Redigerer Mongolia

{{koord|46|N|103|E|type:country_region:MN|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = &#1052;&#1086;&#1085;&#1075;&#1086;&#1083; &#1059;&#1083;&#1089;<br />Mongol Uls
| norsknavn = Mongolia
| flagg = Flag of Mongolia.svg
| våpen = Coat of Arms of Mongolia.svg
| våpenstørrelse = 72px
| antallspråk = 1
| språk = [[Mongolsk]]
| hovedstad = [[Ulan Bator]]
| innbyggernavn = Mongol, mongolsk
| styreform = [[Parlamentarisk republikk]]
| leder1t = [[President]]
| leder1p = [[Ukhnaagiin Khürelsükh]]
| leder2t = [[Statsminister]]
| leder2p = [[Luvsannamsrain Oyun-Erdene]]
| arealrang = 19
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0,6
| befolkningsrang = 139
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Kina]]
| uavhengighettid = [[11. juli]] [[1921]]
| valuta = [[Mongolsk togrog]]
| valutakode = MNT
| tidssone = +7 og +8
| nasjonaldag = [[11. juli]]
| nasjonalsang = [[Dar khan manai khuvsgalt uls|«Dar khan manai khuvsgalt uls»]]
| ISO 3166 = MN
| toppnivådomene = [[.mn]]
| plassering = Mongolia
}}
'''Mongolia''',{{efn|[[mongolsk]]: Монгол улс, ''den mongolske nasjon''}} tidligere også omtalt som '''Ytre Mongolia''',{{efn|I [[Folkerepublikken Kina|Kina]] ligger den autonome regionen '''[[Indre Mongolia]]''', og dermed vil området staten Mongolia innbefatter kunne omtales som ''Ytre Mongolia''}} er en [[Suverenitet|selvstendig stat]] beliggende i [[Øst-Asia|Øst-]] og [[Sentral-Asia]]. Landet er en [[innlandsstat]] og grenser til [[Russland]] i nord og [[Folkerepublikken Kina|Kina]] i sør, øst og vest. Mongolia har et flateinnhold på 1&nbsp;564&nbsp;116 km² og er dermed [[Liste over verdens stater etter areal|verdens 19. største stat målt i areal]]. Med en befolkning på like over tre millioner har Mongolia dessuten den laveste [[befolkningstetthet]]en i verden. [[Ulan Bator]], som i [[2008]] hadde like over én million innbyggere, er landets [[hovedstad]] og største [[by]].<ref name="Statistic">{{Kilde www |url=http://statis.ub.gov.mn/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=170&Itemid=99999999 |tittel=''Ulan Bator Statistic Bulletin May 2008'' |besøksdato=2009-06-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090818044531/http://statis.ub.gov.mn/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=170&Itemid=99999999 |arkivdato=2009-08-18 |url-status=død }}</ref>

Området som i dag utgjør Mongolia, har i løpet av historien blitt styrt av flere [[nomade|nomadiske]] imperier, blant andre [[xiongnu]], [[xianbei]], [[rouran]] og [[göktürk]]ene. Landområdet var også sentrum for [[Mongolriket]], som ble etablert av [[Djengis Khan]] i [[1206]]. Mongolriket er det største sammenhengende imperiet i verdenshistorien. Det strakte seg på sitt største over et område på 35 millioner km² og omfattet mer enn 100 millioner mennesker. Etter [[Yuan-dynastiet]]s sammenbrudd i [[1368]] ble landets areal igjen begrenset til det området som i dag utgjør Mongolia. Mot slutten av det [[17. århundre]] var mesteparten av landområdet erobret og innlemmet i [[Qing-dynastiet]]. Etter Qing-dynastiets kollaps i [[1911]] erklærte Mongolia seg selvstendig, men landet slet med å få etablert et uavhengig styre og ble i realiteten ikke uavhengig før nesten et tiår senere, i [[1921]]. Først i [[1945]] fikk Mongolia internasjonal anerkjennelse. Som følge av dette kom landet under sterk russisk og [[Sovjetunionen|sovjetisk]] innflytelse, og i [[1924]] ble [[Folkerepublikken Mongolia]] opprettet. Etter de mange [[revolusjon]]ene i [[Øst-Europa]] høsten [[1989]] opplevde Mongolia en egen [[den mongolske revolusjon|revolusjon]] i [[1990]], noe som førte til kommunistregimets fall og etableringen av en ny [[grunnlov]] i [[1992]].

Mongolia er i dag en [[parlamentarisk republikk]]. I tillegg til å være verdens 19. største stat er Mongolia verdens nest største innlandsstat etter [[Kasakhstan]]. Landet inneholder lite [[dyrket mark]] og består for det meste av [[steppe]]områder omkranset av [[Gobi-ørkenen]] i sør og fjellområder i nord og vest. Omtrent 30 prosent av landets tre millioner innbyggere er nomadiske eller semi-nomadiske.

== Naturgeografi ==
[[Fil:Mongolia Landscape.jpg|thumb|left|Mongolsk landskap der sletteland møter fjell]]

Med et landareal på 1&nbsp;564&nbsp;116 km² er Mongolia verdens 19. største stat.<ref name="CIA">CIA World Factbook
[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html ''countries by area''] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html |date=20140209041128 }}</ref> Landet grenser til [[Kina]] i sør, øst og vest og til [[Russland]] i nord. Landskapet domineres av [[steppe]]r, men inneholder også variasjoner i form av fjell i nord og vest samt [[ørken]] i sør. Mesteparten av landområdet ligger på et platå med høyder som varierer fra 900 til 1500 moh., bare avbrutt av større fjellkjeder i nordlige og vestlige deler av landet.<ref name="PDF-fil">{{Kilde www
 |url=http://www.imcg.net/gpd/asia/mongolia.pdf 
 |tittel=Republic of Mongolia 
 |besøksdato=2008-02-10 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |format=PDF 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20061002003846/http://www.imcg.net/gpd/asia/mongolia.pdf 
 |arkivdato=2006-10-02 
 |sitat= 
 |dato=2004 
 |url-status=død 
}}</ref> Mongolias høyeste punkt er [[Khujtnij orgil]] (4374 moh.) i ''Tavan Bogd''-massivet i [[Altaj (fjellkjede)|Altajfjellene]] i vest. Andre fjellområder inkluderer [[Khangaifjellene]] sentralt i landet og [[Khentiifjellene]] i nord. Landets laveste punkt er saltsjøen [[Khokh Nuur]] (560 moh.), lokalisert i det nordøstlige Mongolia.
 
[[Asia]]s største ørkenområde, [[Gobiørkenen]], ligger sør i landet og omfatter også deler av det nordlige Kina. Navnet ''gobi'' kommer av det mongolske Говь, som kan oversettes med «ørkenslette». Mongolias landskap omfatter også en av de største [[ferskvann]]ssjøene i Asia ([[Khövsgölsjøen]]), en rekke [[salt]]vannsjøer, [[myr]]er, [[sanddyne]]r, kuperte gressmarker, [[skog]]er og [[isbre]]er i fjellene. Det nordlige og vestlige Mongolia er et [[seismologi|seismisk]] aktivt område med hyppige [[jordskjelv]], [[varm kilde|varme kilder]] og utdødde [[vulkan]]er. [[Uvs Nuur]]-bassenget, som også strekker seg inn på russisk territorium, står på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]].<ref name="UNESCO">[http://whc.unesco.org/en/list/769 Uvs Nuur Basin - UNESCO World Heritage Centre]</ref>

=== Klima ===

Mongolia har et temperert, [[kontinentalt klima]] med lange, kalde [[vinter|vintre]] og korte, varme [[sommer|somre]]. En skjermet beliggenhet, stor høyde over havet og tørr luft gir store temperaturforskjeller mellom dag og natt og mellom vinter og sommer. Temperaturen varierer fra -15 til -30 °C om vinteren og 10 og 27 °C om sommeren.<ref name="PDF-fil"/> Vintrene er tørre, og regnet om sommeren utgjør sjelden mer enn 380 mm i fjellene og 125 mm i ørkenen.<ref name="PDF-fil"/>

De enorme temperaturforskjellene gjør miljøet i landet veldig sårbart, og miljøfiendtlig industri og samferdsel har ført til økologiske ødeleggelser. To tredjedeler av landarealet regnes for å være utsatt for både vann- og vinderosjon, og ytterligere 15 % for bare vannerosjon.

