Redigerer Molotov–Ribbentrop-pakten

<onlyinclude>{{Thumb|MolotovRibbentropStalin.jpg|[[Vjatsjeslav Molotov|Molotov]] (sittende), [[Joachim von Ribbentrop|Ribbentrop]] (mørk dress rett bak Molotov) og [[Stalin]] (stående med lys jakke)}}
'''Molotov&ndash;Ribbentrop-pakten''', også kalt '''Hitler&ndash;Stalin-pakten''', egentlig '''Den tysk-sovjetiske ikke&ndash;angrepspakten''', var en ikke-angrepspakt  mellom [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] og [[Sovjetunionen]].<noinclude><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/German-Soviet-Nonaggression-Pact|tittel=German-Soviet Nonaggression Pact {{!}} History, Facts, & Significance|besøksdato=2020-02-12|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref></noinclude> Den ble undertegnet i [[Moskva]] den [[23. august]] [[1939]], en uke før utbruddet av [[andre verdenskrig]]. Paktens navn viser til de sovjetiske og tyske utenriksministrene, [[Vjatsjeslav Molotov]] og [[Joachim von Ribbentrop]], som undertegnet dokumentet. Sammen med den tyske invasjonsplanen ''Weiss'' («Hvit») mot Polen utarbeidet på Hitler-direktivet av 3.april 1939 dannet den grunnlag for det tyske angrepet på Polen 1.september og for sovjetisk innmarsj i Polen 17. september..<ref name=":0" /><ref name="Olsen2005" /> 

Paktens hemmelige tillegg innebar at Tyskland og Sovjetunionen delte Polen, Baltikum og Finland mellom seg i respektive interessesfærer. Tyskland fikk store deler av Polen mens Sovjetunionen tok det daværende østlige Polen. [[Winston Churchill|Churchill]] og [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]] aksepterte at Sovjetunionen beholdt det erobrede territoriet etter andre verdenskrig. Ved oppløsningen av Sovjetunionen forble disse områdene del av de nye statene [[Ukraina]] og [[Belarus]].<ref name=":0"> {{Kilde bok|forfatter=Brandt-Hansen, Anne|utgivelsesår=1997|tittel=Hviterussland: det usynlige landet|isbn=8246401742|utgivelsessted=Kjeller|forlag=Forsvarets forskningsinstitutt|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081108053|ref={{SfnRef|FFI1997}}}}</ref><ref name="Olsen2005">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2005-02-04|tittel=Historisk realitet eller moderne myter? Historierevisjon og nasjonal identitet i Hviterussland etter 1991|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Heidi-Iren Wedlog Olsen|dato=17. mai 2005|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2005-02-04}}</ref> 

Ifølge [[Sven G. Holtsmark]] antok [[Josef Stalin]], Sovjetunionens leder, trolig at pakten kunne holde Sovjetunionen utenfor en kommende storkrig i Europa.</onlyinclude><ref>{{Kilde avis|tittel=Krigen ingen kunne stoppe|avis=Klassekampen|url=|etternavn=Holtsmark|fornavn=Sven G.|dato=31. august 2019|side=42|sitat=}}</ref>

==Bakgrunn==
Ribbentrop ønsket å danne en kontinental blokk, særlig gjennom allianse med Sovjetunionen, for å holde Storbritannia i sjakk.<ref name="Koch" /> I mai 1939 ble [[Maksim Litvinov]] erstattet av [[Vjatsjeslav Molotov]] som Sovjetunionens utenrikskommissar. For Hitler var det vanskelig å forhandle med jødiske Litvinov.<ref name="Churchill" />

Sommeren 1939 holdt Stalin i gang sonderinger om militærallianser med både Tyskland og Storbritannia/Frankrike.<ref name="Wasberg" /> Sovjetunionen hadde på denne tiden ingen allierte.<ref name="Baalsrud" /> Storbritannia og Frankrike ga sikkerhetsgarantier til Polen og forhandlet med Sovjetunionen våren og forsommeren 1939. Storbritannia og Frankrike kunne imidlertid ikke akseptere de sovjetiske kravene, som ifølge professor [[Rolf Hobson]] kunne ført til kommunistisk kontroll over Øst-Europa.<ref name="Hobson2015_441–442">Hobson 2015, s. 441–442, 452</ref> 

