Redigerer Mjød

'''Mjød''' er en eldgammel [[Etanol|alkoholholdig]] drikk, kanskje verdens eldste, laget med [[honning]], vann og [[gjær]], og i motsetning til [[øl]] er den laget uten bruk av korn og med en helt annen fremstillingsmåte.  I ølproduksjon må kornet både maltes og meskes, så stivelsen omdannes til sukker som utløser gjæringen. I mjød inngår [[råvare]]ne direkte i gjæringen, så mjød har mer felles med vin enn med øl.<ref>[https://www.vinmonopolet.no/content/fagprat/artikler-om-sider-sake-mjod/hva-er-mjod «Mjød - ein rask introduksjon»,] [[Vinmonopolet]]</ref> Mjød kan krydres med [[Humle (plante)|humle]], som også forlenger holdbarheten, [[nellik]] og [[ingefær]].{{sfn|Garshol|2016|p=122}} 
[[Fil:Drinking horn.jpg|thumb|right|Mjød assosieres ofte med [[vikingtiden]]s [[drikkehorn]].]]
Ordet «mjød» er avledet av [[norrønt]] ''mjǫðr'', og stammer i likhet med engelsk ''mead'' og  [[russisk]] ''mjod'' (мёд)<ref>[https://folkways.today/medovukha-russian-fermented-honey/ ''Medovukha'', slavernes honningbrennevin]</ref> fra [[protoindoeuropeisk]] ''*medhu-'' «honning», «søt drikke» - men er ikke beslektet med middelengelsk ''meþeglin'' som ble til [[Chaucer]]s ord ''meeth'',<ref>[https://www.etymonline.com/word/mead «mead», ''eytmonline.org]</ref> som han kaller mjød i ''[[Canterbury Tales]]''.<ref>[http://www.librarius.com/canttran/knighttr/knight1413-1508.htm ''Canterbury Tales'': Chaucers ''meeth'' er oversatt til ''mead'' i moderne engelsk]</ref>

[[Mjødurt]] er en krydderplante som fikk sitt navn fordi den ble mye brukt til å sette smak på oldtidens mjød.{{sfn|Moe|Oeggl|2014}} At folk tenker seg mjød som en fyldig og søt drikke, skyldes at de fleste mjødprodusenter i moderne tid lager tradisjonell mjød som er søt og alkoholsterk. Men mjød kan ha varierende smak som avhenger av tilsetninger og lagring.<ref>[https://www.vinmonopolet.no/content/fagprat/artikler-om-sider-sake-mjod/hva-er-mjod «Mjød - ein rask introduksjon», Vinmonopolet]</ref>

== Historie og utbredelse ==
[[Keramikk]] fra [[Kina|Nord-Kina]] fra rundt 7000 f.Kr. inneholder [[kjemi]]ske spor av gjæret honning, og på [[Kreta]] er det funnet spor etter en honningdrikke fra rundt 8000 f.Kr.<ref>[https://www.batchmead.com/blogs/batch/history-deep-dive-possible-origins-of-mead ''Origins of mead: history deep dive]</ref> I [[antikkens Hellas]] kalles mjød «[[ambrosia]]» eller «[[nektar]]», ansett som «gudenes drikke» som dryppet ned til menneskene i form av [[dugg]], og ble samlet inn av [[bier|biene]]. I [[keltisk mytologi]] berettes om en elv av mjød som renner gjennom [[paradiset]], mens [[angelsakser]]ne regnet mjød som en kilde til [[kunnskap]], [[lyrikk]] og udødelighet.<ref>[https://www.irishexaminer.com/property/homeandgardens/arid-20377522.html Mary O'Riordan: «Looking into the long history of mead», ''Irish Examiner] 23. januar 2016</ref>

I [[Norge]] og [[Skandinavia]] er mjød kjent som [[vikinger|vikingenes]] festdrikk, men i [[vikingtiden]] måtte enten mjød eller honning importeres, så det har vært en kostbar drikke reservert for de rikeste.{{sfn|Notaker|1993|p=41}} Birøkting ser først ut til å ha begynt i Norge på sent 1700-tall, og det er først etter den tid man fikk en norsk tradisjon for å lage mjød, og bare i [[Østfold]] og deler av [[Akershus]].{{sfn|Garshol|2018}} [[Birøkter]]e har typisk vært nødt til å selge honningen, og selv bare lage mjød av honning som satt igjen på vokskakene.{{sfn|Garshol|2020|p=264}}
[[Fil:Чарка_мёду.jpg|thumb|Servering av ''medovukha'', russisk mjød, malt av [[Konstantin Makovskij]].]]
I [[norrøn mytologi]] omtales mjød spesielt i [[sagn]]et om [[jotne]]n [[Suttung]]s mjød som [[Odin]] stjal tilbake til [[æsene]]. 

[[Christian III av Danmark og Norge|Christian 3.]] bestilte 66 tønner mjød fra sine [[lensherre]]r for å dekke [[hoffet]]s behov. På samme tid hadde [[Gustav Wasa]] 64 tønner mjød lagret på [[Gripsholm slott]] alene.
<ref>«Blir mjød lagd av korn», ''[[Illustrert vitenskap]]'' nr 10/1995</ref> Uttrykket «Suttungs mjød» betegnet diktningens gave, jfr «[[Suttung-bevegelsen]]» som [[Ingeborg Refling Hagen]] tok initiativ til i 1948.<ref>Haugen, Morten O.: «Suttungbevegelsen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. juli 2024 fra [https://snl.no/Suttungbevegelsen]</ref>

Mjød ble mindre populært fra 1700-tallet,{{sfn|Garshol|2016|p=120}} men opplever i nyere tid en renessanse som [[håndverk]]sprodukt.<ref>[https://ol-akademiet.no/kurs/oslo/mjodsmaking/ Mjødsmaking, ''ølakademiet.no]</ref> Noen merker selges på [[Vinmonopolet]]. I utlandet finnes et bredere spekter av alkoholholdige drikker under navnet mjød.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* {{cite book |last1=Crane |first1=Eva |title=The World History of Bee Keeping and Honey Hunting |year=1999 |publisher=Routledge |location=London |isbn=0415924677}}
* {{cite web |url=https://www.garshol.priv.no/blog/387.html |title=Mead: a Norwegian tradition? |last=Garshol |first=Lars Marius |date=2018-04-15 |website=Larsblog |access-date=2020-10-24|authorlink1=Lars Marius Garshol}}
* {{cite book |last1=Garshol |first1=Lars Marius |title=Gårdsøl: det norske ølet |year=2016 |publisher=Cappelen Damm |location=Oslo |isbn=978-82-02-51746-5|authorlink1=Lars Marius Garshol}}
* {{cite book |last1=Garshol |first1=Lars Marius |title=Historical Brewing Techniques: The Lost Art of Farmhouse Brewing |year=2020 |publisher=Brewers Publicatins |location=Boulder, Colorado |isbn=978-1-938469-55-8|authorlink1=Lars Marius Garshol}}
* {{cite book |last1=Notaker |first1=Henry |title=Ganens makt: norsk kokekunst og matkultur gjennom tusen år |year=1993 |publisher=Aschehoug |location=Oslo |isbn=82-03-26009-8}}
* {{cite journal |last1=Moe |first1=Dagfinn |last2=Oeggl |first2=Klaus |date=2014-09-01 |title=Palynological evidence of mead: a prehistoric drink dating back to the 3rd millennium |url=https://link.springer.com/article/10.1007/s00334-013-0419-x |journal=Vegetation History and Archaeobotany volume |volume=23 |pages=515-526 |doi=10.1007/s00334-013-0419-x |access-date=2020-10-24}}

== Eksterne lenker ==
* [http://olportalen.no/2013/05/04/mjod/ Oppskrift på mjød] {{Wayback|url=http://olportalen.no/2013/05/04/mjod/ |date=20160705104608 }} Ølportalen

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkoholholdige drikker]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*