Vis kilden til Mjødhall

[[Fil:Fyrkat hus stor.jpg|mini|Rekonstruksjon på [[Fyrkat]], [[Danmark]] av et [[Langhus (bygning)|langhus]] fra vikingtiden, 28,5 meter lang.]] 
'''Mjødhall''' eller '''gildehall''' var i oldtidens [[Norden]] en egen hall eller herresete som opprinnelig var kun en stor bygning, oftest et [[Langhus (bygning)|langhus]], med et enkelt rom. Fra [[400-tallet]] og fram til [[tidlig middelalder]] var en slik bygning boligen til en konge, herre eller høvding og hans folk. Som sådan var den å betrakte som det tryggeste stedet i kongedømmet. På den annen side var det også et utrygt sted om kongen eller høvdingens fiender omringet hallen og brente den ned, noe som også har skjedd. Mjødhallen var ikke bare et politisk sentrum, men også et religiøst som en del av de [[norrøn]]e kultene som ble markert flere ganger om året. Selv i [[Kristendom|kristen]] tid var bryggingen av [[mjød]] en viktig aktivitet.

== Arkeologi ==
[[Fil:Borg Vestvågøy LC0165.jpg|thumb|Høvdinghuset på [[Borg i Lofoten]].]]
Levninger av norrøn hallkompleks ble avdekket sørvest for [[Lejre]] i [[Danmark]] i årene [[1986]]&ndash;[[1988]] av Tom Christensen fra Roskilde Museum.<ref>Christensen, Tom (1991): «Lejre Beyond Legend — The Archaeological Evidence». ''Journal of Danish Archaeology'' '''10'''.</ref> Tre fra grunnmuren ble [[Karbondatering|karbondatert]] til rundt år [[880]]. Det ble senere oppdaget at denne hallen var bygget over en eldre hall som ble datert til rundt år [[680]]. I 2004-2005 utgravde Christensen en tredje hall som var lokalisert rett nord for de andre to. Denne hallen ble bygd på midten av [[500-tallet]], nøyaktig på den tiden da hendelsene i ''[[Beowulf]]'' er antatt å ha utspilt seg. Alle tre hallene var omtrent 50 meter lange.<ref>Niles, John D. (2006): [http://www.historytoday.com/dt_main_allatonce.asp?gid=31861&aid=&tgid=&amid=30234433&g31861=x&g31848=x&g30026=x&g20991=x&g21010=x&g19965=x&g19963=x «Beowulf’s Great Hall»], ''History Today'', oktober 2006, 56(10):40–44</ref>

En tilsvarende stor hall ble avdekket ved siden av kirken i [[Gamle Uppsala]] i [[Sverige]] på et platå av leire som blir kalt for ''Kungsgårdsplatån''. Dette var gildehallen til de svenske kongene. Sammen med det religiøse sentrum, [[Tempelet i Uppsala]], kongsgårdene og de kongelige eiendommene i nærheten ([[Husby]]/[[Uppsala öd]]), og de kongelige gravhauger, var mjødhallen en del av det religiøse og politiske sentrum for det svenske folket.

En av de største bygningene i Norden er blitt avdekket i Norge med [[Borg i Lofoten]]. Dette høvdingsetet på nær 70 meter i [[Nordland]] fra [[vikingtiden]] lå i [[Vestvågøy kommune]] på nordsiden av [[Vestvågøya]] i [[Lofoten]]. Dette langhuskomplekset som er blitt rekonstruert i moderne tid hadde flere rom og det er antatt at et av dem fungerte som mjødhall ettersom det var et høvdingesete. Bygningen er fra [[500-tallet]]. Dette hadde blitt ombygget og forlenget i begynnelsen av [[vikingtiden]], og var opptil 83 meter langt, noe som gjør det til nær dobbelt så stort og like gammelt som de danske og svenske utgavene nevnt over. Det er foreløpig den lengste bygningen som er kjent fra denne perioden, både i [[Skandinavia]] og resten av [[Europa]].

Fra rundt år 500 og fram til kristningen av de nordiske landene var fullført på [[1200-tallet]] var disse store hallene vesentlig for de politiske maktsentrene. De ble avløst av middelalderens banketthaller i slutten av [[middelalderen]], eksempelvis [[Håkonshallen]] i [[Bergen]].

== Legender og historier ==
[[Fil:Konung Ingjald Illråda bränner upp 6 Fylkiskonungar by Hugo Hamilton.jpg|right|thumb|Ingjald Illråde brukte gildehallen sin slik han hadde til hensikt ved å brenne opp 6 konger, illustrasjon av Hugo Hamilton, 1830.]]
Det er flere redegjørelser av store gildehaller som ble bygget for betydningsfull gilder hvor kongelige var invitert. I henhold til en legende nedtegnet av [[Snorre Sturlason]] i ''[[Heimskringla]]'' inviterte den en høvding som het Åge og var «den mektigste bonden i Värmland, steinrik, men gammel den gang», både den norske kongen [[Harald Hårfagre]] og den svenske kongen [[Erik Emundson]], men lot den norske kongen sitte i den nybygde og mest praktfulle hallen ettersom han var den yngste av kongene, og den som hadde størst framtidsutsikter. Den eldre svenske kongen måtte sitte i den gamle gildehallen. Den svenske kongen følte seg så ydmyket av dette at han fikk slått Åke i hjel.<ref>Snorre Sturlason: ''Heimskingla (Sagaene om de norske kongene)''. Bd. I ''Harald Hårfagres saga'', side 57. Oslo 6. utg. 2003.</ref>

