Redigerer Morkinskinna

{{Sagalitteraturens sjangre}}
'''Morkinskinna''' er en kongesaga som omhandler de norske kongene i tidsrommet fra [[1035]], med tiltredelsen av kong [[Magnus 1 Olavsson Den Gode|Magnus Olavsson den gode]], og frem til [[1157]], med kong [[Øystein Haraldsson]]s død. Boken ble skrevet på [[Island]] ca. 1220 og er bevart i et håndskrift fra ca. 1275.

== Den morkne boka ==
[[File:Morkinskinna.jpg|mini|left|Morkinskinna (1009 fol.), en side fra håndskriftet.]]
Navnet er opprinnelig gitt det håndskriftet som er bevart i [[Det Kongelige Bibliotek]] i [[København]] (''GKS 1009 fol.''). Det ble brakt fra Island av Þormóður Torfason ([[Tormod Torfæus]]) i [[1662]], og det var han som ga håndskriftet navnet (Morkinskinna = ‘morkent skinn’), i motsetning til [[Fagrskinna]], som var i bedre stand. Skriftet var en gave til [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]].<ref>[http://wayback-01.kb.dk/wayback/20100504133518/http://www2.kb.dk/elib/mss/skatte/f3_bib/gks_1009.htm Frederik IIIs bøger / Morkinskinna. Island ca. 1275] fra [[Det Kongelige Bibliotek]]</ref>

Morkinskinna begynner med at fyrst [[Jaroslav I av Kiev|Jaroslav]] og [[Ingegjerd Olofsdatter]] i [[Gardarike]] får [[Magnus 1 Olavsson Den Gode|Magnus Olavsson]] til oppfostring.<ref>Morkinskinna (oversatt av Kåre Flokenes): 11-12</ref> Dette må ha skjedd kort tid før Magnus' far [[Olav den hellige]] døde i [[1030]]. I 1035, som vanligvis regnes som Morkinskinnas begynnelse,<ref>Morkinskinna, etterord av professor Gunnstein Akselberg, s. 321</ref> kommer Magnus tilbake til Norge og krever tronen. Sagaen forteller deretter om de norske kongene i kronologisk rekkefølge, før den slutter brått av i [[1157]], da kong [[Øystein Haraldsson]] ble drept i [[Ranrike]]. Den siste delen av manuskriptet er forsvunnet. Men resten går det an å lese i ''Snorres kongesagaer'' (''[[Heimskringla]]''), som bygger på Morkinskinna. Sett i sammenheng med [[Snorre Sturlason]]s tekst er det en del andre opplysninger om [[Einar Tambarskjelve]] og historiene er også mer omfattende om [[Harald Hardråde]] og [[Magnus den gode]]. 
Morkinskinna har også tatt inn større innslag fra verket ''[[Ryggjastykke]]'' som [[Eirik Oddsson]] skrev på slutten av [[1100-tallet]], og det finnes også innslag fra ''[[Ågrip|Ágrip af Nóregs konunga sögum]]''.

Morkinskinna er i motsetningen til de sagaer nevnt overfor mindre tørre, og det eldste oversiktsverket som gir fritt spillerom for fortellerglede og fortellerkunst, og mange [[skaldekvad]] blir sitert. «Men det morsomste er anekdotene, og dem kryr det av i fremstillingen, i alt tretti slike [[þættir]]. Flere av dem – som fortellingen om skalden Ivar Ingemundsson og om Audun med isbjørnen – hører til det ypperste i norrøn fortellerkunst,» slår Harald og Edvard Beyer fast.<ref>Beyer, Harald og Edvard, ''Norges litteraturhistorie'', Oslo 1978, side 40</ref>

== Innhold ==
Morkinskinna inneholder følgende sagaer:
*''Saga Magnús goða ok Haralds harðráða'',<ref>Morkinskinna, utgitt av C. R. Unger, Christiania 1867. s. 1-121</ref> om kongene [[Magnus den gode]] og [[Harald Hardråde]]
*''Saga Ólafs Kyrra'',<ref>Ibid. s. 121-130</ref> om kong [[Olav Kyrre]]
*''Saga Magnús konungs berrfætts'',<ref>Ibid. s.130-156</ref> om kong [[Magnus Berrføtt]]
*''Saga Sigurðar Jórsalfara'',<ref>Ibid. s. 156-198</ref> om kongene [[Sigurd Jorsalfare]] og [[Øystein Magnusson]]
*''Saga Haralds Gilla'',<ref>Ibid. s. 198-200</ref> om kongene [[Harald Gille]] og [[Magnus Blinde]]
*''Saga Sigurðar Slembidjákns'',<ref>Ibid. s. 200-222</ref> om [[tronpretendent]]en [[Sigurd Slembe]]
*''Saga Inga ok bræðra hans'',<ref>Ibid. s. 223-237</ref> om kongene [[Inge Krokrygg]], [[Sigurd Munn]] og [[Øystein Haraldsson]]

