Redigerer Moses Montefiore

{{Infoboks biografi}}
'''Moses Haim Montefiore, 1. baronet av East Cliff Lodge''' (født [[24. oktober]] [[1784]] i [[Livorno]] i [[storhertugdømmet Toscana]], død [[28. juli]] [[1885]] nær [[Ramsgate]] i [[Kent]] i [[Storbritannia]]) var en engelsk [[bankier]] og [[filantrop]] av [[sefardisk]]-[[Jødedom|jødisk]] opphav.
==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Moses Montefiore ble født i Livorno av London-baserte engelsk-jødiske foreldre<ref>{{cite web |url= http://www.aish.com/jw/s/Sir-Moses-Montefiore-A-Brief-History.html?s=authorart |title= Sir Moses Montefiore – A Brief History |last= Levine|first= Menachem |work= Aish |date= 8. november 2018 |access-date=12. desember 2018}}</ref> og hørte til en gammel og ansett italiensk-jødisk slekt. Foreldrene Joseph Elias Montefiore og Rachel Montefiore hadde giftet seg et knapt år før hans fødsel. Moses var parets første barn. Som mange andre italienske jøder hadde familien tatt navn fra sitt herkomststed, som var den norditalienske byen [[Montefiore Conca]] i [[Emilia-Romagna]].<ref>Abigail Green: ''Moses Montefiore'', Belknap Press of Harvard University Press, 2010, ISBN 978-0-674-04880-5</ref> Ekteparet bodde allerede i London. ''Joseph Elias Montefiore'' måtte på forretningsreise til Italia, og hans hustru insisterte på å være med. Slik henger det sammen at Moses Montefiore ''ble'' født i Livorno, den by i Toscana der hans bestefar kom fra, og som familien hadde levende forbindelse med.<ref>Lucien Wolf: ''Sir Moses Montefiore - A centennial biography'', Murry, London, 1884, s. 1 og 2</ref>

===Karriere===
Han grunnla tidlig et bankierhus i [[London]] som han styrte til 1824, og som innbrakte ham en stor formue. I 1812 ble han ved sitt ekteskap med [[Judith Montefiore|Judith Cohen]] besvogret med [[Rothschild]]ene. Han var i 1837 den første jøde som ble ''[[Sheriff (England)|sheriff]]'' ([[Sheriff of London]]), og ble samme år opphøyet til [[ridder]]; ble i 1846 arvelig baronet og 1847 ''[[Deputy Lieutenant]]'' i grevskapet Kent.<ref name="LR-Bt">[https://www.maltagenealogy.com/LeighRayment/baronetage/baronetsM3.htm Baronetage: MONTEFIORE of Isle of Thanet, Kent] bei Leigh Rayment’s Peerage</ref><ref>The London Gazette: [https://www.thegazette.co.uk/London/issue/20618/page/2391 Nr. 20618, S. 2391], 30. juni 1846.</ref>

===Engasjement for jødene===
Han vant særlig ry ved den utrettelige iver han viste for sine trosfeller i fremmede land, og den gavmildhet hvormed han alltid støttet dem. Etter sin første reise til [[Palestina (område)|Palestina]] i 1827 ble han til engasjert og sterkt troende som jøde, og satte seg fore å fremme jødisk emigrasjon til [[Israels land]] (''Eretz Israel'') finansielt og ved industrielle og landbruksmessige bosetninger. 

Fra 1835 til 1874 var han formann for [[Board of Deputies of British Jews|det jødiske representantskap]] i London; dette ble den viktigste jødiske institusjon i England.

I tidsrommet fra 1827 til 1875 foretok Montefiore i alt syv reiser til [[Palestina (område)|Palestina]], som regel ledsaget av sin hustru, idet han søkte dels å sikre jødene mot overgrep fra muslimer, dels å fremme deres utdannelse til landbruk og håndverk. 

Fra 1839 ble han på alle sine reiser ledsaget av orientalisten [[Louis Loewe]]; han var hans tolk og sekretær på samtlige oriantalske språk, medregnet [[hebraisk]], og var også hans assistent i offentlige ærender.

I 1840 besøkte han [[Kairo]] og [[Istanbul|Konstantinopel]] i anledning av den store jødeforfølgelse i [[Damaskus]]. Sammen med franskmannen [[Adolphe Crémieux]] og [[Orientalistikk|orientalisten]] [[Salomon Munk]] aktet han å formidle i  [[Damaskusaffæren]]. Det lyktes de med. Etter ukelange forhandlinger ned den egyptiske guvernør kunne det utvirkes løslatelse av de beskyldte jøder fra Damaskus, og likeså utvirkes en rettslig likestilling for de egyptiske jøder med andre religiøse grupper.

I 1846 reiste han til [[Sankt Petersburg]] for å bevege [[Nikolaj I av Russland|keiser Nikolaj]] til å stanse med de strenge forholdsregler mot jødene i grenseområder der; det kunne horhimdres at den russiske militærmakt til ordre om å gjennomføre aksjoner. 
[[Fil:PikiWiki Israel 7505 Windmill in Jerusalem.jpg|mini|Montefiores vindmøllte i [[Jerusalem]], 2009]]
I 1857 lot han bygge utenfor [[Gamlebyen i Jerusalem]] tyve hus (nabolaget [[Mishkenot Sha'ananim]] nær [[Sionfjellet]]) og en tyve meter høy [[vindmølle]] – i den skulle det senere bli kunstnerbolig for forfatterstipendiater.

Også forfølgelsene i [[Marokko]] i 1863 og i [[Romania]] i 1867 satte ham i bevegelse uten å akte på sin høye alder. 

Hans 100-års fødselsdag i 1884 ble feirets under stor høytidelighet (40.000 lykkønskningsbrev eller -telegrammer).

Idet han ikke etterlot seg noen etterkommere, utslukket hans baronet-tittel ved hans død i 1885.<ref name="LR-Bt" />

== Litteratur ==
* Lucien Wolf: ''Sir Moses Montefiore. A centennial biography. With extracts from letters and journals''. Murry, London 1884 ([http://digital.library.cornell.edu/cgi/t/text/text-idx?c=cdl;idno=cdl419 Digitalisat])
* Abigail Green: ''Moses Montefiore: Jewish Liberator, Imperial Hero'', Belknap Press of Harvard University Press, Cambridge, Mass. 2010, ISBN 978-0-674-04880-5.
* Myrtle Franklin und Michael Bor: ''Sir Moses Montefiore 1784-1885'', Vanguard Press, 1984, ISBN 978-0-8149-0902-7

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* {{runeberg.org|salmonsen|2|17|0256.html Montefiore, Moses}}
{{autoritetsdata}}{{gode nye}}
{{STANDARDSORTERING:Montefiore, Moses}}
[[Kategori:Britisk adel]]
[[Kategori:Bankierer]]
[[Kategori:Hundreåringer]]
[[Kategori:Personer fra Livorno]]
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:filantroper]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]