Redigerer Morland

[[File:Moland kirke og prestegård.jpeg|thumb|Moland kirke og prestegård, tegning (1829) av [[Simon Olaus Wolff]]]]

'''Morland''' var en norsk preste-, embedsmann- og borgerslekt fra [[Telemark]], som etterhvert tok navn etter [[Moland prestegård (Fyresdal)|prestegården Moland]] (også skrevet ''Morland'' og ''Mo(r)landene'') i [[Fyresdal]] (Moland var frem til 1879 også navnet på hele kommunen). Navnet ble imidlertid ikke brukt av alle familiemedlemmene. Slekten stammer fra dansken Jacob Andersen (født ca. 1500, død 1558), som var sogneprest i Fyresdal og skal ha vært den siste [[katolisisme|katolske]] og den første [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]] prest i embedet. Jacob Andersen var far til prest i Øvre Telemark Christen Jacobsen og Hans Jacobsen (f. 1522), som var sogneprest i Fyresdal fra omkring 1558. Slekten var en av få familier som monopoliserte embedene i Telemark på 1500–1700-tallet og deler av familien hørte til det øverste sjiktet av borgere i [[Skien]].

==Christen Andersens etterslekt==

Presten Christen Jacobsen var far til fogd i Øvre Telemark, trelasthandler og rådmann i [[Skien]] Iver Christensen, som var gift med Margrethe Jørgensdatter von Ansbach, datter av [[Jørgen von Ansbach]]. De var foreldre til Hans Iversen (1617–1668), som var trelasthandler, skipsreder og rådmann i Skien, og som døde som Skiens rikeste mann med 180 eiendommer i Telemark. De var også foreldre til Anne Iversdatter, som var gift med rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier Cornelius Jansen Trinepol (1611–1678), en sønn av borgermester Jan Trinepol.

Hans Iversen var far til Iver Hansen (1645–1693), som var godseier og lagmann i Skien, og gift med Maren Clausdatter (f. 1658 på [[Søndre Brekke gård|Søndre Brekke]], d. 1718), datter av [[Claus Andersen]] og søster til [[Anne Clausdatter]]. Hans Iversen var også far til Gjert Hansen (1652–1733), som var trelasthandler, skipsreder og rådmann i Skien og gift med Mechtele Mathiesen. Deres sønn, trelasthandler Peter Gerhard KIoumann (1694–1754), tok navn etter mormoren og ble stamfar for slekten Kloumann i Norge.

==Hans Jacobsens etterslekt==
[[Fil:Susanne Morland.jpg|thumb|Susanne Morland (1670–1747), malt 1685. Maleriet henger på [[Herresta]].]]
Sogneprest Hans Jacobsen var far til Amund Hansen (f. 1564), som var far til Hans Amundsen Morland (1580-1643), sogneprest i Fyresdal i perioden 1611–1643 og gift med Susanne Arnesdatter (f. 1594 i [[Hobøl]]). Hans Amundsen Morland var far til sogneprest i Fyresdal og senere Vinje Jacob Hansen Morland (1619–1698), sogneprest i Tønsberg Christen Hansen Morland (1619–1685), sogneprest i Kviteseid og prost over Øvre Telemark Amund Hansen Morland (1624–1700) og sogneprest i [[Tinn (kommune)|Tinn]] (i perioden 1661–1682) Werner Hansen Morland (1630–1682).

Sogneprest Jacob Hansen Morland var bl.a. far til [[sorenskriver]] i Nedre Telemark Hans Morland (1677–1714). Han var gift med Marie Josten, datter av fogd i [[Bamble]] Henrik Josten og søster til verkseier [[Nils Josten]], og deretter med Malene Klim, datter av lagmann og assessor (dommer) i [[Overhoffretten]] David Klim.

Christen Hansen Morland var far til sogneprest i [[Aurdal]] og prost Anders Christensen Morland (1666–1730), sogneprest i Tønsberg Hans Christensen Morland (1669–1705), som var gift med prestedatteren av Grenaa (St. Peters K.) Anna Gertsdatter Wienecken (1679 Grenaa Kjøbstad, Djurs Nørre, Randers-), hvis mor var Marie Sassenberg, og borger og kjøpmann i [[Horsens]] Seier Christensen Morland.

Amund Hansen Morland var først gift med sin forgjengers enke Johanne Madsdatter og andre gang med Åse Christensdatter, datter av [[Christen Andersen]] og [[Anne Gundersdatter]] på [[Borgestad gård]] og enke etter trelasthandler Samuel Halvorsen i Skien. Åse fikk i farsarv utlagt 20 huder gods, og Amund Morland hadde en rekke eiendommer i Kviteseid og Skien. Deres datter Susanne Morland (1670–1747) var gift med presten [[Hans Paus (1656)|Hans Paus]], som var Morlands [[kapellan]] og deretter etterfølger som sogneprest og som dessuten var barnebarn av både Amund Morlands første ektefelle Johanne Madsdatter og av Anne Iversdatter (gift Trinepol) nevnt over. I sitt andre ekteskap var Amund Morland bl.a. svoger til lagmannen [[Claus Andersen]] og onkel til [[Anne Clausdatter]] som svigersønnen Paus skrev en vise om, samt svoger til [[Halvor Sørensen Borse|Halvor Borse]] og onkel til Inger Borse gift [[Herman Leopoldus Løvenskiold (1677–1750)|Leopoldus]].

==Segl og våpen==
[[File:Morland COA.svg|thumb|left|[[Våpen (heraldikk)|Våpen]] som ført av sorenskriver i Nedre Telemark Hans Morland i 1713]]

[[File:Morland segl 1664.jpg|thumb|Segl for sogneprest i Kviteseid Amund Morland (1624–1700), i prestenes manntall 1664-1666]]
To [[våpen (heraldikk)|våpen]] brukt av slektsmedlemmer er med i boken ''Norsk heraldisk mønstring 1699–1730'' av [[Hans Krag]]. Det er et våpen med en (speilvendt) [[enhjørning]] brukt av sorenskriver i Nedre Telemark Hans Morland i 1713, og et våpen med blomster, hjerte, dødninghode og stjerner brukt av prosten Anders Morland i 1711.

==Litteratur==
*[[S. H. Finne-Grønn]] (1947). «Nogen oplysninger om presteslekten Morland». ''[[Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'' vol. 11 s. 124–132
*[[Hans Krag]] (1955). Norsk heraldisk mønstring 1699–1730, bd. I.
*Jon Nygaard (2013). ''«...af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien'' (bl.a. fra s. 74). Senter for Ibsen-studier. ISBN 9788291540122
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]