For Hitler var det vesentlig å hindre disse samtalene, eller enda bedre å sikre seg sovjetisk nøytralitet i tilfelle krig med Polen. Ribbentrop var en tidlig pådriver for en hestehandel med Stalin. Forhandlinger om handelsavtale var allerede planlagt og [[Ernst von Weizsäcker]], Ribbentrops statssekretær, sonderte med den sovjetisk legasjonen i Berlin. På grunn av sovjetisk motvilje stanset forhandlingen midtsommers, men ble tatt opp igjen i slutten av juli.<ref name="Koch" /><ref name="Bullock" />{{rp|394-404}}

==Forhandling==
[[File:Bundesarchiv Bild 183-H27337, Moskau, Stalin und Ribbentrop im Kreml.jpg|thumb|Stalin (til venstre) og Ribbentrop i Kreml, 23. august. {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-H27337}}]]
[[File:Tajny protokoł 23.08.jpg|thumb|Den hemmelige tilleggsprotokollen (tysk versjon), med Ribbentrops og Molotovs signaturer.]]
Ribbentrop fremholdt 2. august, overfor den sovjetiske [[chargé d'affaires]] i Berlin, muligheten for en allianse.<ref name="Beevor">Beevor, Anthony (2012): ''The second world war''. Orion Publishing.</ref> Ribbentrop forsøkte å få til forhandlinger direkte med Molotov. Molotov var på sin side bekymret for tysk støtte til Japan, som på den tiden fortsatt var i strid med sovjetiske styrker. Britiske og franske militærdelegasjoner skulle til Moskva 11. august for å fortsette samtalene. Hitler sendte 20. august et telegram til Stalin, hvor han ba Stalin om å motta Ribbentrop 22. eller senest 23. august. På forhånd fikk Hitler tilsendt Molotovs utkast til avtale.<ref name="Bullock" />{{rp|394-404}}  

I avtalen tok Molotov forbehold om at det måtte utarbeides en særskilt protokoll, der det konkret ble beskrevet hvordan Øst-Europa skulle deles opp i tyske og sovjetiske sfærer. Ribbentrop fikk vide fullmakter til å fullføre hestehandelen da han reiste til Moskva 23. august. Ribbentrop, Stalin og Molotov diskuterte flere sider av verdenssituasjonen inkludert Japan, Italia, Tyrkia, Storbritannia og Frankrike samt [[antikominternpakten]]. For Ribbentrop var antikominternpakten, som han selv sto bak og med brodd mot Moskva, et vanskelig punkt.<ref name="Bullock" />{{rp|394-404}} Hitler hadde det travelt med å få til en avtale med Stalin for å kunne invadere Polen før høstregnet begynte (26. august var opprinnelig planlagt dato for angrepet), Hitler var derfor villig til å strekke seg langt.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Christensen, Chr. A.R. | utgivelsesår = 1988 | tittel = De store krigene | isbn = 8252511759 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052008028 | side = }} </ref><ref name="Baalsrud" /> Molotov var hovedmannen bak pakten på sovjetisk side.<ref name="Steffahn" />{{rp|238}}

Ribbentrop innledet forhandlinger om en handelsavtale med Sovjetunionen. Senere i august 1939 fortsatte Ribbentrop forhandlingene og undertegnet den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten, også kalt Molotov–Ribbentrop-pakten.<ref name="Wasberg" /> I Sovjetunionen hadde det tidligere på sommeren 1939 vært misnøye med at forhandlingene skjedde via underordnete diplomater. Hitler bestemte derfor den 14. august at Ribbentrop personlig skulle sluttføre forhandlingene med Molotov og Stalin. Fra 18. august var Ribbentrop i beredskap for å reise med fly til Moskva.<ref name="Baalsrud" /> 