Byggingen av ny mjødhall kunne også være forberedelsen til forræderske mord på kongelige. I ''[[Ynglingesagaen]]'' i ''Heimskringla'' forteller Snorre om hvordan den legendariske svenske kongen [[Ingjald Illråde|Ingjald Anundsson Illråde]] lot konstruere en stor sal «som var like stor og gildt utstyrt som den i Uppsal, den kalte han Sjukongesalen, det var satt opp sju høgseter i den».<ref>Snorre Sturlason: ''Heimskingla (Sagaene om de norske kongene)''. Bd. I ''Ynglingesagaen'', side 30. Oslo 6. utg. 2003.</ref> Hensikten var å invitere alle småkonger og brenne dem inne om natten når de lå og sov ut rusen. I henhold til ''[[Ingvar den vidfarnes saga]]'' ble det samme gjort av den svenske kongen [[Erik Seiersæl]] da han fikk myrdet Åke, en opprørsk svensk høvding i Gamle Uppsala på slutten av 900-tallet.

Mjødhallens kultiske funksjon er blitt dokumentert i en episode i ''[[Håkon den godes saga]]'' i ''Heimskringla''. Den kristne [[Håkon den gode]] ble tvunget til å være med på julefeiringen hos [[Trøndelag|trønderne]] og delta i [[blot]]ingen. Kongen var til stede ved blotgilde på [[Lade]], men fikk mat i et lite hus for seg selv sammen med noen få menn. Men bøndene klagde på at kongen måtte sitte i høgsetet i det som antagelig var mjødhallen. Å drikke mjød og spise hestekjøtt var en del av ritualet, i henhold til Snorre. Kompromisset var at kongen deltok, men svelget ikke maten.<ref>Snorre Sturlason: ''Heimskingla (Sagaene om de norske kongene)''. Bd. I ''Håkon den godes saga'', side 90-01. Oslo 6. utg. 2003.</ref>

== Mytologi ==
Fra i alle fall [[900-tallet]] og framover er det tallrike eksempler i [[norrøn mytologi]] på haller hvor de døde kom til. Det beste eksempelet er [[Valhall]], hallen hvor [[Odin]] mottok halvparten av de krigerne som hadde dødd i slag. [[Frøya (gudinne)|Frøya]] mottok den andre halvparten hos seg i sin hall Sessrumne i [[Folkvang]], i henhold til ''[[Gylvaginning]]''.

Fortellingen i ''[[Beowulf]]'' inkluderer en mjødhall kalt ''Heorot'' som var så svær og hadde så mye latter i seg at et monster ved navn [[Grendel]] brøt inn i den og drepte folket for å stoppe støyen.

== Etymologi ==
Det gamle navnet for slike haller var ''hall'', slik som i Valhall, men også ''sal'' ble benyttet, slik som Uppsala.<ref>Brink, Stefan (1996): ''Political and Social Structures in Early Scandinavia. A Settlement-historical Pre-study of the Central Place''.</ref> Konseptet og begrepet har blitt ført videre i moderne tid med ordet festsal. Mjødhallene ble utviklet i kulten rundt høvdingen eller kongen i hans herresete. Dette var i det mest fornemme huset, langhuset.

== I fiksjonen ==
I [[J.R.R. Tolkien]]s [[fiktiv]]e univers i [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] er ''Meduseld'' (i betydningen mjødhall på [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]) den store gyldne hallen som ble bygget i [[Rohan]]. Meduseld var en stor hall med stråtak som synes på avstand å ha vært gjort av [[gull]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070928005018/http://www.lofotr.no/engelsk/museet/hovdinghus_gildehall.htm.htm Bilder] av hallen ved [[Lofotr Vikingmuseum]], [https://web.archive.org/web/20100820092348/http://www.lofotr.no/engelsk/index.htm hjemmeside].
* [https://web.archive.org/web/20070929055720/http://www.tryktenyheder.dk/DK/skosaaleugen2006/Gudme/467/?tpl=187 Bilde] av «Gudmekongens hall» slik den er i dag.
* [https://web.archive.org/web/20070609171055/http://www.arkeologi.uu.se/publications/opia/idea/app.pdf Liste] (PDF) av tyve store haller fra jernalderen. Fra boken ''The Idea of the Good'' (OPIA 15.) av Frands Herschend. 1998. Uppsala: Uppsala University Department of Archaeology & Ancient History; 91-506-1276-X ISSN 1100-6358 .
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Mjødhall}}
[[Kategori:Byggverk etter funksjon]]
[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:Arkeologi]]