Redigerer Mo i Rana

{{Infoboks tettsted
| navn = Mo i Rana<br /><small>{{Språk|sma|Måefie}}</small>
| bilde = Ranafjorden tjuvtrappa.jpg
| bildetekst = Mo i Rana, sett fra Tjuvtrappa i nordøst den 26. juli 2020. I midten ser vi Mjølan, til venstre (sør) ser vi bysenteret, og til høyre (nord) ser vi [[Båsmoen]].
| kommune = Rana
| fylke = Nordland
| areal = {{Areal norske tettsteder|7631}}
| befolkning = {{Tettsted|7631}}
| befolkningsår = {{Tettsted|år}}
| postnummer = 8600 Mo i Rana
| preposisjon = i Mo i Rana, på Mo 
| breddegrad = 66.312778
| lengdegrad = 14.142778
}}
'''Mo i Rana''' ([[sørsamisk]]: ''Måefie''<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/684116 Sentralt stadnamnregister]</ref>, [[umesamisk]]: ''Måhvie''<ref>{{Kilde bok|tittel=Báhkuogirjjie. Ordbok. Ubmejesámien-dáruon/Dáruon–ubmejesámien. Umesamisk-svensk/Svensk-umesamisk.|etternavn=Barruk|fornavn=Henrik|år=2019}}</ref>) er en by på [[Helgeland]] i [[Nordland]] fylke. Den er administrasjonssenter i [[Rana]] kommune.  

Byen Mo i Rana hadde {{formatnum:21036}} innbyggere per 6.&nbsp;oktober 2020<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett}}</ref> og består av tettstedene Mo og [[Hauknes]]. 

Fra 1923 til 1964 var Mo i Rana et [[ladested]] og en egen [[bykommune]]. I 1964 ble bykommunen slått sammen med [[Nord-Rana]] og deler av [[Sør-Rana]] til den nye Rana kommune. I 1997 vedtok kommunestyret å gi Mo i Rana [[bystatus]].

== Geografi, historie og virksomhet ==

=== Beliggenhet ===
[[File:Ranafjorden.jpg|thumb|Ranafjorden sett fra Selforslia, den 9. mars 2020]]
Mo i Rana ligger innerst ved [[Ranfjorden]], sør for [[Saltfjellet]] og [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. [[Ranelva]], som er Nordlands nest lengste vassdrag, har sitt utløp i byen. Utenfor bykjernen finner vi [[Langneset]] på sørsiden og [[Båsmoen]] og [[Ytteren]] på nordsiden av Ranfjorden. Øst for bykjernen ligger [[Gruben]] på sørsiden og [[Selfors]] på nordsiden av Ranelva.

=== Byens betydning i distriktet ===
Siden 1964 har byen vært hovedsete for Rana kommune, som i areal er den største kommunen i Nordland og den fjerde største i Norge.

Mo i Rana er en av fire byer på Helgeland; de tre andre er [[Mosjøen]], [[Brønnøysund]] og [[Sandnessjøen]]. Den er også en av tre industribyer i Nordland, sammen med Narvik og Mosjøen. 

Den 1. januar 1838 ble Mo sete i Mo herred, som frem til 13. mars 1839 også omfattet ''Sør-Ranen sogn'' (senere [[Hemnes]] herred). Fra 1. januar 1923 til 31. desember 1963 var Mo også en selvstendig bykommune. Siden 1. januar 1964 har den vært administrativt sentrum i Rana kommune.

== Næringsliv og arbeidsplasser ==
[[Fil:Havmannen Mo i Rana.jpg|thumb|«Havmannen», skulptur av den engelske billedhuggeren Antony Gormley fra laget av arktisk granitt i . Ligger i Ranfjorden, rett utenfor Mo i Rana]]
Mo i Rana ble tidligere ofte omtalt som «Jernverksbyen», hvor [[Norsk Jernverk]] var en [[hjørnesteinsbedrift]]. I byens industrihistorie har også virksomheter som [[Dunderland Iron Ore Company|DIOC]], [[Rana Gruber]], og  [[Norsk Koksverk]]  hatt en sentral plass. I dag finner det meste av industrivirksomheten sted i [[Mo Industripark]], med [[Celsa Armeringsstål]] og [[Elkem]] som sentrale foretak. Siden 1989 har byen gjennomgått en omfattende omstilling, og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen». [[Nasjonalbiblioteket]], [[Polarsirkelrådet]], [[Statens innkrevingssentral]] og [[NAF Helgeland]] befinner seg i Mo i Rana. Av private aktører kan nevnes [[TAG systems|EVRY Mo i Rana]], to sparebanker, fire kjøpesentre, fire hoteller og en rekke andre foretak innenfor transport, handel og turisme. Etter åpningen av [[Campus Helgeland]] i 2013 er byen også blitt en studentby. 