=== Flora og fauna ===

[[Fil:TariatLandscape.jpg|thumb|Typisk mongolsk steppeland med en elv som slynger seg gjennom landskapet]]
Mesteparten av landarealet består av treløs steppevegetasjon med mange arter [[gress]] og [[urter]]. I fjellområdene kan man finne skoger med [[furu]], [[gran]], [[sibiredelgran]] og [[mongollerk]], foruten [[løvtrær]] som [[osp]] og [[Bjørkeslekten|bjørk]]. I Gobiørkenen finnes det kun spredt vegetasjon av planter tilpasset til halvørken- og ørkenklimaet.

Mongolias dyreliv har innslag av sibirsk, nordkinesisk og tibetansk fauna, og det forekommer 150 ulike arter av [[pattedyr]] i landet. Arter som [[elg]], [[hjort]], [[rådyr]], [[gaupe]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[sobel]], [[rødrev]] og [[ekorn]] lever i skogene i nord, mens det lever truede arter som [[argalisau]] og [[snøleopard]], foruten [[sibirsteinbukk]] og [[pipehare|sibirpipehare]] i fjellene. På steppene finnes det [[gaselle|Mongolia]]- og [[gaselle|persiagaselle]]r, foruten [[murmeldyr]]. De sjeldne artene [[kulan]] og [[baktriakamel]] finnes i ørkenen og halvørkenen. [[Przewalskihest]] ble reddet fra utryddelse ved hjelp av oppdrett i fangenskap og blir nå forsøkt gjeninnført. Det er finnes mer enn 415 [[fugl]]earter i Mongolia, blant annet de sjeldne artene [[mongolløpekråke]] og [[hettemåke|mongolhettemåke]]. [[Krypdyr]]faunaen omfatter omkring 40 arter. I [[våtmark]]ene lever det [[andefugler]], [[måke]]r og [[trane]]r. I fjellene finnes det mange fuglearter som også er vanlige i [[Europa]], slik som [[alpekråke]], [[boltit]], [[lirype|li-]] og [[fjellrype]]. Det samme gjelder skogene: [[perleugle|perle-]] og [[lappugle]], [[konglebit]] og [[storfugl]]. Det finnes 78 arter med [[ferskvannsfisk]], blant annet [[laksefisk]]er, [[abbor]] og [[gjedde]].

== Demografi ==
Mongolias innbyggertall ble i [[juli]] [[2009]] estimert til 3&nbsp;041&nbsp;142 av [[CIA World Factbook]], noe som gjør landet til verdens [[Liste over verdens stater etter befolkningsstørrelse|137. største stat målt etter antall innbyggere]].<ref name="CIA2">CIA World Factbook [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2119rank.html ''countries by population''] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2119rank.html |date=20110927165947 }}</ref> Mongolia har dermed en veldig liten befolkning i forhold til sine to naboer, [[Russland]] og [[Kina]]. Landet har også en lavere [[befolkningstetthet]] enn noen annen selvstendig nasjon i verden (1,7 personer per km²). Selv om majoriteten av befolkningen tilhører [[mongoler|den mongolske folkegruppen]] (85 %), finnes det også mindre grupper [[tyrkere|tyrkiske]] folkeslag, slik som [[kasaker]], [[tuviner]] og [[usbekere]], som til sammen utgjør cirka 7 % av befolkningen. Videre er det også små grupper med [[russere]], [[kinesere]] og [[tunguser]] i landet.

Mongolias folkevekst ble i [[2007]] estimert til 1,2 %.<ref name="UN DESA PD">[http://www.un.org/esa/population/publications/wpp2006/WPP2006_Highlights_rev.pdf World Population Prospects] The 2006 Revision Highlights</ref> Omtrent 59 % av befolkningen er under 30 år, hvor 27 % av disse er under 14 år. Siden sosialismens fall har Mongolia opplevd en raskere nedgang i [[samlet fruktbarhetstall]] (SFT) enn noe annet land i verden, ifølge [[FN]]s beregninger: I perioden [[1970]]–[[1975]] var samlet barnetall per kvinne estimert til 7,33; i perioden [[2005]]–[[2010]] er det tilsvarende estimatet 1,87, eller en fjerdedel.<ref name="UN DESA PD"/> Mongolene er opprinnelig et nomadisk folkeslag, men Mongolia har likevel blitt mer [[urbanisering|urbanisert]]. Omtrent 40 % av befolkningen bor i hovedstaden [[Ulan Bator]], og i [[2002]] bodde ytterligere 23 % i byene [[Darkhan]] og [[Erdenet]] samt [[aimag]]-sentrene og permanente bosetninger i [[Sum (administrativt distrikt)|sum]]-ene.<ref>[https://web.archive.org/web/20071124163116/http://202.131.5.91/yearbook/2002/yearbook2002.pdf National Statistical Office: Statistical Yearbook 2002], p. 39. "Villages" in this case refers to settlements that are not part of a sum, see p. 37</ref>

[[Fil:Kloster zezerleg.JPG|thumb|Buddhistkloster i Mongolia]]

Det offisielle språket i landet er [[mongolsk]] (nærmere bestemt ''khalkha-mongolsk''), som bruker [[det kyrilliske alfabetet]] og snakkes av omtrent 90 % av befolkningen. Det finnes imidlertid et utall ulike [[dialekt]]er som snakkes rundt om i landet. Mongolsk er et av [[mongolske språk|de mongolske språkene]], og regnes ofte som en del av [[altaiske språk|de altaiske språkene]] sammen med blant annet tyrkiske og tungusiske språk. [[Russisk]] er det mest utbredte fremmedspråket i Mongolia, etterfulgt av [[engelsk]]. [[Koreansk]] har også blitt populært fremmedspråk ettersom tusenvis av mongoler arbeider i Sør-Korea.<ref>{{cite news |publisher=Office of the President, Republic of Korea |url=http://english.president.go.kr/cwd/en/archive/archive_view.php?meta_id=en_dip_2006&category=164&id=923b8c655856408486c7764f |date=2006-05-05 |accessdate=2007-08-17 |title=Today in Mongolia: Everyone can speak a few words of Korean |last=Han |first=Jae-hyuck |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070930015517/http://english.president.go.kr/cwd/en/archive/archive_view.php?meta_id=en_dip_2006&category=164&id=923b8c655856408486c7764f |archivedate=2007-09-30 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-08-17 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930015517/http://english.president.go.kr/cwd/en/archive/archive_view.php?meta_id=en_dip_2006&category=164&id=923b8c655856408486c7764f |arkivdato=2007-09-30 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://english.president.go.kr/cwd/en/archive/archive_view.php?meta_id=en_dip_2006&category=164&id=923b8c655856408486c7764f |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-06-21 |arkiv-dato=2007-09-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070930015517/http://english.president.go.kr/cwd/en/archive/archive_view.php?meta_id=en_dip_2006&category=164&id=923b8c655856408486c7764f |url-status=unfit }}</ref> Andre fremmedspråk med en viss utbredelse er [[kinesisk]], [[japansk]], [[tysk]] og [[Øst-Europa|østeuropeiske språk]].

Ifølge CIA World Factbook og [[Utenriksdepartementet (USA)|USAs utenriksdepartement]] er omtrent halvparten av Mongolias befolkning tilhengere av den [[tibetansk buddhisme|tibetanske buddhismen]], mens 40 % er listet uten noen religion, 6 % er [[sjamanisme|sjamanister]] og [[kristendom|kristne]] og 4 % [[islam|muslimer]].<ref>[http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2779.htm Bureau of East Asian and Pacific Affairs - Mongolia]</ref><ref name="CIAMG">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mg.html |tittel=CIA Factbook - Mongolia |besøksdato=2009-06-21 |arkiv-dato=2010-12-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101229001357/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mg.html |url-status=død }}</ref> Ulike former for sjamanisme har i løpet av historien blitt praktisert i det området som i dag utgjør Mongolia, ettersom disse trosretningene var vanlige blant de asiatiske [[nomader|nomadefolkene]]. Disse religionene mistet etter hvert tilhengere til den tibetanske buddhismen, men har likevel etterlatt seg spor i mongolsk kultur og blir fremdeles praktisert. I [[Folkerepublikken Mongolia|kommunisttiden]] på [[1900-tallet]] ble religiøs praksis undertrykt av myndighetene, og på ordre fra [[Josef Stalin]] ble nesten alle av de 700 buddhisttemplene i Mongolia ødelagt. Etter [[kommunismen]]s fall i [[1990]] ble religion igjen legalisert, og tibetansk buddhisme befestet seg som den mest utbredte religionen i Mongolia. Kommunisttidens slutt gjorde det også mulig for andre religioner, slik som islam og kristendom, å vokse i landet. Kristendom opplevde en vekst fra bare fire tilhengere i 1989 til 40&nbsp;000 i 2008.<ref>[http://www.mongolia-attractions.com/religions-in-mongolia.html Religions in Mongolia]   {{Wayback|url=http://www.mongolia-attractions.com/religions-in-mongolia.html |date=20110513073925 }}</ref> De fleste har konvertert fra [[buddhisme]], [[islam]] og [[ateisme]].

