Redigerer Mjeltgulvinge

{{Taksoboks
| bilde= Colias_hecla_sulitelma_(Spuler).png 
| bildetekst=  {{Byline|}}
| norsknavn=  mjeltgulvinge<ref name="adb_taxon_46555" /><ref>[http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx Artsdatabanken: Artsnavnebasen] {{Wayback|url=http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx |date=20100307102744 }} Arten byttet navn fra «heklagulvinge» september 2009</ref><br />(heklagulvinge)
| vitenskapsnavn= ''Colias hecla''
| autor= [[Alexandre Louis Lefèbvre de Cérisy|Lefèbvre]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1836|1836]]
| overgrupper= [[Coliadinae]], <br />[[hvitvinger]], <br />[[dagsommerfugler]]}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=  [[Grønland]], [[Nord-Europa]] <br /> i [[Norge]], det østlige [[Troms]] og [[Finnmark]]
| habitat= i fjellet på gress- og lyngheier
}}

'''Mjeltgulvinge''' (''Colias hecla'') er en dagaktiv [[sommerfugler|sommerfugl]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] [[hvitvinger]]. Mjeltgulvinge er sjelden og finnes i arktiske områder i [[Nord-Europa]], [[Nord-Amerika]] og på [[Grønland]].

== Utseende ==
Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har orange grunnfarge. Hos hunnen er den mer skitten (mørk pudret), men er renere hos hannen.  Langs vingeranden, et fint rødlig tynt bånd eller kant (frynser). Innenfor et mørkere brun svart felt som sprer seg over hele vingespissen. I dette feltet finnes det hos hunnen noen lysere gule flekker.  Framvingens diskalflekk er mørk og markert. Noe av bakvingen er mørkt eller gult pudret, særlig nær kroppen. Vingeundersiden er skitten grønn-grå på bakvingen, mens framvingen har samme farge som på oversiden. Bakvingens underside har en rød diskalflekk med hvit kjerne. På vingeoversiden er denne klart og rødorange.

Vingespennet er mellom 36&nbsp;og&nbsp;46&nbsp;[[millimeter]].

Mjeltgulvinge kan ligne på [[vandregulvinge]], men de har helt forskjellig utbredelsesområde.

Kroppen har et [[ytre skjelett]] (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av [[kitin]]. Brystet og bakkroppen  er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyse grå-grønne hår.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre [[insekter|insektene]] ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang [[sugesnabel]] (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en [[spiral]], mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk.  [[Fasettøyne]]ne er  mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle [[dagsommerfugler|dagsommerfuglene]].    
På  [[Bein (insekt)|beina]] finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

=== Indre organer ===
[[Bakkropp]]ens indre organer består av [[fordøyelse]]sorganer, [[forplantningsorgan]]er og [[åndedrett]]. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved [[lunge]]r, men ved at [[luft]] hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i [[hudskjelett]]et (spirakler).  I kroppen er det et svært finmasket system av [[traké]]er som leder [[oksygen]]et til kroppens vitale deler. En [[blodvæske]] som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet [[hjerte]].  Brystpartiet består for det meste av vingenes [[muskulatur]]. Sanseorganer, for [[syn]], [[smak]] og [[lukt]] er stort sett plassert i hodet. [[Nervesystem]]et består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som [[hjerne]].

=== Egg og larver ===
[[Egg]]et er rødlig, rundt og spolformet, med noen lengderibber.

[[Larve]]n har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med en lys, gul lengdestriper.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen [[Bukfot|bukføtter]], som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en [[analfot]].

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen [[punktøyne]]. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen.  Larvene [[åndedrett|ånder]] gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

=== Puppen ===
[[Puppe]]n er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos [[svalestjerter]].

== Levevis ==
Mjeltgulvinge finnes bare i fjellet på næringsfattige [[lynghei]]er eller [[gress]]kledde enger. Arten finnes over [[tregrensen]], over [[fjellbjørkebelte]]t.

Flygetiden er fra [[juli]] til [[august]].

Om [[natt]]en og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss [[kamuflasje]] og beskyttelse.  De voksne  lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike [[plante]]r (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg [[nektar]]. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

=== Forplantning ===
Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt.  Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

=== Larvene ===
[[Larve]]n er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Deen lever som plantespiser på planter i slektene  ''[[Vaccinium]]'', ''[[Amoria]]'', ''[[Astragalus]]'' og ''[[Arctostaphylos]]''. Utviklingen fra nyklekt larve til voksen, tar to år, på grunn av det kalde klimaet.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35&nbsp;og&nbsp;38&nbsp;grader&nbsp;[[Celsius|C°]]. Ved lavere [[temperatur]] blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne [[sollys]] for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

=== Puppen ===
Mjeltgulvinge tilhører gruppen av [[insekter]] med [[fullstendig forvandling]] (holometabole insekter), som gjennomgår  en [[metamorfose (biologi)|metamorfose]] i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et [[puppe]]stadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse.  En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.  Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

== Utbredelse ==
Mjeltgulvinge finnes i arktiske områder i [[Europa]], [[Nord-Amerika]] og på [[Grønland]]. I Norden mangler den  i [[Danmark]] og [[Finland]]. Men kan påtreffes aller lengst nord i [[Sverige]]. I [[Norge]], bare i indre [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].<ref name="adb_taxon_46555" />

== Systematisk inndeling ==

{{tre}}
* [[sommerfugler]] (Lepidoptera) 
** gruppe / overfamilie [[dagsommerfugler]] (Papilionoidea)
*** familie [[hvitvinger]] (Pieridae) 
**** delgruppe [[Coliadinae]]
***** slekt ''[[Colias]]''
****** '''Mjeltgulvinge''' – (''Colias hecla'' Lefèbvre, 1836 )

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_46555">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/46555
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-07-21
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-07-21
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]]. ''Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae.'' ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], Berggren, Kai, [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]]. 2000. ''Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum  Norwegiae.'' [[Norsk entomologisk forening]]. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]], Vladimir Kononenko. 2009. ''Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere.'' [[Norsk entomologisk forening]], [[Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo]]. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.leps.it/SpeciesPages/ColiaHecla.htm Mjeltgulvinge - Moths and Butterflies of Europe and North Africa] - flott bildesamling.
* [http://www.toyen.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/pieridae/hecla.html Mjeltgulvinge – Norges sommerfugler]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/  www.nhm.uio.no/norlep/  Norges sommerfugler] – Et norskspråklig nettsted om  norske sommerfugler.
* [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] – for deg som vil lære mer om insekter.

{{Hvitvinger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hvitvinger]]
[[Kategori:Norges sommerfugler]]
[[Kategori:Grønlands fauna]]
[[Kategori:Sveriges sommerfugler]]
[[Kategori:Finlands sommerfugler]]
[[Kategori:Russlands sommerfugler]]
[[Kategori:Asias sommerfugler]]
[[Kategori:Arktisk fauna]]
[[Kategori:Nord-Amerikas sommerfugler]]
[[Kategori:Canadas sommerfugler]]
[[Kategori:USAs sommerfugler]]
[[Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1836]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Alexandre Louis Lefèbvre de Cérisy]]