Redigerer Moholt jernverk

[[Fil:Kullkjeller.JPG|thumb|Kullkjelleren på Moholt rommet 4000 m3 kull<br/>{{byline|Arnstein Rønning}}]]
{{koord|59|13|50|N|9|51|14|E|scale:100000|vis=tittel}}
'''Moholt jernverk''' ligger på [[Eide (Siljan)|Eidet]] i [[Siljan]] kommune, som da het Slemdal, i [[Telemark]] og var en del av [[Fritzøe verk]] på [[Langestrand]] i [[Larvik]], og også en del av et moderne industrieventyr. Navnet Siljan kom først i [[1917]].

[[Jernverk]]et ble plassert ved [[Siljanelva]] for å sikre kraftforsyning hele året.

==Den spede begynnelse==

I [[1731]] ble det anlagt en [[stangjernhammer]] som hamret ut støpjern til stangjern. Råjernet ble fraktet over [[Farris]] i båt om sommeren og over isen om vinteren. Det ble [[smi]]dd ut og så fraktet tilbake igjen til Larvik.

==Jernproduksjon i masovn==

[[Fil:Masovn_Moholt.jpg|thumb|Masovnen på Moholt]][[1. oktober]] [[1817]] startet jernproduksjon i [[masovn]] på jernverket. Denne typen jernproduksjon krever enorme mengder [[trekull]], og på denne tiden var skogene rundt Larvik begynt å bli veldig uttynnet. Larviksgreven hadde derfor valgt å reise dette masovnanlegget, istedenfor å frakte [[trekull]] fra Siljan til Larvik. I Siljan var det fortsatt skog nok, og trekullproduksjonen kunne dekke behovet både ved masovnen og de to stangjernshamrene.

Masovnen var 9 meter fra bunn til topp og hadde en indre diameter på 2,5 meter. Den indre kjernen måtte bygges av spesiallaget stein, hentet fra [[Skottland]]. Det bød på store problemer, på grunn av [[Napoleonskrigene]] som under byggingen fortsatt raste ute i [[Europa]]. Da ovnen og støttemurene sto ferdige, ble det reist et hus omkring og et tak over toppen som fikk navnet «kransen».

I tillegg til masovnen besto anlegget av to store kullhus, en [[rostovn]], [[stampekvern]] og arbeiderboliger.

===Råvarer===
Mesteparten av [[malm (geologi)|malmen]] til jernproduksjonen kom fra gruver ved [[Arendal]]. Til tross for den lange transportveien var inntjeningen svært god, siden prisen på jern var høy.

==Opprusting på 1830-tallet==
I [[1837]] ble anleggene opprustet. Den gamle arbeiderbrakken ble revet, og det ble bygget en ny som hadde plass til å huse åtte familier.

I [[1839]] ble det reist et nytt hus til [[kornmagasin]]et, som i lengre tid hadde formidlet varer til de ansatte. Til verket hørte også et teglverk og den første faste [[skole]]n i bygda.

==Opptur og nedtur==
I 1842 satte Treschow inn en dampbåt på Farris, som slepte lektere med malm og råjern mellom Larvik og Siljan. Den store glansperioden hadde verket i [[1850-tallet|1850-årene]], og på den tiden var faktisk Moholtverket den eneste inntektskilden til Fritzøe-konsernet. Så tok det slutt. Det norske jernet tapte i konkurransen med jern fra land som smeltet med [[steinkull]].

Allerede i [[1865]] lå det store lagre av usolgt jern i Larvik og i [[1867]] ble masovnen «blåst ned» for siste gang. Forfallet ved verksanlegget begynte, og «kølavegene», som hadde gått på kryss og tvers i bygda, grodde igjen.

==Moholtverket idag==

Moholtverket er nå et [[kulturminne]] og arena for konserter og teater. Det er også utstyrt med informasjonstavler som forteller historien til verket.

Kullkjelleren på verket er [[Siljan]] kommunes [[tusenårssted]]. Den gamle forvalterboligen fra 1818 står ennå.

==Litteratur==
* [[Reidar Omang]]: ''Fritzøe i slekten Treschows eie 1835-1935''
* Asbjørn Bakken: ''Siljan. Gårdene, slektene, trekk fra bygdelivet'' 1969
* Tor Bjørvik: ''Kulturminner i Larvik-distriktet'' Østlands-Posten 2007

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner i Norge]]
[[Kategori:Historiske jernverk i Norge]]
[[Kategori:Kjemiske industrianlegg i Norge]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Næringsliv i Siljan]]
[[Kategori:Telemarks historie]]
[[Kategori:Byggverk i Siljan]]
[[Kategori:Kulturminner i Siljan]]