=== Idrettsliv og kulturliv ===
[[Sagbakken stadion]] ble åpnet i 2009 og brukes av de lokale fotballklubben [[Rana Fotballklubb]]. Hoppbakken [[Fageråsbakken]] befinner seg i Langneset, og eies av [[Mo Skilag]]. [[Skillevollen idrettspark]] ligger på Båsmoen. Det innbefatter [[Skillevollen alpinsenter]] med to hoppbakker, skiskytterarena, lysløype og en bakke for barn. Idrettshallen [[Ranahallen]] inneholder en {{formatnum:3500}} m² storstue for idrett og kommersielle messer, innbefatter svømmehallen [[Moheia bad]]. Utenfor hallen er det en utendørs kunstgressbane med fjernvarme. Kulturelle aktiviteter ivaretas av [[Helgeland museum, avdeling Rana|Rana museum]], [[Rana kommunale kino|Kinoteateret]], [[Nordland Teater]] og [[Åarjelhsaemien Teatere]] (sørsamisk teater), såvel som av musikkfestivaler og en rekke foreninger og lag.

=== Infrastruktur ===
Byen er et kommunikasjonssentrum og et møtepunkt for transportårer. [[E6]] passerer gjennom byen, nordover til Bodø (229 km), og sørover til Mosjøen (87,9 km) og [[Trondheim]] (477,5 km). Øst for bykjernen møtes E6 og [[riksvei 12]] (Rv12); der skifter Rv12 navn til [[Europavei 12 (Norge)|Europavei 12]] og knytter byen sammen med [[Sverige]] og [[Finland]]. Østover er det ca 40 km til riksgrensen, 97,4 km til [[Hemavan]] og 473,6 km til [[Umeå]], før veien fortsetter med ferje over til [[Vasa]], og videre til [[Helsingfors]] (1013 km). I vestlig retning skifter Rv12 navn til [[fylkesvei 17]], populært kalt «kystriksvegen», og gir vegforbindelse med Helgelandskysten. Det er 68 km til [[Nesna]] og 96,9 km til [[Kilboghamn]] i [[Rødøy]] kommune.

== Etymologi ==
'''Mo''' er et utbredt og gammelt gårdsnavn, som flere steder er blitt til navn på [[sokn]] eller [[bygd]]er.<ref name="Sandnes1997_s222"/> Det kommer fra [[norrønt]] ''mór'', [[pluralis]] ''móar'', som betyr «mo» eller «tørr sandslette».<ref name="Sandnes1997_s222"/> Det var opprinnelig navnet på en gård på stedet, og har gjennom historien forekommet i flere ulike former: ''Møe'' og ''Moe'' i 1567, ''Mou'' i 1610, ''Moe'' i 1614, ''Moen'' og ''Moenn'' i 1661 og ''Mo'' i 1666.<ref name="Frøholm1965_s61"/> Gården omtales under manntallet i 1666 som ''Mo i Raens fiering'', i Helgeland prosti, i Alstahaug prestegjeld.<ref>Digitalarkivet: [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=bd28MT60&gardpostnr=478&personpostnr=3020&merk=3020#ovre Mo] {{Wayback|url=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=bd28MT60&gardpostnr=478&personpostnr=3020&merk=3020 |date=20140322225206 }}, Helgeland prosti, Salten prosti, Prestemanntall 35, 1664 - 1666, Alstahaug prestegjeld, Rana fjerding</ref> I 1723 og senere brukes navnene ''Moe'' og ''Mo''.<ref name="Frøholm1965_s61"/>

Det pågår i 2021 navnesak for å vedta offisiell skrivemåte av bynavnet på samisk. Flere varianter har vært i bruk, på [[sørsamisk]]: ''Måefie/Måehvie'', [[umesamisk]]: ''Måhvie/Måhfie, eldre: Mååfie/Mååfe'' og [[nordsamisk]]: ''Muoffi''.

