Redigerer Mobiltelefon

{{Trenger oppdatering}}
[[Fil:Mobile phone evolution.jpg|thumb|En evolusjon av mobiltelefoner]]
'''Mobiltelefon''', ofte bare kalt '''mobil''', er en bærbar [[telefon]]. Apparatet er en kombinert [[radio]]sender og -mottaker som er knyttet til et [[telefonnett]]. I et mobiltelefonnettverk kalles håndsettet en ''mobilstasjon'' eller ''terminal'', mens de landbaserte [[radiosender]]ne kalles ''basestasjoner''. Basestasjonene er vanligvis forbundet med hverandre via fiberkabler og koblet sammen i digitale telefonisentraler hos [[mobiloperatør]]en (netteieren).

Mobiltelefoni avhenger av at det er [[mobildekning]] i det området man befinner seg i, og vil avhenge av gunstig avstand til nærmeste basestasjon samt fravær av fysiske hindre. Mobiltelefoni kan også brukes via [[kommunikasjonssatellitt]].

Mobiltelefoner har eksistert siden midten av [[1950-årene]], og det første mobiltelefonnettet i [[Norge]] ble opprettet i [[1966]]. Det var likevel ikke før [[GSM]]-nettet kom i [[1993]] at mobile telefonapparater begynte å få en overkommelig pris og størrelse for de fleste. I tidsperioden før GSM ble tatt i bruk var [[NMT 450]] og etter hvert [[NMT 900]] de dominerende telefonsystemene for mobile telefoner. Telefonene var store og dyre, og de ble fastmontert i bil. Ordet «mobil» er opprinnelig [[latin]]sk og betyr «bevegelig», og mobiltelefonen kalles mobil fordi den kan tas med nesten overalt.

== Historie ==
[[Fil:GSM-antenne.JPG|thumb|Mobiltelefonene forbindes til det faste telenettet gjennom et radiotelefonnett av basestasjoner. Bildet viser en basestasjon i [[Belgia]] som er knyttet til [[GSM]]-nettet, et verdensomspennende digitalt mobiltelefoninett som ble lansert i [[1992]].]]

[[Fil:Satellite phone.jpg|thumb|En [[satellittelefon]] er en bærbar telefon som kommuniserer direkte med [[kommunikasjonssatellitt]]er i bane rundt jorda. Dermed blir det mulig å oppnå kontakt også med steder uten et landbasert telefonnett.]]

=== Teknisk utvikling ===
Mobiltelefoner sender signaler til nærliggende [[basestasjon]]er, som er tilknyttet det øvrige telefonnettet ved hjelp av [[optisk fiberkabel]] – eller i sjeldnere tilfeller via radiolink som bruker [[mikrobølge]]r.  Når mobiltelefonapparatet forlater en basestasjons dekningsområde overfører telefonsentralens datamaskin telefonen til neste basestasjon.

Mobiltelefonene brukte opprinnelig frekvensmodulering ([[FM]]), men for tiden benyttes forskjellige digitale [[modulasjon]]er. Mobiltelefoni skjer i dag ved overføring av digitale informasjonspakker, som skilles fra hverandre i nettet ved enten å sendes i kodet ([[CDMA]]) eller i tidsdelt ([[TDMA]]) kanalaksess.

Den europeiske, og etter hvert globale, standarden for mobil taletelefoni er [[GSM]], mens USA og andre deler av verden benytter [[DSC1800]], [[iDEN]], [[cdmaOne]], [[TDMA]], og enkelte andre standarder. De ulike standardene er ikke kompatible med mindre mobiltelefonapparatet er satt opp for dual-band, tri-band eller quad-band mottak. Dette gjør det for eksempel mulig å benytte europeiske apparater i Amerika, og til dels omvendt.

Den manuelle VHF mobiltelefontjenesten, [[OLT]], [[Offentlig Landmobil Telefoni]], kom til Norge i [[1966]]. Den første standarden for automatisk mobiltelefon var det felles nordiske systemet [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT]] 450 (dvs i 450&nbsp;MHz båndet) som kom i [[1981]]. Tjenesten NMT 900 kom i [[1986]]. Fra midten av 1990-årene ble det vanlig i Europa å sende over 900&nbsp;MHz, dvs høyere i [[UHF]]-båndet. Høyere frekvenser gir større overføringskapasitet, men kortere rekkevidde.

