Redigerer
Mosjøen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
{{Omhandler|byen i Nordland|andre steder med dette navnet|Mosjøen (andre betydninger)}} {{Infoboks tettsted | navn = Mosjøen<br /><small>{{Språk|sma|Mussere}}</small> | innbyggernavn = Mosjøværing | kommune = [[Vefsn]] | fylke = Nordland | areal = {{Areal norske tettsteder|7581}} | befolkning = {{Tettsted|7581}} | befolkningsår = {{Tettsted|år}} | postnummer = 8651–8665 Mosjøen | comcat = Mosjøen | breddegrad = 65.8383 | lengdegrad = 13.1972 | zoom = 12 }} [[Fil:Sjøgata i Mosjøen.jpg|miniatyr|Sjøgata i Mosjøen - Nordnorges lengste og best bevarte rekke av brygger og trehus. Her avbildet gjennom alle årstidene. Bilde av Aleksander L. Nordaas.]] [[Fil:Vefsn komm.svg|thumb|Mosjøens byvåpen, som etter 1961 ble overtatt og videreført av Vefsn kommune.]] [[Fil:20220628 Mosjoen fra Kulstadsjoen.jpg|miniatyr|Mosjøen sett fra boligfeltet Kulstadlia nord for sentrum. Nordlandsbanen med dagtoget til Bodø.]] '''Mosjøen''' ([[sørsamisk]]: ''{{Språk|sma|Mussere}}'') er en [[by]] og et tidligere [[ladested]] i [[Vefsn kommune]] i [[Nordland]]. Byen er den eldste på [[Helgeland]], og i fylket er det kun [[Bodø]], som i 1816 ble [[kjøpstad]], som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong [[Oscar II]], og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune besto frem til 1961 og var fra 1962 igjen del av Vefsn kommune. Siden 1998 har byen moderne [[bystatus]]. Mosjøen har {{Tettsted|7581}} innbyggere pr. 1. januar {{Tettsted|år}}. Sammen med [[Mo i Rana]] og [[Narvik]] er Mosjøen en av industribyene i Nordland. [[Mosjøen Aluminiumsverk]], som er blant de største i [[Europa]], er tradisjonelt den fremste [[hjørnesteinsbedrift]]en. Byen har dessuten et næringsliv som omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Mosjøen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til [[Sandnessjøen]] i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til [[Brønnøysund]] i sør. Veiavstanden til Bodø er 318 kilometer og 393 kilometer til [[Trondheim]]. [[Europavei 6]] går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra [[Mosjøen stasjon]] på [[Nordlandsbanen]] og med fly fra [[Mosjøen lufthavn, Kjærstad|Mosjøen lufthavn]] sør for byen. Det går ferge til bygder langs [[Vefsnfjorden]]. Havnen er en av de største i [[Nord-Norge]]. Som skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. [[Mosjøen videregående skole]] tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger [[Vefsn folkehøgskole]] og [[Folkeuniversitetet]]. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre [[Toppen Internasjonale Sommermusikkskole]] og [[Kippermocupen]]. I byen ligger landskjente [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]] med trehus og -brygger fra 1800-tallet. Blant andre severdigheter er [[Dolstad kirke]], [[Byparken i Mosjøen|Byparken]], [[Helgelandstrappa]], bystranda og aluminiumsverket. == Historie == [[Fil:Mosjoeen Sjoegata Kismul.jpg|thumb|left|I gamle [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]] går historie og næringer hånd i hånd.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] [[Fil:Sjoegata Mosjoeen Naustrekke.jpg|thumb|Naustrekke ved [[Vefsna]]s bredde.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] === Eierforhold før og nå === Storgården Mo, og herunder Mosjøen, var i hovedsak eid av [[Olav den hellige|St. Olavs Stol]], det vil si [[Nidaros erkebispedømme|erkestolen i Nidaros]].<ref name="Kanikgjeld 50">Kanikgjeld, s. 50.</ref> Gården nevnes i erkebiskop [[Aslak Bolt]]s (r. 1428–50) [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]], der det fremgår at en mann med navn Jon Einarsson hadde betalt åtte spann til erkestolen<ref>Riksarkivet/Jørgensen (1997), s. 144B</ref> da [[Trond av Nidaros|Trond]] (r. 1371–81) var erkebiskop. Ved [[Reformasjonen]] i 1536 ble kirkens eiendommer krongods og underlagt kongen i [[København]]. Dermed også Mo-gården. Slik forble det frem til 1666, da kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] overdro all offentlig eiendom i [[Nord-Norge]] til [[Joachim Irgens]].<ref name="Kanikgjeld 78">Kanikgjeld, s. 78.</ref>. Dette var den største samlede eiendomstransaksjonen og -privatiseringen i [[Norden]] noensinne, og med på kjøpet var Mo-gården, som deretter var del av [[Irgensgodset]]. Etter Irgens' død i 1675 ble storgodset stykket opp i flere små. Mo-gården gikk over til [[Angellgodset]], som tilhørte rådmann [[Lorentz Mortensen Angell]] i [[Trondheim]]. Gården ble i 1690 overtatt av fogd og senere lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], som selv hadde opphold der. Utover 1800-tallet ble Mo-gården stykket opp og solgt, særlig på strandstedet og senere ladestedet Mosjøen, der grunnen ble delt opp i hundrevis av gater og tomter. Kirken ([[Opplysningsvesenets fond]]) er fortsatt en stor jordeier i byen. Blant annet eier de grunnen som aluminiumsverket står på.<ref>Helgeland Arbeiderblad - 1,4 mill. kr. i festeavgift http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article5844030.ece</ref> === Frem til 1866 === [[Fil:Elistuen.jpg|thumb|[[Fru Haugans Hotel]] fra 1794 er det eldste i [[Nord-Norge]]. På veggene i Elistuen henger portrettmalerier av fire generasjoner kvinner som siden 1885 har eid og drevet hotellet.{{Byline|ukjent (2006)}}]] Storgården Mo er kjent siden etter [[svartedauden]]. Fra sent på 1500-tallet til 1820-årene var det Mo-ætta, etterkommere av Ingebrigt skipper på Mo, som styrte og stelte der. De var jordeiende bønder (i en [[fjerding]] der 95 prosent var [[leilending]]er), og de drev også [[handel]], [[jekt]]efart og [[sagbruk]]. Mosjøen var opprinnelig navnet på noen [[husmann]]splasser som lå under Mo. I begynnelsen hadde dette [[strandsted]]et bare et lite antall husstander, samt naust og kirkeboder som tilhørte bønder i soknet. Med sin beliggenhet på en flat landtunge innerst i [[Vefsnfjorden]], som dessuten er isfri, var stedet velegnet for å sjøsette båter, noe som særlig synte seg i forbindelse med den årlige utfarten til [[Lofotfisket]], da hundrevis var samlet der. Andre forhold som gjorde Mosjøen sentralt var kirkestedet [[Dolstad kirke|Dolstad]] og uttaket av tømmer fra skogene i [[Vefsn]], og vår og høst kom øyværinger innover fjorden med fisk for å bytte til seg blant annet båter, tømmer og kornvarer. Det vites at Mosjøen var bebygd allerede omkring 1600.<ref name="Jæger" /> Den tidligste kjente innbyggeren var Svein [[strandsitter]], som sammen med kone og to døtre bodde der i 1660.<ref name="Jæger" /><ref>Kanikgjeld, s. 338.</ref> I den andre halvdelen av 1600-tallet og på begynnelsen av 1700-tallet bodde det mange jemter på Mosjøen.<ref name="Jacobsen-Jemtland" /> På denne tiden opplevde [[Stor-Vefsn]], det vil si dagens Vefsn, [[Grane]] og [[Hattfjelldal]], nemlig stor tilflytting av folk fra [[Jemtland]], særlig etter at dette landskapet i 1645 ble avstått til [[Sverige]]. Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet flere handelsknaper (''nordnorske frihandlere''), blant andre Sjur Bentsson fra Mo-ætta. Foruten handel hadde knapene ofte jekt, som de seilte til [[Bergen]] med. Stedet fikk sin første handelsmann (''handelsmann med kongelig bevilling'') med knapesønnen Erik Jørgen Sjursson fra Mo-ætta, som fra 1794 drev handel og gjestgiveri sør på strandstedet. Dessuten hadde stedet tolv år tidligere, i 1782, fått en handelsborger (''handelsmann med borgerskap i Trondheim'') med Peder Christian Bech fra det nærliggende [[borgerleie]]t Kulstadsjøen,<ref name="Ytreberg" /> som begynte med handel nord på strandstedet. På 1800-tallet vokste Mosjøen til å bli et lite bysamfunn.<ref name="Jæger" /> De fleste som bodde der, var husfolk. De som ikke hadde et jordstykke å dyrke, måtte ofte gå i dagleie eller begynne som håndverkere.<ref name="Jæger" /> Slik ble det til at stedet fikk smeder, skomakere og andre yrkesutøvere.<ref name="Jæger" /> Stedet vokste sakte og jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse med det nødvendigste av handel og håndverk. Frem til midten av 1800-tallet hadde stedet befestet sin stilling som distriktssentrum. === Den første industriperioden === [[Fil:Engelskbruket.jpg|thumb|Engelskbruket på [[Halsøya]]. I bakgrunnen skimtes strandstedet Mosjøen.{{Byline|ukjent (1870)}}]] [[Fil:Mosjoeen villabebyggelse.jpg|thumb|Deler av Mosjøens staselige villastrøk, hvor de velstående i byen bodde.{{Byline|Johan Petersen (1929)}}]] Mosjøens utvikling fikk en brå oppgang i 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt av tilflyttede engelskmenn som hadde kjøpt [[Vefsngodset]], det vil si det meste av skogen i [[Stor-Vefsn]]. Etter noen år oppsto også Nes Trælastbrug, som hadde lokale eiere. Engelskbrukets tømmer- og sagbruksvirksomhet skapte det som betegnes som ''[[Klondike-gullrushet|Klondyke-tilstander]]''. Både folk fra Stor-Vefsn og søringer kom i flokk til strandstedet. Det var stort behov for arbeidskraft, og lønningene var etter datidens forhold meget gode.