Betydningen av ordet '''Rana''' er mer usikker. I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet ''Radenn'', ''Rade'', ''Raenn'', ''Raen'' (1666) eller ''Ran'' [{{IPA|ra:´n}}]. ''Ran'' var [[dativ]]-formen av ''Rana'' ([[nominativ]]){{trenger referanse}}<!--Er det ikke omvendt?-->, men ble brukt som nominativ, hvorav navnet ''Ranen'' oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.

'Rana' kan være avledet av det norrøne elvenavnet ''Raðund''. ''Raðr'' betyr snar, rask, snøgg, radig, og knyttes til [[Ranelva]],<ref>[[Oluf Rygh]]: ''Norske Elvenavne. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer av K. Rygh'' i [[Christiania]], 1904</ref><ref name="Sandnes1997_s250"/> men det kan også henvise til strømmen i [[Ranfjorden]]. Elvenavnet ''Radantia'' (idag [[Rednitz]]) i [[Tyskland]] har en beslektet [[urindoeuropeisk]] opprinnelse i *rodhos, «elveløp».<ref>Hans Krahe: ''Alteuropäische Flussnamen'', Beiträge zur Namenforschung 4, 1953</ref><ref>Hans Krahe: ''Unsere ältesten Flussnamen'', Wiesbaden, [[O. Harrassowitz]], 1964, Online Computer Library Center 10374594</ref><ref name="Sandnes1997_s250"/>

== Geografi ==
[[Fil:Moholmen 20050825 Mo-i-rana moholmen.jpg|thumb|Moholmen, Mos eldste bydel, har fortsatt en gate med de opprinnelige bygningene.]]
Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på [[Moholmen (Mo i Rana)|Moholmen]] samt et område som på [[1990-tallet]] ble fylt ut og bebygd med [[Fjordgården hotell (Mo i Rana)|Fjordgården hotell]], [[Statens innkrevingssentral]], [[TAG systems]], [[Byporten kjøpesenter]] og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentre, rådhus og gågater. 

Sistnevnte er for en stor del oppvarmet med fjernvarme fra stålverket i byen.

Det er vegforbindelse nordover over Saltfjellet til [[Fauske]] og Bodø, sørover til Mosjøen og Trondheim, mot vest til Nesna, og mot øst over Umbukta til [[Sverige]]. Flyplass på [[Røssvoll]], 11 km fra sentrum.

== Historie ==
Navnet Rana er avledet fra [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''Raðund'', som synes opprinnelig å ha vært navnet hovedelva gjennom byen, [[Ranelva|Ranaelva]]/[[Ranelva]], men har også gitt navn til fjorden, [[Ranfjorden]], og landskapet rundt fjorden. [[stedsnavngranskning|Stedsnavngransker]] [[Oluf Rygh]] knyttet ''Raðun'' til gammelnorske ''(h)raðr'' i betydningen «snøgg, snar, rask», kanskje med henvisning til strømmen i fjorden.<ref>Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (1997): ''Norsk stadnamnleksikon'', 4. utg., Oslo: Det Norske Samlaget, s. 355</ref>

Fra gammelt av er Mo et handelssentrum på [[Helgeland]]. Det har vært [[jordbruk]] siden [[jernalder]]en, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av [[nordlandsbåt]]er og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling samt et [[kleberstein]]brudd av betydning på [[Alteren]], på vestsiden av Ranfjorden. Etter 1730-årene var det sommerstid et samemarked på Mo. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig [[reskript]] rett til å drive landhandel. 

Handelsaktiviteten blomstret etter hvert opp. Rundt 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. Firmaet mottok ett år et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.

Under felttoget i Norge i 1940 ble det landsatt britiske styrker i Mo i Rana for å stoppe de framrykkende tyske styrkene. Den 1. mai ble en britisk jager satt inn for å bevokte kysten. I tillegg kom ett britisk uavhengig kompani direkte fra Storbritannia til Mo den 3. mai. Dette kompaniet var en del av [[Operasjon Scissors Force]].      