==== Markedsandeler for 2G-teknologiene ====
De globale markedsandelene for mobiltelefoniteknologier i 2008 er:<ref>GSMA: kartet ''GSM World Coverage 2008'', [https://www.wirelessintelligence.com/index.aspx Wireless Intelligence] {{Wayback|url=https://www.wirelessintelligence.com/index.aspx |date=20080915083304 }}</ref>
* GSM 81,0%  (inkl GPRS, EDGE,UMTS, HSDPA, HSUPA)
* CDMA 11,8%
* W-CDMA 5,6%  (inkl FOMA)
* iDEN 0,9%
* PDC 0,5%
* TDMA 0,2%

=== Mobiltelefoni i 1980-årene ===

Apparatenes vekt er blitt kraftig redusert ettersom batterienes omfang er blitt ekstremt redusert. På begynnelsen av 1980-årene utgjorde batteripakkene til mobiltelefonene 10–20&nbsp;kg, og de fleste mobiltelefonene var derfor stort sett brukt i kjøretøyer eller på fartøyer.

På denne tiden eksisterte det kun manuell oppsetting av telefonsamtaler. Samtalene gikk på åpent radiosamband. De fleste mobiltelefonabonnenter var offentlige tjenestemenn, drosjesjåfører, journalister og leger. For å ringe måtte mobiltelefonabonnenten kalle opp den lokale telefonsentralen som så satte opp telefonsamtalen, på en tilsvarende måte som dagens [[VHF]]-samtaler på [[kystradiostasjon]]er. Inngående samtaler ble ekspedert til den lokale sentralen som foretok oppkall ved hjelp av radioutsending av mobiltelefonabonnentens femsifrede telefonnummer som et sammenhengende tonesignal, slik at mottakerapparatet ringte.

Det første automatiske systemet, [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 450]], ble en umiddelbar suksess. Selv de mest optimistiske prognosene ble sprengt etter kort tid. Spesielt i sentrale strøk var nettet overbelastet og det var vanskelig å få samtaler gjennom. I 1985 var trafikken på 450-nettet i Oslo-området i gjennomsnitt 22&nbsp;000 samtaler daglig. [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 900]] var i en prosjekteringsfase og man så for seg at en tredobling av kapasiteten i nettet var nødvendig for å dekke behovet. De første delene av [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 900]] systemet ble operative i Oslo-området 2.&nbsp;halvår 1986 og i løpet av 1987 var også Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund samt hovedveiene mellom disse byene dekket av [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT 900]].

I 1991 ble det norske selskapet [[NetCom]] GSM tildelt mobil konsesjon i Norge, og NetCom og Telenor begynte året etter utbygging av GSM 900 mobilnett i Norge. Dette innledet æraen med [[digital]] mobiltelefoni.

=== Digital mobiltelefoni ===
Omkring [[1992]] ble det lansert digitale mobiltelefoner i markedet, og Europa gikk inn i andre generasjons mobiltelefoni ('''[[2G]]'''). Standarden GSM ga grunnlag for mobiltelefoner som kan både [[ringe]]s med (taletelefoni) og brukes til å sende og motta tekst-beskjeder [[SMS]] (Short Message Services). GSM tillater i tillegg internett-surfing via [[WAP]] (Wireless Application Protocol). GSM støtter dataoverføring med hastigheter fra 9 kbps og opp til 38,4 kbps, men med [[GPRS]] har man en teoretisk overføringshastighet på 170 kbps. Den videre kapasitetsutvidelsen via [[EDGE]] gir teoretisk hastighet opp til 236 kbps.

Da tredje generasjons mobiltelefoni ([[UMTS]]) ble utbygd fra omkring 2001, ble det også mulig å overføre større mengder data via mobiltelefon. UMTS, eller såkalt '''[[3G]]''', har hastigheter  opp til 384 kbps (datakapasitet), mens såkalt turbo-3G ([[HSDPA]]) har hastigheter i dag på 2&nbsp;000-4&nbsp;000 kbps, men som teoretisk vil kunne nå 14.400 kbps. Både NetCom og Telenor lanserte HSDPA i Norge høsten 2007.