<ref name="Jæger" /> Innbyggertallet og bebyggelsen vokste. Sagbrukstiden var hovedårsaken til at Mosjøen, etter et knapt tiår, den 1. januar 1875 fikk [[ladested|losse- og ladestedsrettigheter]]. Den 1. januar 1876 ble Mosjøen utskilt fra [[Vefsn]] som egen bykommune. Dermed ble Mosjøen den første byen på Helgeland og etter [[Bodø]]. Med ladestedsrettigheter kunne Mosjøen blant annet eksportere varer direkte til utlandet. I de første tiårene som ladested gikk Mosjøen gjennom store forandringer. Fra å være et strandsted med handelsmenn og håndverkere ble byen omformet til en moderne handels- og embetsby, til slutt også [[garnison]]by. En rekke kommunale og statlige embeter ble lagt dit, blant andre [[fogd]], [[magistrat]], kommunekasserer og distriktslege.<ref name="1900-Mosjøen" /> Fra denne tiden begynte også utviklingen av det bymessige næringslivet som Mosjøen i dag har. Byen fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og spisesteder.<ref name="1900-Mosjøen" /> På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.<ref name="1900-Mosjøen" /> Samtidig som byen hadde vokst i velstand og størrelse hadde sagbrukstiden skyggesider. Skogene i Stor-Vefsn bar tydelig preg av rovhugst og ødeleggelser av miljøet. Tømmeruttaket gjorde også at flere bønder valgte å oppgi eller lot seg friste til å selge sitt gårdsbruk og flyttet nedover til Mosjøen.<ref name="Jæger" /> Sagbrukstiden endte omkring 1899. Da lå Vefsn utarmet, men Mosjøen hadde vokst seg rikt på høykonjunkturen.<ref name="Jæger" /> === Utvikling av infrastruktur og kommunikasjon === [[Fil:Telegraph station Mosjöen 1906.jpg|thumb|Fra Mosjøen telegrafstasjon.{{Byline|ukjent (1906)}}]] På slutten av 1800-tallet og i de første tiårene på 1900-tallet sto utbygging av kommunal infrastruktur på dagsordenen. Blant annet ble det bygget elektrisitetsverk<ref name="Aftenposten-08061912" /> og vannforsyning.<ref name="Jæger" /> På det sosialpolitiske området var Mosjøen en [[Nattvekterstat|nattvekterkommune]]. Enhver måtte klare seg selv, og kun noen eldre og syke fikk understøttelse fra kommunen.<ref name="Aftenposten-19091941" /> Kommunikasjon var et like viktig spørsmål. Mosjøen var opprinnelig et avsideliggende sted på [[Helgeland]]. Båt var det eneste motortransportmiddelet som kunne nå byen. [[Nordlandsveien]] sto ferdig i 1924.<ref name="Aftenposten-15071924" /> Da fikk Mosjøen veiforbindelse med ladestedet [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] og videre sørover til [[Trondheim]] og [[Oslo]]. Deretter fulgte [[Nordlandsbanen]] i 1940. I 1940-årene fikk byen også ny havn på Nervollan. Byens gamle havn ved [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]] var grunn og derfor vanskelig å anløpe etter hvert som dampskip erstattet seilskip, og frem til nyhavnen stod ferdig hadde dampskip måttet legge til på [[Halsøya]] nord for byen. Telefon- og telegrafstasjonen i Mosjøen var et av de viktigste kommunikasjonsleddene mellom Nord- og Sør-Norge, og statsjonen hadde direkte forbindelse med Trondheim. Stasjonen hadde på det meste ca. 58 underordnede stasjoner. Mosjøen postkontor hadde på det meste ca. tjue poståpnerier under seg. === Under krigen === [[Fil:Guard Soldiers Mosjøen 11. May 1940.jpg|thumb|Tyske vaktsoldater ved Mosjøen den 11. mai 1940.{{Byline|Karl Marth/Arkiv i Nordland}}]] Etter kamper sør for byen ble Mosjøen den 11. mai 1940 inntatt av tyske tropper,<ref name="Jacobsen-Petersen" /> litt over en måned etter [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen den 9. april]]. Tyskerne var opptatt av å sikre personell- og godstransporten for krigføring videre nordover. På kort tid ble søndersprengte broer i og utenfor byen satt i stand. [[Mosjøen stasjon]], som [[Nordlandsbanen]] hadde nådd frem til lenge før tyskernes ankomst, ble den 5. juli åpnet av tyskerne med [[generaloberst]] [[Nikolaus von Falkenhorst|von Falkenhorst]] til stede. Som den største og viktigste byen på [[Helgeland]] ble Mosjøen tyskernes hovedkvarter. De bygget flere anlegg, blant annet en større militærleir på [[Olderskog]], som da lå sør for byen. Mosjøen hadde en sentral rolle under [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|evakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] i 1944. De evakuerende kom med skip til byen, hvor noen ble fraktet videre og andre fikk opphold. Mosjøen var evakueringskontor, samt koordinerende samlested for den frivillige nødhjelpen.<ref name="Aftenposten-15111944" /> Mosjøen var en av de få byene i [[Nord-Norge]] som ikke ble utsatt for luftangrep. === Den andre industriperioden === [[Fil:Mosjoeen A-verk.jpg|thumb|Deler av [[Mosjøen Aluminiumsverk]] på [[Nervollan]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] Rett etter krigen kom den andre store bølgen av industrietablering. ''Nord-Norges Salgslag'' ble åpnet i 1946, og i 1953 startet [[Mosjøen Veveri]] og dagens Midt-Norsk Betong sine produksjoner. I 1950-årene var det klart at [[Elkem]] ønsket å bygge aluminiumsverk i Mosjøen. I sin industrifokuserte samtid var det planlagte verket noe som opptok hele landet og ikke minst riksavisene. Politisk var saken oppe på regjeringsnivå. Anleggsarbeidet begynte i 1956, og bare da var 1 100 mann sysselsatt.<ref name="Aftenposten-04091957" /> Da produksjonen gikk i gang hadde nesten like mange mennesker arbeid ved verket. [[Mosjøen Aluminiumsverk]] stod ferdig i 1958. Verket var den største industrietableringen noensinne i byen, samt en av de største i [[Norge]]. Etter 2000 har Mosjøen mistet svært mye industri. Nord-Norges Salgslag ble flyttet ut av byen, og Mosjøen Veveri og Nes Trelastbruk ble avviklet. På den andre siden ble [[Mosjøen Anode]] opprettet i 2007. Denne fabrikken ble etablert for å produsere [[anode|karbonanoder]] til aluminiumsindustrien i [[Norge]] og på [[Island]]. === Offisiell status === [[Fil:Vefsn kommunes vaapen kumlokk.jpg|thumb|Kumlokk med våpen og logo.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] [[Fil:Skip i Dolstad kyrkje.JPG|thumb|Miniatyrskip med [[Dannebrog]] i [[Dolstad kirke]]. Etter tradisjonen skal samer ha laget det som gave til kongen i [[København]].{{Byline|Commons-bruker ''Knut'' (2007)}}]] Mosjøen fikk den 1. januar 1875 [[ladested|losse- og ladestedsrettigheter]].<ref name="Ingulfsen" /> Allerede i 1868 henvendte [[Vefsn]]-ordfører Anders Persson Alsgaard seg til kongen,<ref name="Ingulfsen" /> som da var [[Karl IV]]. Behandlingen av ''Lov om Losse- og Ladestedsrettigheder for Strandstedet Mosjøen i Nordlands Amt'' begynte tidlig i 1870-årene.<ref name="Aftenposten-27031871" /> Den 11. april 1874 ble loven undertegnet av [[Oscar II]] etter å ha blitt vedtatt av [[Lagtinget]].<ref name="Ingulfsen" /> Frem til kommunalreformen i 1960-årene var Mosjøen en av vel tjue ladestedskommuner i Norge. Med en grunnlovsforandring i 1952 forsvant det siste juridiske skillet mellom [[kjøpstad|kjøp-]] og ladestedene på den ene siden og [[herred|landherredene]] på den andre, og dermed gikk ordet ladested gradvis ut av ''praktisk'' bruk.<ref name="SNL-ladested" /> Først i 1990-årene opphørte Mosjøen å være ladested, da loven fra 1874 ble opphevet. Mosjøen gikk den 1. januar 1876 ut fra Vefsn som egen bykommune.<ref name="Ingulfsen" /> Grunnen til at kommunestatusen kom ett år etter ladestedsrettighetene var at det først måtte avholdes valg.<ref name="Jæger" /> Mosjøen var da den første byen på [[Helgeland]], og enestillingen som by kom den til å beholde i nesten et halvt hundreår inntil [[Brønnøysund]] og [[Mo i Rana]] i 1923 ble ladesteder. Mosjøens tid som bykommune endte den 31. desember 1961.<ref name="SSB-kommuner" /> Den 1. januar 1962 gikk byen tilbake til Vefsn kommune, som også kommunene [[Drevja]] og [[Elsfjord]] senere ble innlemmet i. Ved kongelig resolusjon av den 24. mai 1961 ble det fastsatt at «Mosjøen bykommune og Vefsn, Drevja og Elsfjord herredskommuner» skulle sammensluttes.<ref>http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/ov-19610524-0003.html</ref> Likevel beholdt Mosjøen noe av sitt særlige lovverk som by, nemlig håndverksloven av 1913, lærlingeloven av 1950, ildsfarlighetsloven av 1871 og brannloven av 1954.<ref>http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/ov-19610616-0013.html</ref> Siden 1998 har Mosjøen [[bystatus]]. Vedtaket fant sted den 10. mars i Vefsn kommunestyre.<ref name="HA-mars1998" /> === Politikk === {{Se også|Politikk i Mosjøen}} Som bykommune hadde Mosjøen borgerlig styre. I begynnelsen var [[Liste over ordførere i Mosjøen|byens ordførere]] partiuavhengige, men som handels- og embetsmenn hadde de likevel borgerlig samfunnsbakgrunn. Fra 1920-årene begynte [[Arbeiderpartiet]] gradvis å få innpass, men først i 1937-valget fikk de flertall.<ref name="Aftenposten-19101937" /> === Media === Gjennom tiden har byen hatt en rekke aviser. Byens første avis var ''[[Helgelands Tidende]]'' (1875–1936), et nyhets- og advertissementsblad som utviklet seg til å bli en [[Høyre]]-vennlig avis.<ref name="Jacobsen2-360" /> Som motsvar oppstod ''[[Nordlands Folkeblad]]'' (1880–1955), som var en [[Venstre]]-vennlig avis.