Hitler hadde i utgangspunktet planlagt invasjon av Polen 26. august og avtalen med Moskva måtte være på plass før. Stalin oppfattet trolig Hitlers hastverk. Den hemmelige delen av avtalen omhandlet delingen av Polen og Baltikum. Hitler ønsket å trekke demarkasjonslinjen midt i Latvia langs elven [[Daugava]]. Stalin ønsket å få kontroll over de gamle russiske flåtehavnene [[Liepaja]] og [[Ventspils]], og foreslo Litauens nordgrense som skillelinje mellom Tysklands og Sovjetunionens interessesfære. Områdene øst for [[Curzon-linjen]] kalles [[Kresy]] eller Kresy Wschodnie på polsk, og hadde like store andel minoriteter som etnisk polske.<ref name="Baalsrud" />  

Ribbentrop kontaktet Hitler mens forhandlingene i Moskva pågikk og fikk straks ja til å oppgi [[Kurzeme]] og [[Zemgale]]. Den hemmelige delen omfattet videre delingen av Polen i sovjetisk og tysk del (langs elvene Pissa, [[Nemunas]], [[Wisła]] og San),  samt sovjetisk kontroll over [[Bessarabia]], Estland, Latvia og [[Finland]] som sovjetisk interessesfærer. Den hemmelig delen var basert på et sovjetisk utkast av 19. august.<ref name="Baalsrud" /> 

Pakten var en stor overraskelse for opposisjonen i Tyskland inkludert general [[Ludwig Beck]] som hadde gått av i forbindelse med Tsjekkoslovakia i 1938. Beck og general [[Franz Halder]] fryktet at pakten ville åpne opp for sovjetisk ekspansjon til Baltikum og Østersjø-området. Denne bekymringen var utbredt også i utenriksdepartementet.<ref name="Koch" />

== Innhold ==
[[Fil:Mapa 2 paktu Ribbentrop-Mołotow.gif|miniatyr|Signert kart fra paktens tilleggsprotokoll]]
Pakten omfattet en hemmelig tilleggsprotokoll om deling av Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer for de to partene.<ref name="Hobson2015_441–442"/> Blant annet ble det avtalt at [[Estland]] og [[Latvia]] skulle tilfalle Sovjetunionen, mens [[Litauen]] skulle tilfalle Tyskland. Det daværende [[Polen]] ble forutsatt delt mellom landene etter en grense som fulgte elvene [[San (elv)|San]], [[Wisła]] og [[Narew]]; Tyskland skulle overta de vestlige områdene, som i hovedtrekk hadde vært tyske eller østerrikske før [[første verdenskrig]], og Sovjetunionen de østlige områdene som tidligere hadde tilhørt [[Russland]]. Grensen fulgte i hovedsak [[Curzon-linjen]] fra 1919.

Ikke-angrepspakten ga hver av partene «rett» til å angripe [[Polen]] og ta kontroll over sine respektive interessesfærer.

=== Vareleveranse ===
[[William L. Shirer]] skrev i dagboken sin 3. januar 1940 at han hadde skaffet seg rede på hva Russland etter avtalen hadde lovet å levere Tyskland i løpet av 1940: 
* En million tonn korn og dyrefõr.
* 500&nbsp;000 tonn oljefrø
* 500&nbsp;000 tonn [[sojabønne]]r.
* 900&nbsp;000 tonn olje.
* 15&nbsp;000 tonn [[bomull]], dvs. mer enn Russland hadde eksportert til hele verden i 1939.
* For 3 millioner [[gullmark]] lær og skinn.<ref>William L. Shirer: ''Berlindagbog'' (s. 178), Spektrums pocketbøger, København 1962</ref> 
Men snart kunne reisende fra [[Praha]] fortelle Shirer at de tsjekkiske produsentene av smør, mel og andre varer, forsynte varene med påskriften «Fremstilt i Russland» etter ordre fra [[Berlin]], slik at tyskerne skulle tro at det alt kom hjelp fra Sovjetrussland.<ref>William L. Shirer: ''Berlindagbog'' (s. 180)</ref>

