for 6% av de 153 dødsulykkene mellom 2005 og 2009. Eksempel er olje i vegbanen, løs grus, ujevnheter og hull i vegdekke.<ref>{{Kilde avis|tittel=MC-førere svært utsatt for ulykker {{!}} Statens vegvesen|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/mc-f%C3%B8rere-sv%C3%A6rt-utsatt-for-ulykker|besøksdato=2018-10-03|språk=no|arkiv-dato=2018-10-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181003141638/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/mc-f%C3%B8rere-sv%C3%A6rt-utsatt-for-ulykker|url-status=død}}</ref>

Forsker II Terje Assum ved TØI fikk mye oppmerksomhet i pressen etter at han i 2006 uttalte at det er like farlig å kjøre motorsykkel som å kjøre en bil med 0,8 i promille.<ref>{{Kilde www |url=http://www.p4.no/story.aspx?id=194416 |tittel=Mc-kjøring på linje med promille |besøksdato=2008-11-03 |arkiv-dato=2006-11-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061128101023/http://www.p4.no/story.aspx?id=194416 |url-status=yes }}</ref> TØI har senere uttrykt misnøye med denne sammenligningen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.mc24.no/article.php?articleID=1423&categoryID=7 |tittel=TØI: - Sammenliknet ikke med fyllekjøring |besøksdato=2008-11-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305115631/http://mc24.no/article.php?articleid=1423&categoryid=7 |arkivdato=2016-03-05 |url-status=død }}</ref>

== Kjente motorsykkelmerker ==
[[Fil:ZweiRadMuseumNSU EasyRider2.JPG|thumb|[[Harley-Davidson]] er kanskje den mest kjente motorsykkelprodusenten. Her er en motorsykkel fra filmen [[Easy Rider]].]]
*[[Aprilia (motorsykkel)|Aprilia]]
*[[BMW]]
*[[Ducati Motor Holding|Ducati]]
*[[Harley-Davidson]]
*[[Honda]]
*[[Indian (mc)]]
*[[KTM]]
*[[Kawasaki Kokuki Kogyo Kabushiki Kaisha|Kawasaki]]
*[[Moto Guzzi]]
*[[Suzuki]]
* [[Triumph motorsykler|Triumph]]
*[[Yamaha]]

== Motorsykkelrelaterte filmer ==
* ''[[The Wild One]]'' (''Rotløs ungdom'', [[1954]])
* ''[[The Wild Angels]]'' ([[1966]])
* ''[[Easy Rider]]'' ([[1969]])
* ''[[Mad Max]]'' ([[1979]])
* ''[[Biker Boyz]]''  ([[2003]])
* ''[[Motorsykkeldagbøkene]]'' ([[2004]])
* ''[[The worlds fastest Indian]]'' ([[2005]])
* ''[[Wild Hogs]] '' ([[2007]])
* ''[[Ghost Rider (film)|Ghost Rider]]'' ([[2007]])
* ''[[Ghost Rider]] 1-5'' ([[2002]]–[[2008]])
* ''[[Sons of Anarchy]]''  1-7 (2008-2014)
* Streets of fire 1984

==Se også==
* [[Moped]]
* [[Førerkort]]
* [[Motorsport]]

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Motorsykler| ]]
[[Kategori:Introduksjoner i 1885]]