I Norge bygger selskapet [[Nordisk Mobiltelefon Norge]] AS for tiden ut [[Ice]] CDMA 2&nbsp;000 mobilnett i 450&nbsp;MHz-båndet med meget god rekkevidde og båndbredde omkring 2&nbsp;000 kbps, men tilbyr inntil videre (2008) kun datatrafikk, og ikke taletelefoni.

Etter hvert har telefonapparatene blitt mer avanserte og utstyrt med [[digitalkamera]]. Telefonene kan nå brukes til å sende digitale bilder, lyd og video ([[MMS]]) og de fleste telefoner har støtte for [[Mobilspill|spill]] som gjør telefonen til en mobil underholdningsenhet. Mobiltelefonen har tradisjonelt vært et symbol på en person som følger med i tiden og som har et behov for å være tilgjengelig, men er i dag allemannseie og er mer brukt enn fasttelefonen. I 2007 var det 1 milliard fasttelefoni-abonnement og 3 milliarder mobilabonnement i verden.

Markedene for mobiltelefoni er grundig regulert i Europa, i Norge gjennom [[Nasjonal kommunikasjonsmyndighet]]. Siden nettverkene er svært kostbare å bygge ut har myndighetene stimulert konkurransen gjennom å pålegge de(n) dominerende netteier(ne) å slippe til konkurrenter i mobilnettet, enten gjennom videresalg av netteiers tjenester, gjennom egen tjenesteutvikling og eget utstyr utplassert i dette nettet ([[MVNO]]), eller gjennom adgang til å sende egen trafikk i netteiers nett (roaming). Både pris og vilkår for å sende samtalen ut av et nett (originering) og pris og vilkår for å motta samtalen til et nett (terminering) kan være regulert. [[Ekomloven]] med tilhørende forskrifter regulerer telefoni i Norge.

== Mobilbruk og mobilpenetrasjon ==
:''Se egen artikkel og mobilt verdenskart: [[Mobildekning]]''

Det er i 2008 om lag 3 milliarder mobilbrukere i 224 land og regioner i verden, fordelt på 930 mobilnettverk. Mobilpenetrasjon er antallet abonnementer per innbygger. Penetrasjon over 100 % forekommer, og betyr vanligvis at enkelte har to eller flere abonnementer, og at SIM-kort også brukes i styringssystemer, alarmsystemer, ol.

Tabellen viser antall mobilkunder per region og verdensdel fra 2001 til

{| class="wikitable"
! Verdensdel (millioner)
! Brukere 2001
! Brukere 2004
! Brukere 2008
! Andel 2008
|-
| Asia Pacific
|  200
|  600
|  1.400
| 41%
|-
| Vest-Europa
|  200
|  375
|  450
| 15%
|-
| Øst-Europa
|  10
|   100
| 400
|  12%
|-
| Latin-Amerika
|  25
|   125
|  375
|  11%
|-
| USA, Canada
|  100
|  175
|  275
|  8%
|-
| Afrika
| 5
|  50
|  260
|  8%
|-
| Midtøsten
| 15
| 50
|  175
|  5%
|-
| '''SUM Verden'''
| 555
| 1.475
| 3.335
| 100%
|}

Det er Europa som er verdens beste mobilmarked målt i utbredelse per innbygger, og inntekt per bruker. I år 2000 var 37% av alle verdens mobiltelefoner i Vest-Europa, mot 31% i Asia. Målt i verdi er fortsatt Europa verdens største mobilmarked, men Asia er i ferd med å innhente denne posisjonen. ''Antallet'' brukere er allerede kalrt større i Asia, med 41% av mobilbrukerne i slutten av 2007, mot 27% for Europa.<ref name="wi2008">GSMA: ''GSM World Coverage 2008'': [https://www.wirelessintelligence.com/index.aspx Wirelessintelligence.com] {{Wayback|url=https://www.wirelessintelligence.com/index.aspx|date=20080915083304}}</ref>