<ref name="Jacobsen2-360" /> Andre aviser på denne tiden var ''[[Fjeldblomsten]]'' (kun i 1897)<ref name="Helland-256" /> og ''[[Ansgar (avis)|Ansgar]]'' (1905).<ref name="Helland-256" /> Langt senere kom ''Vefsna Arbeiderblad'' (1929), som i 1931 fikk navnet ''[[Helgelendingen|Helgeland Arbeiderblad]]'', og i 2014 ble omdøpt til ''Helgelendingen''. Andre aviser var ''[[Flodbølgen]]'' (kun i 1931) og ''[[Helgelandsposten]]'' (1930–1934).<ref name="Jacobsen2-360" /> Under okkupasjonen gav tyskerne ut ''[[Helgeland Folkeblad]]'' (1942–1945).<ref name="Jacobsen2-360" /> Som reaksjon mot ''Helgeland Arbeiderblads'' dominans kom ''[[Vefsn Tidende]]'' (kun i 1963), som var Høyre-vennlig. Det seneste tilskuddet var gratisavisen ''[[Avisa Mosjøen]]'' (2004–2006).<ref name="HA-03122004" /> === Samer === [[Sørsamer]] utgjør en del av Mosjøens historie. Årlig kom norske og svenske sørsamer nedover til strandstedet. De var kjent for sitt håndverk, [[duodji]], og sine attraktive naturprodukter, som de omsatte på markedet. De kom også til [[Dolstad kirke]] for å døpe barn og inngå ekteskap. I tillegg til det [[sørsamisk]]e navnet ''Mussere'', har byen også et [[nordsamisk]] navn; ''Mussir''. En sameskole ble rundt 1720 opprettet i Mosjøen.<ref name="Jæger" /> Etter noen år ble skolen flyttet oppover til [[Hattfjelldal]], for samene var mer tallrike der og i fjellområdene ved svenskegrensen. == Demografi == {|align="left" cellpadding="10" style="background-color:#C0C0C0; width:25%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%; float: left; margin: 0em 1em 1em 0em;" |{{center|1='''<big>Mosjøens innbyggertall</big>'''}} * '''1660:''' ca. 4<ref name="Jæger" /> * '''1701:''' ca. 14<ref name="1701-Vefsn" /> * '''1801:''' 63<ref name="Sætherskar" /> * '''1855:''' 169<ref name="Sætherskar" /> * '''1865:''' 379<ref name="Sætherskar" /> * '''1875:''' 744<ref name="Sætherskar" /> * '''1900:''' 1 463<ref name="1900-Mosjøen" /> * '''1930:''' 1 967<ref name="Hoffstad" /> * '''1946:''' 2 705<ref name="Sætherskar" /> * '''1951:''' 3 347<ref name="SSB-1802" /> * '''1960:''' 4 740<ref name="SSB-1802" /> * '''1970:''' 9 325<ref name="FT-1970" /> * '''1980:''' 9 253<ref name="FT-1980" /> * '''2000:''' 9 624 * '''2011:''' 9 631 |} [[Fil:Juergensen AB.jpg|thumb|En av de store familiene i Mosjøen, Jürgensen, kommer fra [[Flensburg|Flensborg]]. Bildet viser handelsmann og ordfører [[Andreas Bech Jürgensen|Andreas Christian Bech Jürgensen]].{{Byline|ukjent}}]] === Innbyggertall === Mosjøen har i nyere tid ikke opplevd betydelig tilflytting. I eldre dager vokste innbyggertallet jevnt. Mosjøens stilling gjorde byen aktuell som fylkeshovedstad i ''Helgeland fylke'', som ble foreslått og drøftet i 1930-årene. Noen begivenheter som har ført til tilflytting er industrietableringene i 1860- og 1870-årene, bygrunnleggelsen i 1875, [[Nordlandsbanen]] i 1940 og industrietableringene i 1940- og 1950-årene. Også generell urbanisering og sentralisering av administrative funksjoner spiller inn. === Geografiske variasjoner === Innbyggerne i Mosjøen har forskjellig geografisk opphav. Mens mange mosjøværinger nedstammer fra [[bonde]]folk, [[samer]] eller begge deler i [[Stor-Vefsn]], har byen alltid hatt vesentlig tilflytting av folk utenfra. På 1600-tallet og 1700-tallet kom mange mennesker flyttende fra [[Jemtland]].<ref name="Jacobsen-Jemtland" /> I senere tider er flere mosjøværinger etterkommere av folk som en gang kom til byen fra andre steder på [[Helgeland]], samt fra [[Trøndelag]], [[Bergen]], [[Slesvig-Holsten|Hertugdømmene]] og videre. === Sosiale variasjoner === [[Fil:Mosjoeen handelsm haandv harejakt.jpg|thumb|Handelsmenn og håndverkere på harejakt utenfor byen.{{Byline|ukjent (1886)}}]] [[Fil:Toppen Halsoya.jpg|thumb|Tidligere direktørbolig på [[Halsøya|Toppen]]. Bygget tilhører i dag [[Vefsn folkehøgskole]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] Allerede før Mosjøen ble by hadde byen sosioøkonomiske variasjoner og [[Klasse (sosiologi)|klasseskiller]]. På den ene siden sto velstående handels- og embetsmenn, hvorav en stor del var trøndere. På den andre siden sto en bred gruppe av husmenn, arbeidere og håndverkere. Dette borgerskapet var ledende gjennom 1800-tallet og store deler av 1900-tallet, og de samarbeidet og inngikk ofte ekteskap med hverandre. Det heter seg, halvt på skjemt og halvt alvorlig, at Mosjøen ble bygd av [[trønder]]e. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten de som slo seg opp som handelsmenn eller inntok embeter, kom også utøvere av teknisk avanserte profesjoner, blant andre byens første fotograf. Trøndere utgjorde dermed en betydelig del av byens borgerskap og øverste samfunnslag. Av byens handelsmenn i 1900 var de aller fleste fra [[Trøndelag]]sfylkene med [[Møre og Romsdal]], og av samtlige var kun én født i [[Vefsn]].<ref name="1900-Mosjøen-ekstra" /> Da [[Mosjøen Aluminiumsverk]] ble åpnet i 1958 inntok verksdirektøren stillingen som en av byens viktigste menn.<ref name="tilverket" /> Frem til 1980-årene var de fleste i Mosjøen arbeidstakere som tjente lite. Slik var forskjellene betraktelige mellom vanlige arbeidstakere og ledende personer og familier i byens næringsliv. Også dagens forskjeller går i stor grad på økonomi. === Politiske variasjoner === Mosjøen utgjør tre av [[Vefsn kommune]]s valgkretser: Mosjøen (krets 1), [[Olderskog]] (krets 2) og [[Halsøya]] (krets 4). Ifølge resultatet av [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|2011-valget]] stemmer nærmere en av to velgere på [[Arbeiderpartiet]] (46 prosent), og deretter følger [[Fremskrittspartiet]] (14,5 prosent) på andreplass og [[Høyre]] (13 prosent) på tredjeplass. {| class="wikitable" |+Stemmer pr. parti i kommunevalget 2011 ! Krets ! [[Rødt|R]] ! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] ! [[Arbeiderpartiet|Ap]] ! [[Senterpartiet|Sp]] ! [[Kristelig Folkeparti|KrF]] ! [[Venstre|V]] ! [[Høyre|H]] ! [[Fremskrittspartiet|FrP]] ! Til sammen |- | Mosjøen || 131 <small>(8 %)</small> || 50 <small>(3 %)</small> || 760 <small>(47,5 %)</small> || 87 <small>(5,5 %)</small> || 39 <small>(2,5 %)</small> || 98 <small>(6 %)</small> || 223 <small>(14 %)</small> || 218 <small>(13,5 %)</small> || 1606 <small>(52 %)</small> |- | [[Olderskog]] || 73 <small>(9 %)</small> || 20 <small>(2,5 %)</small> || 359 <small>(44,5 %)</small> || 44 <small>(5,5 %)</small> || 22 <small>(2,5 %)</small> || 58 <small>(7 %)</small> || 103 <small>(12,5 %)</small> || 132 <small>(16,5 %)</small> || 811 <small>(26 %)</small> |- | [[Halsøya]] || 71 <small>(10,5 %)</small> || 23 <small>(3,5 %)</small> || 306 <small>(45 %)</small> || 45 <small>(6,5 %)</small> || 28 <small>(4 %)</small> || 28 <small>(4 %)</small> || 82 <small>(12 %)</small> || 97 <small>(14,5 %)</small> || 680 <small>(22 %)</small> |- | Til sammen || 275 <small>(9 %)</small> || 93 <small>(3 %)</small> || 1425 <small>(46 %)</small> || 176 <small>(5,5 %)</small> || 89 <small>(3 %)</small> || 184 <small>(6 %)</small> || 408 <small>(13 %)</small> || 447 <small>(14,5 %)</small> || 3097 <small>(100 %)</small> |- |} {| class="wikitable" |+Stemmer pr. parti i stortingsvalgene 2009 og 2013<ref>Valgresultat.no: [http://www.valgresultat.no/bs2_18_24.html Valg 2013 - Vefsn i Nordland] {{Wayback|url=http://www.valgresultat.no/bs2_18_24.html |date=20130914025559 }}</ref> !År ![[Rødt|R]] ![[Sosialistisk Venstreparti|SV]] ![[Arbeiderpartiet|Ap]] ![[Senterpartiet|Sp]] ![[Kristelig Folkeparti|KrF]] ![[Venstre|V]] ![[Høyre|H]] ![[Fremskrittspartiet|FrP]] |- | [[Stortingsvalget 2009|2009]] || 167 <small>(2,2 %)</small> || 492 <small>(6,5 %)</small> || 3461 <small>(45,9 %)</small> || 644 <small>(8,5 %)</small> || 215 <small>(2,9 %)</small> || 145 <small>(1,9 %)</small> || 677 <small>(9,0 %)</small> || 1689 <small>(22,4 %)</small> |- | [[Stortingsvalget 2013|2013]] || 257 <small>(3,4 %)</small> || 260 <small>(3,5 %)</small> || 2965 <small>(39,7 %)</small> || 579 <small>(7,7 %)</small> || 206 <small>(2,8 %)</small> || 243 <small>(3,3 %)</small> || 1290 <small>(17,3 %)</small> || 1429 <small>(19,1 %)</small> |- |} === Religiøse variasjoner === [[Fil:Dolstad k3.JPG|thumb|[[Dolstad kirke]] fra 1735.{{Byline|Commons-bruker ''Knut'' (2007)}}]] Mange [[Kristendom|kristne]] trosretninger er til stede i Mosjøen. Fremst er [[Den norske kirke]], som etterfølges av blant andre [[Adventistsamfunnet|Adventkirken]], [[Frelsesarmeen]] ([[Mosjøen Korps]]), [[Normisjon]], [[Misjonsforbundet]], [[Pinsevenn]]ene og [[Den hellige Ånds kirke]] som tilhører [[den katolske kirke i Norge|den katolske kirke]]. Av livssynsforeninger finnes [[Human-Etisk Forbund]]. [[Den Norske Frimurerorden]] er representert med logene [[St. Johannesloge]]n [[St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne|''St. Michael til den gyldne Stjerne'']] og Kapittelogen ''[[Helgeland Stewardsloge]]'', samt ''Helgeland kapittel broderforening''. Begge er underlagt [[Trondhjems Provincialloge]]. Likeledes finnes [[Den norske Odd Fellow-orden|Odd Fellow]]-losjen [[Odd Fellow logen Øyfjell|''Øyfjell'']] og rebekkalosjen ''Kilden''. === Etniske variasjoner === [[Sørsamer]] og [[finne]]r har lang tilstedeværelse i Mosjøen og utenfor. Mange av dagens mosjøværinger levde opprinnelig i [[Vefsn]], som tidligere også omfattet [[Grane]] og [[Hattfjelldal]]. Forsiktige anslag foreslår at hver 28. vefsning, og således litt færre mosjøværinger, har samisk opphav i en eller annen form.