Redigerer Moskvatesene

'''Moskvatesene''' er den norske betegnelsen på de 21 betingelsene for partier som ville tas opp i [[Komintern]] som [[Lenin]] skrev i [[1920]].

Medlemspartiene måtte:

* Drive aktiv propaganda for [[kommunisme|kommunistiske]] idéer.
* Fjerne [[reformisme|reformister]] og [[sentrisme|sentrister]] fra maktposisjoner innen [[arbeiderbevegelsen]].
* Kombinere legale og illegale kampmetoder i land med [[antikommunisme|antikommunistisk]] lovgivning.
* Styrke aktiviteten til partirepresentantene i [[parlament]]ene.
* Avvise [[pasifisme]] og godta væpnet kamp som virkemiddel.
* Støtte nasjonale frigjøringsbevegelser i [[koloni]]ene.
* Sikre at tilsluttede fagorganisasjoner var med i den «røde» kommunistiske faglige internasjonalen i [[Moskva]], ikke den «gule» [[sosialdemokrati]]ske i [[Amsterdam]].
* Å innføre [[demokratisk sentralisme]] i partimodellen.
* Støtte alle eksisterende [[sovjet]]-republikker.
* Revidere partiprogrammene sine etter politikken som var vedtatt i Internasjonalen.
* Godta alle vedtak i Internasjonalen som bindende for eget parti.
* Ekskludere alle medlemmer som stemte mot noen av de 21 betingelsene, eller om flertallet i partiet stemte mot, bryte ut og starte et nytt parti.
* Ta navnet «Kommunistisk Parti».

Disse betingelsene skapte stor strid i alle sosialistpartiene som hadde sluttet seg til Komintern, inkludert [[Det norske Arbeiderparti]] (DNA). Da venstrefløyen i partiet fikk flertallet med seg på å godta tesene på landsmøtet i [[1921]] hadde mange i høyrefløyen i partiet allerede brutt ut og etablert [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] (NSA).<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk historie etter 1905|etternavn=Stugu|fornavn=Ola Svein|utgiver=Samlaget|år=2018|isbn=9788252196276|utgave=2.|utgivelsessted=|side=58|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det var fortsatt strid i Arbeiderpartiet rundt tesene. Blant annet ville en konsekvens av den demokratiske sentralismen være at det kollektive medlemskapet fagforeninger hadde i partiet måtte oppgis, og det likte de såkalte «tranmælittene» rundt [[Martin Tranmæl]] dårlig. På Arbeiderpartiets landsmøte i november 1923 vedtok Arbeiderpartiet med klart flertall at en ikke ville akseptere tesene, noe som i realiteten var en utmelding av Komintern. Mindretallet marsjerte ut av landsmøtesalen i [[Folkets Hus i Oslo|Folkets hus]] i Oslo og etablerte det nye [[Norges Kommunistiske Parti]] som norsk avdeling av Komintern. Fram til sammenslåingen av Arbeiderpartiet og NSA i 1927 regnet imidlertid Arbeiderpartiet seg som kommunistisk, til dels mer radikalt enn NKP. Ungdomsorganisasjonen kalte seg for [[Venstrekommunistisk Ungdomsfylking]], for å understreke at en kunne være like kommunistisk som det nye kommunistiske partiet.

Etter partisamlingen i 1927 modererte imidlertid Arbeiderpartiet sin agitasjon. En ytterligere moderering kom i 1928 da partiet for første gang ble bedt om å danne [[Christopher Hornsruds regjering|regjering]]. Denne ble felt etter 18 dager, blant annet på grunn av partiets plassering i forhold til den revolusjonære sosialismen. Blant de som uttrykte skepsis til den nye arbeiderregjeringen, var sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]]. Selv om regjeringen er Norgeshistoriens kortest sittende, viste den at Arbeiderpartiet kunne danne regjering, en nærmest utenkelig tanke på denne tiden, selv innad i partiet.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | forfatter= [[Knut Langfeldt|Langfeldt, Knut]]
  | utgivelsesår= 1961
  | tittel= Moskva-tesene i norsk politikk
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side=
  | isbn=
  | språk=
 }}
* {{ Kilde artikkel | fornavn = Eirik | etternavn = Wig | etternavn2 = Sundvall | tittel = Arbeiderpartiet og klassekrigen. Striden om Moskva-tesene i en internasjonal kontekst| url = https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2017/01/arbeiderpartiet_og_klassekrigen | utgivelsesår = 2017 | utgivelsessted = Oslo | issn = 2387-5879 }}
* {{Kilde artikkel|tittel=Arbeidarpartiet, bolsjevikpartiet og sovjetstaten 1917-1991|url=https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2017/01/arbeidarpartiet_bolsjevikpartiet_og_sovjetstaten_19171991|utgivelsessted=Oslo|issn=2387-5879|fornavn=Hallvard|etternavn=Tjelmeland|utgivelsesår=2017}}

== Se også ==
*[[Bolsjevisme]]
*[[Kommunisme]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommunisme]]
[[Kategori:Arbeiderhistorie]]
[[Kategori:Norsk arbeiderhistorie]]
[[Kategori:Arbeiderpartiet]]