Redigerer Modernitet

[[Fil:New York (33224081040).jpg|thumb|[[One World Trade Center]] (2013) i [[New York]] er preget av moderne design.]]
'''Modernitet''' defineres direkte som det å være moderne (i utseende, preg, innstilling, interesser); det som har nåtidspreg,<ref>[https://naob.no/ordbok/modernitet modernitet], ''NAOB''</ref> men ulike akademiske disipliner og fag, som [[humaniora]] og [[samfunnsvitenskap]]ene, betrakter begrepet innenfor både en historisk periode (den moderne tid) og samspillet av særskilte [[Sosiokulturalisme|sosiokulturelle]] normer, holdninger og praksiser som oppsto i kjølvannet av [[renessansen]] – i [[opplysningstiden]] på [[1600-tallet]]s tankegang og den [[vitenskap]]elige opplysningstiden fra [[1700-tallet]]. Det er diskutabelt, i henhold til synsvinkel og kontekst, når denne epoken ble avsluttet: det kan være med [[den andre verdenskrig]] i 1945, eller kanskje senere, som [[1990-tallet|1980-]] eller [[1990-tallet]]. Den påfølgende epoken er blitt omtalt som postmodernitet eller den postmoderne tilstand som en beskrivelse av den sosiologiske, økonomiske og/eller kulturelle tilstand av blant annet teoretikere som [[Jean Baudrillard]], [[Jean-François Lyotard]], [[David Harvey]] og [[Fredric Jameson]].<ref>Gartman, David (vinter 1998): [https://www.jstor.org/stable/4121014 «Postmodernism; or, the Cultural Logic of Post-Fordism?»], ''The Sociological Quarterly'' '''39'''(1), s. 119-137</ref><ref>Wagner, Peter (august 1992): [https://www.jstor.org/stable/657706 «Liberty and Discipline: Making Sense of Postmodernity, or, Once Again, toward a Sociohistorical Understanding of Modernity»], ''Theory and Society'' '''21'''(4), s. 467-492</ref><ref>Bendiksen, Kristine (våren 2017): [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57253/1/Kristine-Bendiksen-Masteroppgave.pdf ''Postmodernist Fragmentation and Non-Linearity An Experience of Time within the Capitalist Framework''] (PDF), Thesis, Universitetet i Oslo</ref> 

I tillegg grunnet [[globalisering]]en kan man finne forskjellige uttrykk for modernitet rundt om i verden, og følgelig har det blitt vanligere å snakke om ulike og regional former for modernitet. Begrepet «samtidshistorie» brukes også for å referere til tiden etter 1945, uten å tilordne vektlegging som verken den moderne eller postmoderne tid. Forestillingen om den postmoderne tilstand er blant annet blitt karakterisert som en kultur som ikke lenger har evnen til å fungere lineært eller autonomt, og som har mistet [[modernisme]]ns og [[avantgarde]]ns tro på framskrittet innen for rammene av moderniteten.<ref>Jameson, Fredric (1991): ''Postmodernism, or The Cultural Logic of Late Capitalism'', London, s. 27</ref> Postmodernitet, som forstås som en form for historisk periode, bør ikke forveksles med [[Postmodernisme|postmoderne form for kunst]] som eksempelvis [[postmoderne litteratur]] eller postmoderne filosofi.

Avhengig av akademisk fagfelt kan modernitet referere til forskjellige tidsperioder eller kvaliteter. I [[historiografi]]en blir 1500- til 1700-tallet vanligvis beskrevet som [[tidlig moderne tid]], mens [[det lange 1800-tallet]] tilsvarer den egentlige moderne historien. Selv om det omfatter et bredt spekter av sammenhengende historiske prosesser og kulturelle fenomener (fra ytterpunkter som [[mote]] til [[moderne krigføring]]), kan det også referere til den subjektive eller eksistensielle opplevelsen av forholdene de produserer, og deres pågående innvirkning på menneskelig kultur, institusjoner og politikk.<ref>Berman, Marshall (2010): [https://en.wikipedia.org/wiki/All_That_Is_Solid_Melts_Into_Air ''All That Is Solid Melts Into Air: The Experience of Modernity'']. London and Brooklyn: Verso. ISBN 978-1-84467-644-6, s. 15–36.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Modernity}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosiologi]]