<ref name="HA-06042009" /> Det gjelder særlig de som har aner i skogene og fjellstrøkene på [[Helgeland]]. == Samfunn == [[Fil:Widerøe-dash8-2006-07-17.jpg|thumb|left|[[Widerøe]] [[Bombardier Q Series|Dash 8-100]] på [[Mosjøen lufthavn, Kjærstad|Kjærstad]].{{Byline|Commons-bruker ''ZorroIII'' (2006)}}]] [[Fil:Justisbygget Mosjoeen.jpg|thumb|Justisbygget huser [[Alstahaug tingrett]] og tidligere også [[Helgeland politidistrikt|Politimesteren på Helgeland]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] <!-->[[Fil:Mosjøen stasjon.jpg|thumb|[[Mosjøen stasjon]].{{Byline|Lars Røed Hansen (2007)}}]]<!--> [[Fil:Mosjoeen havn fergeanloep 1.jpg|thumb|Mosjøen havn.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] [[Fil:Mosjoeen vgs.jpg|thumb|[[Mosjøen videregående skole]], avdeling Sentrum.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] === Offentlighet === [[Vefsn kommune]] har sin administrasjon i Mosjøen. En rekke fylkeskommunale og statlige etater har kontor i byen, blant annet [[Nordland fylkeskommune|Fylkesmannen i Nordland]], [[Arbeidstilsynet]], [[Mattilsynet]], [[Statskog]],<ref name="Statskog" /> [[Statens naturoppsyn]], [[Statens vegvesen]] og [[Tolletaten]]. [[Helgeland politidistrikt|Politimesteren på Helgeland]] hadde sete i Mosjøen fra 1910 frem til 2016. [[Alstahaug tingrett]] i [[Sandnessjøen]] og [[Hålogaland lagmannsrett]] i [[Tromsø]] gjennomfører rettsforhandlinger i byen. I byen sitter også Helgeland [[jordskifterett]]. [[Mosjøen fengsel]] ligger på Nyrud. === Samferdsel === Mosjøen er et kommunikasjonssentrum og et geografisk midtpunkt på [[Helgeland]]. [[Europavei 6]] (tidligere Riksvei 50) går gjennom byen. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til [[Sandnessjøen]] i vest, 87 kilometer til [[Mo i Rana]] i nord og 160 kilometer til [[Brønnøysund]] i sør. Det er 271 kilometer til [[Steinkjer]] og 389 kilometer til [[Trondheim]] sørover og 325 kilometer til [[Bodø]] nordover. Byen ligger omtrent midt mellom [[Oslo]] og [[Tromsø]], da avstanden er henholdsvis 881 og 754 kilometer. For den som på kortest mulig tid skal kjøre til [[Finnmark]] er det vanligst å kjøre gjennom [[Sverige]] og [[Finland]] via [[Hattfjelldal]] sørøst for byen. Bybussen har fire linjer: Mosjøen–Kulstadlia (nord), Mosjøen–Olderskog (sør), Mosjøen–Skjervengan (øst) og Mosjøen–Åsbyen (nordøst). Fra Mosjøen rutebilstasjon er det bussforbindelse med nabobyene Brønnøysund, Sandnessjøen og Mo i Rana, samt med distriktskommuner. [[Mosjøen stasjon]], åpnet i 1940, har daglige avganger på [[Nordlandsbanen]] sørover til Trondheim og nordover til Bodø. [[Mosjøen lufthavn, Kjærstad]], åpnet i 1987, ligger fem kilometer sør for byen. Denne kortbaneflyplassen betjenes daglig av [[Widerøe]]. Fra Mosjøen havn er det fergeforbindelse med flere bygder langs [[Vefsnfjorden]]. Havnen er også anløpssted for gods- og frakteskip. Den har både offentlige og privateide kaier. Havnen er Nord-Norges største containerhavn, i tonnasje nesten dobbelt så stor som Bodøs,<ref name="HA-19102010" /> og derfra sendes skip til [[Island]], kontinentale [[Europa]] og [[Sør-Amerika]]. [[Mosjøen Aluminiumsverk]] har egen havn. På [[Vollan (Mosjøen)|Baustein]] finnes også småbåthavn med gjestebrygge. En flytebrygge for korttidsanløp ligger ved [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]]. [[Fru Haugans Hotel]] har egen brygge for sine gjester. === Barnehager og skoler === Mosjøen har pr. 2012 ti private og fire kommunale barnehager spredt over hele byen.<ref name="barnehageoversikt" /> Mosjøen har tre barneskoler: Mosjøen skole, som ligger på Byflata, Kulstad skole nord i byen og Olderskog skole sør i byen. Byen har også en ungdomsskole, Kippermoen ungdomsskole. [[Mosjøen videregående skole]] omfatter tre avdelinger som tilbyr henholdsvis allmennfag og musikk, yrkesfag og landbruksfag. Disse avdelingene var opprinnelig egne skoler, nemlig Mosjøen videregående skole (''Gymnaset'') på Byflata og Vefsn videregående skole (''Yrkesskolen'') på Kippermoen, samt Vefsn landbruksskole i Marka, omtrent en mil øst for byen. Frilynte [[Vefsn folkehøgskole]] ligger på [[Halsøya|Halsøytoppen]]. [[Folkeuniversitetet]] har avdeling i Mosjøen, som omfatter større deler av [[Helgeland]]. Byen har en kommunal musikkskole. == Byområder == [[Fil:Sjoegata Mosjoeen Husrekke 2.jpg|thumb|left|Rekke av gamle trehus i [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] [[Fil:Mosjoen.jpg|thumb|Byflata med [[Øyfjellet]] i bakgrunnen.{{Byline|Rafal Konieczny (2006)}}]] Mosjøens byområder har oppstått som følge av mange års vekst og utvidelser i byen. Mosjøen har ingen bydeler i storbyforstand. Den første byutvidelsen skjedde i 1939. Da ble [[Vollan (Mosjøen)|Vollan]] innlemmet. Senere fulgte blant andre [[Halsøya]] i nord og [[Olderskog]] i sør. Opprinnelig var det bare [[Byflata]] som var Mosjøen by. === Byflata === {{Utdypende|Byflata}} [[Fil:Mosjoentown.jpg|thumb|Utsyn over Mosjøens byflate.{{Byline|Commons-bruker ''Tuomas'' (2005)}}]] Byflata er selve hjertet av Mosjøen og svarer grovt sett til området som utgjorde Mosjøen bykommune i 1876. Byflata ligger på en flat landtunge mellom elvene [[Vefsna]] og [[Skjerva]]. De to elvene utgjør også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Mathias Bruuns gate regnes tradisjonelt som grensen i sør. Som tidligere by som har vokst uavbrutt siden 1800-tallet og som dessuten unngikk å bli bombet i 1940, har Byflata et bredt arkitektonisk spekter i sin bebyggelse. Ytterst på vestsiden av flaten finnes landskjente [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]], som har [[Nord-Norge]]s lengste sammenhengende bebyggelse av trehus og brygger fra 1800-tallet. Sentrum har en rekke bygg fra tiårene etter krigen, men også eldre hus. Videre østover er det hovedsakelig boligområder, hvor bebyggelsen varierer når det gjelder alder, størrelse og arkitektonisk stilart. Nordøst på flaten finnes Mosjøens villastrøk med byhus fra sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Flere av disse er rikt utsmykket med detaljer. Sørøst på flaten består bebyggelsen av blokker og rekkehus som opprinnelig ble bygget for å huse arbeidstakere. Byflata har dermed synlige spor etter fordums samfunnsforskjeller i byen. === Halsøya, Breimoen og Kulstadlia === {{Utdypende|Halsøya}} [[Fil:Halsoya Dalengbrua.jpg|thumb|[[Halsøya]] med E6 innover mot byen.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] Nord i byen ligger Halsøya. Dette området var tidligere en forstad til Mosjøen. Som følge av utvidet og tettere bebyggelse etter 1980-årene er Halsøya i dag en sammenhengende del av byen. Området har nesten bare dagligvareforretninger og forskjellige tjeneste- og håndverksbedrifter, herunder møbelforretning, ovnsforretning, frisør, kro, apotek og dyrlege. Halsøya betjener boligområdene Kulstadlia og Breimoen, samt folk som bor utenfor byen. Halsøya var i sin tid et livlig handelssted, og der lå dessuten [[borgerleie]]t Kulstadsjøen,<ref name="Ytreberg" /> som ble drevet fra 1600-tallet og frem til etter 1900. Halsøya ligger ved storgårdene Kulstad og Hals og dessuten ikke langt fra den tidligere lensmannsgården Rynes. Før den store boligutbyggingen i 1970- og 1980-årene var det regnet som finere å bo på Halsøya, hvor godseier [[Brodtkorb]], verftseier [[Skandfers baadbyggeri|Skandfer]], direktører, funksjonærer, handelsmenn og flere storbønder hadde sine hjem. Slik sto Halsøya i motsetningsforhold til blant annet Olderskog i sør, som etter krigen ble befolket av arbeidstakere. Halsøya har sitt navn fra halvøya med det samme navnet. Denne halvøya har litt boligbebyggelse, og på dens topp, som heter Halsøytoppen (Toppen), ligger [[Vefsn folkehøgskole]]. Ved Halsøya ligger boligområdene Kulstadlia (Lia) og Breimoen, hvor utbyggingen av boliger skjøt fart i 1970- og 1980-årene. Særegent ved Kulstadlia er det at nesten alle veier har navn etter fugler, herunder Falkvegen, Hubrovegen, Måsevegen, Svanevegen og Tjeldstia. Bybussen har linje til Halsøya og Kulstadlia. === Mo, Nyrud, Kippermoen og Trudvang === {{Utdypende|Nyrud (Mosjøen)}} [[Fil:Mosjoeen Gamle Oybrua byside.jpg|thumb|''Gamle Øybrua'' mellom Mo og [[Øya (Mosjøen)|Øya]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] Mo ligger sør for [[Byflata]], og der finnes [[Helgelandssykehuset|Helgelandssykehuset, avdeling Mosjøen]] og [[Elveparken (Mosjøen)|Elveparken]]. Nyrud ligger sørøst for Byflata hvor det finnes nesten bare tyngre næringer og lettindustri. Kippermoen ligger sørøst for Mo og Nyrud. Området er for det meste et boligområde, og der ligger [[Kippermoen