Redigerer
Motett
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} '''Motett''' er en komposisjon for kor, som regel basert på en kort bibeltekst. Ofte synges den a cappella, men mange motetter, særlig fra nyere tid, forutsetter et instrumentalt akkompagnement. Med [[koralmotett]] menes en gjennomkomponert salme for kor. == Etymologi == Ordet kommer fra det franske ''mot'' som betyr «ord». == Historie == === Middelalderen === Motetten oppsto i det trettende århundre, hvor man la diskantstemme til gregoriansk sang. To av de mest kjente komponister av motetter i middelalderen er * [[Philippe de Vitry]] og * [[Guillaume de Machaut]] === Renessansen === I denne perioden utviklet motetten seg til å bli en kort, polyfon sats for kor med en religiøs tekst som ikke nødvendigvis tilhørte en spesiell søndag eller høytid, men som kunne passe i ulike gudstjenester. Ofte brukte man tekster fra antifoner som grunnlag for motetter. I renessansen var madrigaler en populær musikkform, og komponistene brukte trekk fra denne formen i motetter over bibelske temaer. [[Giovanni Pierluigi da Palestrina|Palestrinas]] Canticum Canticorum basert på Salomos Høysang demonstrerer dette. Ofte er det språket som avgjør om det er madrigal eller motett. Madrigalene var på morsmål, motettene på latin. Etter hvert forsvant sekulære motiver fra motettene, og formen ble mer og mer knyttet til kirkemusikk. Sentrale komponister i denne perioden er {{kolonner}} * [[Alexander Agricola]] * [[Gilles Binchois]] * [[Antoine Busnois]] * [[William Byrd]] * [[Johannes Vodnianus Campanus]] * [[Loyset Compère]] * [[Josquin des Prez]] * [[John Dunstaple]] * [[Antoine de Févin]] * [[Francisco Guerrero]] * [[Nicolas Gombert]] * [[Heinrich Isaac]] * [[Pierre de La Rue]] * [[Orlando di Lasso]] * [[Cristóbal de Morales]] * [[Jean Mouton]] * [[Jacob Obrecht]] * [[Johannes Ockeghem]] * [[Giovanni Pierluigi da Palestrina]] * [[Thomas Tallis]] * [[John Taverner]] * [[Tomás Luis de Victoria]] === Barokken === I Frankrike skiller man mellom to typer motetter i denne perioden. ''Petit motets'' er korte sakrale korkomposisjoner akkompagnert av basso continuo. ''Grand motets'' inkluderte ulike instrumenter opp til fullt orkester. [[Jean-Baptiste Lully]] inkluderte ofte deler for solister i tillegg til korpartier. Komposisjonene ble derfor større. Også i Tyskland ble motetter skrevet i barokkens nye språk. En av komponistene var [[Heinrich Schütz]] som laget en rekke motetter i serien ''Symphoniae sacrae'', noen på latin og noen på tysk. En annen kjent komponist av motetter var [[Johann Sebastian Bach]]. Det er bevart seks motetter etter ham: * BWV 225 ''Singet dem Herrn ein neues Lied'' ([[1726]]) * BWV 226 ''Der Geist hilft unser Schwachheit auf'' ([[1729]]) * BWV 227 ''Jesu, meine Freude'' (?) * BWV 228 ''Fürchte dich nicht'' (?) * BWV 229 ''Komm, Jesu, komm!'' ([[1730]] ?) * BWV 230 ''Lobet den Herrn alle Heiden'' (?) === Klassisismen === Etter Bach ble det ikke skrevet så mange motetter. Men [[Wolfgang Amadeus Mozart]] sin komposisjon [[Ave verum corpus]] er i denne sjangeren. === Romantikken === I det 19. århundre fortsatte noen tyske komponister å skrive motetter. Særlig gjelder det * [[Anton Bruckner]], som skrev på latin, og * [[Johannes Brahms]], som skrev på tysk. I Frankrike finnes det motetter av * [[Camille Saint-Saëns]] og * [[César Franck]] En motett med engelsk språk kalles gjerne for ''[[anthem]]'', slik som [[Edward Elgar]]'s tre motetter/anthems. === 