Redigerer Mo Skilag

{{opprydning|dato=2020-12}}
{{overlenket|dato=2020-12}}
{{Infoboks idrettslag
| navn = Mo Skilag 
| navn2 = 
| kallenavn = 
| bilde = 
| stiftet = [[15. november]] [[1896]]
| oppløst = 
| styreleder = 
| idrettsgrener = [[Langrenn]], [[Skihopping|Hopp]], [[Kombinert]]
| forbund = [[Norges Skiforbund]]
| overforbund = 
| liga = 
| serienavn = 
| serie = 
| cupnavn = 
| cup = 
| uefanavn = 
| uefa = 
| kamper = 
| mål = 
| hjemmebane = 
| kapasitet = 
| administrerende direktør = 
| daglig leder = 
| sportsdirektør = 
| manager = 
| trenernavn = 
| trener = 
| assistenttrener = 
| supporterklubb = 
| annet = 
| sponsor = 
| mønster_va1 = 
| mønster_k1 = 
| mønster_ha1 = 
| venstrearm1 = 
| kropp1 = 
| høyrearm1 = 
| shorts1 = 
| sokker1 = 
| drakt1 = 
| mønster_va2 = 
| mønster_k2 = 
| mønster_ha2 = 
| venstrearm2 = 
| kropp2 = 
| høyrearm2 = 
| shorts2 = 
| sokker2 = 
| drakt2 = 
}}
[[Fil:Innkalling_til_møtet_i_1904_hvor_Mo_idrettslag_ble_opprettet.jpg|thumb|Innkalling til møtet i 1904 hvor Mo idrettslag ble opprettet, og hvor Mo Skilag fremdeles het ''Mo Aannerlag.]]
'''Mo Skilag''' er et [[idrettslag]] fra [[Mo i Rana]] i [[Nordland]]. Skilaget ble etablert [[15. november]] [[1896]] som ''Mo Skiklub'', men endret navn til ''Mo Aannerlag'' få dager senere. I 1915 ble navnet endret til Mo Skilag. Det er den nest eldste idrettsklubben i [[Rana]] etter Mo Skytterlag, stiftet i [[1886]].<ref name="NB">Leif Alstadhaug: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042304041 Fra Ånnersbakken Til Olympiatoppen – Mo Skilag 100 år 1896-1996]''. Mo Skilag 1996. ISBN 82-994017-0-4. s. 119-125 (digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref> I 1903 åpnet ''Mo Aannerlag'' en skistue.<ref>[https://arkivinordland.no/fylkesleksikon/innhold/1900-tallet/1900-tallet-i-rana.37984.aspx «1903: Mo Aannerlag åpnet skistua», ''Nordland fylkesleksikon]</ref> Laget er eier av skistua ovenfor [[Hammeren (Rana)|Hammeren]] i [[Mofjellet]], åpen for turfolk på søndager noen uker høst og vinter.

==Historie==
Klubben arrangerte sitt første [[skirenn]] 21. mars 1897, et hopprenn i Heibakken i Ner-[[Gruben]]. [[Norgesmesterskapet på ski 1938]] ble arrangert av Mo Skilag.<ref name="NB"/> [[Asbjørn Ruud]] fra [[Kongsberg]] IF kom som nybakt verdensmester i hopp fra [[Lahtis]] i [[Finland]], men måtte gi tapt for [[Reidar Andersen]] fra  [[IF Ready]]  i [[Fageråsbakken]]. Asbjørn Ruud vant juniorklassen. Reidar Andersen er den eneste som har vunnet tre år på rad parallelt både Norgesmesterkapet og [[Holmenkollrennene|Holmenkollen]] i 1936, 1937 og 1938. Laget arrangerte også NM på ski i 1957. Det var et fellesarrangement sammen med IL [[Stålkameratene]]. Mo Skilag arrangerte også [[Skihopping under NM på ski|NM hopp i normalbakke]] i 1967, 1983 og 1997. 

