Redigerer Mjødurt

{{Taksoboks
| bilde=Filipendula-ulmaria.JPG
| bildetekst=
| norsknavn=mjødurt
| vitenskapsnavn=''Filipendula ulmaria''
| autor=([[Carl von Linné|L.]]) [[Carl Maximowicz|Maxim.]]
| autorår=[[1879]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Rosales]]
| familia = [[Rosefamilien]]
| genus = ''[[mjødurtslekta|Filipendula]]''
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Europa]] og vest i [[Asia]]
| habitat=fuktig og næringsrik skogsgrunn}}
'''Mjødurt''' (Filipendula ulmaria) er en plante i [[rosefamilien]]. I Norge vokser den i hele landet, opp til vierbeltet.

== Bruk ==
Mjødurten inneholder [[salisylsyre]] og ble brukt som smertestillende middel før kunstig fremstilt [[acetylsalisylsyre]] overtok. Den er en nytteplante som ofte ble brukt for den behagelige duften og noe bakteriehemmende egenskaper i forbindelse med rengjøring. Mjødurtens [[blad]]er har blitt brukt i forbindelse med [[bryggeri|brygging]] av [[øl]] og [[mjød]] og i te etter å ha blitt tørket.<ref name=nyttevekstboka79>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Nyttevekstboka | isbn = 8209015931 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061805138 | side = 34}}</ref> Blomstene kan spises i salater. De kan tilsettes i oljer, eddiker eller geleer. De kan også brukes i vinlegging.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = McVicar, Jekka | utgivelsesår = 1997 | tittel = Til å spise opp | isbn = 8274134540 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hilt & Hansteen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071303004 | side = 56}}</ref> Både blomster og blader kan tørkes. Bladene sankes inn før planten blomstrer.<ref name=nyttevekstboka79/>

== Innholdsstoffer ==

Mjødurt inneholder [[Tannin|garvestoffer]], salicylaldehyd, [[metylsalisylat]] og [[C-vitamin]]. Innholdsstoffene gjør at personer som er sensitive mot acetylsyrepreparater bør være forsiktige med inntak, og bør ikke bruke naturmedisinske preparater av planten.<ref>{{kilde bok|tittel = The oxford book of health foods |etternavn = Vaughan |fornavn = John Griffith |utgivelsesår = 2003| url = https://archive.org/details/oxfordbookofheal0000vaug/ |side = 108 |språk = engelsk |sitat = Meadowsweet [''Filipendula ulmaria''] should not be used by those hypersensitive to aspirin… nor during pregnnancy and lactation.}}</ref>

== Sitater ==

I det danske oppslagsverket ''Folk og flora'' skriver [[V. J. Brøndegaard]] i 1979 om mjødurt:<blockquote>«...unge blade og blomster giver en behagelig vinsmag til øl eller mjød».</blockquote>I ''Urtekilden'' kan man lese:<blockquote>«Mjødurt har stor plass i kulturhistorien som en duftende plante. Tidligere var det vanlig å strø gulvene med hakket mjødurt på høytidsdager fordi den duftet så godt. [[John Gerard]] skrev i sin ''Herball'' [[1597]] «at lukten av den gjør mitt hjerte muntert og glad, og henrykker sansene». [[Carl von Linné|Linné]] brukte blant annet navnet «karört» om planten fordi man tidligere brukte den til å gni inn trefat og kar som det skulle brygges øl eller mjød i. Planten ble også brukt direkte som øl- og brennevinskrydder. Det var vanlig å skure trekar med mjødurt for å få dem så friske og velluktende som mulig.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/fili_ulm.htm|tittel=MJØDURT - Filipendula ulmaria|besøksdato=2023-07-28|verk=www.rolv.no}}</ref></blockquote>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Rosefamilien]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]