[[Fil:German soldiers from the 6th Gebirgsjäger company in Mo i Rana.jpg|thumb|Under det tyske [[Angrepet på Norge i 1940|felttoget i Norge]] var østerrikske [[gebirgsjäger]] i front hele veien fra Trøndelag til [[Narvik]]. Disse elitesoldatene kommer fra det 6. bergjegerkompani. Tekst på baksiden av bildet: «Beim vormarsch muss schon in Mo? Sein. Die männer tragen schon erbeutete englische sonnenbrillen. Ganz vorne Otto Erlacher!»{{Byline|Karl Marth/Arkiv i Nordland}}]]

:''«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det også bedre betalt. Den beste driftsperioden før krigen var fra 1937 til 1940. Under krigen ble gruvene drevet av tyskerne i en periode fra 1941 til 1943. L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,»'' minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, [[Per Karstensen]].<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www
 |url= http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=411
 |tittel= Norgesdokumentasjonen, Historisk registrering av næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet: Intervju med Per Karstensen
 |utgiver= Stiftelsen neveragain.no
 |forfatter= Intervjuer Jan Eidi
 |dato= 26. juni 1999
 |sitat= 
 |besøksdato= 22. januar 2009
 |url-status=død
 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20120320035657/http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=411
 |arkivdato= 2012-03-20
 }}</ref>

Rana er rik på [[jernmalm]] og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i [[Dunderland Iron Ore Company]] (1902–1947), [[Rana Gruber]] (1937–), [[Norsk Jernverk]] (1946–1988) og [[Norsk Koksverk]] (1964–1988).  Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn.  Det var ca. {{formatnum:3200}} ansatte på det meste på jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Under [[Operasjon Asfalt]] var det kun i Mo i Rana at myndighetenes representanter ble fysisk hindret i å fjerne levninger av sovjetiske krigsfanger fra kirkegården.<ref>Thjømøe, Silje Løvstad; Næss, Øyvind Nordahl (19. januar 2016): [http://pluss.vg.no/2016/01/18/2282/2282_23598532#xtor=CS1-1-23598532%5BByen+som+stoppet+likskjenderne%5D «Oppdrag fra regjeringen: Grav opp 8000 fanger: Byen som stoppet likskjenderne»], ''VG''<small>(betalingsmur)</small></ref> Det russiske gravstedet på kirkegården i Mo i Rana er derfor det eneste som er bevart i opprinnelig stand. 

Flere byster av for byen historisk betydningsfulle skikkelser står plassert i sentrum; Nordlandsbanens far, prest [[Ole Tobias Olsen]], anleggsarbeideren og agitatoren [[Hans Berntsen]], og «samenes apostel» [[Thomas von Westen]], som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor [[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]].

=== Bykommunen Mo (1923–1963) ===
==== Kommunestyret til Mo bykommune ====
[[Fil:Mo city council A.JPG|thumb|Tidligere Mo herredshus {{byline|Foto: Magne Aga|14. august 2007}}]]
Mo herred (1839), senere kalt Mo kommune (1853), ble i 1923 delt i de to kommunene [[Nord-Rana]] og Mo. Mellom 1923 og 1963 var Mo en bykommune. Mo kommunestyre befant seg i strandgata i Mo sentrum, og er idag en vernet bygning. Bygningen var opprinnelig hvit. I den venstre fløyen var det bibliotek. Kommunestyret holdt til i høyre del, mens [[kemner]]en i Mo hadde sitt kontor i loftsetasjen.

=== Folketall i bykommunen ===
Folketall i daværende Mo kommune før sammenslåingen
{| class="wikitable"
! År
! Folketall
! År
! Folketall
! År
! Folketall
! År
! Folketall
|-
|1930
|{{formatnum:1340}}
|1952
|{{formatnum:4717}}
|1956
|{{formatnum:7246}}
|1960
|{{formatnum:8096}}
|-
|1946
|{{formatnum:3150}}
|1953
|{{formatnum:5263}}
|1957
|{{formatnum:7777}}
|1961
|{{formatnum:8368}}
|-
|1950
|{{formatnum:4211}}
|1954
|{{formatnum:6257}}
|1958
|{{formatnum:8027}}
|1962
|{{formatnum:8646}}
|-
|1951
|{{formatnum:4215}}
|1955
|{{formatnum:6886}}
|1959
|{{formatnum:8186}}
|1963
|{{formatnum:9134}}
|}