== Historie ==

=== Førhistorisk tid ===
[[Hulemaleri]]ene i ''Khoid Tsenkheriin Agui'' («den nordre, blå hulen») i [[Khovd]]-provinsen og ''Tsagaan Agui'' («den hvite hulen») i [[Bajankhongor (provins)|Bajankhongor-provinsen]] er blant Mongolias viktigste steder fra den [[Paleolitikum|den paleolittiske perioden]].<ref name="Novgorodova">Eleanora Novgorodova, Archäologische Funde, Ausgrabungsstätten und Skulpturen, in ''Mongolen (catalogue)'', pp. 14-20</ref>
Bosetninger i forbindelse med gårdsdrift fra [[neolittisk tid]] har blitt funnet i den østlige [[Dornod]]-provinsen. Funn fra det vestlige Mongolia fra samme periode tyder bare på midlertidige bosetninger av jegere og fiskere. Befolkningen i Mongolia i [[kobberalderen]] har blitt beskrevet som orientalsk i øst og kaukasisk i vest.<ref name="Novgorodova"/>

I bronsealderen var det vestlige Mongolia påvirket av [[karasuk]]-kulturen. [[Megalittisk monument|Megalittiske monumenter]] (kalt hjortesteiner) og små [[Kurgan (gravhaug)|kurganer]], som finnes overalt i landet, stammer trolig fra denne perioden. Andre teorier daterer imidlertid hjortesteinene til det [[7. århundre f.Kr.|7.]] og [[8. århundre f.Kr.]] Et stort gravkompleks fra [[jernalderen]] (fra det [[5. århundre f.Kr.|5.]] til [[3. århundre f.Kr.]]), senere også brukt av [[xiongnu]]-gruppen, har blitt gravd fram nær [[Ulaangom]].<ref name="Novgorodova"/>

=== Tidlig historie ===
[[Fil:Hsiung-nu-Empire.png|thumb|[[Xiongnu]]-rikets plassering i forhold til dagens Mongolia]]
Mongolia har siden førhistorisk tid vært befolket av grupper med [[nomade]]r som, fra tid til tid, dannet større [[allianse]]r med hverandre og dermed fikk større makt og innflytelse. Første gang dette skjedde var med [[xiongnu]]ene, som ble ført sammen av [[Modu Shanyu]] i år [[209 f.Kr.]] De ble snart den største trusselen mot det kinesiske [Shan Yin dynastiet], noe som førte til at sistnevnte bygde opp [[Den kinesiske mur]] for å stå imot xiongnuenes plyndringer. Etter xiongnuene mistet sin makt ble [[rouran]]ene, nære slektninger av [[mongoler|mongolene]], den mest innflytelsesrike gruppen i landet før de ble slått av [[göktürk]]ene, som dominerte Mongolia i flere hundreår. I det [[7. århundre|7.]] og [[8. århundre|8. århundre e.Kr.]] ble göktürkene etterfulgt av [[uighurer|uighurene]] og igjen av [[khitanerne]] og [[jursjenerne]]. I det [[10. århundre]] var landet delt mellom et flertalls stammer som holdt sammen i flyktige allianser på grunn av stridigheter stammene imellom.

=== Mongolriket ===

{{utdypende artikkel|Mongolriket}}

[[Fil:Mongol_Empire_map.gif|thumb|left|300px|Mongolrikets utvikling og oppdeling]]
Mot slutten av det [[12. århundre]] lyktes en høvding med navn Temüjin å forene de mongolske stammene mellom [[Mandsjuria]] i øst og [[Altaj (fjellkjede)|Altajfjellene]] i vest. I [[1206]] tok han tittelen [[Djengis Khan]], startet en rekke militære kampanjer beryktet for sin brutalitet og villskap, underla seg store deler av Asia og formet dermed [[Mongolriket]]; det største imperium i verdenshistorien målt i areal. På sitt største strakte det seg fra dagens [[Polen]] i vest til [[Korea]] i øst og fra [[Sibir]] i nord til [[Omanbukta]] og [[Vietnam]] i sør, dekket rundt 33 millioner km² (22 % av jordens landareal) og hadde et folketall på over 100 millioner mennesker.<ref name="EarthRule">{{kilde www|url=http://www.hostkingdom.net/earthrul.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121011000000/http://www.hostkingdom.net/earthrul.html |arkivdato=2012-10-11 }}</ref> Etter Djengis Khans død ble riket delt i fire [[kongedømme]]r eller ''khanater'', men også disse ble splittet opp etter [[Möngke Khan]]s død i [[1259]]. Et av de fire opprinnelige khanatene, som bestod av dagens Mongolia og [[Kina]], ble til [[Yuan-dynastiet]] under [[Kublai-khan]], Djengis Khans barnebarn. Han la hovedstaden til det som i dag er [[Beijing]], men etter mer enn et hundreår ved makten ble Yuan-dynastiet erstattet av [[Ming-dynastiet]] i [[1368]]. Ming-dynastiets hærstyrker fordrev mongolene tilbake til sitt hjemland, og ødela samtidig den tidligere mongolske hovedstaden [[Karakorum]] i tillegg til flere andre byer. Dette førte også til at den kulturelle framgangen mongolene hadde oppnådd under Mongolriket, gikk tapt, og Mongolia ble igjen et land preget av [[anarki]] og uro.

=== Tiden etter Mongolriket ===
Tiårene som fulgte ble kjennetegnet av voldelige maktkamper mellom ulike grupper, særlig [[Djengis Khan]]s etterkommere («djengisidene») og [[oirater|oriatene]], samt flere [[Kina|kinesiske]] invasjoner (slik som de fem ekspedisjonene gjort av [[Yongle-keiseren]]). På begynnelsen av det [[15. århundre]] var det oriatene ledet av [[Esen Tayisi]] som hadde overtaket. De raidet Kina under en konflikt i [[1449]], hvor den kinesiske [[Zhengtong-keiseren|keiseren]] også ble tatt til fange.<ref>D.Morgan-The Mongols‎, p.178</ref> Esen ble senere myrdet i [[1454]], noe som førte til at oriatene mistet sin fremtredende posisjon fram til de igjen kom på offensiven i det [[17. århundre]]. På midten av [[1500-tallet]] ble [[Altan Khan]] – som egentlig ikke var noen rettmessig khan – mektig. Han grunnla [[Hohhot]] i [[1557]], og hans møte med [[Dalai Lama]] i [[1578]] førte til at [[tibetansk buddhisme]] ble introdusert til Mongolia for andre gang. Khalkhaenes [[Abtai Khan]] konverterte til [[buddhisme]] i [[1585]] og grunnla [[Erdene Zuu]]-klosteret året etter. Hans sønnesønn [[Zanabazar]] ble senere den første [[Jebtsundamba Khutuktu]] i [[1640]].

Den siste mongolske khan var [[Ligdan Khan]], som levde tidlig i det 17. århundre. Han kom i konflikt med [[mandsjuer|mandsjuene]], og kom klarte også å støte fra seg de fleste mongolske stammene. Ligdan Khan døde i [[1634]] mens han var på vei til [[Tibet]] i et forsøk på å lure seg unna mandsjuene og knuse den buddhistiske [[gelug]]-sekten. I [[1636]] hadde de fleste stammene i det [[Indre Mongolia]] underkastet seg mandsjuene. Khalkha-mongolen gjorde til slutt det samme i [[1691]], noe som førte til at hele dagens Mongolia – foruten de vestlige delene – var under kinesisk styre. Mandsjuene beholdt kontrollen over Mongolia helt fram til [[1911]] gjennom en serie [[allianse]]r og [[ekteskap]] samt [[militær]]e og økonomiske tiltak.