De [[Alpin skiidrett|alpin]]e Hauknestindrennene ble arrangert fra 1947 til 1966.  Fra 1950 kom slalåm inn i programmet. Slalåmen ble arrangert på lørdager i [[Selfors]]lia og en gang i 1954 ved Skistua i Mofjellet.  Utforrennene gikk i [[Hauknes]]tinden litt sør for Mo på søndager. Det var Nick Gruben fra arrangørklubben Mo Skilag, som ble den med flest seiere opp gjennom årene. Nick Gruben deltok fra starten av i 1947 til 1956. Av de lokale løperne var det knapt noen  som kunne gjøre han rangen stridig i den perioden han deltok, bortsett fra Arvid Hovde fra Stålkam, opprinnelig fra Vikersund. Han vant slalåmrennet i 1953 og delte førsteplassen med Gruben i utfor i 1949.  I 1954 var 16 åringen Bjørn Fagerli fra [[IL Stålkameratene]] den store overraskelsen, da han vant utforrennet. Utøvere fra den svenske naboklubben [[Tärna IK]] [[Fjällvinden]] deltok i noen år fra starten av i 1947. Blant disse var Erling «[[Tärna-Lasse]]» Larsson. Han var pioneren som på 1940-tallet ble lederfiguren, som gjorde Fjällvinden kjent langt utenfor [[Tärnaby]]s grenser. [[Hans «Hasse» Olofsson]]. Han var Fjällvindens første nasjonale gjennombruddsmann, med åtte svenske mesterskap. ([[Svenska skidförbundet]]) [[Rune Ringbrant]] som var far til alpinisten [[Thomas Ringbrant]]. [[Holger Stenmark]], [[Åke Stenmark]], [[Börje Stenmark]], [[Sven Åke Jacobsson]] fra [[Hemavan]], [[Olle Dahlberg]], [[Tore Grahn]] en av fire alpinbrødre, opprinnelig fra [[Dikanäs]] i [[Lappland]], som var svensk mester tre ganger, og bror til alpinlegenden [[Bengt-Erik Grahn]]. [[Erland Dahlberg]], og [[Erik Stenmark]] som var far til alpinkongen [[Ingemar Stenmark]]. Det hører med til historien at svenskene måtte gå på ski fra [[Sverige]] til [[Ild]][[gruben]] litt øst for [[Mo i Rana]], da mellomriksveien over [[Umbukta]] ikke var brøytet på den tiden. Av kjente norske deltok i 1951 [[Borghild Niskin]] fra [[Bærums Skiklub]] og Dag Andersen fra [[Kongsberg IF]]. Kombinertløperen [[Simon Slåttvik]] fra [[IL Stålkameratene]] deltok i 1947 og 1948.

Utøvere fra Mo-lagene deltok også i noen år i Tärnaspelen, et årlig alpinrenn i [[Tärnaby]]. Da var det bare å spenne på seg skiene og gå fra [[Ildgruben]] litt Øst for Mo i Rana og over fjellet til Sverige.