== Samferdsel ==
[[Fil:Mo i Rana jernbanestasjon.jpg|thumb|[[Mo i Rana stasjon]]]]
=== Vei ===
{{Utdypende|E6 Helgeland nord}}
[[E6]] går gjennom byen. Prosjektet [[E6 Helgeland nord]] pågikk fra 2007 til 2019, og medførte en kraftig forbedring av veinettet nord for og sør for byen. Veien har også tilknyttingsveier (gjennom [[Riksvei 12|RV12]]) til [[Fylkesvei 17|kystriksveien]] og [[Europavei 12]]. Sistnevnte starter her og går til [[Helsingfors]] i [[Finland]] gjennom [[Sverige]].

=== Jernbane ===
[[Nordlandsbanen]] nådde Mo i Rana 20. mars 1942 og [[Mo i Rana stasjon]] er en del av Nordlandsbanen mellom [[Trondheim]] og [[Bodø]]. Dagens jernbanebygning åpnet 22. september 1990. På sin vei nordover passerer banen først på sørsiden langs Ranfjorden. Deretter deler den  byen i to, før den løper inn mot [[Dunderlandsdalen]] og [[Saltfjellet]].

===Havn===
Mo i Rana havn består av Toraneskaia, Koksverkskaia og Langneskaia (industrikaia).

I april 2024 startet arbeidet med en ny dypvannskai, slik at større skip kan ankomme Mo i Rana.<ref name="RU-kai">[https://ru.no/prosjekter/vare-strategiske-prosjekter/dypvannskai/ Ny dypvannskai vil bidra til ny næringsvirksomhet og sikring av arbeidsplasser], ru.no, besøkt 11. september 2022</ref><ref name="kystverket">[https://www.kystverket.no/nyheter/i-full-gang-med-bygging-av-dypvannskai-i-mo-i-rana/], kystverket.no, 27. mai 2024.</ref><ref name="Steinbakk">Benedicte Steinbakk: 11. april 2024 kl 12:46[https://www.ranablad.no/na-er-det-klart-hvem-som-skal-drifte-den-nye-dypvannskaia-dette-anser-vi-som-en-anerkjennelse-av-det-arbeidet-vi-gjor/s/5-42-1312479 Nå er det klart hvem som skal drifte den nye dypvannskaia. – Dette anser vi som en anerkjennelse av det arbeidet vi gjør], Rana Blad, </ref> Mo Industripark AS, Mo i Rana Havn KF og Rana kommune har lenge utredet en dypvannskai/tungvektskai i Mo i Rana. Siden 2015 har den blitt utredet av Rana Industriterminal (RIT). Prosjektet vil utvide seilingsdybden ved [[Langneset]] kai til 15 meter; tidligere var dybden kun 8 meter. Lengden vil bli 150 meter.<ref>[https://www.mip.no/2015/ny-dypvannskai-utredes-ved-rit/ NY DYPVANNSKAI UTREDES VED RIT], mip.no, 28. mai 2015 kl 15:25</ref> Arbeidet vil sikre en dybde på 11 meter i ytre del og 8 meter i indre del av Toraneskaia.

Sjøbunnen er forurenset av utslipp fra den tiden staten drev jernverk og koksverk. [[mudring|Miljømudring]] og sikker lagring av [[sediment]]er ved Langneskaia og Torneskaia vil bidra til å rydde opp i forurenset sjøbunn.<ref name="RU-kai"/> Prosjektet vil være avsluttet sommeren 2026.<ref name="Steinbakk"/>

=== Fly ===
[[Mo i Rana lufthavn, Røssvoll]] ble åpnet 1. juli 1968 som en del av det norske [[kortbanenettet]]. Siden 1. januar 2003 har flyplassen vært eid og drevet av [[Avinor AS]], med daglige avganger til [[Bodø]], [[Mosjøen]] og [[Trondheim]]. Den betjenes av flyselskapet [[Widerøe]]. Fra 1968 ble det benyttet [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]] og fra 1981 også [[de Havilland Canada DHC-7|Dash 7]]. Fra 1993 til 1995 ble begge disse flytypene utfaset til fordel for [[Bombardier Dash 8|Dash 8]].