=== Uavhengighet ===
[[Fil:Sharav bogd khan.jpg|thumb|right|Bogd Khaan]]
Etter [[Qing-dynastiet]]s fall erklærte Mongolia seg selvstendig i [[1911]] under ledelse av [[Bogd Khan]], men den nyetablerte [[Republikken Kina]] så også på Mongolia som en del av sitt territorium. Området kontrollert av Bogd Khaan tilsvarte omtrent det som iblant omtales som det [[Ytre Mongolia]]. De 49 hanshunene i [[Indre Mongolia]] samt mongoler fra [[Alashan]]- og [[Qinghai]]-regionene ytret også interesse om å bli en del av det nye landet, men dette førte ingenting med seg.

Etter [[oktoberrevolusjonen]] i [[Russland]] i [[1919]] ble Mongolia okkupert av [[Kina|kinesiske]] tropper ledet av [[Xu Shuzheng]]. Som følge av [[den russiske borgerkrigen]] sendte [[Den hvite armé|hvitegardisten]] og eventyreren [[Baron Ungern]] sine tropper til Mongolia i [[oktober]] [[1920]], og bekjempet kineserne i Niislel Khüree (i dag kalt [[Ulan Bator]]) tidlig i [[februar]] [[1921]]. For å fjerne trusselen Ungern utgjorde, besluttet [[bolsjevik]]ene å støtte opp om etableringen av et [[kommunisme|kommunistisk]] styre og en kommunistisk hær i Mongolia. Den mongolske hæren tok den mongolske delen av [[Kjakhta]] fra kineserne den [[18. mars]] [[1921]], og den [[6. juli]] samme år ankom de russiske og mongolske troppene i Niislel Khüree. Mongolias uavhengighet ble deklarert nok en gang den [[11. juli]] [[1921]], og markerte starten på syv tiår med sterk [[Sovjetunionen|sovjetisk]] innflytelse.<ref>Thomas E. Ewing, "Russia, China, and the Origins of the Mongolian People's Republic, 1911-1921: A Reappraisal", in: ''The Slavonic and East European Review'', Vol. 58, No. 3 (Jul., 1980), pp. 399, 414, 415, 417, 421</ref>

=== Folkerepublikken Mongolia ===
[[Fil:Sukhe-bator.jpg|thumb|left|[[Damdin Sükhbaatar]] ([[1893]]–[[1923]]), en av de militære lederne under revolusjonen i [[1921]], regnes som en av de viktigste figurene i Mongolias frigjøringskamp]]

Etter at den religiøse lederen og kongen [[Bogd Khan]] døde i [[1924]], ble [[Folkerepublikken Mongolia]] proklamert med støtte fra [[Sovjetunionen]]. I [[1928]] kom [[Khorloogin Choibalsan|Khorloogijn Choibalsan]] til makten. Under hans styre ble husdyrholdet kollektivisert, hundrevis av buddhistklostre ødelagt og tusenvis av mennesker (og særlig [[buddhisme|buddhister]]) drept i forfølgelser. Dødstallene i disse utrenskingene blir normalt estimert til mellom 22 000<ref name="Thirty thousand">[http://www.chriskaplonski.com/downloads/bullets.pdf Christopher Kaplonski, ''Thirty thousand bullets'', in: ''Historical Injustice and Democratic Transition in Eastern Asia and Northern Europe'', London 2002, p.155-168]</ref> og 35 000<ref name="Death Tolls">[http://users.erols.com/mwhite28/warstat5.htm#Mong2 Twentieth Century Atlas - Death Tolls]</ref> mennesker, eller omtrent tre til fire prosent av Mongolias befolkning på den tiden. Andre kilder oppgir imidlertid enda høyere estimater, noen så mye som 100 000 døde.<ref name="Death Tolls"/> 18 000 av de drepte skal ha vært [[buddhistisk lama|buddhistiske lamaer]].<ref name="Thirty thousand"/>

Den [[Japan|japanske]] imperialismen virket truende for Mongolia i [[1931]], da japanerne invaderte [[Mandsjuria]] like øst for landet. Den sovjetiske seieren i [[slaget om Khalkhin Gol]] i [[den sovjet-japanske grensekrig]] hindret en japansk invasjon av Mongolia.

Mongolias status ble avklart etter andre verdenskrig. Selv om landet formelt lå under kinesisk [[Suzerenitet|overhøyhet]], hadde Sovjetunionen i realiteten overtatt denne rollen.<ref>Soucek, Svat: ''History of Inner Asia'', Cambridge: Cambridge University Press, 2000, s. 228–229.</ref> Grunnloven som ble vedtatt i 1940 erklærte ikke den kinesiske overhøyheten som opphevet. På bakgrunn av resultatet av [[Jaltakonferansen]] i 1945, etterfulgt av press fra [[USA]], aksepterte [[Chiang Kai-shek]] en folkeavstemning om spørsmålet.<ref>Rossabi, Morris: ''Modern Mongolia. From Khans to Commissars to Capitalists'', Berkeley: University of California Press, 2005, s. 226.</ref> Folkeavstemningen ble avholdt den 20. oktober 1945, og ifølge de offisielle tallene stemte nesten 100 % av velgerne for uavhengighet. Nasjonalistregjeringen i Kina anerkjente deretter Mongolias selvstendighet den 5. januar 1946.<ref>Rupen, Robert A.: «Notes on Outer Mongolia Since 1945», ''Pacific Affairs'', vol. 28, nr. 1, 1955, s. 71–79.</ref>

Etter at [[Folkerepublikken Kina]] ble opprettet anerkjente begge landene hverandre den 6. oktober 1949.

Den [[26. januar]] [[1952]] overtok [[Yumjaagijn Tsedenbal]] makten i landet. I [[1956]] fordømte man Khorloogijn Choibalsans [[personkult]]; dette ble også gjentatt seks år senere, i [[1962]]. Mongolia fortsatte å stille opp for Sovjetunionen etter den [[andre verdenskrig]], og spesielt etter at forholdet mellom Sovjetunionen og Kina forverret seg mot slutten av [[1950-årene]]. Yumjaagijn Tsedenbal beholdt kontrollen over landet fram til [[1984]], da han under et besøk i [[Moskva]] ble tvunget til å overlate kontrollen til [[Jambyn Batmönkh]], angivelig på grunn av sin sykdom og høye alder.

=== Demokrati ===

[[Mikhail Gorbatsjov]]s [[perestrojka]]- og [[glasnost]]-politikk i [[Sovjetunionen]] fikk sterk innflytelse også på Mongolia, og førte til en fredelig [[den mongolske revolusjon|demokratisk revolusjon]] i [[1990]]. Revolusjonen førte også med seg at man innførte [[markedsøkonomi]] og at et nytt [[flerpartisystem]] ble introdusert. I [[1992]] ble en ny grunnlov undertegnet, og man droppet «folkerepublikken» fra landets navn. Overgangen til markedsøkonomi har ikke bare vært enkel for Mongolia, og i [[1990-årene]] opplevde man både høy [[inflasjon]] og matmangel. Første gang et ikke-kommunistisk parti vant valget i Mongolia var ved presidentvalget i [[1993]], og [[1996]] for parlamentsvalg.

== Politikk og administrasjon ==

Mongolia er i dag en [[parlamentarisk republikk]]. [[Grunnlov]]en av [[13. januar]] [[1992]] skal garantere [[ytringsfrihet]] og [[religionsfrihet]] for alle, og fordeler makten mellom [[maktfordelingsprinsippet|tre grener]]: [[den lovgivende makt]] (parlamentet), [[den utøvende makt]] ([[president]]en og [[regjering]]en) og [[den dømmende makt]] (domstolene). Parlamentet velges av folket, som igjen utpeker regjeringen. Presidenten blir bestemt gjennom direkte valg. Både parlamentet og presidenten blir valgt for fire år om gangen. Alle mongolske statsborgere over 18 år har [[stemmerett]]. Forrige parlamentsvalg ble avholdt den [[29. juni]] [[2008]], mens det siste presidentvalget var den [[24. mai]] [[2009]]. Mongolia har en rekke [[politisk parti|politiske partier]], hvor de to mest innflytelsesrike er [[Det mongolske folkets revolusjonære parti]] (MFRP) og [[Det demokratiske partiet (Mongolia)|Det demokratiske partiet]] (DP).

