Redigerer Molybden

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Molybden
| symbol = Mo
| atomnummer = 42
| utseende = metallisk grå
| gruppe = 6
| periode = 5
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 95,94 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 145 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 190 pm
| kovalent radius = 145 pm
| van der Waal-radius = 
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[krypton|Kr]]&#93; 4d<sup>5</sup> 5s<sup>1</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 13, 1
| oksidasjonstilstander = 2, 3, 4, 5, 6
| krystallstruktur = kubisk romsentrert
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 2&nbsp;623 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 4&nbsp;639 °C
| molart volum = 9,38 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 10&nbsp;280 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 5,5 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 598 kJ/mol
| smeltevarme = 39 kJ/mol
| damptrykk = 3,47 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 3&nbsp;000&nbsp;[[Kelvin|K]]
| lydfart = 5&nbsp;400 [[Meter per sekund| m/s]]
| elektronegativitet = 2,16
| spesifikk varmekapasitet = 250 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 18,7 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 138 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = &nbsp;&nbsp;&nbsp;684,3 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;560 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 2&nbsp;618 kJ/mol
}}
'''Molybden''' er et [[metall]]isk [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Mo''' og [[atomnummer]] 42. [[Atommasse]]n er 95,9 (u).

== Historie ==
Det var lenge en utbredt oppfatning at mineralet ''molybdaena'' besto av [[bly]]. I 1754 undersøkte Bengt Qvist mineralet og slo fast at det egentlig var snakk om to forskjellige mineraler som var nesten identiske av utseende. Det ene var [[grafitt]], og det andre var [[molybdenglans]] (molybdenitt).
Den svenske kjemikeren [[Carl Wilhelm Scheele]] påviste i [[1778]] at molybdenglans var et [[sulfidmineraler|sulfidmineral]] som inneholdt molybden. I [[1782]] ble rent metallisk molybden isolert av en annen svensk kjemiker, Peter Jacob Hjelm.

Navnet molybden kommer fra gresk Μόλυβδος ''molybdos'' (som betyr bly), og betegnet opprinnelig forskjellige blyholdige substanser. Senere omfattet begrepet visse blyglanslignende mineraler som grafitt, [[brunstein]], molybdenglans osv.

[[Fil:Electron shell 042 Molybdenum.svg|thumb|left|Molybdenatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Molybden er et sølvhvitt [[transisjonsmetall]] som er hardt, men lettere formbart enn [[wolfram]]. Det reagerer ikke med hverken luft eller vann ved [[romtemperatur]], men ved høyere temperaturer [[oksidasjon|oksiderer]] det og danner molybdentrioksid. Av grunnstoffene er det bare [[tantal]], [[osmium]], [[rhenium]] og wolfram som har høyere smeltepunkt. Molybden brenner i temperaturer over 600&nbsp;[[Celsiusskalaen|°C]] og har den laveste termiske [[utvidelseskoeffisient]]en av alle metaller i kommersiell bruk.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende molybden består av 7 isotoper, hvorav 6 er stabile: <sup>92</sup>Mo (14,84&nbsp;%), <sup>94</sup>Mo (9,25&nbsp;%), <sup>95</sup>Mo (15,92&nbsp;%), <sup>96</sup>Mo (16,68&nbsp;%), <sup>97</sup>Mo (9,55&nbsp;%), og <sup>98</sup>Mo (24,13&nbsp;%), og én er ustabil (og dermed [[radioaktivitet|radioaktiv]]): <sup>100</sup>Mo (9,63&nbsp;%) med [[halveringstid]] 8,56 × 10<sup>18</sup> år. I tillegg er 26 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>93</sup>Mo med halveringstid 4&nbsp;120 år, <sup>99</sup>Mo med halveringstid 65,94 timer, <sup>93m1</sup>Mo med halveringstid 6,85 timer, og <sup>90</sup>Mo med halveringstid 5,56 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 20 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Mo_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for molybden] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Mo_iso.htm |date=20080518055534 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7439-98-7

== Forekomst ==
[[Fil:Molibdenite - Ovrebo, Norvegia 01.jpg|thumb|left|Norsk molybdenglans]]
Molybden finnes ikke i ren metallisk form i naturen. Vanlig forekomst er som sulfidmalm sammen med andre [[tungmetall]]er som bly, [[sink]] osv. Molybdenglans (MoS<sub>2</sub>) er relativt vanlig i slike malmer. Sjeldne mineraler som [[wulfenitt]] (PbMoO<sub>4</sub>) har økonomisk betydning på grunn av at de ofte forekommer sammen med andre spormetaller som wolfram.

Fram til etter andre verdenskrig ble det brutt molybden i [[Knaben gruver]] i kommunen [[Kvinesdal]] i [[Vest-Agder]].

I 2007 ble det fremstilt omtrent 187&nbsp;000 [[tonn]] molybden på verdensbasis. De største produsentlandene var [[USA]] (59&nbsp;400 tonn), [[Kina]] (46&nbsp;000 tonn), [[Chile]] (41&nbsp;100 tonn) og [[Peru]] (17&nbsp;500 tonn). Andre land med molybdenproduksjon er [[Armenia]], [[Canada]], [[Iran]], [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]], [[Mexico]], [[Russland]], [[Mongolia]] og [[Usbekistan]]. Verdens utvinnbare molybden-reserver er anslått til 8,6 millioner tonn. Gjenvinning av stållegeringer medfører at mye av molybdenet blir brukt om igjen, selv om rent molybden ikke blir gjenvunnet.<ref>[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/molybdenum/mcs-2008-molyb.pdf US Geological Survey – Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)]</ref>

== Anvendelse ==
[[Fil:Molybdenum_crystaline_fragment_and_1cm3_cube.jpg|thumb|left|rent molybden]]
Molybden brukes blant annet i [[stål]]legeringer for å øke smeltepunktet og for å gjøre det mer robust. Under den [[andre verdenskrig]] var det et ettertraktet metall for bruk i stålet på [[panservogn]]er. [[De allierte (andre verdenskrig)|De allierte]] bombet molybdengruvene på [[Knaben]] i [[Kvinesdal]], [[Vest-Agder]] for å forhindre at den tyske okkupasjonsmakten skulle få tak i forekomstene. Molybden brukes også i skismøring for å gjøre skiene mer skittavstøtende og at de glir bedre.{{tr}} Det gjør også at smørningen holder lenger. Molybden brukes kun som topping under svært skitne snøforhold.

== Referanser ==
<references/>

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Metaller]]