ungdomsskole]], [[Mosjøen videregående skole|Mosjøen videregående skole, avdeling Kippermoen]] og [[Kippermoen Idrettspark]] med [[Mosjøhallen]]. Trudvang/Helvete ligger mellom Kippermoen og Olderskog. === Olderskog og Aspåsen === {{Utdypende|Olderskog}} Sør i byen ligger Olderskog, som også kjennes som Gildevangen. Området var under [[den andre verdenskrig]] tilholdssted for en større tysk militærbase (hvorav områdets tilnavn ''Lille Berlin''). Området ble deretter satt av til boligformål. Arbeidet med å reise boliger begynte, og det ble fart utbyggingen i forbindelse med anleggelsen av [[Mosjøen Aluminiumsverk]] i 1956. Arbeidstakere strømmet da til byen for å få ansettelse ved verket, og Olderskog, hvor det var blitt oppført rimelige og til dels dårlige boliger og rekkehus, ble raskt et arbeiderområde sør for Mosjøen. Bybussen har linje til Olderskog. === Skjervengan === {{Utdypende|Skjervengan}} Skjervengan, som ligger på østsiden av elven [[Skjerva]], er for det meste et boligområde. Også Skjervengan var opprinnelig et arbeiderstrøk. Bebyggelsen omfatter mange mindre hus og rekkehus, samt noen blokker. Vefsn Sanatorium ligger i området, og dette bygget huser i dag [[Helgelandssykehuset]]s psykiatriske avdeling. Bybussen har linje til Skjervengan. === Vollan, Nervollan og Baustein === {{Utdypende|Vollan (Mosjøen)}} [[Fil:Flokkmann gammelbygg.jpg|thumb|Gammel kjøpmannsbrygge i havnestrøket.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] [[Fil:Mosjoeen Oya.jpg|thumb|Øya.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2012)}}]] Nord for [[Byflata]], atskilt av elven [[Skjerva]], ligger Vollan på østsiden og Nervollan på vestsiden av [[Nordlandsbanen]]. På Vollan ligger [[Mosjøen stasjon]], og derfra tar det omkring ti minutter å gå inn til sentrum. I området ligger også [[Dolstad kirke]] og Dolstad prestegård, samt kro, hoteller og en håndfull næringsvirksomheter. Utenom det er Vollan et boligområde. Store deler av bebyggelsen på Nervollan ble i 1950-årene jevnet med jorden og flere gater forsvant for å gi plass til [[Mosjøen Aluminiumsverk]].<ref name="tilverket" /> Verket dekker betydelige deler av området. Utenom det er Nervollan et boligområde. Mellom Nervollan og Baustein ligger Mosjøen havn. På Baustein er det næringstomter, samt småbåthavn med gjestebrygge. === Øya === {{Utdypende|Øya (Mosjøen)}} I motsetning til resten av byen ligger Øya på vestsiden av elven [[Vefsna]]. Som følge av politisk regulering har området nesten bare tyngre næringer og lettindustri. Området er tilknyttet resten av byen med to broer, som er ''Gamle Øybrua'' (i dag stengt for biltrafikk) og ''Nye Øybrua''. === Åsbyen og Hals === {{Utdypende|Åsbyen}} I åssiden ovenfor Vollan ligger Åsbyen, som noen ganger bare kalles Åsen. Dette boligområdet ble utbygget med hus for direktører og funksjonærer ved Mosjøen Aluminiumsverk. Senere flyttet også arbeidstakere dit. Videre nordover og over en åskam kommer man over til Hals eller Halsåsen, som fra 1960-årene ble utbygget som boligområde. På Hals ser man ned mot [[Halsøya]] og utover [[Vefsnfjorden]]. Bybussen har linje til Åsbyen og Hals. === Boligområder utenfor byen === De siste årene har det blitt populært å bo litt utenfor byen. Det gjelder først og fremst de bynære boligområdene [[Andås]] (en kilometer) og [[Søfting|Søfting–Skaland]] (fem kilometer). == Næringsliv og industri == {{Utdypende|Næringsliv i Mosjøen|Industri i Mosjøen}} {|align="left" cellpadding="10" style="background-color:#C0C0C0; width:25%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%; float: left; margin: 0em 1em 1em 0em;" |{{center|1='''<big>Mosjøens største bedrifter<br />gjennom tidene</big><br />(inflasjonsjustert omsetning fra 50 millioner)'''}} * '''[[Alcoa Norway]]''' * '''[[Helgelandskraft]]''' (ca. 1,4 mrd.)<ref name="purehelp">Purehelp.no.</ref> * '''[[Helgeland Sparebank]]''' (ca. 457 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''[[Bergene Holm|Nes Trelastbruk]]''' * '''Næstby Trevare''' (ca. 131 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''Kolbjørn Nilsskog''' (ca. 105 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''Hans Bjarne Holmen''' (ca. 92 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''[[Mosjøen Veveri]]''' (ca. 76 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''Helgeland Industrier''' (ca. 75 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''Reidar Flokkmanns Eftf.''' (ca. 71 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''Geir Svedal''' (ca. 69 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''Fritidssentret''' (ca. 68 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''Entrepretor''' (ca. 62 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''Mosjøen Apotek''' (ca. 60 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''Lind & Greva''' (ca. 59 mill.)<ref name="ha-4283">Helgeland Arbeiderblad, 4.2.1983.</ref> * '''Martinsen & Daleng''' (ca. 57 mill.)<ref name="ha-4283" /> * '''Mosjøen Industriterminal''' (ca. 57 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''Grytåga Settefisk''' (ca. 56 mill.)<ref name="purehelp" /> * '''[[Helgelendingen|Helgeland Arbeiderblad]]''' (ca. 53 mill.)<ref name="purehelp" /> <small>Beløpene viser til høyest oppnådde årsomsetning. Alcoa Norway har forretningsadresse i [[Oslo]]. Etter fusjon med Sparebanken Rana har Helgeland Sparebank forretningsadresse i [[Mo i Rana]].</small> |} [[Fil:Gaagata Mosjoeen.jpg|thumb|Strandgata er byens hovedgate.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] [[Fil:Sjoesiden Mosjoeen.jpg|thumb|Sjøsiden er det største butikksenteret i byen.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] [[Fil:Karlsens Bakeri og Angermobygget Mosjoeen.jpg|thumb|Bakeri fra 1906.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] [[Fil:Ovnshall aluminium Mosjøen.JPG|thumb|Fra ovnshallene ved [[Mosjøen Aluminiumsverk]].{{Byline|Jarle Vines (2009)}}]] Næringslivet i Mosjøen har et bredt utvalg av handel, kunst- og industrihåndverk, tjenester, fritidstilbud, finans, transport og turisme.<ref name="MNF-oss" /> Byen har det eldste bymessige næringslivet i landsdelen. Som handelsby tiltrekker Mosjøen seg forbrukere fra store deler av [[Helgeland]], særlig ved [[Tiendebytte]] og juletider. Mosjøen-regionen, det vil si Mosjøen, [[Vefsn]], [[Grane]] og [[Hattfjelldal]], er en av de mest lønnsomme regionene i [[Norge]].<ref>Helgeland Arbeiderblad - Lønnsom region. 10. januar 2013, s. 5.</ref> Av [[Næringslivets Hovedorganisasjon]] rangeres regionen som den sjette mest lønnsomme i landet, rett bak oljebyen [[Stavanger]], og i [[Næringsregion|nærings-NM]] står regionen på 18.-plass av landets 83 regioner, noe som gjør Mosjøen til den ledende på Helgeland. Til sammenligning ligger [[Rana]] på 53.-plass. Byen er kjent for å ha et større antall familier som i generasjoner har eid og drevet næringsforetak, såkalte familiebedrifter. Disse står bak vanlige kjøpmannsforretninger så vel som hoteller, industribedrifter og liknende. Flere har holdt på i over hundre år. Kanskje eldst er [[Fru Haugans Hotel]], som er [[Nord-Norge]]s eldste hotell og som har røtter tilbake til 1794. Mosjøens bedrifter har ingen betydelig omsetning sammenlignet med næringslivet i større byer. De fleste omsetter fra én til tjue millioner kroner. Det er uvanlig at en bedrift omsetter for mer enn femti millioner kroner årlig, og disse har ofte regional utstrekning. I omsetning er [[Helgelandskraft]] overlegen med ca. 1,3 milliarder kroner. [[Alcoa Norway]], som omsetter for ca. 5,7 milliarder kroner, har ikke forretningsadresse i Mosjøen, men en betydelig del av konsernets omsetning stammer fra aluminiums- og anodeproduksjonen i byen. Regionalavisen ''[[Helgelendingen|Helgeland Arbeiderblad]]'' har sitt hovedkontor i Mosjøen. Avisen var tidligere et organ for [[Arbeiderpartiet]] og eies av [[Amedia|A-pressen]]. En kjent og omtalt mosjøbedrift er [[Widerøe Internet AS|Widerøe Internet]]. Næringslivet, og særlig større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett i byen. Et kjent tilfelle er oppføringen av [[Mosjøhallen]], som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag på flere millioner kroner hovedsakelig fra et femtitalls større bedrifter.<ref>Helgeland Arbeiderblad, 3.12.1994.</ref> Storselskaper og industri gir mest, og ofte er de generalsponsorer for idrettslag. Likeledes har lokale prosjekter fått både små og store beløp fra [[Alcoa|Alcoa Foundation]] fordi byen har aluminiumsverket, blant annet 400.000 kroner til anleggelse av Marsøra-promenaden.