=== President ===
[[Fil:Ukhnaagiin Khurelsukh 2021 (cropped).jpg|thumb|left|Mongolias president, Ukhnaagiin Khürelsükh]]

Presidenten er Mongolias offisielle [[statsoverhode]], øverste militære leder og leder av landets nasjonale sikkerhetsråd. Landet praktiserer et [[semipresidentialisme|semipresidentialistisk]] system, noe som innebærer at presidenten innehar betydelig makt selv om hans rolle for det meste er formell; eksempelvis har presidenten mulighet til å nedlegge [[vetorett|veto]] mot parlamentets beslutninger. I slike tilfeller er to tredjedels flertall nødvendig for at parlamentet skal kunne sette til side presidentens vedtak. Den mongolske grunnloven krever at presidenten må være en innfødt mongol, minst 45 år gammel og ha bodd i landet i de fem siste årene for å kunne bli valgt. Presidenten velges for fire år om gangen, og kan gjenvelges én gang.

=== Parlament og regjering ===

[[Fil:Mongolian parliament members.jpg|thumb|Fra et møte i Mongolias nasjonalforsamling]]

Mongolias har et enkamret parlamentarisk system. Parlamentet, kalt ''den store Khural'' ([[mongolsk]]: Улсын Их Хурал), består av 76 representanter og utgjør den lovgivende makt. Parlamentsmedlemmene blir valgt i enmannskretser for fire år om gangen. Representantene må være minst 25 år gamle. Parlamentet utpeker regjeringen, som igjen ledes av statsministeren. Nasjonalforsamlingen innehar således mye makt i Mongolia, ettersom presidentens rolle for det meste er formell og regjeringen er avhengig av parlamentets støtte. Den store Khural vedtar eller forkaster lovforslag som framsettes av regjeringen; endringer i grunnloven krever imidlertid to tredjedels flertall. Ved presidentvalg blir også presidentkandidatene foreslått av parlamentet. Parlamentets leder er rangert som nummer to i landets makthierarki, etter presidenten. 

Regjeringen, som ledes av statsministeren, blir valgt for fire år om gangen. Den blir formelt utpekt av presidenten og må godkjennes av parlamentet. Regjeringen oppløses dersom statsministeren trekker seg, halvparten av regjeringsmedlemmene beslutter å trekke seg samtidig eller et [[mistillitsforslag]] går gjennom i nasjonalforsamlingen.

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:Mongolia aimags 2007.png|thumb|Mongolias aimager]]
Mongolia er delt inn i [[aimag]]er ([[provinser]]), som igjen er delt inn i 315 [[sum (administrativt distrikt)|sum]]-er ([[Distrikt (administrativt område)|distrikter]]). Hovedstaden [[Ulan Bator]] er administrert på egen hånd, kjent som en ''khot'' ([[kommune]]) med provinsstatus. De 21 aimagene er:
{{kolonner}}
* [[Arkhangai aimag|Arkhangai]]
* [[Bayan-Ölgii aimag|Bayan-Ölgii]]
* [[Bayankhongor aimag|Bayankhongor]]
* [[Bulgan aimag|Bulgan]]
* [[Darkhan-Uul aimag|Darkhan-Uul]]
* [[Dornod aimag|Dornod]]
* [[Dornogovi aimag|Dornogovi]]
* [[Dundgovi aimag|Dundgovi]]
* [[Govi-Altai aimag|Govi-Altai]]
* [[Govisümber aimag|Govisümber]]
* [[Khentii aimag|Khentii]]
* [[Khovd aimag|Khovd]]
* [[Khövsgöl aimag|Khövsgöl]]
* [[Ömnögovi aimag|Ömnögovi]]
* [[Orkhon aimag|Orkhon]]
* [[Övörkhangai aimag|Övörkhangai]]
* [[Selenge aimag|Selenge]]
* [[Sükhbaatar aimag|Sükhbaatar]]
* [[Töv aimag|Töv]]
* [[Uvs aimag|Uvs]]
* [[Zavkhan aimag|Zavkhan]]

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Mongolia har et positivt forhold og [[diplomati|diplomatiske forbindelser]] til mange land, slik som [[USA]], Russland, [[Nord-Korea|Nord-]] og [[Sør-Korea]], [[Japan]] og [[Folkerepublikken Kina]]. Myndighetene i Mongolia har i sitt diplomatiske arbeid lagt vekt på å sikre handel og oppfordre utenlandske selskaper til å gjøre investeringer i landet. Landet er medlem av [[FN]] (siden [[1961]]) og de fleste av FNs særorganisasjoner, inklusiv [[Verdens helseorganisasjon]] og [[Verdensbanken]]. Mongolias [[førstegangstjeneste]] er på tolv måneder. I [[2004]] hadde hæren en personellstyrke på 7500, 370 stridsvogner og 580 ulike pansrede kjøretøy. Flyvåpenet har en personellstyrke på 800 og 11 væpnede helikoptre. I tillegg kommer en halvmilitær styrke på 7200 personer som omfatter [[grensevakt]]er, indre sikkerhet og [[sivilforsvar]]. Mongolias militære materiell er produsert i Russland.

=== Rettsvesen === 

Grunnloven av 1992 krevde at det ble opprettet et uavhengig rettsråd ([[engelsk]]: General Council of Courts) som står for utnevnelsen av [[dommer]]e (som deretter formelt blir valgt av parlamentet og presidenten), og som skal sikre deres rettigheter. Rådet består av blant annet høyesteretts formann, forfatningsdomstolens formann, justisministeren og påtalemyndighetenes leder. Landets rettsvesen består av høyesterett, aimag-retter (provinsretter), sum-retter (distriktsretter), retter i bydistrikter og spesialdomstoler. Høyesterett er Mongolias høyeste rettsinnstans, som på forespørsel kan vurdere alle beslutninger tatt av laverestående domstoler (unntatt spesialiserte rettsavgjørelser) og komme med offisielle tolkninger av alle lover, med unntak av grunnloven; grunnloven kan bare tolkes av en egen forfatningsdomstol.

=== Flagg og riksvåpen ===
[[Mongolias flagg|Det mongolske flagget]] består av tre vertikale felter som alle er like brede. De to ytterste feltene er røde, mens det midterste er blått. Det røde feltet nærmest flaggstangen inneholder det såkalte soyombo-tegnet, som består av en flamme øverst, deretter sol og måne, [[trekant]], [[rektangel]], [[yin og yang]] samt rektangel og trekant helt nederst. I [[Folkerepublikken Mongolia|tiden med kommunistisk styre]] ([[1924]]–[[1992]]) var dessuten flagget belagt med en gyllen, femtakket stjerne over soyombo-tegnet. Dagens riksvåpen ble tatt i bruk etter kommunistregimets fall i 1992. Det er rundt og består av en bevinget [[hest]] i [[gull]] der soyombo-tegnet utgjør den midterste delen av hestens kropp. Hesten er tegnet på en blå bakgrunn omgitt av [[svastika]]er.