Den 6. september 2022 startet [[byggingen av Mo i Rana lufthavn, Fagerlia]]. Flyplassen åpnes våren 2027 og kan ta ned større fly fra [[Norwegian]] og [[SAS]].

== Samfunn ==
[[Fil:Mo-i-rana sentrum.JPG|thumb|Gågata i Mo sentrum.]]Mo i Rana er et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, havn, jernbane og flyplass.

== Smartby ==
Den 7. mars 2017 søkte Mo i Rana om å bli smartby innenfor området naturbaserte løsninger i urbane miljøer.<ref>
[https://innovativeanskaffelser.no/aktorer/rana-kommune/  Rana Kommune], innovativeanskaffelser.no</ref><ref>
[https://www.mip.no/samarbeider-om-en-smart-by/ Samarbeider om en smart by], mip.no, 24. april 2017 kl 18:50</ref> I Nordland fylke arbeider også Bodø og Narvik for å bli smartbyer.<ref>
Kim-André Åsheim. Leder for strategisk kommunikasjon og samfunnskontakt i Mo Industripark: 
[https://www.ranablad.no/kan-vi-lare-smart-politikk-av-smart-telefon-a-tviholde-pa-det-gamle-er-garantert-fiasko/o/5-42-1237965 Kan vi lære smart politikk av smart telefon? Å tviholde på det gamle er garantert fiasko], ranablad.no, 5. november 2023 kl 12:28</ref>

== Utdanning ==
I Rana er det 10 barneskoler, én ungdomsskole og to tiårige skoler på [[Storforshei barne- og ungdomsskole|Storforshei]] og i [[Utskarpen barne- og ungdomsskole|Utskarpen]].

Rana ungdomsskole ble åpnet den 19. august 2019 etter en sammenslåing av ungdomsskolene på Mo, [[Selfors ungdomsskole|Selfors]] og [[Gruben ungdomsskole|Gruben]]. 

[[Polarsirkelen videregående skole]] ble opprettet 1. august 2007 gjennom en sammenslåing av tre videregående skoler på [[Moheia videregående skole|Moheia]], [[Kongsvegen videregående skole|Kongsvegen]] og [[Mjølan videregående skole|Mjølan]]. Den 28. august 2019 var skolen samlokalisert på Mjølan.

[[Campus Helgeland]] ble åpnet 20. august 2013 og ble en avdeling av [[Nord universitet]] den 1. januar 2016.<ref>Øyvind Bratt, Kenneth Johan Gabrielsen, Viktor Leeds Høgseth: [http://www.ranablad.no/nyheter/article6818108.ece Åpnet Campus Helgeland], Rana Blad, 20. august 2013 ll 21:41</ref>

== Media ==
Den eneste avisen på Mo var lenge den tidligere arbeiderpartiavisen og idag A-presseavisen [[Rana Blad]]. Avisen ble grunnlagt i 1902 under navnet ''Dunderlandsdølen''. I 1947 skiftet den til sitt nåværende navn. Redaktør siden 2016 er Marit Ulriksen.

Høsten 2017 ble det startet opp en ny nettavis i byen, [[Rana No]]. 

Lokalradioen Radio Rana ble grunnlagt i 1984. Den 22. november 1984 flyttet radioen inn i det nylig åpnede Meyersenteret. Idag har den sin besøksadresse i Midtre gate 13.

Radio Rana AS ble opprettet som AL og ble senere AS.
Radio Rana delte konsesjonen for Rana de første årene med [[Radio RV]] og overtok frekvensen helt da Radio RV få år etter ble lagt ned.
Radiostasjonen var fra starten eid av lokale eiere som lag og foreninger i kommunen.

[[NRK Nordland]] har et lokalkontor i byen med to ansatte.

== Næringsliv ==
{{Utdypende artikkel|Næringsliv i Mo i Rana}}
I perioden 1946–1988 var [[Norsk Jernverk]] den dominerende industriplass i byen og regionen. Fra 1964 til 1988 var også [[Norsk Koksverk]] i drift. Rana har en lang industrihistorie som begynner med [[Dunderland Iron Ore Company]] fra 1902 til 1937. I 1937 ble selskapet videreført i [[Rana Gruber]], som fortsatt er i drift. Industrialiseringen etter [[andre verdenskrig]] førte til en stor befolkningsøkning. Befolkningen i kommunene Mo og Nord-Rana økte fra {{formatnum:9364}} i 1946 til {{formatnum:22492}} i 1964.

