Vis kilden til Misogyni

'''Misogyni''' er [[hat]] eller sterke [[fordom]]mer mot [[kvinner]] eller [[Jente|jenter]]. Ordet kommer fra det [[gresk]]e ordet μῖσος (misos, «hat») og γυνή (gynē, «kvinne»). I [[feminisme|feministisk]] teori anses misogyni for å være en [[politikk|politisk]] [[ideologi]], på samme måte som [[rasisme]] eller [[antisemitisme]], som rettferdiggjør og opprettholder undertrykkelse av kvinner.

Den amerikanske filosofen [[Kate Manne]] hevder at misogyni bør defineres bredere som uvilje mot kvinner som bryter reglene for et patriarkalsk samfunn, for eksempel mot kvinner som ikke velger tradisjonelle omsorgsroller.<ref>[https://amp.theguardian.com/books/2017/dec/20/down-girl-kate-manne-review Kate Manne: ''Down Girl : The Logic of Misogyni'' (2017)]</ref>

Hat eller sterke fordommer mot menn kalles [[misandri]].

== Misogyni i filosofi og historie ==
Innen en del filosofi og religiøs litteratur kan man finne elementer av misogyni.

På 1500-tallet skrev den [[Skottland|skotske]] [[protestant]]iske reformisten [[John Knox]] en bok ved navn ''The First Blast of the Trumpet Against the Monstrous Regiment of Women'', hvor han argumenterte mot kvinners evne til å styre.<ref>[http://links.jstor.org/sici?sici=0027-4224%28199308%2974%3A3%3C343%3A%27TATEM%3E2.0.CO%3B2-A 2007-01-08 Alluring the Auditorie to Effeminacie': Music and the Idea of the Feminine in Early Modern England, Music & Letters, volume = 74, issue = 3, p. 346]</ref>

[[Arthur Schopenhauer]] er kjent for sitt essay «Om kvinner» (Über die Weiber), hvor han uttrykker sin opposisjon til det han kaller «germansk-kristen dumhet» om kvinnelige anliggender. Han hevdet at «kvinner er av natur ment til å adlyde.» Essayet har imidlertid to komplimenter: at «kvinner definitivt har en sunnere beslutningsprosess enn menn» og at de har mer sympati for andres lidelser.

[[Nietzsche]] er kjent for å ha argumentert at enhver form for høyere sivilisasjon har hatt streng kontroll over kvinner [Hinsides godt og ondt, 7:238]; han skrev ofte nedsettende om kvinner, og er i den sammenheng kjent for frasene «Kvinner anses som dype. Hvorfor? Fordi vi ikke aner deres dybde. Men kvinner er ikke engang grunne.» , «Kvinnen var Guds andre feiltagelse», og «Skal du til kvinnen? Ikke glem pisken!».<ref>Nietzsche and the Feminine, 1994, University of Virginia Press, isbn=0-8139-1495-7, p. 11</ref>

Filosofen [[Otto Weininger]] karakteriserte i sin bok ''Geschlecht und Charakter'' («Kjønn og karakter») fra 1903 den «kvinnelige» delen av hvert individ som egentlig «ingenting», uten noen egentlig eksistens, uten noen reell samvittighet eller rasjonalitetssans.<ref>Anmeldelse av Chandak Sengooptas ''Otto Weininger: Sex, Science, and Self in Imperial Vienna,'' The American Historical Review, volume = 106, issue = 3, pages = pp. 1074-1075</ref> Weininger sier «Ingen mann som tenker dypt om kvinner har høy anseelse for dem; menn enten forakter kvinner eller så har de aldri tenkt seriøst på dem.» [[August Strindberg]] hyllet Weininger for sannsynligvis å ha løst det vanskeligste av alle problemer, «kvinneproblemet».<ref>[http://www.theabsolute.net/ottow/ottoinfo.html Otto Weinger´s Life and Influence]</ref>

==Eksempler på kvinnehat i samfunnet==
Misogyny kan ligge til grunn for [[kjønnsdiskriminering]], [[vold i nære relasjoner]], [[æresdrap]], [[voldtektskultur]]er, [[voldtekt i krig]] og annet. I mildere grad kan kvinneforakt være årsaken til holdninger og handlinger som forsterker eller normaliserer [[objektivisering]]en og nedvurderingen av kvinner ved å påføre dem skam eller utelukke dem fra muligheter, aktiviteter og fellesskap.

==Se også==
* [[Antifeminisme]]
* [[Vold i nære relasjoner]]
* [[Misandri]], hat mot (eller forakt for) [[Mann|menn]] og [[Gutt|gutter]].
* [[Misantropi]], hat eller mistro overfor menneskeheten eller andre mennesker.

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Misogyny}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvinner]]
[[Kategori:Forskjellsbehandling]]
[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Sosiologi]]
[[Kategori:Filosofi]]