=== Forhold til Norge ===

Det ble etablert diplomatiske forbindelser mellom Norge og Mongolia den [[11. januar]] [[1968]].<ref name="UD">{{Kilde www |url=http://www.landsider.no/land/mongolia/fakta/bilateralt/bilaterale.htm |tittel=Utenriksdepartementets land- og reiseinformasjon |besøksdato=2009-06-30 |arkiv-dato=2013-01-12 |arkiv-url=https://archive.today/20130112081814/http://www.landsider.no/land/mongolia/fakta/bilateralt/bilaterale.htm |url-status=død }}</ref> Det har tradisjonelt vært lite kontakt mellom Mongolia og [[Norge]], men den har økt noe i de senere år; for eksempel besøkte [[Haakon Magnus av Norge|kronprins Haakon]] Mongolia i [[november]] [[2008]] som goodwillambassadør for UNDP, [[FNs utviklingsprogram]].<ref name="Haakon">[http://www.kongehuset.no/c26950/artikkel/vis.html?tid=73741&strukt_tid=26950 Kongehuset.no: Kronprins Haakon til Mongolia med UNDP]   {{Wayback|url=http://www.kongehuset.no/c26950/artikkel/vis.html?tid=73741&strukt_tid=26950 |date=20110610101349 }}</ref> Under kronprinsens besøk ble også 40-årsjubileet for Norge og Mongolias diplomatiske forbindelser markert. [[Norsk Luthersk Misjonssamband]] (NLM) har drevet bistandsrettet virksomhet i Mongolia siden [[1994]], og den samlede norske bistanden til Mongolia utgjorde 5,4 millioner kroner i [[2007]].<ref name="UD"/> Det bor i dag rundt 20 nordmenn i Mongolia, og de fleste av disse er knyttet til [[NLM]]s arbeid i landet. Mongolias ambassade i [[Brussel]] er sideakkreditert til Norge, og Norge er representert i Mongolia ved sin ambassade i [[Beijing]] (det finnes også et norsk, honorært generalkonsulat i [[Ulan Bator]]). Mongolia har vedtatt å etablere en ny ambassade i [[Stockholm]] med planlagt sideakkreditering til Norge og [[Danmark]].<ref name="UD"/>

== Næringsliv ==
{| class="wikitable" style="float: right;"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! År, kilde
|-
| BNP
|  2,7 mrd US$
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  6,24 %
| 2005, ''UNDP''
|-
| Konsumpriser
| 11,0 % 
| 2004, ''UNDP''
|-
| Arbeidsløshet
| 6,7 % 
| 2003, ''UNDP''
|-
| Handelsbalanse
| -0,19 mrd US$ 
| 2004, ''UNDP''
|-
| Betalingsbalanse
|  -0,02 mrd US$ 
| 2004, ''UNDP''
|-
| Utviklingshjelp
|  0,18 mrd US$
| 2005, ''UNDP''
|-
| BNP per innbygger
|  706 US$
| 2005, ''UNDP''
|}

Selv om stadig flere bor i byene, er Mongolias økonomi fremdeles konsentrert rundt næringer som [[landbruk]] og [[gruve]]virksomhet. Mongolia har store [[mineral]]ressurser, og utvinning av [[kobber]], [[kull]], [[molybden]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], [[wolfram]] og [[gull]] utgjør en viktig del av landets industrielle produksjon. Landet er verdens tredje største produsent av [[flusspat]].<ref name="Geographica">Hudson 2004, s. 186</ref> Mongolias harde kontinentalklima gjør at landbruket er sårbart overfor naturkatastrofer i form av ekstrem tørke og kulde. Landet består av lite dyrkbar mark, men til gjengjeld kan omtrent 80 % av arealet brukes som beitemark. Flertallet av befolkningen på landsbygda driver subsistenslandbruk i form av [[gjeting]], og en typisk buskap består ofte av [[sau]]er, [[geit]]er, [[kveg]], [[hest]]er og [[kamel]]er. Mongolia har et høyere antall husdyr per innbygger enn noe annet land i verden.<ref name="Geographica"/> Det blir også dyrket [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[potet]] og andre [[grønnsak]]er foruten [[tomat]], [[vannmelon]] og [[tindved]]; i tillegg kommer andre vekster som fôr til dyrene. I kommunistperioden var landbruket kollektivisert, men det har siden [[1990-årene]] blitt privatisert.

Mongolias [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP) var på totalt 5 milliarder dollar i [[2008]] ifølge estimater gjort av CIA World Factbook, mens landets BNP per innbygger ble estimert til 3 200 dollar.<ref name="CIAMG"/> Selv om landets BNP har hatt en årlig vekst på omtrent 7,5 % siden [[2002]], sliter Mongolia fremdeles med handelsunderskudd. En massiv utenlandsgjeld til Russland på 11 milliarder dollar ble tilbakebetalt med 250 millioner dollar i [[2004]]. Landet er fremdeles som [[utviklingsland]] å regne, og mottar utenlandsk [[bistand]] – både i form av økonomiske tilskudd og teknisk bistand – fra internasjonale organisasjoner som [[EU]] og [[Verdensbanken]], samt fra enkeltland som [[Japan]] og [[USA]]. I [[2006]] var 32,2 % av befolkningen estimert til å leve under [[fattigdomsgrense]]n (mot 36,1 % i 2002-[[2003]] og 35,6 % i [[1998]]).<ref name="Yearbook2007">Statistical Yearbook of Mongolia 2006, National Statistical Office, Ulaanbaatar, 2007</ref>

[[Fil:TsetserlegMarket.jpg|left|thumb|Utendørsmarked i [[Tsetserleg]] i [[Arkhangai aimag|Arkhangai-provinsen]]. Slike utendørsmarkeder er vanlige handelssteder i Mongolia]]

[[primærnæringer|Primærnæringene]] står i 2008 for 18,8 % av Mongolias verdiskapning og gir arbeid til omtrent 34 % av Mongolias arbeidsdyktigge befolkning, ifølge CIA World Factbook. [[Sekundærnæringer|Sekundærnæringene]] utgjør med sine 38,5 % en betydelig del av Mongolias BNP, men sysselsetter imidlertid bare 5 % av arbeidsstokken. 42,7 % av Mongolias samlede verdiskapning skjer i [[tertiærnæringer|tertiærnæringene]], som også sysselsetter 61 % av befolkningen.

Gruvedrift har befestet seg som en av de viktigste næringene i landet ved at stadig flere [[Russland|russiske]], [[Folkerepublikken Kina|kinesiske]] og [[Canada|kanadiske]] bedrifter etablerer seg i Mongolia. Landets industri er lokalisert særlig i de større byene [[Ulan Bator]] og [[Darhan]], og baserer seg i hovedsak på foredling av råvarene fra mineralutvinningen og landbruket. Det finnes også bedrifter som driver kles- og tekstilproduksjon. Kull er foreløpig landets eneste kraftkilde som ikke må importeres, men [[vannkraftverk|vann-]] og [[vindkraftverk]] og [[oljeraffineri]]er er under utbygging. På landsbygda bruker man fremdeles tradisjonelle [[energikilde]]r i form av [[ved]], tørkede røtter og lignende.

I [[Folkerepublikken Mongolia|kommunisttiden]] ([[1924]]–[[1991]]) mottok Mongolia massiv økonomisk hjelp fra [[Sovjetunionen]], og på sitt største utgjorde denne assistansen så mye som en tredjedel av Mongolias BNP. Denne hjelpen forsvant nærmest over natten som følge av Mongolias demokratisering og [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionens kollaps]] i begynnelsen 1990-årene, og det neste tiåret opplevde Mongolia sterk [[resesjon]] så vel som økonomisk vekst.<ref name="CIAMG"/> Omfattende tørke både om sommeren og vinteren i [[2001]] og 2002 fikk store konsekvenser for landbruket og førte til ingen eller negativ vekst for landets BNP. Mongolia hadde en høy [[inflasjon]]srate fram til 2008, da prisfall i varemarkedet sørget for å sende inflasjonsraten nedover. Samtidig begynte landet å merke følgene av [[Finanskrisen fra 2008|den globale finanskrisen]], noe som ga fallende råvarepriser, mindre statsinntekter og dermed kutt i bevilgningene over statsbudsjettet. Krisen har stoppet veksten i mange næringer, særlig de som ble drevet fram av investeringer fra utlandet.<ref name="CIAMG"/>

Landets viktigste handelspartnere er Kina og Russland, og Mongolias økonomi er sterkt påvirket av nabolandenes. I 2006 gikk 68,4 % av Mongolias eksport til Kina, mens 29,8 % av Mongolias samlede import kom fra Kina.<ref>Morris Rossabi, [http://www.jamestown.org/publications_details.php?volume_id=408&issue_id=3322&article_id=2369703 ''Beijing's growing politico-economic leverage over Ulaanbaatar''], The Jamestown Foundation, 2005-05-05, (retrieved 2007-05-29)</ref> Mongolia importerer omtrent 95 % av sine [[petroleum]]sprodukter og en betydelig andel [[elektrisitet]] fra Russland, noe som gjør landet sårbart overfor prisstigning.<ref name="CIAMG"/> Den mongolske børsen, etablert i [[1991]] i Ulan Bator, er verdens minste [[børs]] målt etter markedskapitalisering.<ref name="Jeffs">{{cite news|url=http://www.efinancialnews.com/content/1047180747|title=Mongolia earns a sporting chance with fledgling operation |last=Jeffs |first=Luke |date=2007-02-12 |accessdate=2007-09-11 |work=Dow Jones Financial News Online}}</ref> Mongolia er siden [[1997]] medlem av [[Verdens handelsorganisasjon]], og har uttrykt ønske om økt deltakelse i handelen internt i [[Asia]].<ref name="CIAMG"/>

== Samfunn ==
[[Fil:Gurvger.jpg|thumb|En tradisjonell mongolsk [[jurt]]]]
Mongolias kultur og samfunnsliv er sterkt påvirket av mongolenes tradisjonelle [[nomadisme|nomadiske]] livsstil. Samtidig har også [[Tibet|tibetansk]] – særlig gjennom den [[tibetansk buddhisme|tibetanske buddhismen]] – og [[Kina|kinesisk]] kultur hatt stor betydning. I det [[20. århundre]] fikk også russisk kultur stor betydning på grunn av [[Folkerepublikken Mongolia]]s nære bånd til [[Sovjetunionen]].