<ref name="HA-09122007" /> [[Mosjøen Næringsforening]], grunnlagt i 1882, er en interesseorganisasjon for over 150 medlemsbedrifter innenfor en rekke næringsgrener. Flere næringer, blant andre bilbransjen, har egne organisasjoner på lokalt og regionalt nivå. Tidligere hadde Mosjøen [[ølmonopol]] i tillegg til vanlig [[vinmonopol]]. Det vil si at øl ble omsatt i egne forretninger som hadde slik tillatelse. Disse var kjent som ølutsalg eller ølagenturer. Etter vedtak i 2012<ref name="HA-30052012" /> opphørte monopolet å eksistere den 1. januar 2013. === Finans === En rekke banker finnes i Mosjøen, og fremst er [[Helgeland Sparebank]]. Andre banker er [[DNB]] (tidligere [[Nordlandsbanken]]) og [[Sparebank1]]. === Industri === Tungindustrien i Mosjøen består i hovedsak av [[Mosjøen Aluminiumsverk]] og den tilhørende anodefabrikken [[Mosjøen Anode]]. Byen har også betongrørfabrikken Midt-Norsk Betong. Aluminiumsverket er vært avgjørende for Mosjøens utvikling etter [[den andre verdenskrig]]. Byen er fremdeles meget avhengig av verket, som direkte og indirekte sysselsetter flere hundre mennesker og som årlig overfører millioner til andre deler av samfunnet gjennom bestillinger, oppdrag, skatter og så videre. I tillegg har byen noe lettindustri. [[Helgelandskraft]] har sitt hovedkontor i Mosjøen. [[Integrated Service Solutions|ISS]] har base for industrielt vedlikehold i byen. == Kultur == {{Utdypende|Kultur i Mosjøen|Arkitektur i Mosjøen}} {|align="left" cellpadding="10" style="background-color:#C0C0C0; width:25%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%; float: left; margin: 0em 1em 1em 0em;" |{{center|1='''<big>Mosjøsangen</big>'''}} Hvor havet mot Helgelandskysten slår,<br /> mot hundrede øyer og skjær,<br /> den brede Vefsnfjord innover går<br /> og stadig det lengre bær’<br /> inntil den møter og tar i favn<br /> – av Øyfjellets rygg i ly –<br /> elven som bærer det samme navn:<br /> ''Der'' ligger vår lille by. Du kan ikke øyne den langsveis fra,<br /> den har ingen tårne og spir.<br /> Den ligger som fedrene en gang den la,<br /> men større den årlig blir<br /> og brer seg med sine enkle hjem<br /> fra elven ved Øyfjellets vegg<br /> mot Dolstadåsens skogkledte brem<br /> av bjerketrær, rogn og hegg. Og mektige fjell står omkring den vakt.<br /> Med solgull om snedekt tind<br /> står Brurskankens kegle i kongelig prakt<br /> og lokker de sportsglade sinn.<br /> Og foran den – bred og hjemlig trygg,<br /> der strekker seg Reinfjellets rad,<br /> mens Tovens solide, blånende rygg<br /> mot nordvinden luner vår stad. Hvor Skjerva seg svinger langs åsens brem<br /> og haster til fjorden ned<br /> står Dolstad kirke blant bjerker frem.<br /> Dit vandret i søndagsfred<br /> fedrene gjennem tohundred’ år.<br /> Der døptes vi selv en gang,<br /> og blant våre kjæreste minner står<br /> dens malmfulle klokkeklang. Og Øyfjellet blir oss bestandig kjært.<br /> Det hilste oss hver en gang<br /> vi ute på langferd hadde vært,<br /> med bekkenes velkomstsang.<br /> Må alltid under dets høye rand<br /> vårt Mosjøen ligge i fred!<br /> Og signe Vårherre hver kvinne og mann<br /> som der fikk sitt virkested! |} [[Fil:Vefsn kommunes vaapen hanen Oyfjellet.jpg|thumb|Hanen i fjellet.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] === Navn === Mosjøen har sitt navn fra storgården Mo. Navnets betydning er «sjøen som ligger under Mo». Navnet er [[hankjønn]]. Det heter vanligvis ''på Mosjøen'' når det vises til det historiske strandstedet før 1875 og ''i Mosjøen'' om dagens by. Eldre stavemåter er ''Mosøen'' (1800-tallet) og ''Moesøen'' (1700-tallet). Nyere uttale er /'mo:sjøn/. Mosjøens navn på [[sørsamisk]] er Mussere hvor ''u'' uttales kontinentalt, det vil si som norsk ''o''. === Byvåpen === Mosjøens byvåpen er på sort bakgrunn en sølvfarget hane. Denne tegnes vanligvis med rødt nebb, skjegg, kam og klør. Hanen står for årvåkenhet og kamplyst. Dette våpenet har gitt navn til blant annet [[Haneprisen]] og [[Hanedagene]], og øverst i [[Øyfjellet]], som ruver over byen, er en større hanefigur malt på bergveggen. Med 24 av 26 stemmer vedtok Mosjøens bystyre å anta hanevåpenet, og ved kongelig resolusjon av den 25. mars 1960 ble det godkjent.<ref name="hanevåpen2" /> Da Mosjøen bykommune og senere kommunene [[Drevja]] og [[Elsfjord]] ble slått sammen med [[Vefsn]] overtok den nye storkommunen hanevåpenet i uforandret form. Det ble som sådant godkjent ved kronprinsregent [[Harald V|Haralds]] resolusjon av den 13. september 1974.<ref name="hanevåpen2" /> Våpenet var komponert av bildehugger Arthur Gustavsson.<ref name="hanevåpen2" /> === Bysang === Mosjøens bysang er [[Mosjøsangen]], som ble skrevet av [[Agathe Wibe]] og opprinnelig tonesatt av Johan Bech-Remnes. === Kino === [[Fil:Mosjoeen Kino.jpg|thumb|Mosjøen Kino.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] Mosjøen Kino er en populær kulturinstitusjon. Den kommunale kinoen var opprinnelig eid og drevet av private. Forløperen til den permanente kinoen kom sent på 1800-tallet med omreisende lysbildefremvisere.<ref name="1900-Mosjøen" /> En var tyskeren [[Paul Kräusslich]].<ref name="1900-Mosjøen" /> === Litteratur === Forfatteren [[Andreas Haukland]] (1873–1933) var fra byen. Det samme var [[Ragnhild Knagenhjelm]] (1916–1975), barnebokforfatter og vertinne i [[NRK]]s barnetime. === Musikk === Musikklivet i Mosjøen blir i hovedsak drevet av privat engasjement. På grunn av byens musikkliv ble Vefsn kommune i 2013 kåret til en av de beste musikkommunene i Norge.<ref>http://www.musikk.no/portal/norsk-musikkrad/dette-er-n/</ref> [[Helgeland Sinfonietta]] og [[distriktsmusiker]]ne i [[Vefsn-ensemblet]], samt ansatte ved Musikklinja ved [[Mosjøen videregående skole]], er viktige pådrivere innenfor musikklivet. Hver sommer arrangeres [[Toppen Internasjonale Sommermusikkskole]] av Vefsn Unge Strykere, som er et ledende sommersymfonikurs for unge musikere fra hele landet. Byen har fostret flere landskjente musikere. Mosjøens første popstjerne var [[Lise Botts]], som hadde sin storhetstid i 1960-årene. Komponisten [[David Monrad Johansen]] (1888–1974) var født og oppvokst i byen. [[Tremor (band)|Tremor]] er en [[svartmetall]]gruppe i byen. === Kunst === [[Fil:Mosjoeen Elveparken Tre eldar.jpg|thumb|Elveparken med del av kunstverket [[Tre Éldar]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] Byen har en kunstforening, Mosjøen Kunstforening. Foreningen regnes som konservativ.<ref name="NRK-19022007" /> Frivillige står bak [[Galleria Kunstfestival]], som er et utstillingstilbud med lav terskel og hvor både profesjonelle og amatørkunstnere viser frem sine arbeider i [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]]. Under Galleria arrangeres også filmfestivalen [[Filmeria]]. Malerbrødrene [[Thorolf Holmboe]] (1866–1935) og [[Othar Holmboe]] (1868–1928) var tilknyttet byen. Maleren [[Nils Krantz|Nils Hyld Krantz]] (1886–1956) var født og oppvokst der. I [[Elveparken (Mosjøen)|Elveparken]] finnes kunstverket [[Tre Éldar]], del av [[Skulpturlandskap Nordland]]. I [[Byparken (Mosjøen)|Byparken]] finnes en [[Massedrapene på Utøya|22. juli]]-minnestein etter en byjente som [[Liste over personer som døde i terrorangrepet i Norge 2011|mistet livet på Utøya]]. Mosjøen er den første byen i [[Nord-Norge]] som får [[Stolpersteine|snublesteiner]].<ref>Helgeland Arbeiderblad: Minnestein i gata, 27. mars 2013 http://www.helgeland-arbeiderblad.no/kultur/article6574254.ece</ref> Disse skal hedre minnet etter skinnhandler Moses Schapiro, arbeider Abraham Feidelmann og kjøpmann Isak Shotland, tre mosjøborgere som ble arrestert og deportert i 1942. === Arkitektur === [[Fil:Stiftsgaarden Mosjoeen.jpg|thumb|Som eldre trehus regnes Stiftsgården som ett av de staseligste i byen.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] Mosjøen er særlig kjent for den gamle og maleriske trehusbebyggelsen i [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]]. Dette er den lengste sammenhengende bebyggelsen av eldre trehus og -brygger i [[Nord-Norge]]. Arkitektonisk strekker byens bebyggelse seg ubrutt fra 1800-tallet og frem til i dag. En vesentlig grunn er at Mosjøen var en av få nordlandsbyer som ikke ble bombet under [[den andre verdenskrig]]. Dermed unngikk bebyggelse fra 1800-tallet og 1900-tallet å gå tapt. [[Byparken (Mosjøen)|Byparken]] ble anlagt i årene 1900–1905. Forandringer fulgte i 1925 og 1948. I årene etter 2000 er parken blitt restaurert slik at den viser elementer fra stilarten til hver av disse fire tidsepokene, og i 2010 ble den kåret til [[Årets grønne park]]. Statusen som bykommune i 1876 og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. ''Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske'' ble satt til å utarbeide denne. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter eller en kvadratur. Dette kom til å skape de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble både i 1920-årene og senere forandret for å imøtekomme byens fortsatte vekst, men hadde likevel rukket å legge sterke føringer som har sørget for at bykjernen også i dag fremstår som velordnet. === Arrangementer === [[Fil:Mosjoeen torg lekekjoeretoyer 1.jpg|thumb|Torget i Mosjøen.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] I februar hvert år arrangeres musikkfestivalen Sjøgata Live. Den arrangeres på serveringsstedene i vakre Sjøgata. Lokale musikere og band får vist seg frem for folket og her dukker stadig nye navn opp. I mars arrangerer kinoen "Filmfråtsing", Nord-Norges største filmfest for barn og ungdom. I april hvert år arrangeres [[Bysprinten]]. Norske og utenlandske profesjonelle langrennsutøvere deltar i skiløpet, som går gjennom bygatene.