I 1988 ble jernverket og koksverket nedlagt, og det ble igangsatt en omstilling fra 1988 til 1991. Etter omstillingen er de ulike delene av industrivirksomheten videreført i [[Mo Industripark]] med 110 bedrifter og 2900 ansatte (januar 2025).

[[Polarsirkelrådet]], [[Helgeland Boligbyggelag]], [[Nasjonalbiblioteket]] og [[Statens innkrevingssentral]] har sin adresse i byen. Fra 1991 til 2019 var også [[NRK]]s lisensavdeling tilstede.

Blomsterbutikken ''Plantasjen'' hadde en avdeling i Mo i Rana fra 2009 til 2024.

Også den tidligere IT-bedriften [[TAG systems]], og etterfølgerne [[EDB Business Partner]], [[Evry]] og TietoEVRY har vært representert. Siden 2022 er [[Tietoevry]] representert, og Evry Card Services AS har sitt kontor i Mo i Rana.

Byen har seks kjøpesentre (AMFI Meyer/AMFI Domus, [[Obs (Coop)|  Coop Obs!]], [[Byporten]] og [[Kiwi]]), og en rekke handels- og servicebedrifter.

== Severdigheter ==
[[Fil:Mo-i-rana fiskekorvan.jpg|thumb|Statuen «Heiagjengen» laget av [[Solveyg W. Schafferer]] står i gågata.]]
* [[Havmannen]]

== Kultur og aktiviteter ==
[[Fil:Ranamuseum01.JPG|thumb|Kulturhistorisk avdeling av Rana museum i Mo sentrum]]
Flere kulturinstitusjoner ligger i byen med 
 
* [https://vitensenternordland.no/ Vitensenter Nordland] er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi.
* [[Helgeland museum, avdeling Rana|Rana museum]] dekker lokal industrihistorie og naturliv.
* [[Nordland Teater]] ble stiftet i 1979, og er fylkets ledende teaterinstitusjon, med base i sentrum av Mo i Rana.
* Rana kommunale kino er en moderne 2-sals kino som ligger i sentrum
* [[Åarjelhsaemien Teatere]] har siden 1985 arbeidet med det [[sørsamer|sørsamisk]] kulturuttrykk.
* [[Havmanndagene]] arrangeres årlig i mai.

=== Festivaler og musikk ===
* Sommertreff
* [[Mo Hornmusikk]]
* [[Båsmo & Ytteren Skolekorps]]
* [[Smeltedigelen]]<ref>[http://www.smeltedigelen.no Smeltedigelen]</ref>
* [[Verket musikkfestival|Verket]]<ref>[http://www.verketfestival.no Verket]</ref>
* Tuff Enuff Bluesfestival

'''Tidligere festivaler'''
* [[Rød snø (festival)|Rød Snø]]<ref>{{Kilde www|tittel = Nyheter|url = http://rodsnofestival.no|verk = RØD SNØ|besøksdato = 2015-09-02|arkiv-dato = 2015-12-08|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151208190819/http://www.rodsnofestival.no/|url-status=død}}</ref>

== Idrett ==
Det er flere idrettslag, hvor [[Mo Idrettslag]] og [[IL Stålkameratene]] tradisjonelt har dominert i fotball. Nå er det [[Rana Fotballklubb]] (3.div) som står for toppsatsingen, mens Mo Idrettslag, Stålkameratene, Selfors UL og Gruben IL spiller i 5. divisjon og [[Bossmo Ytteren]] holder til i 4.div. Det ble lagt nytt kunstgress på hovedarenaen [[Sagbakken stadion|Sagbakken]] stadion i 2022