=== Største mobilmarkeder etter land ===
De største markedene 31.desember 2006, med mobilpenetrasjon i parentes, er:<ref>International Telecommunication Union, year-end 2006, ''World Almanac 2008'', side 356.</ref>

{{Columns-list|colwidth=20em|
* [[Kina]] 461 millioner (35 %)
* [[USA]] 233 millioner (77 %)
* [[India]] 166 millioner (15 %)
* [[Russland]] 120 millioner (84 %)
* [[Japan]] 102 millioner (79 %)
* [[Brasil]] 100 millioner (53 %)
* [[Tyskland]] 84 millioner (102 %)
* [[Italia]] 72 millioner (123 %)
* [[Storbritannia]] 70 millioner (116 %)
* [[Indonesia]] 64 millioner (28 %)
* [[Mexico]] 57 millioner (53 %)
* [[Frankrike]] 52 millioner (85 %)
* [[Ukraina]] 49 millioner (107 %)
* [[Spania]] 46 millioner (106 %)
* [[Tyrkia]] 44 millioner (60 %)
* [[Filippinene]] 42 millioner (49 %)
* [[Thailand]] 41 millioner (63 %)
* [[Sør-Korea]] 40 millioner (84 %)
* [[Polen]] 37 millioner (96 %)
* [[Pakistan]] 35 millioner (22 %)
* [[Sør-Afrika]] 34 millioner (72 %)
* [[Nigeria]] 32 millioner (24 %)
* [[Argentina]] 32 millioner (81 %)
* [[Colombia]] 30 millioner (64 %)
* [[Taiwan]] 23 millioner (102 %)
* [[Algerie]] 21 millioner (63 %)
}}

Med over 500 millioner brukere er Kina verdens fremste mobilnasjon, etterfulgt av USA, India, Russland og Japan. Målt per innbygger har derimot østeuropeerne størst mobilbruk, mens inntekten per kunde er størst i Vest-Europa. I Vest-Europa har nå bare Belgia og Frankrike under 100 % mobilpenetrasjon. I Øst-Europa har mange land langt høyere mobilpenetrasjon enn for eksempel USA, Japan og Frankrike. Mobilen er utvilsomt et viktig statussymbol i mange nye markeder, i tillegg til at fastnettet ofte ikke er noe alternativ.

Utviklingen av mobilmarkedet i USA går langsommere enn man nok kunne forvente, fortsatt har under 80 % skaffet seg mobiltelefon. Flere inkompatible teknologier har nok hemmet veksten, og fortsatt er tjenester som f.eks [[MMS]] ikke vanlig i amerikanske mobilabonnement. Mest avansert er brukerne og tjenestene i [[Japan]], som har hatt 3G-tjenester siden 1998 og nå er på andre generasjons turbo-3G. Men penetrasjonen i Japan er ikke den høyeste – fortsatt har mange japanere ikke mobiltelefon.

Veksten i mobilbruk er sterkest i Afrika, og har vært det siden 2005, men har siden dette året likevel falt fra 60 % årlig til 40 % årlig.<ref name="wi2008" /> Før 2005 var veksten sterkest i Øst-Europa med opptil 70 % vekst. Etter sterke veksttall de siste ti årene har mobilveksten klart avtatt i hele verden, alle verdensdeler har nå en vekst på 10-35 % og alle verdensdeler vokser saktere enn i 2001.<ref name="wi2008" />

[[Fil:Penetrasjon01.PNG|thumb|700px|left|Mobilpenetrasjon (abonnementer per innbygger) i 2007. Penetrasjon over 100 % betyr vanligvis at enkelte har to eller flere abonnementer, og at SIM-kort også brukes i styringssystemer, alarmsystemer, osv. Kilde: GSMA.]]

{{Clear}}

== Mobiltelefoni i Norge ==
{{Utdypende artikkel|Mobiltelefoni i Norge}}

=== Teknisk ===
Normalt vil en mobilsamtale i Norge hovedsakelig gå via fiberkabel i bakken. Dersom mobiltelefoni brukes til å forbinde maskiner med hverandre, snakker vi om [[maskin-til-maskin-kommunikasjon]].

Mobiltelefoner i Norge støtter hele frekvensbåndet med alle operatørers frekvensblokker i 900-båndet, og kan derfor i utgangspunktet brukes i kundeforhold hos alle tilbyderne. Derimot låser ofte selgerne telefonen til en operatør. Det er SIM-kortet som sørger for at man hele tiden er tilknyttet nettet til bare et mobilselskap, slik at dette selskapet kan fakturere tjenestene. Mobiltelefoner som støtter to, tre eller fire ulike frekvensområder kalles [[dual-band]]-, [[tri-band]]- eller [[quad-band]]- telefoner, og kan svitsjes over i et annet bånd manuelt eller automatisk, for eksempel når man er i utlandet.

*Dual-band (norsk to-bånd) betyr at at en mobiltelefon støtter to [[GSM]] [[frekvens]]bånd. I [[Nord-Amerika]] har dual-bandtelefoner 850/1&nbsp;900 [[MHz]], mens i resten av verden 900/1&nbsp;800 MHz.{{tr}}
*Tri-band betyr at at en mobiltelefon støtter tre [[GSM]] [[frekvens]]bånd. Telefonene har som regel støtte for 900/1800/1900 eller 850/1800/1900. Det vil si at man har begge de lokale båndene, samt ett ekstra bånd.{{tr}}
*Quad-band betyr at at en mobiltelefon støtter fire [[frekvens]]bånd. Det betyr i praksis at mobiltelefonen har støtte for [[GSM]] 850, GSM 900, GSM 1800 og GSM 1900. GSM 850 og 1900 brukes i [[Nord-Amerika]], mens 900 og 1800 brukes i resten av verden.

=== Restriksjoner på bruk i bil ===
I Norge er det forbudt å bruke håndholdt mobiltelefon under kjøring. Mobiltelefonen skal være fastmontert. Overtredelse av regelen gir pr. desember 2008 en bot på 1300 kroner. Følgende er fastsatt av Samferdselsdepartementet 17. desember 1999 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 23 b: ''"Fører av motorvogn må ikke bruke mobiltelefon under kjøringen, med mindre mobiltelefonen under bruken er plassert i eller på en holder som er forsvarlig fastmontert i motorvognen. Holder skal være montert i umiddelbar nærhet av rattet og så nært førers ordinære synsfelt under kjøring som praktisk mulig, med mindre holderen er en integrert del av kjøretøyets originalinnredning."''<ref>[http://www.tryggtrafikk.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=887 Mobilbruk], [[Trygg Trafikk]], [[12. desember]], [[2008]]</ref>

== Mobilstråling ==
{{Utdypende|Helserisiko ved mobilstråling}}
Mobiltelefonprodusenter og offentlige faginstanser som [[WHO]], [[EU]] og [[Statens strålevern]] er enige om at elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner trenger inn i kroppen, men det er ikke dokumentert at slik stråling utgjør noen helsefare.

== Norskproduserte mobiltelefoner ==
* [[Simonsen Telecom|Simonsen]]
* [[MagCom]]

== Mobilnett i Norge ==
I Norge er det (per 2023) tre utbyggere av mobilnett<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/mobilabonnement/slik-fungerer-mobilnettene-i-norge/|tittel=Slik fungerer mobilnettene i Norge|besøksdato=2024-01-15|dato=2022-01-02|fornavn=Espen|etternavn=Jakobsen|språk=nb-NO|verk=Mobilabonnement}}</ref>:

* [[Telenor]]
* [[Telia Company|Telia]]
* [[Ice Communication Norge|Ice]]
Disse tre utbyggerne drifter mobilnettene i Norge, og alle mobilselskaper som har lisens til å tilby mobiltelefoni til mobiler i Norge, må leie frekvenser på mobilnettet til en eller flere av disse tre.<ref name=":0" />

== Mobiltelefonprodusenter ==
[[Fil:NEC n343i.jpg|thumb|En mobiltelefon med [[kamera]]funksjon. Overføring av [[bilde]]r, og etter hvert [[film]], har revolusjonert [[telekommunikasjon]]ene blant folk flest.]]

Tabellen under viser salg i tredje kvartal 2010, i tusen enheter, ifølge IT/Telecom-analysebyrået Gartner.<ref>{{Kilde www |url=http://www.digi.no/855750/bekrefter-androids-suverene-framgang |tittel=Mobilmarkedet – Bekrefter Androids suverene framgang |besøksdato=2010-11-16 |arkiv-dato=2010-11-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101112175314/http://www.digi.no/855750/bekrefter-androids-suverene-framgang |url-status=yes }}</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Leverandør !! Salg !! Markedsandel 2010
|-
| [[Nokia (selskap)|Nokia]] || 117 461 || 28,2 %
|-
| [[Samsung]] || 71 672 || 17,2 %
|-
| [[LG]] || 27 479 || 6,6 %
|-
| [[Apple]] || 13 484 || 3,2 %
|-
| [[RIM]] || 11 908 || 2,9 %
|-
| [[Sony Ericsson]] || 10 347 || 2,5 %
|-
| [[Motorola]] || 8 961 || 2,1 %
|-
| [[HTC]] || 6 494 || 1,6 %
|-
| [[ZTE]] || 6 004 || 1,4 %
|-
| [[Huawei]] || 5 478 || 1,3 %
|-
| andre || 133 798 || 33 %
|-
| '''Totalt''' || '''417 086''' || 100 %
|}

Andre selskaper som produserer/har produsert mobiltelefoner er bl.a.:
[[Bellperre]], [[BenQ]], [[Bosch]], [[Fujitsu]], [[Mobiado]], [[Neonode]], [[Panasonic]], [[Philips]], [[Sagem]], [[Samsung]], [[Sharp]], og [[Siemens AG|Siemens]]. NB:
* [[Sony Ericsson]] var tidligere [[Sony]] og [[Ericsson]]
* [[HTC]] ble tidligere solgt under navnene [[Qtek]] og [[i-mate]]

== Ladevettreglene ==

# Lad i rom med røykvarsler
# Lad når du er våken og til stede
# Les og følg produsentens bruksanvisning
# Bruk helst original lader
# Lad på et underlag som ikke lett kan brenne
# Ikke lad i senga
# Ikke lad i korridor eller i trapperom. De må kunne brukes som fluktvei ved brann
# Bytt ut skadet utstyr
# Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller blir unormalt varmt
# Ved røyk og flammer, ring brannvesenet på 110

Ladevettreglene er utarbeidet av ''[[Norsk brannvernforening]], [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]] (DSB)'' og forsikringsselskapet ''[[If Skadeforsikring|If]]'', og lanseres i forbindelse med den  årlige Brannvernuka.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsb.no/menyartikler/om-dsb/|tittel=Om DSB|besøksdato=2024-09-15|språk=nb|verk=Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap}}</ref>

== Se også ==
[[Fil:Ogo-img 1848.jpg|right|thumb|Moderne mobiltelefoner inneholder ofte en [[mp3-spiller]] og [[radio]] og kan knyttes til [[internettet]]. Denne modellen er en kombinert mobiltelefon og [[PDA]] (Personal Digital Assistant).]]
* [[2G]]
* [[3G]]
* [[4G]] også kalt TURBO 3G
* [[GSM]]
* [[Lov om mobilbruk]]
* [[Mobildekning]]
* [[Mobiltelefondommen]]
* [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT]]
* [[OLT]]
* [[SMS]]
* [[SMS-språk]]
* [[Smarttelefon]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20130209224711/http://www.telemuseum.no/joomla/index.php?option=com_content&task=view&id=672&Itemid=97 Mobiltelefonens historie i Norge]
* [http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3891975.ece Som å fyllekjøre], artikkel i ''Aftenposten'' om mobil og bil
* [https://web.archive.org/web/20120322180350/http://www.telenor.com/no/nyheter-og-media/artikler/2012/30-aar-siden-mobileventyret-startet 30 år siden mobileventyret startet] – ''Telenor'' 5. januar 2012
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mobiltelefoner| ]]