Det første rennet i den norske hoppuka 1959, ble arrangert i [[Fageråsbakken]] onsdag 11. mars. Rennet ble vunnet av [[Veikko Kankkonen|Veikko «Viki» Kankkonen]] fra Finland, foran [[Anders Woldseth]] fra [[Stavne IF]]. 3.-plassen ble delt mellom [[Torbjørn Yggeseth]] fra [[Heggedal Idrettslag|Heggedal]] og [[Østerrike|østerrikeren]] [[Otto Leodolter]]. Videre plasseringer: 5. [[Halvor Næs]], [[Trysilgutten]]; 6. [[Harry Glass]], [[DDR]] og [[Walter Habersatter (1930)|Walter Habersatter]], Østerrike; 8. [[Folke Mikaelsson]], [[Sverige]] og [[Nikolaj Kamenskij (skihopper)|Nikolaj Kamenskij]], [[Sovjetunionen]]; 10. [[Nilo Zandanel]], [[Italia]]; 11. [[Asbjørn Aursand]], [[Byåsen IL]]; 12. [[Kåre Berg (skihopper)|Kåre Berg]], [[Ski- og Fotballklubben Lyn|Lyn]]; 13. [[Koba Tsakadze]], Sovjetunionen; 14. [[Pekka Yliniemi]], [[Ounasvaaran Hiihtseura]] fra [[Rovaniemi]]; 15. [[Kjell Kopstad]], [[Eidsfoss Idrettsforening|Eidsfos]]; 16. [[Werner Lesser]], DDR; 17. [[Arne Hoel]], Lyn; 18. [[Lars-Åke Bergseije]], [[Sverige]]; 19. [[Manfred Matthäi]], DDR; 20. [[Gudtorm Heldal]], [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsgodset]]; 21  [[Helmut Recknagel]], DDR, som satte ny bakkerekord med 79,5 meter; 22. [[Steve Rieschl]], [[USA]]; 23. Jan Gjære, Gjøvik og [[Torbjørn Ruste]], [[Nydalens Skiklub|Nydalen]]; 25. [[Peter Müller (skihopper)|Peter Müller]], Østerrike; 26. Jens Johnsrud, [[Fossekallen]]; 27. [[Falk Paschold]], DDR; 28. [[Enzo Perin]], Italia; 29. Tore Hansen, IL Stålkameratene; 30. Roar Endresen, IL Stålkameratene.<ref name=Arb590312>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19590312_71_60_1 Arbeiderbladet: Tre nordmenn blant de fem beste i Fagerås - Kankonen vant] (s. 11, 12. mars 1959, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)</ref>

Juniorklassen ble vunnet av: [[Rolf Juvet]], [[Fossekallen]], Nr. 2. [[Torgeir Brandtzæg]], Ogndal IL, Nr. 3. [[Einar Stien]], Mo Skilag, Nr. 4. Morten Davidsen, [[Bærum Skiklubb]],<ref name=Arb590312/> Nr. 5. Arntein Friling, [[Koll]], Nr. 6. Harry Rasch,[[IK Junkeren]]. 
Det var stor deltakelse med store deler av verdenseliten på plass. Den sovjetiske hopperen [[Nikolaj Kamenskij (skihopper)|Nikolaj Kamenskij]] havnet på sykehus i Mo, etter å ha rutsjet utfor skråningen på enden av sletta. 

Det var i tillegg til [[Fageråsen]], [[Gråkallen]] i Trondheim, [[Drafnkollen]] i Drammen, og [[Skuibakken]] i Bærum, som var arenaene i hoppuka. De tre beste sammenlagt ble. Nr.1 [[Thorbjørn Yggeseth]], [[Heggedal IL]],  Nr. 2  [[Otto Leodolter]], [[Østerrike]] Nr. 3 [[Walter Habersatter (1930)|Walter Habersatter]], [[Østerrike]]. Nr. 4  [[Kåre Berg]], [[Lyn Oslo]]

Det ble arrangert et nordisk avmønstringsrenn 15.-16. april i 1961. Her skapte værforholdene store vanskeligheter for skilaget. Suveren vinner av hopprennet ble  [[Torgeir Brandtzæg]], [[Ogndal IL]].  Han flyttet Helmuth Recknagels gamle bakkerekord til 80,5 meter. Vi kan vel si at Torgeir Brandtzæg i likhet med Bjørn Wirkola, fikk sine gjennombrudd i Fageråsbakken. 

Hovedrennet for Nord-Norge ble avviklet 2.- 4. mars 1962 med imponerende deltakelse.  Langrennene gikk fra Mo  Idrettsplass og forbi Ner-Gruben, Hammern og opp til Brennåsen og ned.