Kjærlighet til sitt opphav og hjemsted er viktige verdier i den mongolske kulturen, og er noe som går igjen i alt fra eldre litterære verk til dagens mongolske populærmusikk. Gjestfrihet er så viktig for livet på steppene, at det nesten er noe som tas for gitt. Mongolene har tradisjonelt hatt en forkjærlighet for helter, og det mongolske ordet for helt, ''baatar'', er vanlig i personnavn og opptrer dessuten i navnet på landets hovedstad ''Ulaanbaatar'' (også kalt [[Ulan Bator]]).
 
''Ger'' er det mongolske ordet for [[jurt]]. Jurtene er en viktig del av mongolenes nasjonale identitet, og den dag i dag bort det fortsatt mange mongoler i disse tradisjonelle teltene. Ordet ''ger'' betyr også «hjem», og denne ordstammen gir dessuten opphav til en rekke andre ord. Et eksempel er ''gerlek'', som betyr «å gifte seg».

=== Utdanning ===
Under kommuniststyret var [[utdanning]] et av de store satsingsområdene i Mongolia, og i denne perioden ble [[analfabetisme]]n praktisk talt utryddet ved at det ble opprettet periodiske [[kostskole]]r for barn fra nomadiske familier. (I [[2003]] var 2 % av befolkningen i Mongolia analfabeter.) Siden demokratiseringen i [[1992]] har landets utdanningssystem beveget seg bort fra denne ordningen. Opplæring i og om Mongolias gamle tradisjoner står sentralt i utdanningssystemet, samtidig som påvirkning fra vestlige land har gjort seg gjeldende siden [[1990-årene]]. 

En tiårig obligatorisk skole har vært obligatorisk for alle barn mellom seks og 16 år, hvorav seks av dem er barneskole og fire år ungdomsskole. Den obligatoriske skolegangen er imidlertid blitt utvidet med to år for alle førsteklassinger fra og med skoleåret 2008-2009; det nye systemet vil således ikke være ferdig innført før skoleåret [[2019]]–[[2020]]. Videre er det tilbud om opplæring i yrkesfag for ungdom i alderen 16-18 år. Det finnes i dag sju [[universitet]]er i Mongolia. Statsuniversitetet i Ulan Bator er landets største og eldste universitet (grunnlagt [[1942]]), og hadde i [[2006]] cirka 12 000 immatrikulerte studenter.

=== Massemedia ===
[[Fil:Mongolia media.jpg|thumb|left|Mongolske medier har fått betydelig større pressefrihet som følge av demokratiseringen som startet i 1990-årene]] 
Den mongolske pressen fikk i [[1920-årene]] sterke band til [[Sovjetunionen]] gjennom [[Det mongolske folkets revolusjonære parti]] (MFRP), da avisen ''Ünen'' («Sannhet»), som minnet mye om sovjetiske ''[[Pravda]]'', ble etablert. Myndighetene hadde sterk kontroll over mediene fram til de demokratiske reformene i 1990-årene, og før dette var heller ikke uavhengige medier tillatt i Mongolia. Først i [[1999]] ble de statlig eide avisene privatisert.

Det samlede avisopplaget i Mongolia har i lengre tid vært fallende (134,1 millioner i 1990 mot 18,5 millioner i 2003), og i dag finnes det ingen regulære dagsaviser i landet. Det finnes seks riksdekkende aviser, og noen av dem kommer i mer enn 300 utgaver i året. I 2003 var avisen ''Ödriin Sonin'' landets største med et opplag på rundt 14 200. Foruten avisene finnes det et utall andre publikasjoner som kommer ut med ujevne mellomrom og med ulik hyppighet.
Det finnes ett statlig radiokringkastingsselskap (''Mongolradio'', grunnlagt [[1934]]) og ett statlig fjernsynsselskap (''Mongolteleviz'', grunnlagt [[1967]]). Mongolradio sender i tre kanaler (to på [[mongolsk]] og én på [[kasakhisk]]), mens Mongolteleviz sender i to kanaler. Imidlertid kan bare én tredjedel av landets innbyggere få inn den statlige TV-kanalen. Utenom disse statlige selskapene, finnes det en rekke private radio- og TV-stasjoner i landet. Det er dessuten planlagt at de to statlig eide radio- og fjernsynsselskapene skal privatiseres.

=== Helse ===
Siden [[1990]] har den [[forventet levealder|forventede levealderen]] og [[spedbarnsdødelighet]]en i Mongolia henholdsvis steget og sunket jevnt, både som følge av sosiale endringer og forbedringer i [[helsevesen]]et. Det er likevel betydelige rom for forbedringer, særlig i grisgrendte strøk.<ref>[http://www.nso.mn/mdg/eng_goals4.htm The National Statistical Office of Mongolia: Goal 4 - Reduce Child Mortality]   {{Wayback|url=http://www.nso.mn/mdg/eng_goals4.htm |date=20091021093652 }}</ref> Spedbarnsdødeligheten i Mongolia ligger på 4,3 %,<ref>[http://ubpost.mongolnews.mn/index.php?option=com_content&task=view&id=1244&Itemid=1 UBPost: Child Mortality Rate Has Decreased, UNICEF Says]   {{Wayback|url=http://ubpost.mongolnews.mn/index.php?option=com_content&task=view&id=1244&Itemid=1 |date=20080405230446 }}</ref> mens forventet levealder for kvinner er på 70 år. Det tilsvarende tallet for menn er 65 år. Landets [[samlet fruktbarhetstall|samlede fruktbarhetstall]] (SFT) er på 1,87.<ref name="UN DESA PD"/> 

Landets helsevesen omfatter blant annet 17 spesialiserte sykehus, fire regionale diagnostikk- og behandlingssentre, ni distriktssykehus, 21 aimagsykehus og 323 sum-sykehus. I tillegg kommer 536 private sykehus. I 2002 fantes det 33273 helsearbeidere i landet, hvorav 6823 var leger. Det er 75,7 sykehussenger per 10 000 innbyggere i Mongolia.

== Kultur ==

=== Musikk ===  
[[Fil:Mongolian Musician.jpg|thumb|Mongolsk musiker som spiller på sin ''morin khuur'']]

''Mongolenes hemmelige historie'' omtaler en sanglitteratur med bruk av [[tromme]]r ved sammenkomster, [[sjaman]]sangere og om diktersangeres politiske rolle. For eksempel ga Djengis Khan felespilleren Arghasun politiske oppdrag, og Arghun Khan sendte i [[1289]] en bard som sendebud til [[Filip den gode]] av [[Frankrike]].

Instrumentalensembler har en viktig posisjon i mongolsk musikk; tidligere bare ved herskernes hoff, men senere også innen folkemusikken. ''Amankhuur'' ([[munnharpe]]), ''tomshu'' (tostrenget [[lutt]]), ''morin khuur'' (tostrenget [[fele]]), ''yatang'' ([[siter]]) og ''limbe'' ([[tverrfløyte|bambustverrfløyte]]) er noen eksempler på sentrale instrumenter i den mongolske musikken. Ellers domineres musikken av vokale former, blant annet lange episke viser og strofiske sanger som fremføres enten solistisk eller akkompagnert av fele. ''Overtonesang'' er en spesiell vokalteknikk hvor sangeren lager en dyp grunntone samtidig som han fremhever enkelte høye deltoner. Dette gjør at det oppstår en tostemmig effekt, ikke ulikt en munnharpe.

