Redigerer Misteltein

{{Taksoboks
| bilde=Illustration Viscum album0.jpg
| bildetekst=
| norsknavn= misteltein<ref name="adb_taxon_103546" />
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| overgrupper=[[trådurtfamilien]], <br />[[Santalales]], <br />[[egentlige tofrøbladete planter]]
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Europa]]
| habitat=andre planter }}
'''Misteltein''' (''Viscum album'') er en gaffelgreinet [[busk]] i familien [[Santalaceae]] som vokser som [[Parasittisme|snylteplante]] på [[løvtrær]]. [[Art]]en har læraktige, [[Vintergrønn (botanikk)|vintergrønn]]e blader og en klebrig, hvit bærfrukt. I Norge forekommer misteltein bare rundt [[Oslofjorden]] og er [[Fredning av planter|totalfredet]].

==Levevis og forekomst==
Misteltein lever som [[Parasittisme|parasitt]] på [[tre|trær]], i Norge blant annet på [[lind]], [[Lønner|lønn]], [[rogn]], [[eple]] og [[pære]]. I Norge finnes [[art]]en bare ved [[Oslofjorden]], med desidert størst forekomst i [[Horten]]. På øya [[Mølen (Hurum)|Mølen]] i [[Buskerud]] finnes også en god bestand. 

Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. Den spres ved hjelp av [[bær]] som spises av [[fugl]]. [[Frø]]ene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner. Bærene er hvite. 

Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i [[1956]]. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades. Selv om den er fredet, er den ingen truet art, og misteltein er vurdert som «livskraftig» i forbindelse med [[Norsk rødliste for arter]].<ref name="adb rano" /> I [[Horten]] dannet den en stor bestand og begynte å spre seg til [[Tønsberg]], slik at trær i et voksende område bukket under. Frem til våren 2016 måtte [[Horten kommune]] søke [[fylkesmannen]] i [[Vestfold]] om tillatelse hver gang et tre med misteltein måtte felles eller beskjæres, og det kunne ta tre måneder å få svar. Våren 2016 fikk kommunen tillatelse til selv å vurdere hvilke trær med misteltein som må felles.<ref>[https://fagbladet.no/vestfold/horten-oversvommes--av-misteltein-6.91.426718.8737162318 Simen Aker Grimsrud: «Horten oversvømmes av misteltein», ''Fagbladet'' 10/2016]</ref> 

Bærene til misteltein er [[gift|gift]]ige hvis de kommer inn i [[blodomløp]]et. 

== Misteltein i mytologi, urtemedisin og annen tradisjon==
[[Germaner]]ne betraktet mistelteinen som [[hellig]]. Ifølge [[nordisk mytologi]] laget [[Loke]] en pil av misteltein. Guden [[Balder]] ble drept av denne da hans blinde bror [[Hod]] ble lurt til å skyte pilen mot ham. I beretningen om Balders død, der mistelteinen stadig er en dødelig plante; man hadde bare glemt hvorfor. Det særlige ved misteltein – at den vokser som snylteplante på andre trær – ser ut til å ha vært ukjent for både [[Snorre]] i ''[[Den yngre Edda]]'' og forfatteren av ''[[Den eldre Edda]]''. Begge beskriver den som en plante som vokser i jord.<ref>[[Lotte Hedeager]]: ''Skygger av en annen virkelighet'' (s. 71-2), forlaget Pax, Oslo 1999, ISBN 82-530-2098-8</ref>

Tidligere ble den ansett som en trylleplante som kunne åpne [[dødsriket]]s porter, gjøre ufruktbare dyr fruktbare, og virke som [[serum]] mot alle typer gift. 

Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon av et spesielt [[lim]], brukt til limpinnefangst av fugl.

I Mellom-Europa der misteltein snylter både på [[løvtrær]] og [[bartrær]] (i Norge bare på løvtrær),<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Grindeland, John Magne: «misteltein» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. september 2023 fra [https://snl.no/misteltein]</ref> har den vært brukt som [[legemiddel]]. Som [[naturmedisin|urtemedisin]] skal den kunne hemme [[svulst]]er, senke [[blodtrykk]]et, styrke [[hjerte]]t, senke hjerterytmen, styrke og mykne opp [[kapillæråre]]nes vegger og forbedre [[blodsirkulasjon]]en. Misteltein skal også virke [[krampe]]løsende, muskelavslappende, urindrivende, [[immun]]styrkende, beroligende og nervestyrkende og øker motstandskraften mot [[stress]].<ref>http://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/visc_alb.htm</ref>

I Norge er det regna som legemiddel og derfor [[resept]]pliktig. 

===Juledekorasjon===
[[File:Jemioła - 24.12.2009 r.jpg|thumb|Misteltein er en eviggrønn [[snylteplante]] som har blitt betraktet som [[hellig]] siden [[oldtida]]. Bildet viser [[busk]]en hengt opp i taket som tradisjonell [[jul]]edekorasjon i [[Polen]]. {{byline|2009}}]]
Eviggrønne planter som misteltein, [[kristtorn]] og granbarkvister har vært brukt som [[fruktbarhet]]ssymboler ved fering av [[vintersolverv]] og som pynt ved [[jul]] og [[nyttår]] lenge før [[juletre]] ble vanlig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Knut Anders | utgivelsesår = 1993 | tittel = Julen i norsk og utenlandsk tradisjon | isbn = 8205217688 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201023 | side = 122 }}</ref> I mange land er det fortsatt skikk å henge opp misteltein som juledekorasjon i taket. I Storbritannia og USA har det siden begynnelsen av 1800-tallet vært tradisjon med [[kyssing]] under planten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Knut Anders | utgivelsesår = 1993 | tittel = Julen i norsk og utenlandsk tradisjon | isbn = 8205217688 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201023 | side = 148–149}}</ref> Når en kvinne stod under en misteltein, måtte hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. Opprinnelig skulle mannen plukke et bær av planten for hvert kyss, inntil det ikke var flere igjen og kyssingen måtte stoppe.<ref>{{Kilde www |url=http://landscaping.about.com/cs/winterlandscaping1/a/mistletoe.htm |tittel=Om mistelteinen (på engelsk) |besøksdato=2011-12-29 |arkiv-dato=2011-12-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111231093610/http://landscaping.about.com/cs/winterlandscaping1/a/mistletoe.htm |url-status=yes }}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Maretak.jpg|Misteltein i et [[Epletrær|epletre]] i [[Nederland]].
Fil:Mistletoe in White Poplar 1.jpg|Misteltein i en [[sølvpoppel]] i [[Cambridge]].
Fil:Eucalyptus mistletoe.jpg|Misteltein i et [[eukalyptus]]tre.
Fil:Mistel 2002.jpg|Blomstrende misteltein i [[Eifel]] i Tyskland.
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_103546">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/103546
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-05
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-05
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/561
 | tittel = Karplanter. Vurdering av misteltein ''Viscum album'' som LC for Norge
 | besøksdato = 2023-03-31
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051126070955/http://www.forskning.no/Artikler/2002/mai/1020424199.06 Om misteltein brukt i kreftbehandling]
* [https://web.archive.org/web/20070926223712/http://www.umb.no/index.php?viewID=1496 Månedens plante]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Sandeltreordenen]]
[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Fredede arter i Norge]]