20. århundre === Også i det 20. århundre har det vært komponister som har skrevet i denne formen. Det gjelder * [[Ralph Vaughan Williams]] * [[Hugo Distler]] * [[Ernst Krenek]] * [[Giorgio Pacchioni]] * [[Francis Poulenc]] * [[Karl Jenkins]] == Norske komponister av motetter == Noen norske komponister har skrevet motetter. Det gjelder blant annet disse: *[[Eyvind Alnæs]]: Julemotett *[[Conrad Baden]]: Salme 104, opus 4 nr. 1, [[1935]] :Salme 116, opus 4 nr. 3, [[1936]] :Julemotett, verk 47 nr. 3, [[1954]] :Åtte motetter for 4-stemmig blandet kor a cappella opus 66, [[1965]] :To motetter. Opus 80 nr 1 og 2, [[1961]] :To motetter. Opus 80 nr 3 og 4, [[1964]] :Timen er kommet. Motett, opus 80 nr. 6, [[1967]] :Talsmannen. Motett opus 80 nr. 7, [[1969]] :Trøst mitt folk, Motett for blandet kor, opus 88 nr. 2, [[1970]] :4 solomotetter fra Johannesevangeliet for sang og orgel, opus 111, 1966-76 :3 solomotetter for dyp stemme og orgel, opus 123, [[1979]] :Søk Herren mens han finnes, opus 130 nr. 2, [[1983]] :Så har Gud elsket verden. Motett opus 130 nr. 5, [[1984]] :Herre, jeg har deg hjertelig kjær. Motett opus 130 nr. 6, [[1984]] :Jeg løfter mine øyne. Motett opus 130 nr. 7, [[1984]] *[[Trygve Fischer]]: Tre motetter for blandet kor *[[Harald Gullichsen (organist)|Harald Gullichsen]]: Vintreet *[[Kjell Habbestad]]: Motett for blandet kor *[[Stig Wernø Holter]]: :De første og de siste :Halleluja-motett til Jesu dåps søndag :Din herlegdom, Frelsar, me undrande ser :Herren er på dette sted :Gud har gitt oss evig liv *[[Egil Hovland]]: Sennepskornet, motett for 4-st. kor med orgel *[[Guttorm Ihlebæk]]: For so elska Gud verdi *[[Halfdan Kjerulf]] Motett: Herre, Herre, jeg kaller på deg *[[Lars Mæland]]: Motett: Dere må fødes påny *[[Knut Nystedt]]: Hvilket menneske bIant dere, :Sannhetens Ånd. *[[Arne Rodvelt Olsen]]: Motett: Se, vi går opp til Jerusalem :Når Talsmannen kommer :Motett: Da nu Kristus er i kjødet :Motett: Jeg er det levende brød :Motett. Han er såret for våre :Motett: For ingen av oss :Motett: Marias lovsang *[[Guttorm Skauen]]: Hvem er den største :Dersom vi bekjenner, evangeliemotett *[[Bjarne Sløgedal]]: Han som oppreiste Herren Jesus : motett for tostemmig barnekor og orgel. *[[Njål Steinsland]]: Motett: Guds ord :Motett: Å dyp av rikdom *[[Fartein Valen]]: :Op. 12: ''Hvad est du dog skiøn'' ([[Hans Adolph Brorson|H. A. Brorson]]) – [[motett]] for blandet kor alene (1930) :Op. 14: To motetter for kvinnekor alene (1931) :: 1.''Quomodo sedetsola civitas'' :: 2. ''Regina coeli laetare'' :Op. 15: To motetter for mannskor alene (1931) :: 1. ''O Salutaris Hostia'' :: 2. ''Quia vidisti me'' :Op. 16: To motetter for blandet kor alene (1931–[[1932|32]]) :: 1. ''Etdices in die illa'' :: 2. ''Deus noster refugium et virtus'' :Op. 25: ''Kom regn fra det høie'' (Josua Stegmann/[[Hans Adolph Brorson|Brorson]]) – motett for kvinnekor alene (1936) :Op. 26: ''O store Konge, Davids Søn'' (N. A. Urbimontanus) – motett for mannskor alene (1936–[[1937|37]]) :Op. 27: ''Vaagn op, min Sjæl'' ([[Thomas Kingo]]) – motett for blandet kor alene (1937) *[[Thorleif Aamodt]] Motett: "Herre, du har kalla" :Motett: "Gud viser sin kjærlighet" {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Musikalske former]] [[Kategori:Kirkemusikk]] [[Kategori:Renessansemusikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Mal:Kolonner
(
rediger
)
Mal:Kolonner/stil.css
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder