Redigerer Moab

:''Det er også en by i [[Utah]] i [[USA]] ved navn [[Moab (Utah)|Moab]], samt benevnelsen på en kraftig bombe, [[GBU-43/B MOAB]]''
[[Fil:Kingdoms around Israel 830 map.svg|thumb|Region rundt 830 f.Kr. Moab er vist i fargen purpur. Merk at disse områdene er antydninger og grensene på ingen måte var fastlagt.]] 
'''Moab''' ([[hebraisk]]: מוֹאָב, ''Mo'av''; i betydningen «fars sæd/frø»; [[gresk]] Μωάβ Mōav; [[arabisk]] مؤاب, [[assyrisk]] Mu'aba, Ma'ba, Ma'ab ; [[egyptisk]] Mu'ab) er det historiske navnet, kjent fra omtale i ''[[Bibelen]]'', for et land i fjellene øst for [[Dødehavet]] i [[jernalderen]], langs handelsruten som forbandt [[Mesopotamia]] og [[Egypt]].<ref>Groth, Bente: «Moab» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 22. mars 2023 fra [https://snl.no/Moab]</ref>

== Beskrivelse ==
Moabittene var et historisk folk, eller stamme, som ofte lå i konflikt med sine [[Oldtidens Israels og Judeas historie|israelittiske]] naboer i vest. Deres hovedstad var Dibon, (moderne Dhiban), cirka 20&nbsp;km syd for [[Amman]]. [[Mesjastelen]] ble reist av Moabs konge Mesha i Dibon, og inskripsjonen er tidfestet til rundt 840 f.Kr. Her fortelles om en moabittisk seier over en ikke navngitt sønn av kong [[Omri av Israel]]. Stelen nevner muligvis «Davids hus», men det er ikke sikkert tydet. Derimot nevnes «mennene fra Gad», en av Israels stammer øst for [[Jordanelven]], og her er en av de eldste inskripsjoner av YHWH ([[Jahve]]) utenfor Bibelen.<ref>[https://www.patternsofevidence.com/2023/01/27/debated-king-david-reference-on-mesha-stele-solved/ Mesjastelen]</ref>
[[Fil:Warrior Moab Louvre AO5055.jpg|thumb|left|Landet Moabs krigsgud. Funnet i Redjōm el-A'abed i 1861 av Félix de Saulcy og bragt til Frankrike i 1865 av [[Honoré Théodoric d'Albert de Luynes|hertugen av Luynes]].]]
[[Fil:Jord_vall,_Yafit.jpg|thumb|Moabittenes fjell, sett fra [[Jordandalen]].]]
[[Fil:Moabite Sarcophagus.jpg|thumb|Moabittisk [[sarkofag]], i Jordans arkeologiske museum i [[Amman]].]]
== Bibelens bilde av Moab ==
Ifølge Det gamle testamente var moabittene [[etterkommer]]e av [[Lot (bibelsk person)|Lot]], [[Abraham (bibelsk person)|Abrahams]] nevø, og hans egne døtre: «''Nå skulle begge døtrene til Lot ha barn med faren sin. Den eldste fødte en sønn og ga ham navnet Moab. Han er [[stamfar]] til moabittene, som finnes den dag i dag. Også den yngste fødte en sønn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som finnes den dag i dag.''»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=GEN&chapter=19 1. Mos. 19,36-38, ''nettbibelen.no]</ref>

Det fortelles gjentatte ganger om Moab, særlig om moabittenes forhold til Juda/Israel. Det går igjen som et negativt bilde, med seksuelle overtoner, som i [[Fjerde Mosebok]] kap. 25 om den nidkjære israelittiske presten Pinhas at «folket» drev [[utukt]] med moabittiske kvinner som innbød dem til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba gudene deres. En dag kom israelitten Simri, sønn av Salu, en av lederne i Simons stamme, og førte en midjanittisk kvinne kalt Kosbi og datter av Sur, overhodet for en familie i Midjan, inn blant sine egne landsmenn, «''foran øynene på [[Moses]] og hele Israels menighet, der de satt og gråt ved åpningen til telthelligdommen''». Da Pinhas, sønn av [[Eleasar]], [[Aron]]s sønn og Moses' brorsønn, så dette, stakk han et [[spyd]] «''tvers gjennom både israelitten og kvinnen, så det gikk inn i livet på henne''». Da stanset pesten som herjet blant israelittene; men 24&nbsp;000 var døde av den. Herren viste israelittene nåde for Pinhas' skyld, men sa til Moses: «''Angrip [[midjanittene]] og slå dem ned! For de angrep dere og la en listig felle for dere.''»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=NUM&chapter=25 4. Mosebok, kap. 25]</ref>

En motvekt mot dette er ''[[Ruts bok]]'', en bibelsk fortelling om den unge moabittiske enken Rut som fulgte sin jødiske svigermor No'omi til [[Jerusalem]], og ble gift med den rike bonden [[Boas]]. De ble foreldre til [[kong David]]s farfar, så Rut - en moabittisk kvinne - var dermed [[stamfar|stammor]] til kong David og hans slekt.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/RUT/RUT.4 Rut kap. 4, ''nettbibelen.no]</ref> 

Profeten [[Sefanja]] truet Moab: «''Jeg hørte spott fra Moab og [[hån]] fra [[ammonittene]] da de spottet folket mitt og viste [[hovmod]] mot landet. Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Så sant jeg lever, skal det gå Moab som [[Sodoma]] og ammonittene som [[Gomorra]]; de skal bli et [[tistel]]kratt, en saltgruve, en [[ødemark]] for alltid.''»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=ZEP&chapter=2 Sefanja, kap. 2,8-9, ''nettbibelen.no]</ref>

== Moabittisk religion ==
Krigs- og nasjonalguden Kemosj, Kamōš eller Chemosh, som også er belagt i [[Ebla]] og [[Ugarit]] og dessuten i [[Det gamle testamente]] (for eksempel i ''[[Dommernes bok]]'' 11,24; ''[[1. Kongebok]]'' 11, 7-33, ''[[2. Kongebok]]'' 23,13; ''[[Jeremias bok]]'' 48,13), var høyst sannsynlig Moabs hovedgud, som er belagt fremfor alt som teoforisk element i moabittiske personnavn, og på [[Mesjastelen]] som den moabittiske kong Mesjas gud.

Kemosj' kultiske partner var trolig [[Astarte]]. [[Kong Salomon]] lot bygge en helligdom for ham øst for [[Jerusalem]].<ref>[https://www.britannica.com/topic/Chemosh «Chemosh», ''Britannica]</ref> Det var også andre guder i den moabittiske gudeverden, noe som fremgår av billedlige fremstillinger, men deres navn har ikke latt seg fastslå.

== Ettervirkninger ==
Kemosj-kulten overlevde Moabs tap av selvstendigheten, og overlevde den moabittiske religions undergang i det øvrige, noe som lar seg belegge av en [[arameisk]] innskrift i [[Al Karak|el-Kerak]] fra 300-tallet f.Kr.

De sørlige byene [[Rabba (Jordan)|Rabba]] (Rabbat-Moab, Arepolis, Khirbe-en-Robbe) og [[Kerak]] (Krak de Moab, også Kir-Moab - senere El Kerak) bar i seg ordet «Moab» fremdeles inn i korsfarertiden.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Routledge, Bruce (2004): ''Moab in the Iron Age: Hegemony, Polity, Archaeology''. Den mest omfattende behandling og beskrivelse av historiske Moab til dags dato.
* Bienkowski, Piotr (red.) (1992): ''Early Edom and Moab: The Beginning of the Iron Age in Southern Jordan''
* Dearman, Andrew (red.)  (1989): ''Studies in the Mesha inscription and Moab''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Oldtidsfolk]]
[[Kategori:Levanten]]
[[Kategori:Folkeslag i Den hebraiske bibel]]