== Virkninger ==
[[Fil:Ribbentrop-Molotov no.svg|thumb|upright=1.5]]
Umiddelbart etter  at pakten ble inngått var Tyskland klar til å gå til angrep på Polen. Det skulle skje den 26. august, men kontraordre ble gitt aftenen før. Tyskland iverksatte [[Felttoget i Polen i 1939|angrep på Polen]] noen dager senere, den 1. september; og rykket raskt østover til tross for kraftig polsk motstand. Etter inngåelsen av pakten sendte den tyske regjeringen stadige oppfordringer til Moskva med ønske om sovjetisk styrkekonsentrasjon langs Polens østgrense.<ref name="Koch" /> [[17. september]] angrep også Sovjetunionen østfra,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Voroshilov’s ‘Lightning’ War–The Soviet Invasion of Poland, September 1939|publikasjon=The Journal of Slavic Military Studies|doi=10.1080/13518046.2014.932628|url=https://doi.org/10.1080/13518046.2014.932628|dato=2014-07-03|fornavn=Alexander|etternavn=Hill|serie=3|bind=27|sider=404–419|issn=1351-8046|besøksdato=2021-11-11}}</ref> og i en [[tofrontskrig]] var det intet håp om at Polen kunne stå imot. Det tok tyskerne en måned å okkupere sin del av Polen. Hovedstaden [[Warszawa]] kapitulerte 28. september, og 6. oktober var de siste lommene av polsk motstand eliminert. Den polske regjering kapitulerte aldri, men klarte å flykte 17. september via [[Romania]] til eksil i [[Storbritannia]].{{Trenger referanse}}

Etter Polens militære nederlag annekterte Sovjetunionen i henhold til tilleggsavtalen alt land øst for Curzonlinjen og dessuten [[Białystok]] og det østlige [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]].

== Utvikling etter oppdelingen av Polen ==
[[Fil:Armia Czerwona, Wehrmacht 22.09.1939 wspólna parada.jpg|mini|260px|«Pansergeneralen» [[Heinz Guderian]] (i midten) under en felles tysk/sovjetisk seiersparade i [[Brest (Hviterussland)|Brest]] i [[23. september]] [[1939]].]]
[[File:A-German-soldier-passing-by-a-sign-saying-Demarkationslinie-1-391852536679.jpg|thumb|Tysk soldat ved skilt for delelinjen.]]
Begge parter var oppriktige i sin forpliktelse til avtalen, og forholdet mellom landene var i tiden like etter svært godt. Mange konferanser og seremonier ble holdt sammen, og landene var de facto allierte. Stalin skal t.o.m ha uttalt: «Sovjetunionen vil ikke tillate at Tyskland blir kvalt».

[[Jul]]en 1939 sendte Hitler telegram til Stalin: «De beste ønsker for Deres personlige velbefinnende, samt for en lykkelig fremtid for folket i den vennligsinnede Sovjetunionen.» Stalin svarte: «Vennskapet mellom Tyskland og Sovjetunionen, bekreftet i [[blod]], har all mulig grunn til å forbli evig og fast.»<ref>William L. Shirer: ''Berlindagbog'' (s. 171)</ref>

Avtalen og tilliten begynte snart å svekkes, da ''[[status quo]]'' ble brutt av spesielt to hendelser:
* [[Vinterkrigen]] (Sovjetunionens angrep på Finland) i 1939-40 viste hvor dårlig det stod til militært med Sovjetunionen. Hitler begynte etter dette å igjen vurdere å angripe Sovjetunionen.{{tr|Viktig opplysning, bør belegges/utdypes}}
* Tysklands suksess i [[slaget om Frankrike]] våren 1940. Stalin hadde regnet med Tyskland ville forbli kun i Sentral-Europa (som avtalen ga til dem), og ville måtte kjempe lenge mot vestmaktene. I stedet hadde Hitler erobret store deler av Vest-Europa ([[Benelux]]-landene og Frankrike) og hadde kontroll over store deler av Nord-Europa (Danmark og Norge, sterkt diplomatisk press på Sverige) allerede i juni 1940. Hitler hadde nå hele Vestfronten fri, siden de allierte styrkene var isolert på den andre siden av Den engelske kanal.<ref name="Hobson2015_441–442"/>

Stalin la nå mer vinn på å stå på god fot med Hitler, økte råvareforsyningene og hjalp tyskerne ytterligere militært. Men forholdet ble stadig dårligere, og pakten ble brutt i juni 1941 da Tyskland angrep Sovjetunionen i [[operasjon Barbarossa]]. Stalin skal ha blitt sjokkert, siden han trodde dette aldri ville skje. Han hadde sett for seg et oppgjør mellom de kapitalistiske statene.<ref name="Hobson2015_441–442"/> Sovjetunionen allierte seg da med statene som var i krig med Tyskland.

[[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] ble så den største krigsskueplassen i historien, og er kjent for sine grusomheter og massive ødeleggelser, utført av begge de stridende partene.

== Sovjetisk hemmelighold ==
[[Fil:1989 08 23 Baltijoskelias17e.jpg|miniatyr|Femtiårsdemonstrasjonen for offentliggjøring av pakten 23. august 1989, da 2 millioner innbyggere i Baltikum holdt hverandre i hendene langs [[Den baltiske vei]] mellom [[Tallinn]] og [[Vilnius]].|alt=]]
De sovjetiske myndighetene medga ikke offisielt før i [[1989]] at Sovjetunionen hadde inngått en slik avtale med Tyskland allerede før krigen begynte. Da dannet 2 millioner [[estere]], [[latviere]] og [[litauere]] en over 600 km ubrutt menneskelenke på 50-årsmarkeringen, kalt [[den baltiske vei]], i protest mot den russiske okkupasjonen av landet deres. I 2004, på 15-årsdagen for denne menneskelenken, uttalte [[Litauen]]s parlamentsleder, [[Arturas Paulauskas]], at dette var generalprøven for de baltiske lands frigjøring fra Sovjetunionen. Av de tre landene var Litauen det første til å erklære seg uavhengig litt over seks måneder senere.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Baalsrud">{{ Kilde bok | forfatter = Baalsrud, Terje  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Stalin-Hitler pakten og de baltiske staters skjebne | isbn = 8274710134 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061104086 | side = }} </ref>
<ref name="Bullock">{{ Kilde bok | forfatter = Bullock, Alan | utgivelsesår = 1957 | tittel = Hitler: tyrannen og tyranniet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031501043 | side = }} </ref>
<ref name="Churchill">{{ Kilde bok | forfatter = Churchill, Winston  | utgivelsesår = 1948 | tittel = Den annen verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020501026 | side = }} </ref>
<ref name="Koch">Koch, H. W. (1983). Hitler's ‘Programme’and the Genesis of Operation ‘Barbarossa’. ''The Historical Journal'', 26(4), 891-920.</ref>
<ref name="Steffahn">{{ Kilde bok | forfatter = Steffahn, Harald | utgivelsesår = 1989 | tittel = Hitler: mennesket, makten, undergangen | isbn = 8251612586 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906159 | side = }} </ref>
<ref name="Wasberg">{{ Kilde bok | forfatter = Wasberg, Gunnar Christie | utgivelsesår = 1967 | tittel = Den annen verdenskrig: en kort oversikt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Olaf Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112606126 | side = }} </ref> 
</references>

== Kilder ==

* David Fisher,  Anthony Read: (1999). ''The Deadly Embrace: Hitler, Stalin, and the Nazi–Soviet Pact 1939–1941''. W. W. Norton & Company.
* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
* Izidors Vizulis: (1990). ''The Molotov–Ribbentrop Pact of 1939: The Baltic Case''. Praeger Publishers. ISBN 0-275-93456-X
* Richard M. Watt: (1979). ''Bitter Glory: Poland & Its Fate 1918–1939''. Simon & Schuster, NY. ISBN 0-7818-0673-9

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.popularhistoria.se/artiklar/pakten-mellan-stalin-och-hitler-1939/ «Pakten mellan Stalin och Hitler 1939»], fra ''Populär Historia'' (svensk)
* [http://www.fordham.edu/halsall/mod/1939pact.html Paktens innhold] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/mod/1939pact.html |date=20141114231303 }}, fra Fordham University (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20120125202858/http://www.secretpact.info/ International Conference and booklet on the Molotov–Ribbentrop Pact] (engelsk)

{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Internasjonale avtaler]]
[[Kategori:Tysklands historie (1933–1945)]]
[[Kategori:Sovjetunionen under andre verdenskrig]]