[[Harald Grønningen]] fra [[Sportsklubben Freidig]]  vant både 15 km og 3-mila. Kombinert ble vunnet av [[Arne Larsen|Arne «Bakern» Larsen]], fra [[Heggedal IL]]. Juniorklassen i kombinert ble vunnet av [[Bjørn Wirkola]], [[Alta IF]]. Ca. 8 000 mennesker fikk se [[Toralf Engan]] vinne hopprennet med ny bakkerekord i sitt tredje hopp på 82,5 meter,  foran Arnfinn Malm fra Byåsen IL. Bjørn Wirkola fra  Alta IF fikk sitt gjennombrudd  og vant juniorklassen.. Som det sto i årsberetningen til Mo Skilag: Nok en gang ble en verdensstjerne tent i Fageråsbakken.
Av deltakerne kan vi nevne, Ingmund Holtås, Mo Skilag, [[Oddmund Jensen]], [[Alvdal IL]], Per Olsen [[Alta IF]], [[Alv Storelvmo]], [[Arnfinn Malm]], [[Byåsen IL]], [[Asbjørn Aursand]] [[Byåsen IL]]. Kombinertløperne [[Erkki Luiro]], [[Ounasvaaran Hiihtoseura]] fra [[Rovaniemi]] og landsmannen [[Martti Maatela]].

Laget arrangerte et stort internasjonalt skirenn i 1963, med god deltakelse. Det var godt publikumsoppmøte med totalt ca. 4000 tilskuere ved de to langrennsdagene  hvor start og innkomst var i Ner-[[Gruben]]. Vinner av 15 km lørdag 30. mars  i et strålende vårvær ble datidens langrennskonge Ragnar «Föllinge» Persson fra [[Föllinge]] IF i Jämtland. Alv Storelvmo fra arrangørklubben vant 20 km dagen derpå, i et litt ufyselig vær med snøbyger.  Det var bra deltakelse. Vi kan nevne italienerne [[Franco Nones]], [[Angello Genuin]], Sensasjonsmannen fra Seefeld [[Marcello de Dorigo]], Martti Kooksa fra Finland, [[Magnar Lundemo]], [[Jo Eggen (langrennsløper)|Jo Eggen]], "Engerdalsprinsen" [[Gjermund Eggen]], [[Erling Steineide]], [[Arne Botten]] fra Sjårdalen, [[Arild Brygghaug]], Mo Skilag, som vant det kombinerte langrennet. Ingmund Holtås, [[Tormod Knutsen]], [[Eidsvold Værk]],  [[Arne "Bakern" Larsen]], [[Heggedal IL]], og daværende kombinertløper [[Bjørn Wirkola]] for å nevne noen.  Det var [[Torgeir Brandtzæg]] fra [[Ogndal IL]] som  vant det første rennet i Fageråsens mellombakke foran [[Hans Olav Sørensen]] fra [[Selbu Idrettslag|Mebonden]]. Johan Flytør fra [[BUL]] tok tredjeplassen. Juniorklassen ble vunnet av den daværende kombinertløperen [[Bjørn Wirkola]] fra [[Alta IF]], foran Per Bjørnstad fra Grorud, Harald Gimse fra [[Melhus IL]] og [[Lars Grini]] fra [[Lyn Oslo]]. Kombinertklassen i Rennet ble vunnet av Østerrikeren Willi Køstinger. Avslutningsrennet i Fageråsens storbakke  Søndag 31/3-1963 som samlet 10.000 tilskuere, ble et stort "antiklimaks". Bakken var regelrett livsfarlig som lokalavisen Rana Blad skrev, og det med rette. Det kom et voldsomt snøvær inn i bakken i forkant av og under rennet, som arrangørene ikke hadde nok mannskap, i det hele tatt for å håndtere. Det var en del  meget stygge fall. Finnen [[Paavo Lukkariniemi]] fra storklubben [[Ounasvaaran Hiihtoseura]] fra [[Rovaniemi]] i Nord-Finland, Japaneren [[Yosuke Eto]] og vår egen [[Toralf Engan]] fra [[IL Leik]], havnet alle på Sanitetsforeningens  Sykehus i  Mo med ambulansen. Torgeir Brandtzæg hadde også to stygge fall under rennet. Han hadde da fått nok og hoppet sammen med flere ikke siste omgang. Guttorm Heldal fra [[Strømsgodset IF]] vant rennet foran Willi Køstinger fra Østerrike, Johan Flytør fulgte deretter, Østerrikeren [[Baldur Preiml]] på fjerde, Japaneren Yosuke Eto på femte og  [[Piotr Vala]] fra Polen på sjetteplass. [[Baldur Preiml]] la opp ganske tidlig. I tiden fra 1970 – 1976 arbeidet han som lærer på skigymnaset i [[Stams]] i [[Imst]] i [[Tyrol]]. Han underviste i historie og trente hoppgruppen. Han ble  Østerriksk landslagstrener fra 1974 - 1980 og førte laget direkte til verdenstoppen.
Det var DDR som utvilsomt innspirerte Baldur Preiml, og som han studerte inngående over flere år. 

