Redigerer Mitokondriedonasjon

'''Mitokondriedonasjon''' eller '''Mitokondriell erstatning''' (''Mitochondrial replacement'', MRT), er en prøverørsteknikk der [[mitokondrium|mitokondriell DNA]] overføres til et befruktet eller ubefruktet egg fra en annen kvinnes [[eggcelle]]. Teknologien forutsetter [[preimplantasjonsdiagnostikk]], [[prøverørsbefruktning]] (IVF) og [[gentesting]] av kvinnene som gir egg. Teknikken kan ikke brukes på barn som allerede er født og har en uhelbredelig mitokondriell sykdom.

==Historikk==
I 1996 lykkes embryologen Jacqus Coheni å overføre cytoplasma som del av en kunstig befruktning. I 2001 ble teknikken brukt i forsøk i [[USA]] og [[Israel]], og i 2016 ble 30-50 barn født rundt omkring i verden med gener fra tre personer.<ref>[http://www.slate.com/articles/technology/future_tense/2016/02/three_parent_babies_have_been_here_since_the_late_90s.html Three-Parent Children Are Already Here]</ref>

På 90 tallet ble 30 barn født av eldre kvinner som fikk forbedret egg-kvaliteten med nytt mitokondrium gjennom overføring av [[cytoplasma]]. Tre av disse barna fikk alvorlige sykdomer, og myndighetene stanset fremgangsmåten til kliniske studier kunne vise at metoden var trygg.<ref name="Cree">[https://academic.oup.com/molehr/article/21/1/3/2964700 Mitochondrial replacement: from basic research to assisted reproductive technology portfolio tool—technicalities and possible risks]</ref>

Studier på aper, og på menneskelige eggceller viste i 2009 at overføring ved hjelp av andre tekninkker reduserte faren for overføring av uønskede [[gen]]er. Teknikken ble ansett for lovende, og for ikke å være bevist som farlig.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5043096/ CRISPR/Cas9 and mitochondrial gene replacement therapy: promising techniques and ethical considerations]</ref>

==Teknikk==
Det brukes i dag i hovedsak to teknikker, maternell spindeloverføring (MST) og «pronuclear transfer» (PNT) mens en tredje teknikk «polar body transfer» (PBT) er på vei inn. MST innfører mitokondrielt [[DNA]] fra et ubefruktet egg i et befruktet egg. PNT krever to egg befruktet med spermier fra samme person, og så overføres arvestoffet fra det ene til det andre.<ref>[https://www.nap.edu/read/21871/chapter/4#47 Mitochondrial Replacement Techniques: Ethical, Social, and Policy Considerations (2016)]</ref>

MST er mindre etisk omstridt fordi bare ett egg befruktes. Denne metoden er imidlertid mer risikofylt, fordi det er vanskeligere å overføre kjernen i et ubefruktet egg uten at det følger med syke mitokondrier.<ref name="stmeld39">[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-39-20162017/id2557037/sec9 Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven]</ref>

==Lovlighet==
Teknikken ble første gang tillatt i [[Storbritannia]] 29. oktober 2015, og potensielt 150 par kan kunne få barn uten arvelige mitokondrielle sykdommer per år som følge av teknikken.<ref>http://www.bbc.com/news/health-31594856</ref> Det anslås at dette kan gjelde rundt 10 barn årlig i Norge.<ref>{{Kilde www |url=https://forskning.no/blogg/gen-etikk/barn-fodt-med-dna-fra-tre-personer |tittel=Barn født med DNA fra tre personer |besøksdato=2018-04-23 |arkiv-dato=2018-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180423170225/https://forskning.no/blogg/gen-etikk/barn-fodt-med-dna-fra-tre-personer |url-status=yes }}</ref> Norge har per 2018 et forbud mot genetiske endringer som går i arv.<ref name="stmeld39" /><ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-12-05-100/KAPITTEL_8#%C2%A76-2 Bioteknologiloven § 6-2]</ref>

Arbeiderpartiet gikk i april 2018 inn for å tillate mitokondriedonasjon i Norge.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/bKBJB5/ap-vil-tillate-proeveroer-med-celler-fra-tre-personer Ap vil tillate prøverør med celler fra tre personer]</ref> 
Bioteknologirådet konkluderte i 2016 at " kunnskapen om assistert befruktning med mitokondriedonasjon er for mangelfull til å tillate metodene nå" <ref name="biotek">[http://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2016/03/Mitokondriedonasjon.pdf Mitokondriedonasjon]</ref>

==Etiske utfordringer==
Mitokondriedonasjon endrer genetikken hos barnet slik at endringene går i arv.<ref name="biotek"/> Danningen av nye eggceller påvirkes når det innføres av mitokondrielt DNA, så det kan oppstå sykdom i kommende generasjoner.<ref>[http://www.smer.se/wp-content/uploads/2013/11/SMER_rapport_2013_2_webb-2.pdf Mitokondriebyte vid allvarlig ärftlig sjukdom– etiska aspekter]</ref> Mitokondrie DNA overføres fra mor til datter, men ikke fra mor til sønn, noe som reiser nye etiske spørsmål.

Genetisk endring av menneskelig [[embryo]], å «designe babyer», er kontroversielt selv om målet er å unngå sykdom. Det er vanskelig å sette en grense for hvor mye mitokondrie-DNA det er akseptabelt å overføre. [[Eggdonasjon]] skiller mellom genetisk mor og den som føder barnet, mens mitokondriedonasjon gir et barn to genetiske mødre, der ca. 99,8% arvestoffet kommer fra den ene, mens det lille bidraget fra den andre er avgjørende for barnets liv og helse. Eggdonasjon anses av kritikere som en tryggere metode for å unngå arvelige sykdommer.<ref name="biotek"/>

Oppdelingen av foreldreskapet, mellom genetisk mor, fødemor og «mitokondriemor» gjør det vanskelig å klargjøre hvilke rettigheter og plikter det knytter seg til de ulike rollene.<ref>[https://tidsskriftet.no/2012/04/kronikk/assistert-reproduksjon-biologi-og-etikk Assistert reproduksjon – biologi og etikk]</ref>

Mus med endret mitokondrium har vist seg å være predisponert for [[overvekt]] og [[autisme]],<ref name="Cree" /> mens studier på rhesus-aper ikke viste dårligere helse hos de med endret mitokondrium.

Enkelte forkjempere for mitokondriedonasjon mener at å fjerne arvelige sykdommer i seg selv er en etisk handling, og at [[abortloven]] allerede tillater en form for utvelgelse av alvorlige sykdommer.<ref>https://khrono.no/2017/05/isaksen-om-sterri-saken</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Genetikk]]
[[Kategori:Molekylærbiologi]]
[[Kategori:Cellebiologi]]