== Problematisert saga ==
Forskernes interesse for Morkinskinna var lenge på et lavmål ettersom verket ble betraktet som underlegen andre kongesagaer. [[Finnur Jónsson]] bemerket ved utgivelsen i [[1932]] at «De gamle sagaer om de enkelte konger er blitt utvidet med større og mindre þættir, der skal tjene til å belyse kongenes karakter; de står ikke i noe organisk sammenheng med hovedsagaen.»<ref>[http://www.septentrionalia.net/etexts/morkinskinna.pdf Morkinskinna] fulltekst faksimile av 1932-utgaven</ref> Det belyser at man tidligere mente at teksten i Morkinskinna tilhørte en yngre og dårligere versjon fra en eldre ikke lenger eksisterende, men en opprinnelige ‘første’ utgave av sagaen. Det var spesielt þættir som var problematisk ettersom de ikke syntes å stå i en klar sammenheng med grunnstammen i sagaen. þættir ble gjentatt i andre verker og burde derfor ikke ha vært inkorporert i en kongelig biografi. þættir ble derfor forsøkt trukket ut av strukturen og presentert som en egen litterær genre, som korte fortellinger eller noveller.

Først i senere år har Morkinskinna blitt sett på med nye øyne og vurdert slik den ble opprinnelig funnet, og at den ikke nødvendigvis er en kompilasjon, men en selvstendig saga som ''[[Fagrskinna]]'', skjønt det behøver ikke at å bety at alt i Morkinskinna er forfattet av samme forfatter. Filologen [[Ármann Jakobsson]] har argumentert for at þættir er eksempler (''exempla'') og har bestemt funksjon i sagaen ved at de kaster lys på kongens rolle i samfunnet og de enkelte kongers fremtreden i forhold til kongeidealet. Derfor er de viktige for forståelsen av Morkinskinna som en høvisk kongesaga som retter søkelyset på undersåtter og især islendinger sammen med kongen.<ref>[http://www.samlaget.no/maalogminne/1_99/Jakobsson_(NY).pdf «Rundt om kongen». ''En genvurdering af Morkinskinna'' av Ármann Jakobsson (PDF-fil) om den filologiske debatt rundt Morkinskinna] {{Wayback|url=http://www.samlaget.no/maalogminne/1_99/Jakobsson_%28NY%29.pdf |date=20070927194120 }}</ref>

== Nyutgivelser ==
Morkinskinna finnes i Finnur Jónssons utgave fra [[1932]], og Jón Helgasons utgave [[1934]], begge på [[islandsk]], og en [[engelsk]] oversettelse ved Theodore M. Andersson og Kari Ellen Gade fra [[2000]]. En nynorsk utgave kom i [[2001]] ved [[Kåre Flokenes]].<ref>''Morkinskinna, norske kongesoger 1030-1157''. Utgitt av [[Erling Skjalgssonselskapet]], 2001. ISBN 82-91640-14-9.</ref>

I et gavebrev av 13. mai 2005 ble det gjort kjent at den islandske regjering ønsket å forære det norske folk en vitenskapelig utgave av verket. Denne ble utgitt i 2011 av [[Hið islenzka fornritafélag]].<ref>''Morkinskinna, Norges kongesagaer''. Utgitt av [[Hið islenzka fornritafélag]], 2011. ISBN 978-9979-893-83-7.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://books.google.no/books?id=99NAAAAAcAAJ&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Morkinskinna], redigert av Carl Richard Unger, Christiania 1867, hos [[Google Books]]
* [http://heimskringla.no/wiki/Morkinskinna Morkinskinna] hos [[Heimskringla.no]]

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongesagaer]]
[[Kategori:Islandske manuskripter]]
[[Kategori:Manuskripter som inneholder norske kongesagaer]]