Fageråsrennet i 1964 gikk av stabelen 20. – 22. mars. [[Erling Steineide]] fra Sjårdalen IL, vant 15 km foran Ole Ellefsæter og [[Ingmund Holtås]], Mo Skilag. Han vant også  25 km foran [[Ole Ellefsæter]], [[Nybygda IL]] Alv Storelvmo, Ingmund Holtås og Arild Brygghaug, Mo Skilag. Lørdagens hopprenn ble vunnet av Johan Flytør fra Steinkjer, foran Kjell Sjöberg. Søndagens hopprenn ble vunnet av Toralf Engan, IL Leik foran Torgeir Brandtzæg og [[Kjell Sjöberg]], [[IF Friska Viljor]]. Kombinertklassen ble vunnet av   [[Markus Svendsen]] fra [[BUL]]. Kombinert i juniorklassen ble vunnet av [[Mikkel Dobloug (kombinertløper)|Mikkel Dobloug]], [[Vang Skiløperforening]] i Hedmark, foran Knut Stien, Mo Skilag. I dameklassen deltok [[Babben Enger]] og [[Ingrid Wigernæs]], begge fra [[BUL]]

Fageråsrennet 19. - 21. mars  1965 fikk en større bredde enn noen gang før. I tillegg til den nordiske elite, fikk en også deltakere fra Tsjekkoslovakia, Italia, Frankrike, USA og Vest-Tyskland. Blant dem var Walter Demel, [[Georg Thoma]] og [[Franz Keller]].
Torgeir Brantzæg vant begge hopprennene med [[Willy Johansen (skihopper)|Willy Johansen]], [[Vang Skiløperforening]] og Lars Grini på 2.-plass i henholdsvis liten og stor bakke. I juniorenes hopprenn var Franz Keller uslåelig. Han vant også juniorenes i kombinertklasse. Ingen truet Georg Thoma i seniorklassen i kombinert. Han sikret seg dermed det dobbelløpete haglgeværet som var førstepremien. På 15 km seiret Erling Steineide, foran [[Walter Demel]], Vest-Tyskland og [[Reidar Andreassen]], [[Herefoss IL]] På søndagens 30 km vant sørlendingen Reidar Andreassen.

==Kjente løpere==
Langrennsløperen [[Alv Storelvmo]] representerte laget fra 1963. Han ble norsk mester på 15 km i [[1962]] for BUL, Oslo. Han vant også [[Monolittrennet]] i Frognerparken i 1963 foran Harald Grønningen.  
[[Kombinert]]løperen [[Tom Sandberg (kombinertløper)|Tom Sandberg]] ble individuell verdensmester i 1982 og olympisk mester i 1984. Han deltok også på det norske laget som vant VM-gull i lagkonkurransen i 1984, og han vant [[Verdenscupen i kombinert|verdenscupen]] i 1984.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skiklubber i Norge]]
[[Kategori:Idrettslag i Nordland]]
[[Kategori:Sport i Rana]]
[[Kategori:Idrettslag etablert i 1896]]
[[Kategori:1896 i Norge]]