Redigerer Moritz Kahan

{{Infoboks biografi}} 
'''Moritz Kahan''' også kjent som '''Morrits Kahan'''<!---Ottosen oppgir «Moritz» og 1. febr, i spørreskjema for jøder står «Morrits» 4-2-16 ---> (født 4. februar 1916 i Oslo,<ref name=":0">{{Kilde www|url = http://arkivverket.no/URN:db_read/db/33976/77/|tittel = Spørreskjema for jøder i Norge|besøksdato = 28. januar 2016|forfattere = |dato = udatert|forlag = Arkivverket}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Nordmenn i fangenskap 1940-1945 : alfabetisk register|etternavn = Ottosen mfl.|fornavn = |utgiver = Universitetsforlaget|år = 1995|isbn = 8200223728|utgivelsessted = |sider = |kapittel = |url = http://www.nb.no/nbsok/nb/963f3a1edcf62d730306623008f3374e?index=25#359}}</ref> død  1. desember 1994<ref>{{Kilde www|tittel = Morrits Kongstad - Dødsfall i Norge|url = http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/15/pa00000000143842|verk = Digitalarkivet|besøksdato = 2016-01-28|etternavn = |forlag = Arkivverket - Asker/Bærum herredsrett}}</ref>) var en norsk sjåfør. Han var blant de omkring 30 jøder som overlevde [[Deportasjonen av de norske jødene|deportasjonen fra Norge til konsentrasjonsleirer]].<ref name="Ottosen" />

== Liv og virke ==
Hans foreldre var Kalman og Judith Kahan.

Kahan hadde meldt seg som frivillig til finsk side i [[Vinterkrigen]] i 1939<ref>{{Kilde avis| dato = 1940-03-01 | tittel = Asker og Bærums Budstikke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19400301_42_26_1 | side = 1}}</ref> (5. januar til 10. april 1940 ifølge spørreskjema for jøder<ref name=":0" />) og var involvert i motstandsarbeid i Norge. Han ble arrestert av tysk sikkerhetspoliti 23. oktober og forhørt på [[Møllergata 19 (Oslo)|«nr. 19»]] (der ble han utsatt for tortur).

=== Auschwitz ===
Kahan satt i [[Berg fengsel|Berg fangeleir]] til han ble sendt med [[D/S «Donau»]] 26. november 1942 med destinasjon [[Auschwitz]]. Ved ankomst Auschwitz ble kvinner, barn og menn over ca. 50 år skilt ut og «sendt avgårde». det vil si drept i gasskammer Etter et par år ble han overført til underleiren Fürstengrube.<ref>Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner''. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.</ref>

Da de sovjetisk styrkene nærmet seg i 1945 ble han sammen med andre gjenlevende drevet vestover. Fra konsentrasjonsleiren [[Mittelbau-Dora]] (i [[Harz]]) ble de sendte videre med tog med ukjent mål. Etter seks dager om bord i toget kom de til byen Miste.{{Note num|a|a}} [[Isidor Rubinstein]], Kahan og tre andre var da de eneste levende av en full jernbanevogn med 135 menn. Rubinstein ba om vann og ble da skutt og drept av en irritert SS-vakt. Like etter ble toget truffet av bomber, Kahan unnslapp i kaoset og kom etter noen dager i kontakt med amerikanske styrker hvor han ble innrullert og tjenestegjorde resten av krigen.

=== Befrielse === 
Ifølge Mendelsohn stanset toget fordi lokomotivet ble truffet av allierte bomber. Kahan var ifølge Mendelsohn på flukt i ni dager i kampsonen før han traff de amerikanske soldatene.<ref name="Mendelsohn, Oskar 1987">Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (bind 2, s.181). Universitetsforlaget, 1987.</ref>) Etter krigen avga han forklaring forhørsretten og nevnte der at lokomotivet ble truffet av amerikanske bomber og toget ble stående 200 meter fra stasjonen.<ref>Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.53.</ref>

Kahan sørget for å begrave Rubinstein og Rubinsteins grav ble gjenfunnet etter krigen og flyttet til Norge. Av norske jøder som ikke overlevde deportasjonen, var Rubinsteins grav den eneste som ble funnet.<ref name="Ottosen" /><ref>Guldseth, Torbjørn: [http://www.tannlegetidende.no/i/2008/8/dntt-296061 Norges krigsgravtjeneste] ''Tidsskrift for tannlegeforeningen'', 118:540-541.</ref> Rubinsteins dødsdato er oppgitt til 27. mars 1945.<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/55443 Gravferdsetaten]{{Død lenke}} oppgir: "Isidor Rubinstein 28.03.1909 - 27.03.1945, Gravlagt: 15.03.1950, Helsfyr"</ref> Kahan var en periode slavearbeider i [[Fürstengrube]] ved Auschwitz. [[Herman Sachnowitz]] var en periode sammen med Kahan i Auschwitz og senere i Dora der V-1 og V-2 raketter ble fremstilt. Kahan er omtalt i Sachnowitz' bok ''[[Det angår også deg]]''.<ref>Sachnowitz, Herman: Det angår også deg. 1978.</ref>

Etter krigen skiftet han navn til Kongstad<ref name="Bruland" /> og ble brannmester i Kongsberg.<ref>{{Kilde avis|tittel = Kongsbergfolk fornuftige med bruk av ild|avis = Kongsberg Dagblad|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kongsbergdagblad_null_null_19591027_null_122_1|dato = 1959-10-27|side = 2}}</ref>

== Noter ==
:<sup>a</sup>{{Fotnote|a}} <small>Kildene oppgir at toget med Kahan og Rubinstein kom frem til byen Miste, men uten å angi nærmere hvor Miste ligger. Det ligger en landsby «Miste» helt øst i Nederland, mellom [[Münster]] og [[Arnhem]]. De allierte krysset Rinen litt lenger sør (ved [[Rees]] og [[Wesel]]) 23-24. mars, i [[Operasjon Plunder]]. Kahan og Rubinsteins tog ble truffet av allierte bomber omkring 27. mars (Rubinsteins dødsdato) og Kahan kunne slutte seg til amerikanske soldater. Mendelsohn skriver at det dreier seg om byen [[Mieste]] nord i dagens [[Sachsen-Anhalt]].<ref name="Mendelsohn, Oskar 1987" /> Bruland mener det dreier seg om landsbuen «Meiste» i [[Nordrhein-Westfalen]].<ref>Bruland 2012 s. 134</ref></small>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bruland">Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner''. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.</ref>
<ref name="Ottosen">Ottosen, Kristian: ''I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge.'' Aschehoug, 1995.</ref>
</references>
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Bruland, Bjarte | utgivelsesår = 2012| tittel = Øyenvitner | utgivelsessted = Lysaker| forlag = Dinamo| isbn=  9788280712646  | ref = refBruland2012}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Kahan, Moritz}}
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn fra Vinterkrigen]]
[[Kategori:Overlevende fra Auschwitz]]
[[Kategori:Norske frivillige soldater under vinterkrigen]]