<ref name="Bysprinten" /> I tillegg er det barneskirenn og ungdomssprint for alle. I juni hvert år arrangeres [[Hanedagene]], som med torghandel, langåpne forretninger, en rekke musikk- og kulturarrangementer og andre festligheter tiltrekker seg nærmere 10 000 besøkende.<ref name="Hanedagene" /> Samtidig deltar rundt 5 000 på [[Kippermocupen]]. I juli hvert år arrangeres [[Galleria Kunstfestival]], hvor både amatører og profesjonelle stiller ut og selger kunst og håndverk.<ref name="Galleria" /> Dette skjer parallelt med Utflytterstevnet. Omtrent samtidig avholdes [[Toppen Internasjonale Sommermusikkskole]], og filmfestivalen [[Filmeria]]. Festivaluka avsluttes med Byfesten der hele gata stenges og folket vandrer mellom serveringstedene og får med seg mange forskjellige band. I september hvert år arrangeres [[Tiendebytte]], som er et gammelt handelsmarked. Tiendebytte er en stor begivenhet både i byen og for folk som bor utenbys, og mange besøker byen mens markedet pågår. Tiendebytte byr på handel, kultur og tivoli. Sirkus Møller foregår i et stort sirkustelt hvor en kan oppleve nasjonale og internasjonale storheter innen musikk. Ofte arrangeres det andre arrangementer i tilslutning til Tiendebytte. I samspill mellom kultur og næringsliv arrangeres hvert år [[Lydiadagen]], som er et lokalt forankret samarbeidsarrangement med blant annet kjente foredragsholdere. Arrangementet har fått sitt navn etter forretningskvinnen og den kjente byprofilen [[Lydia Olsrud]]. == Idrett og friluftsliv == {{Utdypende|Idrett og friluftsliv i Mosjøen}} [[Fil:Mosjoehallen fremside.jpg|thumb|left|[[Mosjøhallen]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] [[Fil:Skjervpromenaden 2.jpg|thumb|Skjerva-promenaden er en av flere grønne lunger i byen.{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] === Idrett === Mosjøen har tre idrettslag – [[Mosjøen IL]], [[Halsøy IL]] nord i byen og [[Olderskog IL]] sør i byen – og en rekke foreninger, som blant annet omfatter boksing, golf, hundekjøring, håndball, kampidretter, klatring, [[petanque]], ski, skyting, slalåm, sykling, tennis og volleyball. Mosjøen IL spiller i 3. divisjon i herrefotball. Idrettslaget arrangerer årlig [[Kippermocupen]] for aldersbestemte lag. Rundt 5 000 spillere og trenere deltar. I byen finnes en rekke parker og grønne områder, samt [[Kippermoen Idrettspark]], som foruten [[Mosjøhallen]] rommer fotballbaner med både naturlig og kunstig gress, tennisbaner, løpebane og videre. === Friluftsliv === Byen har to offentlige parker, Elveparken og [[Byparken (Mosjøen)|Byparken]], og to promenader, Elvepromenaden langs [[Vefsna]] og Skjerva-promenaden. Ved bygrensen i vest begynner promenaden til Marsøra. Av private rekreasjonsområder nevnes [[Fru Haugans Hotel|Hotellhagen]]. Byen har en rekke bynære friluftstilbud. Ved sørgrensen begynner det vidstrakte friluftsområdet Mosåsen. Ved østgrensen ligger Dolstadåsen med utsiktsposten Panorama, hvor man kan skue ut over store deler av byen. For erfarne folk er det mulig å gå opp Trongskardet og videre til [[Øyfjellet]], som ligger vest for byen. I tillegg finnes det tilbud et stykke utenfor byen, blant andre [[Helgeland Alpinsenter]]. [[Vefsn]], [[Grane]] og [[Hattfjelldal]], som er større enn [[Østfold]] og [[Vestfold]] fylker til sammen,<ref>Notis: Østfold og Vestfold: 4 182 + 2 24 = 6 406. Vefsn, Grane og Hattfjelldal: 1 928 + 2 009 + 2 684 = 6 621. Alle tall i kvadratkilometer.</ref> har en rekke muligheter knyttet til fjell, skog og vann, herunder snøscooter, ski, tur, jakt og fiske. [[Vefsnfjorden]] åpner for båtliv. == Geografi == [[Fil:Vefsn IMG 4762 mosjöen.JPG|thumb|Mosjøens topografiske situasjon.{{Byline|Commons-bruker ''Bjoertvedt'' (2013)}}]] [[Fil:Mosjoen vinter 2005.JPG|thumb|Mosjøen sett fra Kulstadlia. I forgrunnen er Halsøytoppen.{{Byline|Wikipedia-bruker ''Janas'' (2005)}}]] === Topografi === Mosjøens areal er i dag 6,40 km². Opprinnelig var arealet 0,83 km²<ref name="Helland-245" /> og etter byutvidelsen i 1939 noe større. Mosjøens byflate og de vestlige, sørlige, østlige og nordøstlige byområdene ligger i enden av Vefsndalføret. Elvene [[Vefsna]] og [[Skjerva]] løper gjennom byen, som ligger i bunnen av [[Vefsnfjorden]]. Fjorden er isfri. I øst reiser [[Øyfjellet]] seg rakt 818 meter over havet. Fjellet skjermer byen mot havvinder, men samtidig skaper det bratte fallet fare for sneskred, som flere ganger har rammet byen – med påfølgende tap av menneskeliv og ødeleggelse av bygg og båter.<ref name="Aftenposten-20121924" /> I sør ligger byen åpen for det skogrike dalføret i Vefsn. I øst ligger skogkledte Dolstadåsen og Andåsen. Denne åsen er kjent for sin rike [[Planter|flora]] og [[gråor]]skogen. Se [[Andås naturreservat]]. Mosjøen var tidligere kjent som ''Norges flateste by'' og ''byen med to solnedganger'',<ref name="Jæger" /> det sistnevnte fordi solen på ettermiddagen forsvinner bak Øyfjellet i vest for om kvelden å dukke opp igjen over Vefsnfjorden før den til slutt går ned bak [[Toven]] i nord. Med henvisning til byens geografiske plassering markedsføres Mosjøen i dag som ''byen midt i Norge''. === Klima === Som innlandsby har Mosjøen kaldere vintre enn kyststrøk på [[Helgeland]].<ref>Notis: Månedlig gjennomsnittstemperatur i henholdsvis Mosjøen og Sandnessjøen, Stokka: Januar: -5,7/-1,2. Februar: -4,5/-0,7. Mars: -1,6/-0,9. April: 2,4/3,4. Mai: 7,6/8,0. Juni: 11,6/11,2. Juli: 13,4/13.2. August: 12,8/13,1. September: 8,6/10,1. Oktober: 4,6/6,9. November: -1,4/2,5. Desember: -4,2/0,4. Kilde for alle tall: [http://eklima.met.no Meteorologisk institutt: eKlima] {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref> Sommeren har mild temperatur. Sensommeren og høsten preges av nedbør. {{Klimatabell| |sted=Mosjøen |dataperiode=1961−90 |Jan normal C= -5.7<!-- Middeltemperatur --> |Feb normal C= -4.5 |Mar normal C= -1.6 |Apr normal C= 2.4 |Mai normal C= 7.6 |Jun normal C= 11.6 |Jul normal C= 13.4 |Aug normal C= 12.8 |Sep normal C= 8.6 |Okt normal C= 4.6 |Nov normal C= -1.4 |Des normal C= -4.2 |Jan maks C= -5 <!-- Midlere maksimumstemperatur --> |Feb maks C= -4 |Mar maks C= 0 |Apr maks C= 5 |Mai maks C= 10 |Jun maks C= 13 |Jul maks C= 18 |Aug maks C= 17 |Sep maks C= 12 |Okt maks C= 7 |Nov maks C= -3 |Des maks C= -6 |Jan min C= -9 <!-- Midlere minimumstemperatur --> |Feb min C= -10 |Mar min C= -8 |Apr min C= 0 |Mai min C= 4 |Jun min C= 7 |Jul min C= 12 |Aug min C= 10 |Sep min C= 5 |Okt min C= 2 |Nov min C= -7 |Des min C= -10 |Jan nedbør mm= 186 <!-- Nedbør --> |Feb nedbør mm= 135 |Mar nedbør mm= 150 |Apr nedbør mm= 99 |Mai nedbør mm= 79 |Jun nedbør mm= 80 |Jul nedbør mm= 100 |Aug nedbør mm= 116 |Sep nedbør mm= 191 |Okt nedbør mm= 230 |Nov nedbør mm= 181 |Des nedbør mm= 198 |kilde= [http://eklima.met.no Meteorologisk institutt: eKlima]<!-- kilde (valgfri) --> }} == Vennskapsbyer == {| class="wikitable" !|By ! Land ! Begynnelse ! Begrunnelse ! Ref. |- | [[Fil:Lycksele vapen.svg|20px]] [[Lycksele]] i [[Lycksele kommune]] | {{Flagg|Sverige}} [[Sverige]] | 1965<ref>Lycksele kommun: [http://www.lycksele.se/templates/Page.aspx?id=19839 Our Twin Municipalities ] {{Wayback|url=http://www.lycksele.se/templates/Page.aspx?id=19839 |date=20160303212533 }}</ref> | Mosjøen og Lycksele har gamle handelsforbindelser. Dessuten var Lycksele det første stedet i [[Lappland (Sverige)|Lappland]] som fikk ''stadsprivilegier'', slik Mosjøen var først på Helgeland. |<ref name="vennskapsby">Vefsn kommune: [http://www.vefsn.kommune.no/vennskapskommuner.5012335-228298.html Vennskapskommuner] {{Wayback|url=http://www.vefsn.kommune.no/vennskapskommuner.5012335-228298.html |date=20170728175932 }}</ref> |- | [[Fil:Gornji Milanovac grb.jpg|20px]] [[Gornji Milanovac|Gornji Milanovac bykommune]] | {{Flagg|Serbia}} [[Serbia]] | 28. september 1975 | Under [[den andre verdenskrig]] ble minst 425 serbere drept i Osen fangeleir i Vefsn. |<ref name="vennskapsby" /> |- | [[Fil:Coat of Arms of Volkhov (Leningrad oblast).png|20px]] [[Volkhov (by)|Volkhov bykommune]] | {{nowrap|{{Flagg|Russland}} [[Russland]]}} | 16. juni 1992 | I byen ligger Russlands første aluminiumsverk, Kirov-verket, grunnlagt i 1932. |<ref name="vennskapsby" /> |} == Kjente personer født eller bosatt i Mosjøen == {{hovedartikkel|Kjente personer med tilknytning til Mosjøen}} [[Fil:Christian Møinichen Havig.png|thumb|upright|[[Christian Møinichen Havig]].{{Byline|[[Hans Christian Olsen]]}}]] [[Fil:Thorolf Holmboe.jpg|thumb|upright|[[Thorolf Holmboe]].{{Byline|ukjent}}]] [[Fil:Carl Gustav Fleischer 1940b.jpg|thumb|upright|[[Carl Gustav Fleischer]].