== Kjente ranværinger ==
[[Fil:Inge Myrvoll.jpg|thumb|Inge Myrvoll]]<!-- Dersom du legger inn fler – vennligst alfabetiser dem, og ikke legg inn overflødig 
informasjon, vil man vite mer kan man legge inn dette på artikkel om den det gjelder-->
* [[Bjørn Alterhaug]] – jazzmusiker og komponist
* [[Stig Bang]] – forfatter og kulturpersonlighet
* [[Guttorm Guttormsen]] – komponist og musiker
* [[Tor Jacobsen]] (1930–2021) – lokalhistorisk inspirert forfatter, tidligere journalist
* [[Inge Myrvoll]] (1948–2020) – tidligere stortingsrepresentant og tidligere ordfører i Rana, SV
* [[Jan Ole Otnæs]] – en av grunnleggerne av Nordnorsk Jazzforum, nå festivalsjef ved Moldejazz
* [[Elin Nilsen]] – skiløper
* [[Tom Sandberg (kombinertløper)|Tom Sandberg]] – tidligere kombinertløper
* [[Trond Sollied]] – tidligere fotballspiller, nå trener.
* [[Tor-Arne Strøm]] – stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
* [[Kim Arne Sletten]] – Roadracingfører
* [[Inger Blikra]] – Styrkeløft
* [[Lisa-Marie Karlseng Utland]] – Tidl. fotballspiller

== Referanser ==
<references>
<ref name="Frøholm1965_s61">[[#Frøholm1965|Frøholm 1965, side 61]]</ref>
<ref name="Sandnes1997_s222">[[#Sandnes1997|Sandnes 1997, side 222]]</ref>
<ref name="Sandnes1997_s250">[[#Sandnes1997|Sandnes 1997, side 250]]</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Norges Offisielle Statistikk. VIII. 182: ''Folketellingen i Norge 1. desember 1930. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet.'', Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå, [[Oslo]], i kommisjon hos H. Aschehoug & Co, 1932
* Norges Offisielle Statistikk XI, 2: ''Folketellingen i Norge 3. Desember 1946. Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger.'', Statistisk sentralbyrå, utgitt i kommisjon hos H. Aschehoug & Co, [[Oslo]], 1950
* Norges Offisielle Statistikk XI 221: ''Folketellingen 1. Desember 1950. Tredje hefte. Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker'', Statistisk sentralbyrå, [[Oslo]], 1956

* {{Kilde bok
  | ref=Frøholm1965
  | forfatter=Frøholm, Anders
  | utgivelsesår=1965
  | tittel=Rana Bygdebok. Mo prestegjeld : gardshistorie
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050738001
  | forlag=1965, Mo sparebank, J. Skumdal & Søn Boktrykkeri, Oslo
  | isbn= 
}}
* {{Kilde bok
  | ref=Rygh1904
  | forfatter=[[Oluf Rygh|Rygh, Oluf]]; [[Karl Rygh|Rygh, Karl]]; [[Sophus Bugge|Bugge, Sophus]]
  | utgivelsesår=1904
  | tittel=Norske Elvenavne. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer av K. Rygh
  | forlag=I kommission hos Cammermeyers boghandel, Kristiania, 1904; nytrykk av Nabu Press, 2012
  | isbn=1273595092 , ISBN 9781273595097
}}
* {{Kilde bok
  | ref=Sandnes1997
  | forfatter=[[Jørn Sandnes|Sandnes, Jørn]]; [[Ola Stemshaug|Stemshaug, Ola]]
  | utgivelsesår=1997
  | tittel=[[Norsk stadnamnleksikon]]
  | forlag=4. utgave, 1997, Det Norske Samlaget, Oslo
  |isbn=82-521-0544-0
}}

== Eksterne lenker ==
*[https://moirana.com moirana.com - lokal portal for Mo i Rana]
*[https://web.archive.org/web/20071203215627/http://www.forskning.no/Artikler/2007/november/1196329728.67 Forskning.no: Drømmen om det moderne Norge]
* [https://web.archive.org/web/20050205053817/http://www.eskilolsen.no/grensehandelsdager.htm Grensehandel Bilder fra den gamle og nye Mo i Rana] 
* [http://www.ranablad.no Nettutgaven av Rana Blad]
* [https://web.archive.org/web/20060103120556/http://www.rana.museum.no/ Rana Museum]
* [https://web.archive.org/web/20060804163928/http://vikafestivalen.no/ Vikafestivalen]
* [http://www.radiorana.no Radio Rana]

{{Byer i Norge}}
{{Norges ks ls}}
{{Tettstedstatistikk|7631}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mo i Rana| ]]
[[Kategori:Bosetninger i Rana]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]