Strupesang er en viktig del av den mongolske musikk-kulturen og er særlig kjent blant tyrkisk-mongolske stammer i [[Atlasfjellene|Atlaj]] og [[Sajanfjellene]] i det vestlige Mongolia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/art/throat-singing|tittel=throat-singing {{!}} music|besøksdato=2021-11-06|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>

I det 20. århundre ble vestlig, [[klassisk musikk]] introdusert og blandet med tradisjonelle, mongolske elementer av enkelte komponister. Mot slutten av århundret har også moderne [[popmusikk|pop]]- og [[rock]], foruten [[hiphop]], blitt populært blant yngre musikere. Den mongolske populærmusikkscenen er for det meste konsentrert rundt hovedstaden Ulan Bator og er lite kjent utenfor landets grenser.

I 2016 ble det mongolsk [[Heavy metal|metal]]/[[hardrock]] band [[The Hu]] dannet, de er ikke bare populære i Mongolia men også i vesten. De spiller tradisjonell mongolsk instrumentering, inkludert [[Morin khuur]], [[Tovshuur]] og fremfører mongolsk [[strupesang]], bandet musikkstil sin for "hunnu rock", hu inspirert av Hunnu, et gammelt mongolsk imperium, kjent som [[hunere]] i vestlig kultur. Noen av bandets tekster inkluderer gamle mongolske krigsrop og poesi.

=== Litteratur ===
Eldre mongolsk [[litteratur]] er for det meste religiøs (buddhistisk) litteratur oversatt fra [[tibetansk]]. Det betydeligste verket i den eldre mongolske litteraturen er imidlertid den historiske krønikeboken ''[[Mongolenes hemmelige historie]]''. Det finnes en rekke slike historiske krøniker fra Mongolia, eksempelvis ''Altan Tobtsji'' og ''Sanngan Setsjen''.

Den moderne mongolske litteraturen har vært under sterk kommunistisk innflytelse, men har også brukt motiver fra eldre tider. Sjangere som [[lyrikk]], [[roman]] og [[drama]] står sterkt. Blant de viktigste forfatterne fra moderne tid finner man Dasjdordjijn Natsagdordsj ([[1906]]–[[1937]]), kjent for sine skuespill og dikt; Tsendijn Damdinsüren ([[1908]]–[[1986]]), som stod for en mengde litteraturhistoriske arbeider og oversettelser av klassiske verker, og T. Lodoidamba ([[1917]]–), kjent for sine romaner.

=== Kunst ===
Noen av de tidligste mongolske kunstuttrykkene er [[helleristninger]] og [[bronse]]- og [[kobber]]våpen med framstillinger av dyr fra tidlig [[bronsealderen|bronsealder]]. Det er også funnet steler i stein (utført i den skytiske dyrestilen) fra [[jernalderen]]. Under det tyrkiske khunatet (552–745) ble det laget gravmonumenter, menneskelignende steinskulpturer og steler i stein på skilpaddeformede fundamenter.

Mongolsk kunst har blitt sterkt påvirket av buddhismens viktige posisjon, og fra begynnelsen av 1200-tallet kan man se spor av indisk, kinesisk og tibetansk innflytelse. Den lamaistiske skulpturen nådde sitt kunstneriske høydepunkt på 1600- og 1700-tallet med mestere som Dzanabadzar (1635–1723). 

I folkekunsten finnes det en rekke lokale mønstre utøfrt i tekstiler og metall. I det 20. århundre var den mongolske malerkunsten sterkt påvirket av sovjetisk kunst.

=== Idrett ===
''Nadaam'' (mongolsk for «leker») er en type tradisjonelle festivaler som arrangeres i Mongolia om sommeren. Den største av festivalene arrangeres i Ulan Bator mellom den [[11. juli|11.]] og [[13. juli]] hvert år. Lekene består av mongolsk [[bryting]], [[bueskyting]] og [[ridning]]. Tradisjonelt har bare menn deltatt i konkurransene, men i senere år har også kvinner fått lov til å delta i bueskytingen og ridningen. 

Tradisjonelle idretter som hesteridning og mongolsk bryting er veldig populære, men idretter som [[bordtennis]], [[basketball]] og [[fotball]] blir stadig mer populære. Dessuten har flere mongolske brytere gjort suksess i [[Japan|japansk]] [[sumobryting]]. Naidangijn Tüvshinbajar tok Mongolias første [[De olympiske leker|olympiske gullmedalje]] noensinne da han vant mennenes hundrekilosklasse under [[Sommer-OL 2008|lekene]] i [[Beijing]] i [[2008]].<ref>{{cite web
| url = http://edition.cnn.com/2008/SPORT/08/15/mongolia.medal/index.html
| title =  Mongolia wins first-ever gold medal
| author = Mark Bixler
| publisher = CNN.com/world sport
| date = 2008-08-15
| accessdate = 2008-08-16
}}</ref> Flere mongolske kvinner har vært suksessrike i pistolskyting: Otrjadyn Gündegmaa vant en sølvmedalje under OL i 2008 og Munkhbayar Dorjsuren (som nå representerer [[Tyskland]]) er to ganger verdensmester og dobbel bronsemedaljevinner i OL ([[Sommer-OL 1992|1992]] og 2008).

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Uvs Nuur]] insjøen
* [[Orchondalen|Orchondalens]] kulturlandskap
* [[Bergkunst]] i [[Altai]]
* [[Burkhan Khaldun]] fjellet og det omkringliggende hellige landskapet
* Landskap i [[Transbajkal|Dauria]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2003 – Den tradisjonelle og åndelige musikken utført på den mongolske hestehårsfiolinen [[Morin Khuur]]
* 2010 – Tradisjonell kunst fra [[Khöömei]]
* 2010 – [[Naadam]], tradisjonell festival
* 2011 – [[Limbe (instrument)|Limbe]] fløytespill av folkesang, med sirkulær pust
* 2013 – Mongolske [[Ger]]
* 2014 – Knoke-bein skyting
* 2016 – [[Falkoneri]]
* 2017 – Den [[Nomade|nomadiske]] livsstilen med tradisjonell praksis for å tilbe hellige stede
* 2019 – Tradisjonell hestemelk [[Airag]] i [[Khokhuur]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Ray Hudson: ''Geographica – atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land''. Könemann, 2004.
* Michael Kohn: ''Mongolia''. Lonely Planet, 2008. ISBN 9781741045789. (engelsk)

== Eksterne lenker ==
=== Norske ===
* [http://www.mongoliakonsulat.no/ Mongolias konsulat i Oslo]
* [http://www.snl.no/.search?query=Mongolia&x=0&y=0 Store norske leksikon om Mongolia]
* [https://web.archive.org/web/20090616170242/http://mongoliaforeningen.no/ Norsk-mongolsk forening]
{{globalis|Mongolia}}

=== Engelske ===
* [https://web.archive.org/web/20060701020809/http://www.open-government.mn/ Mongolia Open Governement]
* [https://web.archive.org/web/20060615125555/http://www.mongolia-foreign-policy.net/ Mongolia Ministry of Foreign Affairs]
* [http://arquivo.pt/wayback/20081025161139/http%3A//www.mongoliatourism.gov.mn/ Mongolian Tourist Board]
* [http://arquivo.pt/wayback/20081025161139/http%3A//www.mongoliatourism.gov.mn/ Official Tourism Website of Mongolia]
*[http://www.traveltomongolia.mn/ Travel to Mongolia] {{Wayback|url=http://www.traveltomongolia.mn/ |date=20181018122552 }}
* [http://ice.tsu.ru/index.php?option=com_content&view=article&id=134:2011-03-23-10-19-19&catid=43:2011-03-30-10-56-16&Itemid=88 Natalia Rudaya, Pavel Tarasov, Nadezhda Dorofeyuk, Nadia Solovieva... Holocene environments and climate in the Mongolian Altai reconstructed from the Hoton-Nur pollen and diatom records: a step towards better understanding climate dynamics in Central Asia // Quaternary Science Reviews] {{Wayback|url=http://ice.tsu.ru/index.php?option=com_content&view=article&id=134:2011-03-23-10-19-19&catid=43:2011-03-30-10-56-16&Itemid=88 |date=20110924190031 }}


{{asia}}
{{WTO}}
{{Mongolias provinser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mongolia| ]]
[[Kategori:Sentral-Asia]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1911]]