{{Byline|ukjent}}]] * [[Christian Møinichen Havig]] (1825–1912), stortingsrepresentant ([[V]]) og ordfører * [[Andreas Bech Jürgensen]] (1840–1895), handelsmann, Mosjøens første ordfører * [[Thorolf Holmboe]] (1866–1935), kunstmaler og illustratør * [[Andreas Haukland]] (1879–1933), forfatter * [[Carl Gustav Fleischer]] (1883–1942), [[generalmajor]] * [[David Monrad Johansen]] (1885–1974). komponist * [[Kjell Eliassen]] (f. 1929), ambassadør, [[utenriksråd]] * [[Anette Sagen]] (f. 1985), skihopper == Se også == * [[Kjente personer med tilknytning til Mosjøen]] * [[Vefsn#Kjente vefsninger|Kjente vefsninger]] * [[:Kategori:Personer fra Vefsn kommune|Personer fra Vefsn kommune]] == Referanser == <references> <ref name="Helland-245">Helland, Amund: ''Mosjøen ladested'' i ''Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi''. (Del av verket ''Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet''.) Side 245. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.</ref> <ref name="Helland-256">Helland, Amund: ''Mosjøen ladested'' i ''Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi''. (Del av verket ''Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet''.) Side 256. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.</ref> <ref name="Hoffstad">Hoffstad, Einar (1940): ''Illustrert norsk næringsleksikon : Bind III Vest- og Nord-Norge''</ref> <ref name="Jæger">Jæger, Claes-Henrik: ''Mosjøen'' i ''Norges Bebyggelse : Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker'', s. 725–732. Norsk Yrkesforlag, 1954.</ref> <ref name="Jacobsen-Petersen">Jacobsen, Kjell (1976): ''Joh. Petersen Bok- og papirhandel''</ref> <ref name="Jacobsen2-360">Jacobsen, Kjell: ''Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren : Vefsnbygdene ca. 1900 — 1945'' i Vefsn bygdebok, bind III. Side 360. Vefsn bygdeboknemnd. 1977, Mosjøen. ISBN 82-990173-4-3</ref> <ref name="Jacobsen-Jemtland">Jacobsen, Kjell (1999): ''Fra Jamtland til Vefsn : Innflytting på 1600- og 1700-tallet'' i ''Årbok for Helgeland'' 1999.</ref> <ref name="Ingulfsen">Ingulfsen, Bjørnar (2003): ''Mosjøen og Vefsn : der hav og fjell møtes''</ref> <ref name="tilverket">Pedersen, Rune (1997): ''Til Verket : Elkem Aluminium : Mosjøens historie gjennom 40 år''</ref> <ref name="hanevåpen2">Smørvik, Per (1999): ''Historia om kommunevåpenet i Vefsn'' i ''Far etter fedrane'' 1999.</ref> <ref name="Sætherskar">Sætherskar, Johannes (1954): ''Det norske næringsliv : Nordland fylkesleksikon''</ref> <ref name="Ytreberg">Ytreberg, Nils Andreas (1941): ''Nordlandske Handelssteder'' Tredje opplag. 1981.</ref> <ref name="SNL-ladested">Store norske leksikon: [http://snl.no/ladested ladested]</ref> <ref name="Aftenposten-27031871">Aftenposten (27.03.1871).</ref> <ref name="Aftenposten-08061912">Aftenposten (08.06.1912): ''Elektricitetsverket i Mosjøen''</ref> <ref name="Aftenposten-15071924">Aftenposten (15.07.1924): ''En merkedag i Nord-Norges kommunikations-historie''</ref> <ref name="Aftenposten-20121924">Aftenposten (20.12.1924): ''Mosjøen feirer 50 aars-jubilæum som ladested 1ste januar''</ref> <ref name="Aftenposten-19101937">Aftenposten (19.10.1937): ''Arbeiderpartiet har erobret flertallet i Mosjøen og Mo i Rana''</ref> <ref name="Aftenposten-19091941">Aftenposten (19.09.1941): ''En lykkelig kommune''</ref> <ref name="Aftenposten-15111944">Aftenposten (15.11.1944): ''Frivillig evakueringshjelp til Nord-Norge''</ref> <ref name="Aftenposten-04091957">Aftenposten (04.09.1957): ''Ialt 1100 mann i sving i Mosjøen''</ref> <ref name="HA-mars1998">Helgeland Arbeiderblad (mars 1998).</ref> <ref name="HA-03122004">Helgeland Arbeiderblad (03.12.2004): [http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article1359478.ece Avis med egne folke- reportere]</ref> <ref name="HA-09122007">Helgeland Arbeiderblad (09.12.2007): [http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article3179602.ece 400.000 fra Alcoa til Marsøra-veg]</ref> <ref name="HA-06042009">Helgeland Arbeiderblad (06.04.2009): [http://www.helgeland-arbeiderblad.no/kultur/article4249409.ece Vil ha samene ut av skapet]</ref> <ref name="HA-19102010">Helgeland Arbeiderblad (19.10.2010): [http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article5352321.ece Nord-Norges største containerhavn]</ref> <ref name="HA-30052012">Helgeland Arbeiderblad (30.05.2012): [http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article6082663.ece Øl i butikk vedtatt]</ref> <ref name="NRK-19022007">NRK Nordland (19.02.2007): [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.1868584 Kunstforening vil ikke ha amatører]</ref> <ref name="barnehageoversikt">Vefsn kommune: [http://www.vefsn.kommune.no/artikler/barnehageoversikt Barnehageoversikt]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> <ref name="Statskog">Statskog: [http://www.statskog.no/search/kontor.aspx?kontor=Mosj%C3%B8en Mosjøen] {{Wayback|url=http://www.statskog.no/search/kontor.aspx?kontor=Mosj%C3%B8en |date=20120722095435 }}</ref> <ref name="MNF-oss">Mosjøen Næringsforening: [http://www.mosjoennf.no/ipub/pages/om_oss.php Om oss] {{Wayback|url=http://www.mosjoennf.no/ipub/pages/om_oss.php |date=20111222025151 }}</ref> <ref name="Bysprinten">Bysprinten: [http://bysprinten.no/bysprinten Om Bysprinten] {{Wayback|url=http://bysprinten.no/bysprinten |date=20130921115537 }}</ref> <ref name="Hanedagene">Generator Mosjøen: [http://www.generatoras.no/ipub/pages/hanedagene.php Hanedagene] {{Wayback|url=http://www.generatoras.no/ipub/pages/hanedagene.php |date=20110202163215 }}</ref> <ref name="Galleria">[http://www.galleria.no Galleria Kunstfestival]</ref> <ref name="SSB-kommuner">Statistisk sentralbyrå, ved Dag Juvkam (1999): [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen], s 76.</ref> <ref name="SSB-1802">Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1802.html 1802 Mosjøen. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951–1962]</ref> <ref name="FT-1970">Statistisk sentralbyrå: ''Folke- og boligtelling 1. november 1970'', s. 22. 1824 Vefsn. 1974.</ref> <ref name="FT-1980">Statistisk sentralbyrå: ''Folke- og boligtelling 1. november 1980'', s. 31. 1824 Vefsn. 1982. ISBN 82-587-0105-3</ref> <ref name="1701-Vefsn">Manntall av 1701: Vefsn (Dette manntallet viser 7 menn; kvinner var ikke tatt med.)</ref> <ref name="1900-Mosjøen">Folketelling av 1900: Mosjøen</ref> <ref name="1900-Mosjøen-ekstra">Notis: '''Person 1:''' Lars Dalbak Vik, handelsmand, Viks sogn Bronø Nor; '''Person 2:''' Thomas Ask, Handelsmand, Ørlandet ST; '''Person 3:''' Oluf Ulstad, Handelsborger, Beistaden NT; '''Person 4:''' Hans Rønneberg, Handelsborger, Aalesund Rom; '''Person 5:''' Berendsen, Handelsborger, Kjøbenhavn; '''Person 6:''' Daniel J. Pedersen Skog, Handelsmand, [Vefsn]; '''Person 7:''' Edvard Marthin Eliassen, Handelsm., Donnæs Nor; '''Person 8:''' Ole S. Elnan, Handelsmand og Dampskibsexpeditør, Beitstaden NT. Kilde: Folketelling av 1900: Mosjøen.</ref> </references> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://snl.no/Mosjøen Mosjøen] - Store norske leksikon * [https://visithelgeland.com/no/places/mosjoen/ Mosjøen - turistinformasjon] - visithelgeland.com {{Mosjøen}} {{Mosjøen byområder}} {{Byer i Norge}} {{Norges ks ls}} {{Tettstedstatistikk|7581}} {{Norges største tettsteder}} {{Anbefalt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mosjøen| ]] [[Kategori:Fergesteder i Nordland]] [[Kategori:Bosetninger i Vefsn]] [[Kategori:Tettsteder i Nordland]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Mosjøen
(
rediger
)
Mal:Abbr
(
rediger
)
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Areal norske tettsteder
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byer i Norge
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Center
(
rediger
)
Mal:Color
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Farve
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Norge
(
rediger
)
Mal:Flagg/Russland
(
rediger
)
Mal:Flagg/Serbia
(
rediger
)
Mal:Flagg/Sverige
(
rediger
)
Mal:Fotnote
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hexadesimal
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hovedartikkel
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks tettsted
(
rediger
)
Mal:Klimatabell
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/Stolpe
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colp
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colt
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje/date
(
rediger
)
Mal:Kolonner
(
rediger
)
Mal:Kolonner/stil.css
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Mosjøen
(
rediger
)
Mal:Mosjøen byområder
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Navbox
(
rediger
)
Mal:Navbox with columns
(
rediger
)
Mal:Norges ks ls
(
rediger
)
Mal:Norges største tettsteder
(
rediger
)
Mal:Note num
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Omhandler
(
rediger
)
Mal:Precision
(
rediger
)
Mal:Rnd
(
rediger
)
Mal:Round
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Tettsted
(
rediger
)
Mal:Tettstedstatistikk
(
rediger
)
Mal:Tettstedstatistikk/data1
(
rediger
)
Mal:Tettstedstatistikk/data2
(
rediger
)
Mal:Tettstedstatistikk/data3
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar/styles.css
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder