Redigerer Mohs skala

[[Fil:Friedrich Mohs.jpg|thumb|Friedrich Mohs, [[litografi]] laget av [[Josef Kriehuber]], 1832.]]
'''Mohs skala''' er en skala for å måle materialers [[Hardhet (materialvitenskap)|hardhet]], eller ripefasthet. Skalaen gikk opprinnelig fra [[1 (tall)|1]] til [[10 (tall)|10]], der 10 er mest ripefast. Et materiale med hardhet f.eks. [[7 (tall)|7]] etter Mohs skala kan lage riper i et materiale med samme hardhet og lavere, men ikke i et materiale med en høyere verdi.<ref>Norsk Steinbok.Torgeir T. Garmo.3.Utgåva 1995</ref>

Det er også laget en modifisert skala som går til 15. Her er de åtte første klassene som i den opprinnelige skalaen, mens [[diamant]] har fått hardhet 15.<ref>Se for eksempel https://www.tedpella.com/company_html/hardness.htm {{Wayback|url=https://www.tedpella.com/company_html/hardness.htm |date=20150912034606 }}</ref>

==Historie==
Mohs skala har navn etter den tyske [[mineralogi|mineralogen]] [[Friedrich Mohs]], som utarbeidde skalaen i 1812.<ref name=Britannica>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/387714/Mohs-hardness "Mohs hardness."] Encyclopædia Britannica. 2008. Encyclopædia Britannica Online. 23 Dec. 2008</ref><ref>[http://www.amfed.org/t_mohs.htm Mohs Scale of Mineral Hardness] {{Wayback|url=http://www.amfed.org/t_mohs.htm |date=20230311042255 }}. American Federation of Mineralogical Societies</ref> Selv om det var han som utarbeidde skalaen, var det ikke han som oppdaget metoden for å påvise mineralers ripefasthet. [[Theofrastos]] (ca. 372 f.Kr. - 287 f.Kr.) beskrev den i sitt verk ''Peri ton lithon biblion'' i ca. 300 f.Kr.<ref>[http://www.farlang.com/gemstones/theophrastus-on-stones/page_148/view?searchterm=scratch Theophrastus on Stones]</ref> [[Plinius den eldre]], (23 e.Kr. – 25. august [[79]] e.Kr.), beskriver i ca. 77 e.Kr hvordan falske diamanter lar seg ripe av ekte, og hvordan noen mineraler lar seg ripe av en jernfil, mens andre ikke.<ref>Pliny the Elder.Naturalis Historia.Book 37.Chap. 15. [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+37.15 ADAMAS: SIX VARIETIES OF IT. TWO REMEDIES.]</ref><ref>Pliny the Elder.Naturalis Historia.Book 37.Chap. 76. [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+37.76 THE METHODS OF TESTING PRECIOUS STONES.]</ref>

==Identifisering av mineraler==
Sammen med testing av [[Brudd (mineralogi)|brudd]]- og [[Kløv (mineralogi)|kløv]]<nowiki/>egenskaper, er Mohs skala et viktigt verktøy for å identifisere mineraler. Mohs skala er godt egnet for bruk uti felten for både geologer og steinsamlere. Den er konstruert slik man kan bruke materialer som er lett tilgjengelige for å fastslå hardheten. En fingernegl har en hardhet på 2,2, en kobbermynt har 3,2, et knivblad 5,1, en glassplate 5,5, en stålfil eller stålnål har 6,5 og en [[strekplate]] eller porselenssikring har 7,0. Ved å sammenligne med disse tingene er det lett å gi et anslag på hvor mineralet befinner seg på skalaen.<ref name=Britannica/>
==Mohs skala for ripefasthet==
Mohs skala er utviklet for å finne hardheten til et mineral ved å måle ripefastheten. Den er utviklet slik at man kan bruke godt kjente mineraler eller lett tilgjengelige materialer, for å finne fastheten til andre. Den er derfor ikke [[linearitet|lineær]] og hardheten mellom nivåene på skalaen kan variere. Mellom nivå 3 og 4 er forskjellen ikke større enn ca. 25 %, mens forskjellen mellom nivå 9 og 10 er på drøye 300 %. Det er dessuten vanskelig å teste hardheten på sprø materialer ved å ripe i dem. Derfor er Mohs skala et godt egnet verktøy å ha uti felten, men mindre praktisk til bruk i industrien, for å måle materialer som [[metaller]] og [[keramer]]. Målingene blir rett og slett ikke nøyaktige nok. Der bruker man heller et [[sklerometer]] for å måle absolutt hardhet. Man kan også bruke [[Vickers hardhet]] eller [[Knoop hardhet]] for å lage nøyaktige målinger av hardheten til mineraler.<ref name=Britannica/><ref>[http://www.inlandlapidary.com/user_area/hardness.asp Mineral Hardness and Hardness Scales] {{Wayback|url=http://www.inlandlapidary.com/user_area/hardness.asp |date=20081017152845 }}. Inland Lapidary</ref> I tabellen under ser vi Mohs skala, sammenlignet med den absolutte hardheten målt med et sklerometer.<ref>Amethyst Galleries' Mineral Gallery [http://www.galleries.com/minerals/property/hardness.htm WHAT IS IMPORTANT ABOUT HARDNESS?] {{Wayback|url=http://www.galleries.com/minerals/hardness.htm|date=20090129214856}}</ref>

{| class="wikitable sortable"
|-
!Hardhet
!Mineral

!Absolutt Hardhet
!Bilde
|-
|align="center"|1
|[[Talk]] (Mg<sub>3</sub>Si<sub>4</sub>O<sub>10</sub>(OH)<sub>2</sub>)
|align="center"|1
|[[Fil:Talc block.jpg|100px|Talkblokk]]
|-
|align="center"|2
|[[Gips]] (CaSO<sub>4</sub>·2H<sub>2</sub>O)
|align="center"|3
|[[Fil:Gypse Arignac.jpg|100px|Gips]]
|-
|align="center"|3
|[[Kalsitt]] (CaCO<sub>3</sub>)
|align="center"|9
|[[Fil:Calcite-sample2.jpg|100px|Kalsitt]]
|-
|align="center"|4
|[[Fluoritt]] (CaF<sub>2</sub>)
|align="center"|21
|[[Fil:Fluorite with Iron Pyrite.jpg|100px|Fluoritt]]
|-
|align="center"|5
|[[Apatitt]] (Ca<sub>5</sub>(PO<sub>4</sub>)<sub>3</sub>(OH-,Cl-,F-)
|align="center"|48
|[[Fil:Apatite Canada.jpg|100px|Apatitt]]
|-
|align="center"|6
|[[Feltspat]] (KAlSi<sub>3</sub>O<sub>8</sub>)
|align="center"|72
|[[Fil:OrthoclaseBresil.jpg|100px|Feltspat]]
|-
|align="center"|7
|[[Kvarts]] (SiO<sub>2</sub>)
|align="center"|100
|[[Fil:Quartz_Brésil.jpg|100px|Kvarts]]
|-
|align="center"|8
|[[Topas]] (Al<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub>(OH-,F-)<sub>2</sub>)
|align="center"|200
|[[Fil:Topaz cut.jpg|100px|Topas]]
|-
|align="center"|9
|[[Korund]] (Al<sub>2</sub>O<sub>3</sub>)
|align="center"|400
|[[Fil:Cut Ruby.jpg|100px|Rubin]]
|-
|align="center"|10
|[[Diamant]] (C)
|align="center"|1600
|[[Fil:Rough diamond.jpg|100px|Uslepet diamant]]
|}

==Se også==
* [[Hardhet (materialvitenskap)]]
* [[Mineral]]
* [[Kløv (mineralogi)]]
* [[Brudd (mineralogi)]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Materialvitenskap]]
[[Kategori:Mineralogi]]
[[Kategori:Skalaer]]
[[Kategori:Måling]]

{{Mineralidentifisering}}

[[de:Härte#Härteprüfung nach Mohs]]